Kulturminneløyper i Lillesand kommune - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

2026-07-15T14:33:36Z

Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 14:33
Linje 181:		Linje 181:

	=== Vestre Moland prestegård ===		=== Vestre Moland prestegård ===
	Gården inneholder hovedbygning/bolig, stolpehus, vognskjul, nyere driftsbygning, nyere silobygg og potetkjeller. Hovedbygningen er fra 1714, reist etter en brann i 1713. Stolpehuset er fra 1830, og opprinnelig har det vært ~~trepillarer~~ på dette. Vognskjulet er fra 1850 og ble ombygd i 1993. Potetkjelleren er fra 1831 og ligger på et jorde ca 150 meter ffra gården. Hovedbygningen, stolpehuset og potetkjelleren er fredet. Gården er i dag i privat eie og er i aktiv drift.		Gården inneholder hovedbygning/bolig, stolpehus, vognskjul, nyere driftsbygning, nyere silobygg og potetkjeller. Hovedbygningen er fra 1714, reist etter en brann i 1713. Stolpehuset er fra 1830, og opprinnelig har det vært trepilarer på dette. Vognskjulet er fra 1850 og ble ombygd i 1993. Potetkjelleren er fra 1831 og ligger på et jorde ca 150 meter ffra gården. Hovedbygningen, stolpehuset og potetkjelleren er fredet. Gården er i dag i privat eie og er i aktiv drift.

	=== Gravhauger på Møglestu ===		=== Gravhauger på Møglestu ===
Linje 189:		Linje 189:
	=== Vestre Moland kirke ===		=== Vestre Moland kirke ===
	[[Bilde:Vestre Moland kirke.JPG\|thumb\|Vestre Moland kirke, fotografert av Dag Bertelsen.]]		[[Bilde:Vestre Moland kirke.JPG\|thumb\|Vestre Moland kirke, fotografert av Dag Bertelsen.]]
	Kirka ligger på Møglestu, er oppført ca 1200 og er automatisk fredet. I 1797 ble den utvidet til korskirke ved at den fikk tre korsarmer i tømmer. Middelalderkirka utgjør i dag kirkas langskip. Sakristiet ble bygd i 1749 og innvendig dekorert i 1750. Våpenhuset er fra midten av 1600-tallet, og det nygotiske tårnet er fra 1900. Kirka ble omfattende restaurert i 1965-66. Tett ved sørveggens ene ~~pillar~~ ligger en gravstein med romansk dekor fra tiden 1000-1250.		Kirka ligger på Møglestu, er oppført ca 1200 og er automatisk fredet. I 1797 ble den utvidet til korskirke ved at den fikk tre korsarmer i tømmer. Middelalderkirka utgjør i dag kirkas langskip. Sakristiet ble bygd i 1749 og innvendig dekorert i 1750. Våpenhuset er fra midten av 1600-tallet, og det nygotiske tårnet er fra 1900. Kirka ble omfattende restaurert i 1965-66. Tett ved sørveggens ene pilar ligger en gravstein med romansk dekor fra tiden 1000-1250.

	=== Minnestein over Hans Jacob Grøgaard ===		=== Minnestein over Hans Jacob Grøgaard ===

Rool: Teksterstatting – «så og si» til «så å si»

2026-07-14T14:25:54Z

Teksterstatting – «så og si» til «så å si»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 14:25
Linje 156:		Linje 156:

