Kulturminneløyper i Lillesand kommune - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -''' == +==)

2024-06-10T12:55:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -''' == +==)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 12:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	== ~~'''~~Kulturminneløype i Lillesand sentrum~~'''~~ ==		==Kulturminneløype i Lillesand sentrum==
	''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]] og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''		''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]] og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''

Linje 20:		Linje 20:
	Havnegata 9. Lillesand-Flaksvandbanen var en dampdrevet smalsporet [[jernbane]] som gikk fra havna i Lillesand til Flaksvann i [[Birkenes kommune]]. Det ble åpnet i 1896 og nedlagt i 1953. Den gamle jernbanestasjonsbygningen på Havnetomta i Lillesand står der ennå. Lillesand-Flaksvandbanen ble først og fremst bygd med tanke på frakt av tømmer og annet gods. Banen gjorde tømmertransporten fra innlandet og ut til kysten mye lettere. Dessuten ble torvstrøballer fra Torvstrøfabrikken på Tveide i Birkenes fraktet ut til kysten med jernbanen. Banen var også anlagt med tanke på persontransport, men denne trafikken ble tidlig utkonkurrert av busser og privatbiler. Stasjonsbygningen har i en årrekke vært brukt til ungdomshus. Langs den gamle jernbanetraseen ved grensa mellom Lillesand og Birkenes er det montert en plakatutstilling som gir et godt innblikk i banens historie. Det ble i 2020 startet et prosjekt for synliggjøring av Lillesand-Flaksvandbanens historie. Det er lagt noen meter skinnegang ved krysset ved Oddekleiva, og togsviller og -skinner er malt på asfalten for å visualisere hvor banen gikk i sin tid.		Havnegata 9. Lillesand-Flaksvandbanen var en dampdrevet smalsporet [[jernbane]] som gikk fra havna i Lillesand til Flaksvann i [[Birkenes kommune]]. Det ble åpnet i 1896 og nedlagt i 1953. Den gamle jernbanestasjonsbygningen på Havnetomta i Lillesand står der ennå. Lillesand-Flaksvandbanen ble først og fremst bygd med tanke på frakt av tømmer og annet gods. Banen gjorde tømmertransporten fra innlandet og ut til kysten mye lettere. Dessuten ble torvstrøballer fra Torvstrøfabrikken på Tveide i Birkenes fraktet ut til kysten med jernbanen. Banen var også anlagt med tanke på persontransport, men denne trafikken ble tidlig utkonkurrert av busser og privatbiler. Stasjonsbygningen har i en årrekke vært brukt til ungdomshus. Langs den gamle jernbanetraseen ved grensa mellom Lillesand og Birkenes er det montert en plakatutstilling som gir et godt innblikk i banens historie. Det ble i 2020 startet et prosjekt for synliggjøring av Lillesand-Flaksvandbanens historie. Det er lagt noen meter skinnegang ved krysset ved Oddekleiva, og togsviller og -skinner er malt på asfalten for å visualisere hvor banen gikk i sin tid.

	=== ~~'''~~Havnetomta~~'''~~ ===		===Havnetomta===
	Havnetomta ble i år 2000 valgt til Lillesands tusenårssted. Den kalles også Sanden Torv. Historien om Tomta går tilbake til 1910 da dansken Niels Møller festet tomta av to søstre på Lillesand Gård. Fra 1859 hadde Samuel N. Hansen skipsverft her. Det ble bygd 23 skip her før virksomheten flyttet til Kokkenes. Etter skipsbyggeperioden var det lagringsplass for tømmer. Det var videre rutebilstasjon her fra 1920-tallet og framover. Ei minebøsse, et minnesmerke over falne fra 1. verdenskrig, sto her i mange år. Denne er nå flyttet til S. N. Hansens park. Fram til tidlig på 1970-tallet var det bensinstasjon her. Det var også tennisbane en periode. Havnetomta ble regulert i 1985 til havnepark, parkering og gatesalg. Plassen brukes til arrangementer under LillesandDaene. Park- og rekreasjonsområde, spesielt rundt paviljongen og Lofthusmonumentet der det er benker og blomsterbed. Paviljongen fra 1980-tallet er tegnet av Jan-Egil Løvdahl. Den ble litt ombygd og malt på nytt i 2021.		Havnetomta ble i år 2000 valgt til Lillesands tusenårssted. Den kalles også Sanden Torv. Historien om Tomta går tilbake til 1910 da dansken Niels Møller festet tomta av to søstre på Lillesand Gård. Fra 1859 hadde Samuel N. Hansen skipsverft her. Det ble bygd 23 skip her før virksomheten flyttet til Kokkenes. Etter skipsbyggeperioden var det lagringsplass for tømmer. Det var videre rutebilstasjon her fra 1920-tallet og framover. Ei minebøsse, et minnesmerke over falne fra 1. verdenskrig, sto her i mange år. Denne er nå flyttet til S. N. Hansens park. Fram til tidlig på 1970-tallet var det bensinstasjon her. Det var også tennisbane en periode. Havnetomta ble regulert i 1985 til havnepark, parkering og gatesalg. Plassen brukes til arrangementer under LillesandDaene. Park- og rekreasjonsområde, spesielt rundt paviljongen og Lofthusmonumentet der det er benker og blomsterbed. Paviljongen fra 1980-tallet er tegnet av Jan-Egil Løvdahl. Den ble litt ombygd og malt på nytt i 2021.

