Kulturminner i vassdrag - Sideversjonshistorikk

Jo-berth: /* Typer anlegg */ rettet trykkfeil

2026-04-28T11:26:38Z

Typer anlegg: rettet trykkfeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 11:26
Linje 19:		Linje 19:

	== Typer anlegg ==		== Typer anlegg ==
	De fleste av anleggene er knyttet til flom- og eorsjonssikring, i mange ~~tiolfeller~~ har tiltakene begge målsetningene. De fleste erosjonssikringstiltakene har en defensiv funksjon, det vil si å unngår jordras og ytterligere ødeleggelse av elvebredden og de ~~true de~~ omkringliggende områdene.		De fleste av anleggene er knyttet til flom- og eorsjonssikring, i mange tilfeller har tiltakene begge målsetningene. De fleste erosjonssikringstiltakene har en defensiv funksjon, det vil si å unngår jordras og ytterligere ødeleggelse av elvebredden og de truede omkringliggende områdene.

	Men tre av tiltakene har en mer offensiv målsetting, hvor vannspeil til tilhørende innsjøer har blitt senket, både for å ~~reddusere~~ flomfare med tilhørende ødeleggelser, men også gjenvinne nye jordbruksområder. Dette gjelder [[Reddalskanalen]] utgravet i åra 1876 til 1880 i [[Grimstad kommune]], senkingen av [[Goksjø]] i åra 1962–1975 og kanalisering av [[Rena (elv)\|Rena]] og tørrlegging av Østamyrene i åra 1977–1985.		Men tre av tiltakene har en mer offensiv målsetting, hvor vannspeil til tilhørende innsjøer har blitt senket, både for å redusere flomfare med tilhørende ødeleggelser, men også gjenvinne nye jordbruksområder. Dette gjelder [[Reddalskanalen]] utgravet i åra 1876 til 1880 i [[Grimstad kommune]], senkingen av [[Goksjø]] i åra 1962–1975 og kanalisering av [[Rena (elv)\|Rena]] og tørrlegging av Østamyrene i åra 1977–1985.

	== Prioriterte anlegg i prosjektet ==		== Prioriterte anlegg i prosjektet ==

PaulVIF: /* Prioriterte anlegg i prosjektet */

2024-03-21T11:00:48Z

Prioriterte anlegg i prosjektet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 11:00
Linje 112:		Linje 112:
	\| [[Reddalskanalen]] \|\| Ågreelva \|\| [[Grimstad kommune\|Grimstad]] \|\| Ferdsel, jordgjenvinning		\| [[Reddalskanalen]] \|\| Ågreelva \|\| [[Grimstad kommune\|Grimstad]] \|\| Ferdsel, jordgjenvinning
	\|-		\|-
	\| Herreelva \|\| [[Herrevassdraget]] \|\| [[Bamble kommune\|Bamble]] \|\| Flom- og erosjonssikring		\| [[Herreelva]] \|\| [[Herrevassdraget]] \|\| [[Bamble kommune\|Bamble]] \|\| Flom- og erosjonssikring
	\|-		\|-
	\| [[Måna (Tinn)\|Måna]] v/[[Miland]] \|\| [[Skiensvassdraget]] \|\| [[Tinn kommune\|Tinn]] \|\| Flom- og erosjonssikring		\| [[Måna (Tinn)\|Måna]] v/[[Miland]] \|\| [[Skiensvassdraget]] \|\| [[Tinn kommune\|Tinn]] \|\| Flom- og erosjonssikring

PaulVIF på 21. mar. 2024 kl. 09:14

2024-03-21T09:14:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Bjøra erosjonssikring.jpg\|Erosjonssikring i Bjøra, nederste del av [[Høylandsvassdraget]], sidevassdrag til [[Namsen\|Namsenvassdraget]].\|Knut Ove Hillestad/NVE\|1974}}		{{thumb\|Bjøra erosjonssikring.jpg\|Erosjonssikring i Bjøra, nederste del av [[Høylandsvassdraget]], sidevassdrag til [[Namsen\|Namsenvassdraget]].\|Knut Ove Hillestad/NVE\|1974}}
	{{thumb\|Nidelva erosjonssikring.jpg\|Erosjonssikringen i [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] ved [[Arildsløkken]] i Trondheim.\|Asbjørn Osnes/NVE\|2004}}		{{thumb\|Nidelva erosjonssikring.jpg\|Erosjonssikringen i [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] ved [[Arildsløkken]] i Trondheim.\|Asbjørn Osnes/NVE\|2004}}