	=== Søbergs hus ===		=== Søbergs hus ===
	Øvregate 9. Bygd i Fjære i 1799 og flyttet til Lillesand ca. 1825. Øvrebyen og ikke minst Øvregate har vært en av de mest aktive, levende og viktige deler av Lillesand gjennom flere generasjoner. Slik Øvregate fremstår i dag så er det i svært stor grad et autentisk område hvor så og si alle byggene er i tre og bygd fra tidlig til sent 1800-tall. Like ovenfor storgården Høigilts hus ligger Søbergs hus, et av de eldste husene i Øvregate. Materialene til huset er fra et lite hus i Fjære som trolig ble kjøpt for kaperpenger som matrosen Magnus Søberg fikk. Han frodde materialene fra Fjære og hit. I 1838 fikk enka Marthe Søberg ordnet med registrering av bygget og tomta. Etter Søberg overtok tobakkspinner Jens Pedersen huset. Skråtobakk var en stor artikkel den gangen. I nabohuset nedenfor var det på den tiden også en tobakksfabrikk. En senere eier av Søbergs hus var fru Jonassen. Hun var sjømannsenke og hadde utsalg av melk og brød. Etter fru Jonassen var det Bakkemoen som overtok. Svanhild Bakkemoen er eieren som vel er mest kjent i nyere tid.		Øvregate 9. Bygd i Fjære i 1799 og flyttet til Lillesand ca. 1825. Øvrebyen og ikke minst Øvregate har vært en av de mest aktive, levende og viktige deler av Lillesand gjennom flere generasjoner. Slik Øvregate fremstår i dag så er det i svært stor grad et autentisk område hvor så å si alle byggene er i tre og bygd fra tidlig til sent 1800-tall. Like ovenfor storgården Høigilts hus ligger Søbergs hus, et av de eldste husene i Øvregate. Materialene til huset er fra et lite hus i Fjære som trolig ble kjøpt for kaperpenger som matrosen Magnus Søberg fikk. Han frodde materialene fra Fjære og hit. I 1838 fikk enka Marthe Søberg ordnet med registrering av bygget og tomta. Etter Søberg overtok tobakkspinner Jens Pedersen huset. Skråtobakk var en stor artikkel den gangen. I nabohuset nedenfor var det på den tiden også en tobakksfabrikk. En senere eier av Søbergs hus var fru Jonassen. Hun var sjømannsenke og hadde utsalg av melk og brød. Etter fru Jonassen var det Bakkemoen som overtok. Svanhild Bakkemoen er eieren som vel er mest kjent i nyere tid.

	=== Salvesens hus ===		=== Salvesens hus ===

Rool: Teksterstatting – «vis a vis» til «vis-a-vis»

2026-07-14T14:22:04Z

Teksterstatting – «vis a vis» til «vis-a-vis»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 14:22
Linje 96:		Linje 96:

	=== Minebøssa i S. N. Hansens park ===		=== Minebøssa i S. N. Hansens park ===
	Minebøssa som ble laget av to miner fra 1. verdenskrig sto opprinnelig på Havnetomta, vis a vis Hotel Norge. I likhet med mange kystbyer hadde også Lillesand en slik innsamlingsbøsse. Den var reist og forært av "Lillesands Sjømandsforening" og ble avduket 21. november 1920. Bøssa består av underst ei stor, rund engelsk mine og over den ei tysk sylindrisk hornmine. Monumentet sto på en firkanta forhøyning av betong, og i alle hjørnene var festa amerikanske mineflottører med kjettinger mellom. Bøssa var innsamlingsbøsse til hjelp for uheldige sjømenn og deres etterlatte. Sjømannsforeningens formann Gustav Selmer Pedersen holdt avdukingstalen. Det kom inn 305 kroner i bøssa ved åpningen.		Minebøssa som ble laget av to miner fra 1. verdenskrig sto opprinnelig på Havnetomta, vis-a-vis Hotel Norge. I likhet med mange kystbyer hadde også Lillesand en slik innsamlingsbøsse. Den var reist og forært av "Lillesands Sjømandsforening" og ble avduket 21. november 1920. Bøssa består av underst ei stor, rund engelsk mine og over den ei tysk sylindrisk hornmine. Monumentet sto på en firkanta forhøyning av betong, og i alle hjørnene var festa amerikanske mineflottører med kjettinger mellom. Bøssa var innsamlingsbøsse til hjelp for uheldige sjømenn og deres etterlatte. Sjømannsforeningens formann Gustav Selmer Pedersen holdt avdukingstalen. Det kom inn 305 kroner i bøssa ved åpningen.