Linje 216:		Linje 216:


	== ~~'''~~Kulturminneløype Lillesand omland vest~~'''~~ ==		==Kulturminneløype Lillesand omland vest==

	''Lillesand omland vest strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og vestover til Vestre Vallesverd, samt nordover til grensa mot Birkenes. Vi starter på Saltholmen fyr, det flotte freda fyret like sørøst for Skauerøya. Så besøker vi flere interessante severdigheter på Justøya før vi beveger oss vestover og ser på noen kulturminner nord for nåværende riksvei 420.''		''Lillesand omland vest strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og vestover til Vestre Vallesverd, samt nordover til grensa mot Birkenes. Vi starter på Saltholmen fyr, det flotte freda fyret like sørøst for Skauerøya. Så besøker vi flere interessante severdigheter på Justøya før vi beveger oss vestover og ser på noen kulturminner nord for nåværende riksvei 420.''
Linje 270:		Linje 270:


	== ~~'''~~Kulturminneløype i Høvåg~~'''~~ ==		==Kulturminneløype i Høvåg==

	''Kulturminneløype Høvåg strekker seg fra uthavna Ågerøya i øst, litt på kryss og tvers gjennom Høvåg før den ender opp på Bronseplassen like ved grensa mot Kristiansand og Vest-Agder. Høvågbygda rommer mange interessante kulturminner og severdigheter. Her presenteres gamle uthavner som Stranda på Ågerøya og Ulvøysund. Videre teknisk/industrielle kulturminner som Kornbrekke sag og Isefjær mølle. Vi finner freda og verneverdige hus, bautaer og minnesteiner. Og endelig attraksjoner som Kassenkanalen og Bronseplassen.''		''Kulturminneløype Høvåg strekker seg fra uthavna Ågerøya i øst, litt på kryss og tvers gjennom Høvåg før den ender opp på Bronseplassen like ved grensa mot Kristiansand og Vest-Agder. Høvågbygda rommer mange interessante kulturminner og severdigheter. Her presenteres gamle uthavner som Stranda på Ågerøya og Ulvøysund. Videre teknisk/industrielle kulturminner som Kornbrekke sag og Isefjær mølle. Vi finner freda og verneverdige hus, bautaer og minnesteiner. Og endelig attraksjoner som Kassenkanalen og Bronseplassen.''

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-'''== +==, -==''' +==)

2024-06-10T12:49:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-'''== +==, -==''' +==)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 12:49
Linje 173:		Linje 173:


	==~~'''~~Kulturminneløype Lillesand omland øst~~'''~~==		==Kulturminneløype Lillesand omland øst==

	''Lillesand omland øst strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes. Fram til 1962 var dette Vestre Moland kommune, med unntak av Vatne og Gitmark som tilhørte gamle Eide kommune. Kulturminnene det fokuseres på i denne løypa er for det meste sjønære, men også noen som ligger et stykke fra kysten. Vi starter på Monen langs riksvei 402 hvor vi finner en gammel byttestein. Så er vi innom Vestre Moland prestegård og flere andre kulturminner i Møglestuområdet før vi fortsetter langs RV 420 forbi Tingsaker og Kaldvell, og ender opp ved klebersteinsbruddet i Hisåsen.''		''Lillesand omland øst strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes. Fram til 1962 var dette Vestre Moland kommune, med unntak av Vatne og Gitmark som tilhørte gamle Eide kommune. Kulturminnene det fokuseres på i denne løypa er for det meste sjønære, men også noen som ligger et stykke fra kysten. Vi starter på Monen langs riksvei 402 hvor vi finner en gammel byttestein. Så er vi innom Vestre Moland prestegård og flere andre kulturminner i Møglestuområdet før vi fortsetter langs RV 420 forbi Tingsaker og Kaldvell, og ender opp ved klebersteinsbruddet i Hisåsen.''

