Kulturminner i Hærland - Sideversjonshistorikk

Rool på 16. des. 2024 kl. 20:36

2024-12-16T20:36:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 20:36
Linje 205:		Linje 205:

	Det kan hende det var snøslaps da Hans legger trøstig iveg mot Kristiania for å møte sin nye framtid.		Det kan hende det var snøslaps da Hans legger trøstig iveg mot Kristiania for å møte sin nye framtid.
	Det var ordna slik at Hans skulle gå til Kristiania først, og at Marie skulle gå innover litt senere. Det er mulig at det var dagen etter at Marie gir seg ~~ivei~~ på Kongeveien mot byen. Men hun kommer ikke helt fram. Underveis møter hun Hans på hjemtur.		Det var ordna slik at Hans skulle gå til Kristiania først, og at Marie skulle gå innover litt senere. Det er mulig at det var dagen etter at Marie gir seg i vei på Kongeveien mot byen. Men hun kommer ikke helt fram. Underveis møter hun Hans på hjemtur.

	Skuffelsen og ydmykelsen må ha vært grusom. Det hele var en misforståelse. Han hadde likevel ikke fått møllerstillingen		Skuffelsen og ydmykelsen må ha vært grusom. Det hele var en misforståelse. Han hadde likevel ikke fått møllerstillingen
Linje 233:		Linje 233:
	Lars Andersen hadde en sønn som het Andreas Larsen og bodde på Hallerud. Han hadde også en nabo som het samme og bodde på det nordre Tulkerud.		Lars Andersen hadde en sønn som het Andreas Larsen og bodde på Hallerud. Han hadde også en nabo som het samme og bodde på det nordre Tulkerud.

	En dag var det tillyst auksjon på en av Homstvedtgårdene, og Andreas Larsen fra Tulkerud gir seg ~~ivei~~ dit. Der treffer han Hans Johansen som egler seg innpå og er svært snakkesalig. Blant annet vil han vite hvor Lars Andersen har dyra sine om natta. Står de inne på fjøset – eller er de ute i havna? Andreas svarer at noen ganger står de inne og andre ganger er de ute.		En dag var det tillyst auksjon på en av Homstvedtgårdene, og Andreas Larsen fra Tulkerud gir seg i vei dit. Der treffer han Hans Johansen som egler seg innpå og er svært snakkesalig. Blant annet vil han vite hvor Lars Andersen har dyra sine om natta. Står de inne på fjøset – eller er de ute i havna? Andreas svarer at noen ganger står de inne og andre ganger er de ute.

	Hos Hans er tanken modna om at han vil hente dyra og selge dem til slakt i Soon. I retten forklarer Marie at hun ikke visste hvor Hans ville levere dyra, men svoger Kristian hadde oppfatta at Marie hadde skrapa sammen 2 daler som hun sendte med han for at han skulle kjøpe noe garn til henne. Det var noen småplagg hun så nødvendig skulle ha strikket.		Hos Hans er tanken modna om at han vil hente dyra og selge dem til slakt i Soon. I retten forklarer Marie at hun ikke visste hvor Hans ville levere dyra, men svoger Kristian hadde oppfatta at Marie hadde skrapa sammen 2 daler som hun sendte med han for at han skulle kjøpe noe garn til henne. Det var noen småplagg hun så nødvendig skulle ha strikket.