	I 1949 skulle det bygges bensinstasjon på Havnetomta, og bøssa ble demontert og plassert i Middelskolens kjeller. I 1961 bestemte sjømannsforeningen å forære bøssa til Aust-Agder museet i Arendal. Her ble den imidlertid tatt dårlig vare på. Tidlig på 1990-tallet fikk Lillesand Rotary, med Leiv Per Olsen i spissen, organisert det slik at den kom tilbake til Lillesand. Her ble den restaurert og står nå i S. N. Hansens park på Verven. Vinteren 2021 ble den restaurert på nytt av kommunens tekniske driftsavdeling. Et skilt om innsamling kan sees i Lillesand Sjømannsforening.		I 1949 skulle det bygges bensinstasjon på Havnetomta, og bøssa ble demontert og plassert i Middelskolens kjeller. I 1961 bestemte sjømannsforeningen å forære bøssa til Aust-Agder museet i Arendal. Her ble den imidlertid tatt dårlig vare på. Tidlig på 1990-tallet fikk Lillesand Rotary, med Leiv Per Olsen i spissen, organisert det slik at den kom tilbake til Lillesand. Her ble den restaurert og står nå i S. N. Hansens park på Verven. Vinteren 2021 ble den restaurert på nytt av kommunens tekniske driftsavdeling. Et skilt om innsamling kan sees i Lillesand Sjømannsforening.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -''' == +==)

2024-06-10T12:55:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -''' == +==)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 12:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	== ~~'''~~Kulturminneløype i Lillesand sentrum~~'''~~ ==		==Kulturminneløype i Lillesand sentrum==
	''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]] og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''		''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]] og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''

Linje 20:		Linje 20:
	Havnegata 9. Lillesand-Flaksvandbanen var en dampdrevet smalsporet [[jernbane]] som gikk fra havna i Lillesand til Flaksvann i [[Birkenes kommune]]. Det ble åpnet i 1896 og nedlagt i 1953. Den gamle jernbanestasjonsbygningen på Havnetomta i Lillesand står der ennå. Lillesand-Flaksvandbanen ble først og fremst bygd med tanke på frakt av tømmer og annet gods. Banen gjorde tømmertransporten fra innlandet og ut til kysten mye lettere. Dessuten ble torvstrøballer fra Torvstrøfabrikken på Tveide i Birkenes fraktet ut til kysten med jernbanen. Banen var også anlagt med tanke på persontransport, men denne trafikken ble tidlig utkonkurrert av busser og privatbiler. Stasjonsbygningen har i en årrekke vært brukt til ungdomshus. Langs den gamle jernbanetraseen ved grensa mellom Lillesand og Birkenes er det montert en plakatutstilling som gir et godt innblikk i banens historie. Det ble i 2020 startet et prosjekt for synliggjøring av Lillesand-Flaksvandbanens historie. Det er lagt noen meter skinnegang ved krysset ved Oddekleiva, og togsviller og -skinner er malt på asfalten for å visualisere hvor banen gikk i sin tid.		Havnegata 9. Lillesand-Flaksvandbanen var en dampdrevet smalsporet [[jernbane]] som gikk fra havna i Lillesand til Flaksvann i [[Birkenes kommune]]. Det ble åpnet i 1896 og nedlagt i 1953. Den gamle jernbanestasjonsbygningen på Havnetomta i Lillesand står der ennå. Lillesand-Flaksvandbanen ble først og fremst bygd med tanke på frakt av tømmer og annet gods. Banen gjorde tømmertransporten fra innlandet og ut til kysten mye lettere. Dessuten ble torvstrøballer fra Torvstrøfabrikken på Tveide i Birkenes fraktet ut til kysten med jernbanen. Banen var også anlagt med tanke på persontransport, men denne trafikken ble tidlig utkonkurrert av busser og privatbiler. Stasjonsbygningen har i en årrekke vært brukt til ungdomshus. Langs den gamle jernbanetraseen ved grensa mellom Lillesand og Birkenes er det montert en plakatutstilling som gir et godt innblikk i banens historie. Det ble i 2020 startet et prosjekt for synliggjøring av Lillesand-Flaksvandbanens historie. Det er lagt noen meter skinnegang ved krysset ved Oddekleiva, og togsviller og -skinner er malt på asfalten for å visualisere hvor banen gikk i sin tid.

