Kullmilen i "Kølabånn" - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. nov. 2024 kl. 13:15

2024-11-13T13:15:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kølabånn kart.PNG\|thumb\|500px\|Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva. Steinbekken munner ut ved det røde tallet 76/2, nær krysset Rettenveien-Skjettenveien.]]		[[Bilde:Kølabånn kart.PNG\|thumb\|500px\|Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva. Steinbekken munner ut ved det røde tallet 76/2, nær krysset Rettenveien-Skjettenveien.]]

	'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. <br>		'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken (Skedsmo)\|Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. <br>

	Det eldste er nok som område for [[Kullmile\|kullmila]], derav navnet Kølabånn.		Det eldste er nok som område for [[Kullmile\|kullmila]], derav navnet Kølabånn.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:03:30Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:03
Linje 46:		Linje 46:
	*Roger Levin (1933-2013)		*Roger Levin (1933-2013)
	*Tor Weinholdt		*Tor Weinholdt
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Tjærebrenning]]		[[Kategori:Tjærebrenning]]
	[[Kategori:~~Kulturminner‏‎~~]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Kolbrenning]]		[[Kategori:Kolbrenning]]

Steinar Bunæs: Redigert.

2023-11-15T19:06:39Z

Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kølabånn kart.PNG\|thumb\|500px\|Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva.]]		[[Bilde:Kølabånn kart.PNG\|thumb\|500px\|Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva. Steinbekken munner ut ved det røde tallet 76/2, nær krysset Rettenveien-Skjettenveien.]]

	'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. <br>		'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. <br>

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-09-15T08:43:27Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kølabånn kart.PNG\|thumb\|500px\|Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva.]]		[[Bilde:Kølabånn kart.PNG\|thumb\|500px\|Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva.]]

	'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. ~~Det eldste er nok som område for [[Kullmile\|kullmila]], derav navnet Kølabånn.~~		'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. <br>

			Det eldste er nok som område for [[Kullmile\|kullmila]], derav navnet Kølabånn.

			<gallery widths=250 heights=250>
			Kølabånn Sagelva.jpg\|Sagelva flyter rolig forbi Kølabånn. Mølleparken ligger opp til venstre.
			Sagelva Kølabånn.jpg\|Bilde fra Kølabånn oppover Sagelva en fager vårdag.
			Kølabånn jernbanemateriell.JPG\|Fra 2020 tjener Kølabånn som riggplass for jernbanemateriell til den nye installasjonen Strømmen Sidebane som skal bygges lenger opp ved Sagelva.
			Tømmer for viadukt.PNG\|Tømmer til viadukten for Strømmen Sidebane ankommer Kølabånn 2020.

			</gallery>
	== Kullbrenning og tjærebrenning ==		== Kullbrenning og tjærebrenning ==
	I flere århundrer ble det brent kull og framstilt tjære her. Den siste en vet drev slik virksomhet var Kristian kullbrenner, han skal ha holdt på fram mot år [[1900]]. Kundene var for det meste lokale bønder, men noen stor produksjon var det neppe. Milene som ble brukt til kullbrenning kunne en tidligere finne igjen som nedsenkninger i terrenget, men disse er etter hvert blitt skjult av masseoppfyllinger.		I flere århundrer ble det brent kull og framstilt tjære her. Den siste en vet drev slik virksomhet var Kristian kullbrenner, han skal ha holdt på fram mot år [[1900]]. Kundene var for det meste lokale bønder, men noen stor produksjon var det neppe. <br>
			Milene som ble brukt til kullbrenning kunne en tidligere finne igjen som nedsenkninger i terrenget, men disse er etter hvert blitt skjult av masseoppfyllinger.


	== Sager ==		== Sager ==
			I sagtiden ble nok området også benyttet til å lagre både tømmer og plank, for det lå sager tett i tett oppover langs de bratte, og dermed kraftige, vannfallene noen meter oppover i Sagelva. <br>
	I sagtiden ble nok området også benyttet til å lagre både tømmer og plank, for det lå sager tett i tett oppover langs de bratte, og dermed kraftige, vannfallene noen meter oppover i Sagelva. Senere kan området ha vært et sted der folk drev matfiske, vasket klær og ”lauget seg” – i og med at elva på partiet mellom fossestrykene vanligvis flyter stille og rolig forbi.		Senere kan området ha vært et sted der folk drev matfiske, vasket klær og ”lauget seg” – i og med at elva på partiet mellom fossestrykene vanligvis flyter stille og rolig forbi.