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 09:03

2023-11-30T09:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:03
Linje 323:		Linje 323:
	=== Isefjær mølle ===		=== Isefjær mølle ===

	Mølla er i privat eie. Den ligger ved det nederste fallet i Isefjærbekken og er oppført mellom 1855 og 1865. Den er utstyrt med et stort vannhjul som på en vertikal aksel driver alternativt ett av to kvernpar, grynstein eller respiratør (rensemaskin). Vannhjulet kunne også drive et treskeverk på gården gjennom en vel 150 meter lang taudrift. Mølla var i drift til et stykke inn på 1950-tallet, men ble så stående uten vedlikehold og fikk etter hvert en del råteskader. I 1981 inngikk Høvåg Museums- og Historielag en avtale med grunneieren som ga laget disposisjonsrett til mølla. Nødvendig bygningsmessig restaurering ble utført kort tid etter. Seinere er også vannhjulet gjenoppbygd. Det er planer om å bygge ny stem og vannrenne, og om mulig få mølla i full driftsmessig stand.		Mølla er i privat eie. Den ligger ved det nederste fallet i Isefjærbekken og er oppført mellom 1855 og 1865. Den er utstyrt med et stort [[vannhjul]] som på en vertikal aksel driver alternativt ett av to kvernpar, grynstein eller respiratør (rensemaskin). Vannhjulet kunne også drive et treskeverk på gården gjennom en vel 150 meter lang taudrift. Mølla var i drift til et stykke inn på 1950-tallet, men ble så stående uten vedlikehold og fikk etter hvert en del råteskader. I 1981 inngikk Høvåg Museums- og Historielag en avtale med grunneieren som ga laget disposisjonsrett til mølla. Nødvendig bygningsmessig restaurering ble utført kort tid etter. Seinere er også vannhjulet gjenoppbygd. Det er planer om å bygge ny stem og vannrenne, og om mulig få mølla i full driftsmessig stand.

	=== Bautaer over nøytralitetsvakt ===		=== Bautaer over nøytralitetsvakt ===

Cnyborg på 15. nov. 2023 kl. 08:37

2023-11-15T08:37:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 08:37
Linje 338:		Linje 338:

	{{kulturminneløypa}}		{{kulturminneløypa}}
			[[Kategori:Kulturminneløyper]]
	[[Kategori:~~Kulturminner\|Lillesand~~]]
	[[Kategori:Lillesand kommune]]		[[Kategori:Lillesand kommune]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Magne Haugen: /* Lofthusmonumentet */

2022-08-26T12:51:39Z

Lofthusmonumentet

Vis endringer

Magne Haugen: /* Edvarda */

2022-08-26T12:29:58Z

Edvarda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 12:29
Linje 33:		Linje 33:
	Strandgata 11-13. Oppført for kjøpmann og reder Thomas Stenersen ca. 1762. Thomas Stenersen var kjøpmann, skipper og reder. I 1762 festet han grunn og bygget seg hus i Lillesand – «Ole Olsen huset». I 1787 kom han til Lillesand for å undersøke nærmere om Christian Lofthus' aktiviteter. Han medvirket til at Lofthus ble arrestert i mars 1787. Stenersen kom bort på sjøen, og hans kone, Gunhild, drev handelsvirksomheten videre, inntil hun døde i 1818. Sønnen Steener Stenersen overtok i 1818 og bygget opp sin karriere som bl.a. kjøpmann og skipsreder. Etter at Steener døde, drev madam Steenersen kjøpsmannshandelen frem til 1859. Huset ble solgt på tvangsauksjon i 1896 til Lillesand Sparebank. I 1898 fikk Lars Olsen skjøte på eiendommen. Han var en driftig mann, drev som kjøpmann, medlem av bystyret og var med i forstanderskapet i Lillesands Sparebank. I annen etasje leiet Olsen ut til Ottesens hotell og satte i gang eddikfabrikk. I 1920 overtok sønnene hans, og etter dette har deres etterkommere drevet forretninger i bygget inntil for få år siden.		Strandgata 11-13. Oppført for kjøpmann og reder Thomas Stenersen ca. 1762. Thomas Stenersen var kjøpmann, skipper og reder. I 1762 festet han grunn og bygget seg hus i Lillesand – «Ole Olsen huset». I 1787 kom han til Lillesand for å undersøke nærmere om Christian Lofthus' aktiviteter. Han medvirket til at Lofthus ble arrestert i mars 1787. Stenersen kom bort på sjøen, og hans kone, Gunhild, drev handelsvirksomheten videre, inntil hun døde i 1818. Sønnen Steener Stenersen overtok i 1818 og bygget opp sin karriere som bl.a. kjøpmann og skipsreder. Etter at Steener døde, drev madam Steenersen kjøpsmannshandelen frem til 1859. Huset ble solgt på tvangsauksjon i 1896 til Lillesand Sparebank. I 1898 fikk Lars Olsen skjøte på eiendommen. Han var en driftig mann, drev som kjøpmann, medlem av bystyret og var med i forstanderskapet i Lillesands Sparebank. I annen etasje leiet Olsen ut til Ottesens hotell og satte i gang eddikfabrikk. I 1920 overtok sønnene hans, og etter dette har deres etterkommere drevet forretninger i bygget inntil for få år siden.