Rool på 16. des. 2024 kl. 19:58

2024-12-16T19:58:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 19:58
Linje 50:		Linje 50:
	Ingen fortalte om hans gode sider. Nå når en vet litt mer, kan en forundre seg over at hans identitet ikke var kjent på denne tiden. Det var Erling Sether på Myrseter i Rødenes som fortalte til lokalhistrikeren Johan Vikeby at han hadde hørt at "Steinulven" en gang hadde gått til angrep på et ektepar på Buråsen, og at dette skulle ha ført til rettsak. Johan Vikeby orienterer seg fram til rettsrefe-ratet på Riksarkivet. Her går det fram at "Steinulven" heter Ole Andreassen, og han bor på et sted som heter Eng. Panteregistret forteller oss at Eng er et annet navn for Engeløkka på denne tid. Saken på Buråsen fører til at Oles sønn Andreas blir tiltalt for mened, og ny sak er på gang. Her opplyses at Andreas er født den 30. januar i 1821. Så forteller klokkerboka for Eidsberg at Andreas er sønn av Ole Andreasen Opsal (Eidsberg) og Gunhild Halvorsdatter fra (Store) Degnes i Rødenes. Etter hva en hadde hørt om "Steinulven", trodde en at han kanskje var av en heller tvilsom opprinnelse. En stor overraskelse var det å finne ut at han hadde tilknytning til kjente bondeslekter. Ole ble født i 1794 på Nordre Opsal i Eidsberg som sønn av Andreas Mortensen. Gårdshistorien bind II forteller mere. Om hans kone Gunhild fortelles det mer i Gårdshistorien for Rødenes. Hun ble døpt i januar i 1795. Ole var [[korporal]] da han giftet seg med Gunhild, men i 1818 ble han dimmitert som overtallig. Samme året overtar han Opsal. Da har han hele 9 søsken å løse ut. Oppgaven blir for mektig, og i 1826 selger han gården til Ole Olsen fra Jahren i Rakkestad. Så kjøper han østre Elgetun i november 1826, og han selger igjen ca. 1835. Deretter eier han Engeløkka (Eng) som han forlater ca. 1850. Det er ikke dokumentert hvor han flyttet da han forlot Engeløkka, men det hevdes bestemt at han i en periode skal ha bodd i et lite hus bak uthusa på Myrvoll. Denne stua skal senere ha kommet til Kristian Mysen på Mysen. Det finnes en hustuft nærmere Rundttjern hvor det også hevdes at han skal ha bodd. Når datteren Anne gifter seg 4. februar i 1858, bor han på Kvillereie, og det opplyses at bruden er ca. 23 år gammel og født på østre Elgetun. Ole er død når hans andre datter gifter seg St. Hansaften 1863. Hun heter Maren, er 46 år og frøken og er født på Opsahl. Brudgommen heter Johannes Andersen, er 65 år gammel og bor på Hersletplass. Vi vet om han at har vært bygdevekter og at han engang ble truet på livet da han kom i klammeri på låvebrua på Bardal med en omvandrende kammaker som het Iver Iversen (Eidsberg Bygdehistorie II). Ole og Gunhild hadde i tillegg til to døtre, fire sønner: Andreas, Mikal, Johan og Christian. Hva som hittil er fortalt om Ole baserer seg på dokumenterte opplysninger. Heretter må vi i det vesentlige basere oss på hva som er fortalt igjennom tidene.		Ingen fortalte om hans gode sider. Nå når en vet litt mer, kan en forundre seg over at hans identitet ikke var kjent på denne tiden. Det var Erling Sether på Myrseter i Rødenes som fortalte til lokalhistrikeren Johan Vikeby at han hadde hørt at "Steinulven" en gang hadde gått til angrep på et ektepar på Buråsen, og at dette skulle ha ført til rettsak. Johan Vikeby orienterer seg fram til rettsrefe-ratet på Riksarkivet. Her går det fram at "Steinulven" heter Ole Andreassen, og han bor på et sted som heter Eng. Panteregistret forteller oss at Eng er et annet navn for Engeløkka på denne tid. Saken på Buråsen fører til at Oles sønn Andreas blir tiltalt for mened, og ny sak er på gang. Her opplyses at Andreas er født den 30. januar i 1821. Så forteller klokkerboka for Eidsberg at Andreas er sønn av Ole Andreasen Opsal (Eidsberg) og Gunhild Halvorsdatter fra (Store) Degnes i Rødenes. Etter hva en hadde hørt om "Steinulven", trodde en at han kanskje var av en heller tvilsom opprinnelse. En stor overraskelse var det å finne ut at han hadde tilknytning til kjente bondeslekter. Ole ble født i 1794 på Nordre Opsal i Eidsberg som sønn av Andreas Mortensen. Gårdshistorien bind II forteller mere. Om hans kone Gunhild fortelles det mer i Gårdshistorien for Rødenes. Hun ble døpt i januar i 1795. Ole var [[korporal]] da han giftet seg med Gunhild, men i 1818 ble han dimmitert som overtallig. Samme året overtar han Opsal. Da har han hele 9 søsken å løse ut. Oppgaven blir for mektig, og i 1826 selger han gården til Ole Olsen fra Jahren i Rakkestad. Så kjøper han østre Elgetun i november 1826, og han selger igjen ca. 1835. Deretter eier han Engeløkka (Eng) som han forlater ca. 1850. Det er ikke dokumentert hvor han flyttet da han forlot Engeløkka, men det hevdes bestemt at han i en periode skal ha bodd i et lite hus bak uthusa på Myrvoll. Denne stua skal senere ha kommet til Kristian Mysen på Mysen. Det finnes en hustuft nærmere Rundttjern hvor det også hevdes at han skal ha bodd. Når datteren Anne gifter seg 4. februar i 1858, bor han på Kvillereie, og det opplyses at bruden er ca. 23 år gammel og født på østre Elgetun. Ole er død når hans andre datter gifter seg St. Hansaften 1863. Hun heter Maren, er 46 år og frøken og er født på Opsahl. Brudgommen heter Johannes Andersen, er 65 år gammel og bor på Hersletplass. Vi vet om han at har vært bygdevekter og at han engang ble truet på livet da han kom i klammeri på låvebrua på Bardal med en omvandrende kammaker som het Iver Iversen (Eidsberg Bygdehistorie II). Ole og Gunhild hadde i tillegg til to døtre, fire sønner: Andreas, Mikal, Johan og Christian. Hva som hittil er fortalt om Ole baserer seg på dokumenterte opplysninger. Heretter må vi i det vesentlige basere oss på hva som er fortalt igjennom tidene.