	== Klesvask i elva ==		== Klesvask i elva ==
	I en del år var det etablert en ordning med at folk kunne benytte noen utplasserte vaskestamper og gryter til å koke tøyet i. Det skal ha vært bedriften Kristiania Textil & Shoddifabrikk som sto for denne ordningen, som sikkert var til stor nytte for folk i nærområdet.		I en del år var det etablert en ordning med at folk kunne benytte noen utplasserte vaskestamper og gryter til å koke tøyet i. <br>
			Det skal ha vært bedriften Kristiania Textil & Shoddifabrikk som sto for denne ordningen, som sikkert var til stor nytte for folk i nærområdet.


	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	~~Kølabånn Sagelva~~.~~jpg~~\|~~Sagelva flyter rolig forbi~~ Kølabånn~~. Mølleparken ligger opp~~ til venstre.		Ryen gård og Ryendammen.png\|Ryen gård og Ryendammen, Skjettenveien, Kølabånn og Søndre Skjetten gård til venstre.
	~~Sagelva Kølabånn~~.jpg\|~~Bilde fra Kølabånn oppover Sagelva en fager vårdag~~.		Ryendammen.jpg\|Ryendammen med Sagdalen og Nordre Stasberg gård på toppen. Omkring 1910.
	~~Kølabånn jernbanemateriell.JPG\|Fra 2020 tjener Kølabånn som riggplass for jernbanemateriell til den nye installasjonen Strømmen Sidebane som skal bygges lenger opp ved Sagelva.~~
	~~Tømmer for viadukt.PNG\|Tømmer til viadukten for Strømmen Sidebane ankommer Kølabånn 2020~~.
	Kull-mile.jpg\|Eksempel på stor kolmile i Nord-Trøndelag.		Kull-mile.jpg\|Eksempel på stor kolmile i Nord-Trøndelag.
	</gallery>		</gallery>

	== Veiforbindelser og dyreliv ==		== Veiforbindelser og dyreliv ==
	Oppover mot den gamle sagmesterboligen [[Taarnet (Skedsmo)\|Taarnet]] og videre mot [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] er det i dag nokså mørkt og gjengrodd. Riktignok kan en få øye på en vei som leder inn til en forsvarlig lukket gammel stålport i fjellet, men den er ikke mer mystisk enn at den leder inn til det omfattende tunnelsystemet til NRA – Nedre Romerike Avløpsselskap. Området er nok ikke besøkt av så mange mennesker, bortsett fra en og annen som vandrer den smale stien som leder opp til Vestby borettslag i [[Statsråd Ihlens vei (Strømmen)\|Statsråd Ihlens vei]]. Dermed er området blitt et eldorado for et variert fugleliv. Til og med beveren fant i flere år tilstrekkelig ro til å etablere seg her. Enkelte ganger kunne den til og med observeres fra brua i [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]].		Oppover mot den gamle sagmesterboligen [[Taarnet (Skedsmo)\|Taarnet]] og videre mot [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] er det i dag nokså mørkt og gjengrodd. Riktignok kan en få øye på en vei som leder inn til en forsvarlig lukket gammel stålport i fjellet, men den er ikke mer mystisk enn at den leder inn til det omfattende tunnelsystemet til NRA – Nedre Romerike Avløpsselskap. Området er nok ikke besøkt av så mange mennesker, bortsett fra en og annen som vandrer den smale stien som leder opp til Vestby borettslag i [[Statsråd Ihlens vei (Strømmen)\|Statsråd Ihlens vei]]. Dermed er området blitt et eldorado for et variert fugleliv. Til og med beveren fant i flere år tilstrekkelig ro til å etablere seg her. Enkelte ganger kunne den til og med observeres fra brua i [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]]. Emil Levin (1867-1949) fortalte at det før krigen ble drevet krepsefangst i Ryendammen, som den gang strakte seg inn mot Kølabånn.