	=== Edvarda ===		=== Emil Knudsens plass og Edvarda ===
	På Emil Knudsens plass står en skulptur av romanfiguren Edvarda fra Knut Hamsuns Pan. Skulpturen er laget av Nina Sundbye og kom til Lillesand i 2012. Den hadde stått på lager i ~~Griimstad~~ noen år, og en komite av frivillige engasjerte seg for å få den hit. Knut Hamsun besøkte Lillesand flere ganger, han skrev Mysterier rundt 1890 på Jomfru Gulbrandsens Hotel som er det nåværende Harald Fjeldal-bygget. Og han var gjest på Hotel Norge flere ganger på 1930-tallet.		Opprinnelig var grunnen her en del av Lillesand gård. I 1938 forærte fru Hilleborg Knudsen, enke etter skipsreder Emil Knudsen, plassen til Lillesand kommune, med klausul om at et gammelt brannsprøtehus ble flyttet og at plassen ikke skulle bebygges. Emil Knudsen var sønn av skipsbyggmester og skipsreder Peder Knudsen, som samen med broren Ole hadde startet O. & P. Knudsens verft 6. Emil Knudsens plass er en sentral og populær møteplass og grønn lunge i hjertet av Lillesand sentrum. Den er mye brukt som arena for konserter, friluftsteater og andre utearrangementer i sommerhalvåret. Blir brukt flittig av lag og organisasjoner som har sine ”stands” her. Også politiske partier under valgkampen. Daglig i bruk under LillesandsDa'ene.

			På Emil Knudsens plass står en skulptur av romanfiguren Edvarda fra Knut Hamsuns Pan. Skulpturen er laget av Nina Sundbye og kom til Lillesand i 2012. Den hadde stått på lager i Grimstad noen år, og en komite av frivillige engasjerte seg for å få den hit. Knut Hamsun besøkte Lillesand flere ganger, han skrev Mysterier rundt 1890 på Jomfru Gulbrandsens Hotel som er det nåværende Harald Fjeldal-bygget. Og han var gjest på Hotel Norge flere ganger på 1930-tallet.

	=== Lillesand Gård ===		=== Lillesand Gård ===

Magne Haugen: /* Lillesand sentrum */

2022-08-24T08:49:02Z

Lillesand sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:

	=== Lillesand sentrum ===		=== Lillesand sentrum ===
	Tettstedet Lillesand, eller Sanden som det opprinnelig ble kalt, er første gang nevnt som utskipingssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. Den første innbyggeren vi vet om er smeden Jens, som i 1610 betalte en halv riksdaler i skatt. Møglestu var senteret i bygda, og Sanden var bare en husmannsplass. Jens smed var ''strandsidder''. Det betyr at han var en kystens husmann, han hadde gjerne eget hus men på Møglestus grunn. I 1633 flyttet kjøpmannen og skipperen Jacob Justsøn Wulff fra Grimstad til Sanden med sin familie. Han overtok et gjestgiveri, bygde flere hus og drev med handel. Lillesand fikk handelsrettigheter i 1688, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Utover på 1700-tallet var det stor innvandring av driftige danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstrer, og det kom opp store flotte hus. Trehusbebyggelsen som vi ser i dag vokste gradvis fram på 17- og 1800-tallet. I 1831 fikk Lillesand statusen l''adested.'' Det betyr at lillesandske kjøpmenn hadde lov til å seile hvor de ville for å hente varer. I 1830 fikk Lillesand faste grenser, og i 1834 sitt eget tolldistrikt.		Tettstedet Lillesand, eller Sanden som det opprinnelig ble kalt, er første gang nevnt som utskipingssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. Den første innbyggeren vi vet om er smeden Jens, som i 1610 betalte en halv riksdaler i skatt. Møglestu var senteret i bygda, og Sanden var bare en husmannsplass. Jens smed var ''strandsidder''. Det betyr at han var en kystens husmann, han hadde gjerne eget hus men på Møglestus grunn. I 1633 flyttet kjøpmannen og skipperen Jacob Justsøn Wulff fra Grimstad til Sanden med sin familie. Han overtok et gjestgiveri, bygde flere hus og drev med handel. Lillesand fikk handelsrettigheter i 1688, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Utover på 1700-tallet var det stor innvandring av driftige danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstrer, og det kom opp store flotte hus. Trehusbebyggelsen som vi ser i dag vokste gradvis fram på 17- og 1800-tallet. I 1831 fikk Lillesand statusen l''adested.'' Det betyr at lillesandske kjøpmenn hadde lov til å seile hvor de ville for å hente varer. I 1830 fikk Lillesand faste grenser, og i 1834 sitt eget tolldistrikt.