	=== ~~'''~~Havnetomta~~'''~~ ===		===Havnetomta===
	Havnetomta ble i år 2000 valgt til Lillesands tusenårssted. Den kalles også Sanden Torv. Historien om Tomta går tilbake til 1910 da dansken Niels Møller festet tomta av to søstre på Lillesand Gård. Fra 1859 hadde Samuel N. Hansen skipsverft her. Det ble bygd 23 skip her før virksomheten flyttet til Kokkenes. Etter skipsbyggeperioden var det lagringsplass for tømmer. Det var videre rutebilstasjon her fra 1920-tallet og framover. Ei minebøsse, et minnesmerke over falne fra 1. verdenskrig, sto her i mange år. Denne er nå flyttet til S. N. Hansens park. Fram til tidlig på 1970-tallet var det bensinstasjon her. Det var også tennisbane en periode. Havnetomta ble regulert i 1985 til havnepark, parkering og gatesalg. Plassen brukes til arrangementer under LillesandDaene. Park- og rekreasjonsområde, spesielt rundt paviljongen og Lofthusmonumentet der det er benker og blomsterbed. Paviljongen fra 1980-tallet er tegnet av Jan-Egil Løvdahl. Den ble litt ombygd og malt på nytt i 2021.		Havnetomta ble i år 2000 valgt til Lillesands tusenårssted. Den kalles også Sanden Torv. Historien om Tomta går tilbake til 1910 da dansken Niels Møller festet tomta av to søstre på Lillesand Gård. Fra 1859 hadde Samuel N. Hansen skipsverft her. Det ble bygd 23 skip her før virksomheten flyttet til Kokkenes. Etter skipsbyggeperioden var det lagringsplass for tømmer. Det var videre rutebilstasjon her fra 1920-tallet og framover. Ei minebøsse, et minnesmerke over falne fra 1. verdenskrig, sto her i mange år. Denne er nå flyttet til S. N. Hansens park. Fram til tidlig på 1970-tallet var det bensinstasjon her. Det var også tennisbane en periode. Havnetomta ble regulert i 1985 til havnepark, parkering og gatesalg. Plassen brukes til arrangementer under LillesandDaene. Park- og rekreasjonsområde, spesielt rundt paviljongen og Lofthusmonumentet der det er benker og blomsterbed. Paviljongen fra 1980-tallet er tegnet av Jan-Egil Løvdahl. Den ble litt ombygd og malt på nytt i 2021.

Linje 216:		Linje 216:


	== ~~'''~~Kulturminneløype Lillesand omland vest~~'''~~ ==		==Kulturminneløype Lillesand omland vest==

	''Lillesand omland vest strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og vestover til Vestre Vallesverd, samt nordover til grensa mot Birkenes. Vi starter på Saltholmen fyr, det flotte freda fyret like sørøst for Skauerøya. Så besøker vi flere interessante severdigheter på Justøya før vi beveger oss vestover og ser på noen kulturminner nord for nåværende riksvei 420.''		''Lillesand omland vest strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og vestover til Vestre Vallesverd, samt nordover til grensa mot Birkenes. Vi starter på Saltholmen fyr, det flotte freda fyret like sørøst for Skauerøya. Så besøker vi flere interessante severdigheter på Justøya før vi beveger oss vestover og ser på noen kulturminner nord for nåværende riksvei 420.''
Linje 270:		Linje 270:


	== ~~'''~~Kulturminneløype i Høvåg~~'''~~ ==		==Kulturminneløype i Høvåg==

	''Kulturminneløype Høvåg strekker seg fra uthavna Ågerøya i øst, litt på kryss og tvers gjennom Høvåg før den ender opp på Bronseplassen like ved grensa mot Kristiansand og Vest-Agder. Høvågbygda rommer mange interessante kulturminner og severdigheter. Her presenteres gamle uthavner som Stranda på Ågerøya og Ulvøysund. Videre teknisk/industrielle kulturminner som Kornbrekke sag og Isefjær mølle. Vi finner freda og verneverdige hus, bautaer og minnesteiner. Og endelig attraksjoner som Kassenkanalen og Bronseplassen.''		''Kulturminneløype Høvåg strekker seg fra uthavna Ågerøya i øst, litt på kryss og tvers gjennom Høvåg før den ender opp på Bronseplassen like ved grensa mot Kristiansand og Vest-Agder. Høvågbygda rommer mange interessante kulturminner og severdigheter. Her presenteres gamle uthavner som Stranda på Ågerøya og Ulvøysund. Videre teknisk/industrielle kulturminner som Kornbrekke sag og Isefjær mølle. Vi finner freda og verneverdige hus, bautaer og minnesteiner. Og endelig attraksjoner som Kassenkanalen og Bronseplassen.''