	Riktignok har vi et viteutsagn fra saken på Buråsen som kommer fra Kirstine Larsdatter, om en episode på Jammerdal natt til tredje pinsedag for tretten år siden. Det må ha vært i 1835. Kirstine bodde i huset sammen med sin ekte-mann Ole Eriksen og flere små barn. At Ole Andreassen dukket opp natterstid lovte ikke godt. Kirstine prøvde å berolige inntrengeren ved å servere han mat og drikke, men straks det var fortært, for han bort til sengen hvor Ole Eriksen lå og ville mishandle han. Men Ole Eriksen kom seg unna med istykkerreven skjorte. Ille gikk det også med Kirstines svoger Berger Eriksen som lå i huset denne natta. Han stakk ut for å se etter Ole, man da han kom inn igjen, fikk han hard behandling av den ubudne gjesten. Kristian Tøften fra Rødenes skal ha møtt Steinulven på fjellet engang. Han skal ha tigget til seg tobakk av Kristian, og etterpå ville han krangle. "Skal vi være venner eller skal jeg hata deg som ormen", skal han ha sagt. Kristian slo fra seg med en kjettingstomp og stakk ~~avgårde~~.		Riktignok har vi et viteutsagn fra saken på Buråsen som kommer fra Kirstine Larsdatter, om en episode på Jammerdal natt til tredje pinsedag for tretten år siden. Det må ha vært i 1835. Kirstine bodde i huset sammen med sin ekte-mann Ole Eriksen og flere små barn. At Ole Andreassen dukket opp natterstid lovte ikke godt. Kirstine prøvde å berolige inntrengeren ved å servere han mat og drikke, men straks det var fortært, for han bort til sengen hvor Ole Eriksen lå og ville mishandle han. Men Ole Eriksen kom seg unna med istykkerreven skjorte. Ille gikk det også med Kirstines svoger Berger Eriksen som lå i huset denne natta. Han stakk ut for å se etter Ole, man da han kom inn igjen, fikk han hard behandling av den ubudne gjesten. Kristian Tøften fra Rødenes skal ha møtt Steinulven på fjellet engang. Han skal ha tigget til seg tobakk av Kristian, og etterpå ville han krangle. "Skal vi være venner eller skal jeg hata deg som ormen", skal han ha sagt. Kristian slo fra seg med en kjettingstomp og stakk av gårde.

	Harald Torp vokste opp på Torp ved Myrvold. Han flyttet vekk som voksen, men i 1972 avla han et besøk på gamle trakter. Ved den anledningen skrev han ned mange av sine minner, og disse er til god hjelp når en vil orientere seg litt i Elgetun-området.		Harald Torp vokste opp på Torp ved Myrvold. Han flyttet vekk som voksen, men i 1972 avla han et besøk på gamle trakter. Ved den anledningen skrev han ned mange av sine minner, og disse er til god hjelp når en vil orientere seg litt i Elgetun-området.