			Langs Sørlandskysten vokste det på 17- og 1800-tallet fram en lokal byggestil som holdt fast på den tradisjonelle byggeskikken i området, samtidig som den tok opp i seg elementer fra forskjellige moteretninger opp gjennom tidene. Husene fikk dermed en folkelig utforming. Den eldste typen "Sørlandshus" er gavlhuset, det to-etasjes skeivrøsta huset med småruta vinduer og gavlen mot sjøen. I Lillesand finner vi eksempler på flere stilarter som har satt sitt preg på sentrum, bl.a. Louis Seize, Empire og Sveitserstil.

	=== Bautaen på Springvannsheia ===		=== Bautaen på Springvannsheia ===

Magne Haugen: /* Klebersteinsbruddet i Hisåsen */

2022-06-23T12:39:20Z

Klebersteinsbruddet i Hisåsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2022 kl. 12:39
Linje 206:		Linje 206:

	=== Klebersteinsbruddet i Hisåsen ===		=== Klebersteinsbruddet i Hisåsen ===
	Kleberstein er en bergart som består av ~~kalk~~ sammen med mineralene kloritt og magnesitt og i underordnede ~~mangder~~ magnetitt. Kvaliteten på steinen varierer mye. Klebersteinsvirksomheten oppstod i ~~steinalderen~~ og hadde sin storhetstid i vikingtiden og midddelalderen. I Hisåsen ved Vatne finnes det et klebersteinsbrudd. Det er fem små områder hvor det har vært aktiv drift. Ingen av disse forekomstene er lette å finne. Det er funnet meisel- og hakkespor, grytetufter, kartufter, gryteemner og kleberstykker. Klebersteinsgruva ble i en periode rundt år 1900 drevet av ~~tidligere statsminister~~ Gunnar Knudsen. Slik finner du fram til bruddet: Parker ved bommen ~~inn til Vatne~~ og gå ca halvannen kilometer.		Kleberstein er en bergart som består av talk sammen med mineralene kloritt og magnesitt og i underordnede mengder magnetitt. Kvaliteten på steinen varierer mye. Klebersteinsvirksomheten oppstod i bronsealderen og hadde sin storhetstid i vikingtiden og midddelalderen. I Hisåsen ved Vatne finnes det et klebersteinsbrudd. Det er fem små områder hvor det har vært aktiv drift. Ingen av disse forekomstene er lette å finne. Det er funnet meisel- og hakkespor, grytetufter, kartufter, gryteemner og kleberstykker. Klebersteinsgruva ble i en periode rundt år 1900 drevet av daværende industriminister Gunnar Knudsen. Klebersteinsbruddet er eldre enn år 1537 og dermed automatisk fredet. Slik finner du fram til bruddet: Ta av fra FV 420 i retning Vatne og kjør ca 2,5 km. Parker ved bommen ved starten av skogsbilveien og følg denne ca halvannen kilometer.

Magne Haugen på 12. mai 2022 kl. 11:40

2022-05-12T11:40:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	== '''Kulturminneløype i Lillesand sentrum''' ==		== '''Kulturminneløype i Lillesand sentrum''' ==
	''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]] og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''		''Løypa er laget i anledning kulturminneåret [[2009]] og seinere supplert med flere kulturminner og severdigheter. Den beskriver en rundtur gjennom [[Lillesand kommune\|Lillesand]] sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.''