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-'''== +==, -==''' +==)

2024-06-10T12:49:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-'''== +==, -==''' +==)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 12:49
Linje 173:		Linje 173:


	==~~'''~~Kulturminneløype Lillesand omland øst~~'''~~==		==Kulturminneløype Lillesand omland øst==

	''Lillesand omland øst strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes. Fram til 1962 var dette Vestre Moland kommune, med unntak av Vatne og Gitmark som tilhørte gamle Eide kommune. Kulturminnene det fokuseres på i denne løypa er for det meste sjønære, men også noen som ligger et stykke fra kysten. Vi starter på Monen langs riksvei 402 hvor vi finner en gammel byttestein. Så er vi innom Vestre Moland prestegård og flere andre kulturminner i Møglestuområdet før vi fortsetter langs RV 420 forbi Tingsaker og Kaldvell, og ender opp ved klebersteinsbruddet i Hisåsen.''		''Lillesand omland øst strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes. Fram til 1962 var dette Vestre Moland kommune, med unntak av Vatne og Gitmark som tilhørte gamle Eide kommune. Kulturminnene det fokuseres på i denne løypa er for det meste sjønære, men også noen som ligger et stykke fra kysten. Vi starter på Monen langs riksvei 402 hvor vi finner en gammel byttestein. Så er vi innom Vestre Moland prestegård og flere andre kulturminner i Møglestuområdet før vi fortsetter langs RV 420 forbi Tingsaker og Kaldvell, og ender opp ved klebersteinsbruddet i Hisåsen.''

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 09:03

2023-11-30T09:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:03
Linje 323:		Linje 323:
	=== Isefjær mølle ===		=== Isefjær mølle ===

	Mølla er i privat eie. Den ligger ved det nederste fallet i Isefjærbekken og er oppført mellom 1855 og 1865. Den er utstyrt med et stort vannhjul som på en vertikal aksel driver alternativt ett av to kvernpar, grynstein eller respiratør (rensemaskin). Vannhjulet kunne også drive et treskeverk på gården gjennom en vel 150 meter lang taudrift. Mølla var i drift til et stykke inn på 1950-tallet, men ble så stående uten vedlikehold og fikk etter hvert en del råteskader. I 1981 inngikk Høvåg Museums- og Historielag en avtale med grunneieren som ga laget disposisjonsrett til mølla. Nødvendig bygningsmessig restaurering ble utført kort tid etter. Seinere er også vannhjulet gjenoppbygd. Det er planer om å bygge ny stem og vannrenne, og om mulig få mølla i full driftsmessig stand.		Mølla er i privat eie. Den ligger ved det nederste fallet i Isefjærbekken og er oppført mellom 1855 og 1865. Den er utstyrt med et stort [[vannhjul]] som på en vertikal aksel driver alternativt ett av to kvernpar, grynstein eller respiratør (rensemaskin). Vannhjulet kunne også drive et treskeverk på gården gjennom en vel 150 meter lang taudrift. Mølla var i drift til et stykke inn på 1950-tallet, men ble så stående uten vedlikehold og fikk etter hvert en del råteskader. I 1981 inngikk Høvåg Museums- og Historielag en avtale med grunneieren som ga laget disposisjonsrett til mølla. Nødvendig bygningsmessig restaurering ble utført kort tid etter. Seinere er også vannhjulet gjenoppbygd. Det er planer om å bygge ny stem og vannrenne, og om mulig få mølla i full driftsmessig stand.