Marianne Wiig på 3. jul. 2024 kl. 13:02

2024-07-03T13:02:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 13:02
Linje 356:		Linje 356:
	* Tradisjonsstoff [[Kategori:Kulturminner]] [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Indre Østfold kommune]] [[Kategori:Eidsberg]]		* Tradisjonsstoff [[Kategori:Kulturminner]] [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Indre Østfold kommune]] [[Kategori:Eidsberg]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}
			{{tilsyn}}

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 09:14

2024-04-29T09:14:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:14
Linje 37:		Linje 37:
	=== Tiltalt for mened ===		=== Tiltalt for mened ===

	Da Andreas vitnet i saken mot Ole om overfallet på Buråsen, hadde Andreas støttet farens forklaring i ett og alt. Han sa at han ikke hadde sett eller hørt at døra på Buråsen ble slått inn, han hadde ikke hørt at ungene hylte, og ikke at faren hadde vært voldsom på Elgetun. Saken mot han startet på Hobøl lille julaften 1848. Det ble ført mange vitner, men ingen hadde oppfattet at Andreas var døvhørt! Et viktig vitne må Johanne Halvorsdatter fra Buråsen ha vært. Alle rettsmøtene hadde foregått på Hobøl, og Johanne kunne fortelle at hun under et av rettsmøtene foregående sommer hadde sittet ved et åpent vindu i drengestua, mens Ole og Andreas satt under vinduet like utenfor. Hun hører Ole si til Andreas: "Gud skee Lov og Tak fordi Du vidnede som Du gjorde; nå skal Du see hvad (Rede) de skulde faae paa Mig”. Påstanden lød først på 8 års straffearbeid. Så blir det lagt inn som formildende omstendigheter at han ville forsøke å hjelpe sin sterkt belastede far. Det er på Elvestad den endelige dommen faller den 13. mars 1849: seks år og seks måneders straffearbeid.		Da Andreas vitnet i saken mot Ole om overfallet på Buråsen, hadde Andreas støttet farens forklaring i ett og alt. Han sa at han ikke hadde sett eller hørt at døra på Buråsen ble slått inn, han hadde ikke hørt at ungene hylte, og ikke at faren hadde vært voldsom på Elgetun. Saken mot han startet på Hobøl lille julaften 1848. Det ble ført mange vitner, men ingen hadde oppfattet at Andreas var døvhørt! Et viktig vitne må Johanne Halvorsdatter fra Buråsen ha vært. Alle rettsmøtene hadde foregått på Hobøl, og Johanne kunne fortelle at hun under et av rettsmøtene foregående sommer hadde sittet ved et åpent vindu i [[drengestua]], mens Ole og Andreas satt under vinduet like utenfor. Hun hører Ole si til Andreas: "Gud skee Lov og Tak fordi Du vidnede som Du gjorde; nå skal Du see hvad (Rede) de skulde faae paa Mig”. Påstanden lød først på 8 års straffearbeid. Så blir det lagt inn som formildende omstendigheter at han ville forsøke å hjelpe sin sterkt belastede far. Det er på Elvestad den endelige dommen faller den 13. mars 1849: seks år og seks måneders straffearbeid.

	Utsagt på Finnehuset.		Utsagt på Finnehuset.

PaulVIF på 5. jul. 2023 kl. 07:24

2023-07-05T07:24:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2023 kl. 07:24
Linje 65:		Linje 65:
	Fru Johanne visste intet om hans skjebne og ante at skuta kunne være forlist.		Fru Johanne visste intet om hans skjebne og ante at skuta kunne være forlist.

	Hun reiste til sin slektning - major Christian de Seue på Vestby i Rakkestad. Her ble hun syk og døde.		Hun reiste til sin slektning - major [[Christian de Seue]] på Vestby i Rakkestad. Her ble hun syk og døde.

	Hun ble begravet fra [http://www.kirkesok.no/kirker/Rakkestad-kirke Rakkestad Kirke] 19/3 1811. Johannes nådde hjem dagen før hun døde. Sønnen Alexander kom inn på ballettskolen ved Det Kongelige Theater i København og etablerte seg som danselærer i Danmark. Han tok morens slektsnavn og ble stamfar for en dansk grein av Bassøe-familien.		Hun ble begravet fra [http://www.kirkesok.no/kirker/Rakkestad-kirke Rakkestad Kirke] 19/3 1811. Johannes nådde hjem dagen før hun døde. Sønnen Alexander kom inn på ballettskolen ved Det Kongelige Theater i København og etablerte seg som danselærer i Danmark. Han tok morens slektsnavn og ble stamfar for en dansk grein av Bassøe-familien.