			=== Lillesand sentrum ===
			Tettstedet Lillesand, eller Sanden som det opprinnelig ble kalt, er første gang nevnt som utskipingssted for tømmer tidlig på 1600-tallet. Den første innbyggeren vi vet om er smeden Jens, som i 1610 betalte en halv riksdaler i skatt. Møglestu var senteret i bygda, og Sanden var bare en husmannsplass. Jens smed var ''strandsidder''. Det betyr at han var en kystens husmann, han hadde gjerne eget hus men på Møglestus grunn. I 1633 flyttet kjøpmannen og skipperen Jacob Justsøn Wulff fra Grimstad til Sanden med sin familie. Han overtok et gjestgiveri, bygde flere hus og drev med handel. Lillesand fikk handelsrettigheter i 1688, og det ble tillatt å innføre korn og utføre trelast. Utover på 1700-tallet var det stor innvandring av driftige danske handelsmenn og håndverkere. Sanden blomstrer, og det kom opp store flotte hus. Trehusbebyggelsen som vi ser i dag vokste gradvis fram på 17- og 1800-tallet. I 1831 fikk Lillesand statusen l''adested.'' Det betyr at lillesandske kjøpmenn hadde lov til å seile hvor de ville for å hente varer. I 1830 fikk Lillesand faste grenser, og i 1834 sitt eget tolldistrikt.

	=== Bautaen på Springvannsheia ===		=== Bautaen på Springvannsheia ===
Linje 46:		Linje 49:
	=== Rådhuset ===		=== Rådhuset ===
	Adresse Østregate 2 ved Rådhusparken. Dansken Christen Kiøbmann bygde i 1734 et mindre hus på denne tomta som var skilt ut fra gården Lofthus. Christen Kiøbmann som bygde huset i 1734 flyttet kort tid etter fra byen, og huset ble da overtatt av justisråd og krigskommisær Falck. Det ble påbygd i 1816. Rundt 1850 overtok lensmann Henschien huset, derav navnet Henschiengården. Kommunen kjøpte det til rådhus i 1948. Bygningen ble brannskadd i 1976, men ble rehabilitert og fikk "Europa Nostra"-prisen i 1984 for dette. Den eldste delen av rådhusbygningen er fredet. Rådhusparken var i tidligere tider kjøkkenhage med grønnsaker og bær, og med et høyt gjerde rundt. Et stort jernanker ble plassert nederst i parken sist på 1930-tallet. Det ble restaurert i 2005.		Adresse Østregate 2 ved Rådhusparken. Dansken Christen Kiøbmann bygde i 1734 et mindre hus på denne tomta som var skilt ut fra gården Lofthus. Christen Kiøbmann som bygde huset i 1734 flyttet kort tid etter fra byen, og huset ble da overtatt av justisråd og krigskommisær Falck. Det ble påbygd i 1816. Rundt 1850 overtok lensmann Henschien huset, derav navnet Henschiengården. Kommunen kjøpte det til rådhus i 1948. Bygningen ble brannskadd i 1976, men ble rehabilitert og fikk "Europa Nostra"-prisen i 1984 for dette. Den eldste delen av rådhusbygningen er fredet. Rådhusparken var i tidligere tider kjøkkenhage med grønnsaker og bær, og med et høyt gjerde rundt. Et stort jernanker ble plassert nederst i parken sist på 1930-tallet. Det ble restaurert i 2005.

			=== Ketil Moe-statuen ===
			I Rådhusgården står det en statue av den kinesiske kunstneren Zi Jie Lin. Den forestiller lillesanderen Ketil Moe og hans kinesiske kollega Mark Wang. Det er en gave fra Madame Wang Xiaowen, og ble satt opp i 2009 i forbindelse med 20-årsmarkeringen av Ketil Moes død. Musikalen "Some Sunny Day" av Thomas Stanghelle ble da satt opp i Lillesand i samarbeid mellom norske og kinesiske aktører.