	=== Bautaer over nøytralitetsvakt ===		=== Bautaer over nøytralitetsvakt ===

Cnyborg på 15. nov. 2023 kl. 08:37

2023-11-15T08:37:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 08:37
Linje 338:		Linje 338:

	{{kulturminneløypa}}		{{kulturminneløypa}}
			[[Kategori:Kulturminneløyper]]
	[[Kategori:~~Kulturminner\|Lillesand~~]]
	[[Kategori:Lillesand kommune]]		[[Kategori:Lillesand kommune]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Magne Haugen: /* Lofthusmonumentet */

2022-08-26T12:51:39Z

Lofthusmonumentet

Vis endringer

Magne Haugen: /* Edvarda */

2022-08-26T12:29:58Z

Edvarda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 12:29
Linje 33:		Linje 33:
	Strandgata 11-13. Oppført for kjøpmann og reder Thomas Stenersen ca. 1762. Thomas Stenersen var kjøpmann, skipper og reder. I 1762 festet han grunn og bygget seg hus i Lillesand – «Ole Olsen huset». I 1787 kom han til Lillesand for å undersøke nærmere om Christian Lofthus' aktiviteter. Han medvirket til at Lofthus ble arrestert i mars 1787. Stenersen kom bort på sjøen, og hans kone, Gunhild, drev handelsvirksomheten videre, inntil hun døde i 1818. Sønnen Steener Stenersen overtok i 1818 og bygget opp sin karriere som bl.a. kjøpmann og skipsreder. Etter at Steener døde, drev madam Steenersen kjøpsmannshandelen frem til 1859. Huset ble solgt på tvangsauksjon i 1896 til Lillesand Sparebank. I 1898 fikk Lars Olsen skjøte på eiendommen. Han var en driftig mann, drev som kjøpmann, medlem av bystyret og var med i forstanderskapet i Lillesands Sparebank. I annen etasje leiet Olsen ut til Ottesens hotell og satte i gang eddikfabrikk. I 1920 overtok sønnene hans, og etter dette har deres etterkommere drevet forretninger i bygget inntil for få år siden.		Strandgata 11-13. Oppført for kjøpmann og reder Thomas Stenersen ca. 1762. Thomas Stenersen var kjøpmann, skipper og reder. I 1762 festet han grunn og bygget seg hus i Lillesand – «Ole Olsen huset». I 1787 kom han til Lillesand for å undersøke nærmere om Christian Lofthus' aktiviteter. Han medvirket til at Lofthus ble arrestert i mars 1787. Stenersen kom bort på sjøen, og hans kone, Gunhild, drev handelsvirksomheten videre, inntil hun døde i 1818. Sønnen Steener Stenersen overtok i 1818 og bygget opp sin karriere som bl.a. kjøpmann og skipsreder. Etter at Steener døde, drev madam Steenersen kjøpsmannshandelen frem til 1859. Huset ble solgt på tvangsauksjon i 1896 til Lillesand Sparebank. I 1898 fikk Lars Olsen skjøte på eiendommen. Han var en driftig mann, drev som kjøpmann, medlem av bystyret og var med i forstanderskapet i Lillesands Sparebank. I annen etasje leiet Olsen ut til Ottesens hotell og satte i gang eddikfabrikk. I 1920 overtok sønnene hans, og etter dette har deres etterkommere drevet forretninger i bygget inntil for få år siden.

	=== Edvarda ===		=== Emil Knudsens plass og Edvarda ===
	På Emil Knudsens plass står en skulptur av romanfiguren Edvarda fra Knut Hamsuns Pan. Skulpturen er laget av Nina Sundbye og kom til Lillesand i 2012. Den hadde stått på lager i ~~Griimstad~~ noen år, og en komite av frivillige engasjerte seg for å få den hit. Knut Hamsun besøkte Lillesand flere ganger, han skrev Mysterier rundt 1890 på Jomfru Gulbrandsens Hotel som er det nåværende Harald Fjeldal-bygget. Og han var gjest på Hotel Norge flere ganger på 1930-tallet.		Opprinnelig var grunnen her en del av Lillesand gård. I 1938 forærte fru Hilleborg Knudsen, enke etter skipsreder Emil Knudsen, plassen til Lillesand kommune, med klausul om at et gammelt brannsprøtehus ble flyttet og at plassen ikke skulle bebygges. Emil Knudsen var sønn av skipsbyggmester og skipsreder Peder Knudsen, som samen med broren Ole hadde startet O. & P. Knudsens verft 6. Emil Knudsens plass er en sentral og populær møteplass og grønn lunge i hjertet av Lillesand sentrum. Den er mye brukt som arena for konserter, friluftsteater og andre utearrangementer i sommerhalvåret. Blir brukt flittig av lag og organisasjoner som har sine ”stands” her. Også politiske partier under valgkampen. Daglig i bruk under LillesandsDa'ene.