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:16:29Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:16
Linje 152:		Linje 152:
	* Peder født 1829 – tydeligvis død som liten*		* Peder født 1829 – tydeligvis død som liten*
	* Marie født 1834 - gift 1/3 1865 med enkemann enkemann Hans Johansen født på Nyborg i Høland. Hans far var Johan Hansen Westerbyplass.*		* Marie født 1834 - gift 1/3 1865 med enkemann enkemann Hans Johansen født på Nyborg i Høland. Hans far var Johan Hansen Westerbyplass.*
	* Peder født 1835 på Randemplass gift 4/2 1848 ~~med~~ med Anne Olsdatter, født på Elgetun som datter av Ole Andreassen (Steinulven).*		* Peder født 1835 på Randemplass gift 4/2 1848 med Anne Olsdatter, født på Elgetun som datter av Ole Andreassen (Steinulven).*
	* Andreas født 1837 på Skjæringrudplass i Trøgstad. Gift 4/1 1860 med Ellen Marie Hansdatter Kviller. De fikk dattera Maren i januar 1861, men Ellen Marie døde av tæring i mars det samme året. I 1865 forstår vi at Andreas er gift på nytt og bor på Hallerud.*		* Andreas født 1837 på Skjæringrudplass i Trøgstad. Gift 4/1 1860 med Ellen Marie Hansdatter Kviller. De fikk dattera Maren i januar 1861, men Ellen Marie døde av tæring i mars det samme året. I 1865 forstår vi at Andreas er gift på nytt og bor på Hallerud.*
	* Gunhild født 1841. Det ser ut til at hun bor på Høitomt når hun gifter seg 16/4 1860 med tømmermann Hans Kristian Gulbrandsen som er 30 år og sønn av plasseier Gulbrand Trulssen.		* Gunhild født 1841. Det ser ut til at hun bor på Høitomt når hun gifter seg 16/4 1860 med tømmermann Hans Kristian Gulbrandsen som er 30 år og sønn av plasseier Gulbrand Trulssen.

Niillas4: Lagt til opplysninger om Alexander Johannesen Bassøe. Kilde: Stamtavle over familien Bassøe, Århus 1999.

2020-09-22T07:06:00Z

Lagt til opplysninger om Alexander Johannesen Bassøe. Kilde: Stamtavle over familien Bassøe, Århus 1999.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 07:06
Linje 67:		Linje 67:
	Hun reiste til sin slektning - major Christian de Seue på Vestby i Rakkestad. Her ble hun syk og døde.		Hun reiste til sin slektning - major Christian de Seue på Vestby i Rakkestad. Her ble hun syk og døde.

	Hun ble begravet fra [http://www.kirkesok.no/kirker/Rakkestad-kirke ~~Rakkstad~~ Kirke] 19/3 1811. Johannes nådde hjem dagen før hun døde. Det ~~er fortalt at sønnen Alexander~~ som ~~voksen skal ha flyttet til København~~.		Hun ble begravet fra [http://www.kirkesok.no/kirker/Rakkestad-kirke Rakkestad Kirke] 19/3 1811. Johannes nådde hjem dagen før hun døde. Sønnen Alexander kom inn på ballettskolen ved Det Kongelige Theater i København og etablerte seg som danselærer i Danmark. Han tok morens slektsnavn og ble stamfar for en dansk grein av Bassøe-familien.

	Den 3/6 1811 treffer vi Johannes som enkemann på Kløntorp, men innen året er omme er han gift på nytt. Bruden heter Anne Mogensdatter (Monsdatter) og er fra Rakkestad. Hun har tjent i 5 år på Rakkestad prestegård og bringer ned seg attest fra prost Aschehoug. Hun er 31 år og er datter av Mons Svarvermoen og Else Johannesdatter. Ekteparet bor på Lysaker i 1811, og her blir dattera Oline født.		Den 3/6 1811 treffer vi Johannes som enkemann på Kløntorp, men innen året er omme er han gift på nytt. Bruden heter Anne Mogensdatter (Monsdatter) og er fra Rakkestad. Hun har tjent i 5 år på Rakkestad prestegård og bringer ned seg attest fra prost Aschehoug. Hun er 31 år og er datter av Mons Svarvermoen og Else Johannesdatter. Ekteparet bor på Lysaker i 1811, og her blir dattera Oline født.
Linje 120:		Linje 120:
	Johannes Johannessen er nevnt i området fra 1835, men det er i oktober 1840 at det skjer en skyldsetting som forteller at ”Næset” har fått sitt navn. Det skal ha vært i 1839 at Johannes måtte slutte som lærer. Både læreren og hans kone nummer to døde på Kvillerneset i 1856. Vi kjenner til tre av deres etterkommere.		Johannes Johannessen er nevnt i området fra 1835, men det er i oktober 1840 at det skjer en skyldsetting som forteller at ”Næset” har fått sitt navn. Det skal ha vært i 1839 at Johannes måtte slutte som lærer. Både læreren og hans kone nummer to døde på Kvillerneset i 1856. Vi kjenner til tre av deres etterkommere.