	=== Krigsminnebauta ===		=== Krigsminnebauta ===
Linje 87:		Linje 93:

	I 1949 skulle det bygges bensinstasjon på Havnetomta, og bøssa ble demontert og plassert i Middelskolens kjeller. I 1961 bestemte sjømannsforeningen å forære bøssa til Aust-Agder museet i Arendal. Her ble den imidlertid tatt dårlig vare på. Tidlig på 1990-tallet fikk Lillesand Rotary, med Leiv Per Olsen i spissen, organisert det slik at den kom tilbake til Lillesand. Her ble den restaurert og står nå i S.N.Hansens park på Verven. Vinteren 2021 ble den restaurert på nytt av kommunens tekniske driftsavdeling. Et skilt om innsamling kan sees i Lillesand Sjømannsforening.		I 1949 skulle det bygges bensinstasjon på Havnetomta, og bøssa ble demontert og plassert i Middelskolens kjeller. I 1961 bestemte sjømannsforeningen å forære bøssa til Aust-Agder museet i Arendal. Her ble den imidlertid tatt dårlig vare på. Tidlig på 1990-tallet fikk Lillesand Rotary, med Leiv Per Olsen i spissen, organisert det slik at den kom tilbake til Lillesand. Her ble den restaurert og står nå i S.N.Hansens park på Verven. Vinteren 2021 ble den restaurert på nytt av kommunens tekniske driftsavdeling. Et skilt om innsamling kan sees i Lillesand Sjømannsforening.

			=== Lysskulpturen HINENI ===
			Denne er laget av kunstneren Håkon Gåre og ble avduket under kulturnatta i oktober 2021. «Hineni» betyr «Her er jeg», og Gåre har blant annet hentet inspirasjon fra musikken. Leonard Cohen, musikeren og poeten, sang dette på sin aller siste plate, utgitt 21. oktober 2016. «Hineni, hineni – I’m ready my lord». Han døde 17 dager senere. Og så er det sitatet «Det er en brist i alle ting, slik slipper lyset inn». Sprekken gjør jo også at lyset kommer ut.

			=== Steinskulpturer ===
			I parken ligger også tre steinskulpturer av billedhoggeren Martin Kuhn. Skulpturene er i bokform og er laget av marmor, granitt og rombeporfyr. Bøkene er laget i forskjellige norske bergarter for å ta opp geologien og mangfold i farger, strukturer og opprinnelse av stein. Ideen er som en rullesteinstrand ved havet der allslags steiner ble igjen etter breen smeltet. Derfor er det et ønske å ha helst alle tre bøker i Fauske marmor.

	=== S. N. Hansens hus ===		=== S. N. Hansens hus ===

Magne Haugen på 11. mar. 2022 kl. 14:24

2022-03-11T14:24:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2022 kl. 14:24
Linje 5:		Linje 5:
	=== Bautaen på Springvannsheia ===		=== Bautaen på Springvannsheia ===
	Springvannstemmene ble anlagt som byens vannreservoar i 1860-åra. Bautaen ble reist av arbeiderne da stemmene var ferdige. Etter at Springvannstemmen ble avviklet som drikkevannskilde på 1930-tallet, har den vært populær som badeplass om sommeren.		Springvannstemmene ble anlagt som byens vannreservoar i 1860-åra. Bautaen ble reist av arbeiderne da stemmene var ferdige. Etter at Springvannstemmen ble avviklet som drikkevannskilde på 1930-tallet, har den vært populær som badeplass om sommeren.

			=== Kanonene på Batteriheia ===
			Kanonene på Batteriheia stammer fra Napoleonkrigens dager og sto opprinnelig på Batteripynten på Kokkenes. Kanonene var plassert slik at det var fri sikt til signalstasjonen på Fløresteinen. Etter krigens slutt ble de stående og ruste. Da det ble vanlig å feire 17. mai fra 1870-åra, ble kanonene brukt til salutt. En 17. mai smalt det så godt at en av kanonene ble sprengt i filler, og siden ble de ikke brukt. Det ble kjøpt et par mortere fra Horten, men de ble fort avløst av dynamitt. De gamle kanonene ble kjørt over til Batteriheia og kom til heder og verdighet etter at avdøde losoldermann Leif Thue satte seg i spissen for en skjønnsom restaurering. Hortenskanonene er også kommet til heder om ikke verdighet, der de står ved Rådhustrappen uten at noen forstår sammenhengen med denne plasseringen.

	=== Meta Hansens hus og have ===		=== Meta Hansens hus og have ===
Linje 59:		Linje 62:

	=== Minnestein over Nils Onsrud 1909 ===		=== Minnestein over Nils Onsrud 1909 ===
	Politifullmektig Nils Onsrud ble født 11. august 1909 og døde 4. desember 1975. 8. april 1940 ble det tyske troppetransportskipet Rio de Janeiro torpedert og de overlevende brakt til Lillesand. Onsrud internerte soldatene, og varslet militære og sivile myndigheter i Kristiansand og Oslo om at den tyske krigsmakten var kommet til Norge.		Politifullmektig Nils Onsrud ble født 11. august 1909 og døde 4. desember 1975. 8. april 1940 ble det tyske troppetransportskipet Rio de Janeiro torpedert og de overlevende brakt til Lillesand. Onsrud var da øverste politimyndighet i lillesand. Han internerte soldatene, og varslet militære og sivile myndigheter i Kristiansand og Oslo om at den tyske krigsmakten var kommet til Norge. I 2015 kom det et initiativ fra Historielauget i Oslo om å reise en minnestein over Nils Onsrud. Det ble dannet en komite med representanter fra kommunen og historielaget, og steinen ble avduket av ordfører Arne Thomassen 17. mai 2017.