	Husdyr fra gårdene Skjetten, [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]] og Vestby benyttet mulighetene for en grei tilkomst til drikkevann fra elva. Flere dyretråkk var synlig fram til [[1950-tallet]], bl.a. i skråningene på begge sider opp mot Taarnet. I dag er dette helt igjengrodd.		Husdyr fra gårdene Skjetten, [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]] og Vestby benyttet mulighetene for en grei tilkomst til drikkevann fra elva. Flere dyretråkk var synlig fram til [[1950-tallet]], bl.a. i skråningene på begge sider opp mot Taarnet. I dag er dette helt igjengrodd.
Linje 33:		Linje 44:
	*[[Bruker: Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3		*[[Bruker: Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
	*Stefferud, Alf og [[Bruker: Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmen. Historier om stedet og folket''. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013043006100}}.		*Stefferud, Alf og [[Bruker: Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmen. Historier om stedet og folket''. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013043006100}}.
	*Roger Levin		*Roger Levin (1933-2013)
	*Tor Weinholdt		*Tor Weinholdt

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-09-14T14:29:36Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2020 kl. 14:29
Linje 4:		Linje 4:

	== Kullbrenning og tjærebrenning ==		== Kullbrenning og tjærebrenning ==
	I flere århundrer ble det brent kull og framstilt tjære her. Den siste en vet drev slik virksomhet var Kristian kullbrenner, han skal ha holdt på fram mot år [[1900]]. Kundene var for det meste lokale bønder, men noen stor produksjon var det neppe. Milene som ble brukt til [[kullbrenning]] kunne en tidligere finne igjen som nedsenkninger i terrenget, men disse er etter hvert blitt skjult av masseoppfyllinger.		I flere århundrer ble det brent kull og framstilt tjære her. Den siste en vet drev slik virksomhet var Kristian kullbrenner, han skal ha holdt på fram mot år [[1900]]. Kundene var for det meste lokale bønder, men noen stor produksjon var det neppe. Milene som ble brukt til kullbrenning kunne en tidligere finne igjen som nedsenkninger i terrenget, men disse er etter hvert blitt skjult av masseoppfyllinger.

	== Sager ==		== Sager ==
Linje 18:		Linje 18:
	Kølabånn jernbanemateriell.JPG\|Fra 2020 tjener Kølabånn som riggplass for jernbanemateriell til den nye installasjonen Strømmen Sidebane som skal bygges lenger opp ved Sagelva.		Kølabånn jernbanemateriell.JPG\|Fra 2020 tjener Kølabånn som riggplass for jernbanemateriell til den nye installasjonen Strømmen Sidebane som skal bygges lenger opp ved Sagelva.
	Tømmer for viadukt.PNG\|Tømmer til viadukten for Strømmen Sidebane ankommer Kølabånn 2020.		Tømmer for viadukt.PNG\|Tømmer til viadukten for Strømmen Sidebane ankommer Kølabånn 2020.
			Kull-mile.jpg\|Eksempel på stor kolmile i Nord-Trøndelag.
	</gallery>		</gallery>

Linje 41:		Linje 42:
	[[Kategori:Tjærebrenning]]		[[Kategori:Tjærebrenning]]
	[[Kategori:Kulturminner‏‎]]		[[Kategori:Kulturminner‏‎]]
			[[Kategori:Kolbrenning]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-09-14T13:55:44Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2020 kl. 13:55
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Kølabånn kart.PNG\|thumb\|500px\|Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva.]]

	'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. Det eldste er nok som område for [[Kullmile\|kullmila]], derav navnet Kølabånn.		'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. Det eldste er nok som område for [[Kullmile\|kullmila]], derav navnet Kølabånn.
Linje 12:		Linje 12:
	== Klesvask i elva ==		== Klesvask i elva ==
	I en del år var det etablert en ordning med at folk kunne benytte noen utplasserte vaskestamper og gryter til å koke tøyet i. Det skal ha vært bedriften Kristiania Textil & Shoddifabrikk som sto for denne ordningen, som sikkert var til stor nytte for folk i nærområdet.		I en del år var det etablert en ordning med at folk kunne benytte noen utplasserte vaskestamper og gryter til å koke tøyet i. Det skal ha vært bedriften Kristiania Textil & Shoddifabrikk som sto for denne ordningen, som sikkert var til stor nytte for folk i nærområdet.