	Alexander Johannessen Bassøe var sønn fra hans første ekteskap med enkemadam Johanne Bach født Bassøe. Alexander ~~skal~~ som ~~voksen ha etablert seg~~ i ~~København~~.		Alexander Johannessen Bassøe var sønn fra hans første ekteskap med enkemadam Johanne Bach født Bassøe. Alexander ble elev ved ballettskolen ved Det Kongelige Theater i København og etablerte seg som danselærer i Dannemark.

	Johan Johannessen bodde en tid på Mosen ved Lundeby, men hans yngste sønn Ove Anton ble født på Kvillerneset i 1861. Før september 1865 må han flyttet til ”Aamodt lille” i Trøgstad. Ved folketellinga dette året fortelles det at Johan er født i Eidsberg 1814, og at hans kone Helene Olsdatter er født i Rødenes i 1816. Eldstesønn Johannes er født i Høland 1844. Fire andre sønner er født i Eidsberg: Olai 1849, Kristian 1852, Hans 1857, Ove (Anton) 1861. Datteren Karen er født i Trøgstad 1842,og Berthe er født i Eidsberg i 1855.		Johan Johannessen bodde en tid på Mosen ved Lundeby, men hans yngste sønn Ove Anton ble født på Kvillerneset i 1861. Før september 1865 må han flyttet til ”Aamodt lille” i Trøgstad. Ved folketellinga dette året fortelles det at Johan er født i Eidsberg 1814, og at hans kone Helene Olsdatter er født i Rødenes i 1816. Eldstesønn Johannes er født i Høland 1844. Fire andre sønner er født i Eidsberg: Olai 1849, Kristian 1852, Hans 1857, Ove (Anton) 1861. Datteren Karen er født i Trøgstad 1842,og Berthe er født i Eidsberg i 1855.
Linje 354:		Linje 354:
	* Kirkebøker		* Kirkebøker
	* Tingbøker		* Tingbøker
	* Tradisjonsstoff		* Tradisjonsstoff [[Kategori:Kulturminner]] [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Indre Østfold kommune]] [[Kategori:Eidsberg]]

	[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Hærland (Eidsberg)]]
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Eidsberg]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Eidsberg kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

2020-01-02T10:52:46Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:52
Linje 358:		Linje 358:
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Hærland (Eidsberg)]]		[[Kategori:Hærland (Eidsberg)]]
	[[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 8. feb. 2019 kl. 13:26

2019-02-08T13:26:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2019 kl. 13:26
Linje 344:		Linje 344:
	Niese Berit Tangen for illustrasjonen på forsida		Niese Berit Tangen for illustrasjonen på forsida

	~~[[Kategori:Kulturminner]]~~
	~~[[Kategori:Hærland (Eidsberg)]]~~
	~~[[Kategori:Eidsberg kommune]]~~
	~~{{bm}}~~
	== Kilder og Litteratur ==		== Kilder og Litteratur ==
	# «Fra vasshjul til avansert teknologi». Av Hakon Koht-Nordbye (red.).		# «Fra vasshjul til avansert teknologi». Av Hakon Koht-Nordbye (red.).
Linje 358:		Linje 355:
	* Tingbøker		* Tingbøker
	* Tradisjonsstoff		* Tradisjonsstoff

			[[Kategori:Kulturminner]]
			[[Kategori:Hærland (Eidsberg)]]
			[[Kategori:Eidsberg kommune]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 13. nov. 2018 kl. 15:35

2018-11-13T15:35:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 15:35
Linje 48:		Linje 48:
	I 1950 åra ble en smågutt skremt med at om han ikke kom inn i skikkelig tid om kvelden, ville "Steinulven komme å ta han!" Det ble fortalt mye om denne mannen som en lenge ikke visste navnet på, men som var til stor plage for sine omgivelser.		I 1950 åra ble en smågutt skremt med at om han ikke kom inn i skikkelig tid om kvelden, ville "Steinulven komme å ta han!" Det ble fortalt mye om denne mannen som en lenge ikke visste navnet på, men som var til stor plage for sine omgivelser.