PaulVIF: /* Prioriterte anlegg i prosjektet */

2024-03-18T11:32:17Z

Prioriterte anlegg i prosjektet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 11:32
Linje 111:		Linje 111:
	\| [[Auklandselv]] \|\| Auklandselv \|\| [[Stavanger kommune\|Stavanger]] \|\| Flom- og erosjonssikring		\| [[Auklandselv]] \|\| Auklandselv \|\| [[Stavanger kommune\|Stavanger]] \|\| Flom- og erosjonssikring
	\|-		\|-
	\| [[Reddalskanalen]] \|\| ~~Reddalskanalen~~ \|\| [[Grimstad kommune\|Grimstad]] \|\| Ferdsel, jordgjenvinning		\| [[Reddalskanalen]] \|\| Ågreelva \|\| [[Grimstad kommune\|Grimstad]] \|\| Ferdsel, jordgjenvinning
	\|-		\|-
	\| Herreelva \|\| [[Herrevassdraget]] \|\| [[Bamble kommune\|Bamble]] \|\| Flom- og erosjonssikring		\| Herreelva \|\| [[Herrevassdraget]] \|\| [[Bamble kommune\|Bamble]] \|\| Flom- og erosjonssikring

PaulVIF: /* Typer anlegg */

2024-03-18T11:31:54Z

Typer anlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 11:31
Linje 20:		Linje 20:

	== Typer anlegg ==		== Typer anlegg ==
	De fleste av ~~ankeggene~~ er knyttet til flom- og eorsjonssikring, i mange tiolfeller har tiltakene begge målsetningene. De fleste erosjonssikringstiltakene har en defensiv funksjon, det vil si å unngår jordras og ytterligere ødeleggelse av elvebredden og de true de omkringliggende områdene.		De fleste av anleggene er knyttet til flom- og eorsjonssikring, i mange tiolfeller har tiltakene begge målsetningene. De fleste erosjonssikringstiltakene har en defensiv funksjon, det vil si å unngår jordras og ytterligere ødeleggelse av elvebredden og de true de omkringliggende områdene.

	Men tre av tiltakene har en mer offensiv målsetting, hvor vannspeil til tilhørende innsjøer har blitt senket, både for å reddusere flomfare med tilhørende ødeleggelser, men også gjenvinne nye jordbruksområder. Dette gjelder [[Reddalskanalen]] utgravet i åra 1876 til 1880 i [[Grimstad kommune]], senkingen av [[Goksjø]] i åra 1962–1975 og kanalisering av [[Rena (elv)\|Rena]] og tørrlegging av Østamyrene i åra 1977–1985.		Men tre av tiltakene har en mer offensiv målsetting, hvor vannspeil til tilhørende innsjøer har blitt senket, både for å reddusere flomfare med tilhørende ødeleggelser, men også gjenvinne nye jordbruksområder. Dette gjelder [[Reddalskanalen]] utgravet i åra 1876 til 1880 i [[Grimstad kommune]], senkingen av [[Goksjø]] i åra 1962–1975 og kanalisering av [[Rena (elv)\|Rena]] og tørrlegging av Østamyrene i åra 1977–1985.

PaulVIF: /* Typer anlegg */

2024-03-18T10:01:04Z

Typer anlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 10:01
Linje 20:		Linje 20:

	== Typer anlegg ==		== Typer anlegg ==
	De fleste av ankeggene er knyttet til flom- og eorsjonssikring, i mange tiolfeller har tiltakene begge målsetningene. De fleste erosjonssikringstiltakene har en defensiv funksjon, det vil si å unngår jordras og ytterligere ødeleggelse av elvebredden og de true de omkringliggende områdene. Men tre av tiltakene har en mer offensiv målsetting, hvor vannspeil til tilhørende innsjøer har blitt senket, både for å reddusere flomfare med tilhørende ødeleggelser, men også gjenvinne nye jordbruksområder. Dette gjelder [[Reddalskanalen]] utgravet i åra 1876 til 1880 i [[Grimstad kommune]], senkingen av [[Goksjø]] i åra 1962–1975 og kanalisering av [[Rena (elv)\|Rena]] og tørrlegging av Østamyrene i åra 1977–1985.		De fleste av ankeggene er knyttet til flom- og eorsjonssikring, i mange tiolfeller har tiltakene begge målsetningene. De fleste erosjonssikringstiltakene har en defensiv funksjon, det vil si å unngår jordras og ytterligere ødeleggelse av elvebredden og de true de omkringliggende områdene.