			<gallery widths=250 heights=250>
			Kølabånn Sagelva.jpg\|Sagelva flyter rolig forbi Kølabånn. Mølleparken ligger opp til venstre.
			Sagelva Kølabånn.jpg\|Bilde fra Kølabånn oppover Sagelva en fager vårdag.
			Kølabånn jernbanemateriell.JPG\|Fra 2020 tjener Kølabånn som riggplass for jernbanemateriell til den nye installasjonen Strømmen Sidebane som skal bygges lenger opp ved Sagelva.
			Tømmer for viadukt.PNG\|Tømmer til viadukten for Strømmen Sidebane ankommer Kølabånn 2020.
			</gallery>

	== Veiforbindelser og dyreliv ==		== Veiforbindelser og dyreliv ==

Steinar Bunæs: Ny side.

2020-09-14T13:07:09Z

Ny side.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2020 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~Kommer~~

			'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. Det eldste er nok som område for [[Kullmile\|kullmila]], derav navnet Kølabånn.

			== Kullbrenning og tjærebrenning ==
			I flere århundrer ble det brent kull og framstilt tjære her. Den siste en vet drev slik virksomhet var Kristian kullbrenner, han skal ha holdt på fram mot år [[1900]]. Kundene var for det meste lokale bønder, men noen stor produksjon var det neppe. Milene som ble brukt til [[kullbrenning]] kunne en tidligere finne igjen som nedsenkninger i terrenget, men disse er etter hvert blitt skjult av masseoppfyllinger.

			== Sager ==

			I sagtiden ble nok området også benyttet til å lagre både tømmer og plank, for det lå sager tett i tett oppover langs de bratte, og dermed kraftige, vannfallene noen meter oppover i Sagelva. Senere kan området ha vært et sted der folk drev matfiske, vasket klær og ”lauget seg” – i og med at elva på partiet mellom fossestrykene vanligvis flyter stille og rolig forbi.

			== Klesvask i elva ==
			I en del år var det etablert en ordning med at folk kunne benytte noen utplasserte vaskestamper og gryter til å koke tøyet i. Det skal ha vært bedriften Kristiania Textil & Shoddifabrikk som sto for denne ordningen, som sikkert var til stor nytte for folk i nærområdet.

			== Veiforbindelser og dyreliv ==
			Oppover mot den gamle sagmesterboligen [[Taarnet (Skedsmo)\|Taarnet]] og videre mot [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] er det i dag nokså mørkt og gjengrodd. Riktignok kan en få øye på en vei som leder inn til en forsvarlig lukket gammel stålport i fjellet, men den er ikke mer mystisk enn at den leder inn til det omfattende tunnelsystemet til NRA – Nedre Romerike Avløpsselskap. Området er nok ikke besøkt av så mange mennesker, bortsett fra en og annen som vandrer den smale stien som leder opp til Vestby borettslag i [[Statsråd Ihlens vei (Strømmen)\|Statsråd Ihlens vei]]. Dermed er området blitt et eldorado for et variert fugleliv. Til og med beveren fant i flere år tilstrekkelig ro til å etablere seg her. Enkelte ganger kunne den til og med observeres fra brua i [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]].

			Husdyr fra gårdene Skjetten, [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]] og Vestby benyttet mulighetene for en grei tilkomst til drikkevann fra elva. Flere dyretråkk var synlig fram til [[1950-tallet]], bl.a. i skråningene på begge sider opp mot Taarnet. I dag er dette helt igjengrodd.

			== Tatere ==
			Etter kullbrenningens tid og fram til årene like etter krigen dukket det fra tid til annen opp [[tater]]følger i Kølabånn. De bodde ikke der fast, men kom med hest og kjerre og slo seg til for noen dager. I nærområdet ble det tilbudt knivsliping og laging av kjeler og andre gjenstander i kobber. Noen var også blikkenslagere. Betegnelsen ”tater” ble brukt om ”reisende” av romanislekten. Det var – sikkert urettmessig – knyttet en viss frykt til taterne, og barn i området ble gjerne skremt med at det var farlig i ”Kølabånn” for der var det tatere !


			== Kilder og litteratur ==
			*[[Bruker: Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
			*Stefferud, Alf og [[Bruker: Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmen. Historier om stedet og folket''. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013043006100}}.
			*Roger Levin
			*Tor Weinholdt


			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
			[[Kategori:Strømmen]]
			[[Kategori:Tjærebrenning]]
			[[Kategori:Kulturminner‏‎]]

Steinar Bunæs: Ny side: Kommer

2020-09-14T08:00:43Z

Ny side: Kommer

Ny side

Kommer