	Ingen fortalte om hans gode sider. Nå når en vet litt mer, kan en forundre seg over at hans identitet ikke var kjent på denne tiden. Det var Erling Sether på Myrseter i Rødenes som fortalte til lokalhistrikeren Johan Vikeby at han hadde hørt at "Steinulven" en gang hadde gått til angrep på et ektepar på Buråsen, og at dette skulle ha ført til rettsak. Johan Vikeby orienterer seg fram til rettsrefe-ratet på Riksarkivet. Her går det fram at "Steinulven" heter Ole Andreassen, og han bor på et sted som heter Eng. Panteregistret forteller oss at Eng er et annet navn for Engeløkka på denne tid. Saken på Buråsen fører til at Oles sønn Andreas blir tiltalt for mened, og ny sak er på gang. Her opplyses at Andreas er født den 30. januar i 1821. Så forteller klokkerboka for Eidsberg at Andreas er sønn av Ole Andreasen Opsal (Eidsberg) og Gunhild Halvorsdatter fra (Store) Degnes i Rødenes. Etter hva en hadde hørt om "Steinulven", trodde en at han kanskje var av en heller tvilsom opprinnelse. En stor overraskelse var det å finne ut at han hadde tilknytning til kjente bondeslekter. Ole ble født i 1794 på Nordre Opsal i Eidsberg som sønn av Andreas Mortensen. Gårdshistorien bind II forteller mere. Om hans kone Gunhild fortelles det mer i Gårdshistorien for Rødenes. Hun ble døpt i januar i 1795. Ole var korporal da han giftet seg med Gunhild, men i 1818 ble han dimmitert som overtallig. Samme året overtar han Opsal. Da har han hele 9 søsken å løse ut. Oppgaven blir for mektig, og i 1826 selger han gården til Ole Olsen fra Jahren i Rakkestad. Så kjøper han østre Elgetun i november 1826, og han selger igjen ca. 1835. Deretter eier han Engeløkka (Eng) som han forlater ca. 1850. Det er ikke dokumentert hvor han flyttet da han forlot Engeløkka, men det hevdes bestemt at han i en periode skal ha bodd i et lite hus bak uthusa på Myrvoll. Denne stua skal senere ha kommet til Kristian Mysen på Mysen. Det finnes en hustuft nærmere Rundttjern hvor det også hevdes at han skal ha bodd. Når datteren Anne gifter seg 4. februar i 1858, bor han på Kvillereie, og det opplyses at bruden er ca. 23 år gammel og født på østre Elgetun. Ole er død når hans andre datter gifter seg St. Hansaften 1863. Hun heter Maren, er 46 år og frøken og er født på Opsahl. Brudgommen heter Johannes Andersen, er 65 år gammel og bor på Hersletplass. Vi vet om han at har vært bygdevekter og at han engang ble truet på livet da han kom i klammeri på låvebrua på Bardal med en omvandrende kammaker som het Iver Iversen (Eidsberg Bygdehistorie II). Ole og Gunhild hadde i tillegg til to døtre, fire sønner: Andreas, Mikal, Johan og Christian. Hva som hittil er fortalt om Ole baserer seg på dokumenterte opplysninger. Heretter må vi i det vesentlige basere oss på hva som er fortalt igjennom tidene.		Ingen fortalte om hans gode sider. Nå når en vet litt mer, kan en forundre seg over at hans identitet ikke var kjent på denne tiden. Det var Erling Sether på Myrseter i Rødenes som fortalte til lokalhistrikeren Johan Vikeby at han hadde hørt at "Steinulven" en gang hadde gått til angrep på et ektepar på Buråsen, og at dette skulle ha ført til rettsak. Johan Vikeby orienterer seg fram til rettsrefe-ratet på Riksarkivet. Her går det fram at "Steinulven" heter Ole Andreassen, og han bor på et sted som heter Eng. Panteregistret forteller oss at Eng er et annet navn for Engeløkka på denne tid. Saken på Buråsen fører til at Oles sønn Andreas blir tiltalt for mened, og ny sak er på gang. Her opplyses at Andreas er født den 30. januar i 1821. Så forteller klokkerboka for Eidsberg at Andreas er sønn av Ole Andreasen Opsal (Eidsberg) og Gunhild Halvorsdatter fra (Store) Degnes i Rødenes. Etter hva en hadde hørt om "Steinulven", trodde en at han kanskje var av en heller tvilsom opprinnelse. En stor overraskelse var det å finne ut at han hadde tilknytning til kjente bondeslekter. Ole ble født i 1794 på Nordre Opsal i Eidsberg som sønn av Andreas Mortensen. Gårdshistorien bind II forteller mere. Om hans kone Gunhild fortelles det mer i Gårdshistorien for Rødenes. Hun ble døpt i januar i 1795. Ole var [[korporal]] da han giftet seg med Gunhild, men i 1818 ble han dimmitert som overtallig. Samme året overtar han Opsal. Da har han hele 9 søsken å løse ut. Oppgaven blir for mektig, og i 1826 selger han gården til Ole Olsen fra Jahren i Rakkestad. Så kjøper han østre Elgetun i november 1826, og han selger igjen ca. 1835. Deretter eier han Engeløkka (Eng) som han forlater ca. 1850. Det er ikke dokumentert hvor han flyttet da han forlot Engeløkka, men det hevdes bestemt at han i en periode skal ha bodd i et lite hus bak uthusa på Myrvoll. Denne stua skal senere ha kommet til Kristian Mysen på Mysen. Det finnes en hustuft nærmere Rundttjern hvor det også hevdes at han skal ha bodd. Når datteren Anne gifter seg 4. februar i 1858, bor han på Kvillereie, og det opplyses at bruden er ca. 23 år gammel og født på østre Elgetun. Ole er død når hans andre datter gifter seg St. Hansaften 1863. Hun heter Maren, er 46 år og frøken og er født på Opsahl. Brudgommen heter Johannes Andersen, er 65 år gammel og bor på Hersletplass. Vi vet om han at har vært bygdevekter og at han engang ble truet på livet da han kom i klammeri på låvebrua på Bardal med en omvandrende kammaker som het Iver Iversen (Eidsberg Bygdehistorie II). Ole og Gunhild hadde i tillegg til to døtre, fire sønner: Andreas, Mikal, Johan og Christian. Hva som hittil er fortalt om Ole baserer seg på dokumenterte opplysninger. Heretter må vi i det vesentlige basere oss på hva som er fortalt igjennom tidene.