			På Emil Knudsens plass står en skulptur av romanfiguren Edvarda fra Knut Hamsuns Pan. Skulpturen er laget av Nina Sundbye og kom til Lillesand i 2012. Den hadde stått på lager i Grimstad noen år, og en komite av frivillige engasjerte seg for å få den hit. Knut Hamsun besøkte Lillesand flere ganger, han skrev Mysterier rundt 1890 på Jomfru Gulbrandsens Hotel som er det nåværende Harald Fjeldal-bygget. Og han var gjest på Hotel Norge flere ganger på 1930-tallet.

	=== Lillesand Gård ===		=== Lillesand Gård ===

Magne Haugen: /* Lillesand sentrum */

2022-08-24T08:49:02Z

Lillesand sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:

	=== Lillesand sentrum ===		=== Lillesand sentrum ===
	Tettstedet Lillesand, eller Sanden som det opprinnelig ble kalt, er første gang nevnt som utskipingssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. Den første innbyggeren vi vet om er smeden Jens, som i 1610 betalte en halv riksdaler i skatt. Møglestu var senteret i bygda, og Sanden var bare en husmannsplass. Jens smed var ''strandsidder''. Det betyr at han var en kystens husmann, han hadde gjerne eget hus men på Møglestus grunn. I 1633 flyttet kjøpmannen og skipperen Jacob Justsøn Wulff fra Grimstad til Sanden med sin familie. Han overtok et gjestgiveri, bygde flere hus og drev med handel. Lillesand fikk handelsrettigheter i 1688, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Utover på 1700-tallet var det stor innvandring av driftige danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstrer, og det kom opp store flotte hus. Trehusbebyggelsen som vi ser i dag vokste gradvis fram på 17- og 1800-tallet. I 1831 fikk Lillesand statusen l''adested.'' Det betyr at lillesandske kjøpmenn hadde lov til å seile hvor de ville for å hente varer. I 1830 fikk Lillesand faste grenser, og i 1834 sitt eget tolldistrikt.		Tettstedet Lillesand, eller Sanden som det opprinnelig ble kalt, er første gang nevnt som utskipingssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. Den første innbyggeren vi vet om er smeden Jens, som i 1610 betalte en halv riksdaler i skatt. Møglestu var senteret i bygda, og Sanden var bare en husmannsplass. Jens smed var ''strandsidder''. Det betyr at han var en kystens husmann, han hadde gjerne eget hus men på Møglestus grunn. I 1633 flyttet kjøpmannen og skipperen Jacob Justsøn Wulff fra Grimstad til Sanden med sin familie. Han overtok et gjestgiveri, bygde flere hus og drev med handel. Lillesand fikk handelsrettigheter i 1688, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Utover på 1700-tallet var det stor innvandring av driftige danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstrer, og det kom opp store flotte hus. Trehusbebyggelsen som vi ser i dag vokste gradvis fram på 17- og 1800-tallet. I 1831 fikk Lillesand statusen l''adested.'' Det betyr at lillesandske kjøpmenn hadde lov til å seile hvor de ville for å hente varer. I 1830 fikk Lillesand faste grenser, og i 1834 sitt eget tolldistrikt.

			Langs Sørlandskysten vokste det på 17- og 1800-tallet fram en lokal byggestil som holdt fast på den tradisjonelle byggeskikken i området, samtidig som den tok opp i seg elementer fra forskjellige moteretninger opp gjennom tidene. Husene fikk dermed en folkelig utforming. Den eldste typen "Sørlandshus" er gavlhuset, det to-etasjes skeivrøsta huset med småruta vinduer og gavlen mot sjøen. I Lillesand finner vi eksempler på flere stilarter som har satt sitt preg på sentrum, bl.a. Louis Seize, Empire og Sveitserstil.

	=== Bautaen på Springvannsheia ===		=== Bautaen på Springvannsheia ===