	=== Ballastplanter ===		=== Ballastplanter ===
Linje 72:		Linje 75:
	Stokkankeret i Rådhusparken er et fint symbol på sjøfartsbyen Lillesand, og symboliserer skipsfartens betydning for Lillesands fremvekst og utvikling. Stokkankeret kommer trolig fra en seilskute bygd på Nova Scotia i Canada, som kom til Lillesand, og O & P Knudsens verft, på 1920 tallet for å bli hugget opp. William Smith Jacobsen (1874 – 1951) ga stokkankeret til Lillesand by. Det ble plassert i Rådhusparken i 1939 som ledd i arbeidet med å forskjønne byen. Smith Jacobsen var formann i Lillesand og Omegns Turistforening, stiftet i 1936, som også hadde som formål «byens forskjønnelse». Fotograf Magne Himberg utarbeidet planen for Lillesands ankerplass. Han var styremedlem i turistforeningen.		Stokkankeret i Rådhusparken er et fint symbol på sjøfartsbyen Lillesand, og symboliserer skipsfartens betydning for Lillesands fremvekst og utvikling. Stokkankeret kommer trolig fra en seilskute bygd på Nova Scotia i Canada, som kom til Lillesand, og O & P Knudsens verft, på 1920 tallet for å bli hugget opp. William Smith Jacobsen (1874 – 1951) ga stokkankeret til Lillesand by. Det ble plassert i Rådhusparken i 1939 som ledd i arbeidet med å forskjønne byen. Smith Jacobsen var formann i Lillesand og Omegns Turistforening, stiftet i 1936, som også hadde som formål «byens forskjønnelse». Fotograf Magne Himberg utarbeidet planen for Lillesands ankerplass. Han var styremedlem i turistforeningen.

	''Tekst ~~og foto~~: Emma Elisabeth Vennesland''		''Tekst: Emma Elisabeth Vennesland''

	=== Lillesand By- og Sjøfartsmuseum ===		=== Lillesand By- og Sjøfartsmuseum ===
Linje 89:		Linje 92:

	=== Verven på Kokkenes ===		=== Verven på Kokkenes ===
	Bua på Verven har adresse Kokkenes 12. Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd ~~tilsammen~~ ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.		Bua på Verven har adresse Kokkenes 12. Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd til sammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.

	=== Styrhusbiblioteket på Verven ===		=== Styrhusbiblioteket på Verven ===
Linje 171:		Linje 174:

	=== Minnestein over Hans Jacob Grøgaard ===		=== Minnestein over Hans Jacob Grøgaard ===
	Steinen står ved Vestre Moland kirke. Den ble funnet i Prestegårdsskogen og satt opp her i 1987 av kommunen. Hans Jacob Grøgaard var sokneprest i Vestre Moland 1811-1823 og utsending til Eidsvoll i 1814.		Steinen står ved Vestre Moland kirke. Den ble funnet i Prestegårdsskogen og satt opp her i 1987 av kommunen. Hans Jacob Grøgaard var sokneprest i Vestre Moland 1811-1823 og utsending til Eidsvoll i 1814. I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 ble det satt opp en ny minnestein av Grøgaard, og den gamle ble flyttet til Høvåg kirkegård.

	=== Krigsminnebauta ===		=== Krigsminnebauta ===
Linje 268:		Linje 271:

	Denne bautaen ved Høvåg kirke ble reist av bygdefolk i 1946 til minne om de mennene fra daværende Høvåg kommune som ofret livet for fedrelandet under 2. verdenskrig.		Denne bautaen ved Høvåg kirke ble reist av bygdefolk i 1946 til minne om de mennene fra daværende Høvåg kommune som ofret livet for fedrelandet under 2. verdenskrig.

			=== Minnestein over Hans Jacob Grøgaard ===
			Denne steinen sto tidligere ved Vestre Moland kirke og ble flyttet hit i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Grøgaard var utsending til Eidsvoll i 1814.

	=== Kassenkanalen ===		=== Kassenkanalen ===