	Riktignok har vi et viteutsagn fra saken på Buråsen som kommer fra Kirstine Larsdatter, om en episode på Jammerdal natt til tredje pinsedag for tretten år siden. Det må ha vært i 1835. Kirstine bodde i huset sammen med sin ekte-mann Ole Eriksen og flere små barn. At Ole Andreassen dukket opp natterstid lovte ikke godt. Kirstine prøvde å berolige inntrengeren ved å servere han mat og drikke, men straks det var fortært, for han bort til sengen hvor Ole Eriksen lå og ville mishandle han. Men Ole Eriksen kom seg unna med istykkerreven skjorte. Ille gikk det også med Kirstines svoger Berger Eriksen som lå i huset denne natta. Han stakk ut for å se etter Ole, man da han kom inn igjen, fikk han hard behandling av den ubudne gjesten. Kristian Tøften fra Rødenes skal ha møtt Steinulven på fjellet engang. Han skal ha tigget til seg tobakk av Kristian, og etterpå ville han krangle. "Skal vi være venner eller skal jeg hata deg som ormen", skal han ha sagt. Kristian slo fra seg med en kjettingstomp og stakk avgårde.		Riktignok har vi et viteutsagn fra saken på Buråsen som kommer fra Kirstine Larsdatter, om en episode på Jammerdal natt til tredje pinsedag for tretten år siden. Det må ha vært i 1835. Kirstine bodde i huset sammen med sin ekte-mann Ole Eriksen og flere små barn. At Ole Andreassen dukket opp natterstid lovte ikke godt. Kirstine prøvde å berolige inntrengeren ved å servere han mat og drikke, men straks det var fortært, for han bort til sengen hvor Ole Eriksen lå og ville mishandle han. Men Ole Eriksen kom seg unna med istykkerreven skjorte. Ille gikk det også med Kirstines svoger Berger Eriksen som lå i huset denne natta. Han stakk ut for å se etter Ole, man da han kom inn igjen, fikk han hard behandling av den ubudne gjesten. Kristian Tøften fra Rødenes skal ha møtt Steinulven på fjellet engang. Han skal ha tigget til seg tobakk av Kristian, og etterpå ville han krangle. "Skal vi være venner eller skal jeg hata deg som ormen", skal han ha sagt. Kristian slo fra seg med en kjettingstomp og stakk avgårde.