			Men tre av tiltakene har en mer offensiv målsetting, hvor vannspeil til tilhørende innsjøer har blitt senket, både for å reddusere flomfare med tilhørende ødeleggelser, men også gjenvinne nye jordbruksområder. Dette gjelder [[Reddalskanalen]] utgravet i åra 1876 til 1880 i [[Grimstad kommune]], senkingen av [[Goksjø]] i åra 1962–1975 og kanalisering av [[Rena (elv)\|Rena]] og tørrlegging av Østamyrene i åra 1977–1985.

	== Prioriterte anlegg i prosjektet ==		== Prioriterte anlegg i prosjektet ==

PaulVIF: /* Typer anlegg */

2024-03-18T10:00:00Z

Typer anlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 10:00
Linje 20:		Linje 20:

	== Typer anlegg ==		== Typer anlegg ==
			De fleste av ankeggene er knyttet til flom- og eorsjonssikring, i mange tiolfeller har tiltakene begge målsetningene. De fleste erosjonssikringstiltakene har en defensiv funksjon, det vil si å unngår jordras og ytterligere ødeleggelse av elvebredden og de true de omkringliggende områdene. Men tre av tiltakene har en mer offensiv målsetting, hvor vannspeil til tilhørende innsjøer har blitt senket, både for å reddusere flomfare med tilhørende ødeleggelser, men også gjenvinne nye jordbruksområder. Dette gjelder [[Reddalskanalen]] utgravet i åra 1876 til 1880 i [[Grimstad kommune]], senkingen av [[Goksjø]] i åra 1962–1975 og kanalisering av [[Rena (elv)\|Rena]] og tørrlegging av Østamyrene i åra 1977–1985.

	== Prioriterte anlegg i prosjektet ==		== Prioriterte anlegg i prosjektet ==

PaulVIF: /* Prioriterte anlegg i prosjektet */

2024-03-15T17:10:48Z

Prioriterte anlegg i prosjektet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 17:10
Linje 68:		Linje 68:
	\| [[Gråelva (Stjørdal)\|Gråelva]] \|\| [[Stjørdalselva\|Stjørdalsvassdraget]] \|\| [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]] \|\| Erosjonssikring		\| [[Gråelva (Stjørdal)\|Gråelva]] \|\| [[Stjørdalselva\|Stjørdalsvassdraget]] \|\| [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]] \|\| Erosjonssikring
	\|-		\|-
	\| [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] \|\| [[Nea-Nidelvvassdraget]] \|\| [[Trondheim kommune\|Trondheim]] \|\| Erosjonssikring		\| [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] v/[[Arildsløkken]] \|\| [[Nea-Nidelvvassdraget]] \|\| [[Trondheim kommune\|Trondheim]] \|\| Erosjonssikring
	\|-		\|-
	\| [[Søa]] \|\| [[Søa\|Søavassdraget]] \|\| [[Heim kommune\|Heim ]] \|\| Flom- og erosjonssikring		\| [[Søa]] \|\| [[Søa\|Søavassdraget]] \|\| [[Heim kommune\|Heim ]] \|\| Flom- og erosjonssikring

PaulVIF på 15. mar. 2024 kl. 16:21

2024-03-15T16:21:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 16:21
Linje 8:		Linje 8:
	* Kanaliserings-, tørrleggings- og senkingstiltak		* Kanaliserings-, tørrleggings- og senkingstiltak

	I tillegg ble det presentert utvalgte [[skådam]]mer, flommerker og flomsteiner.		I tillegg ble det presentert utvalgte [[skådam]]mer (dam som skal hindre at tømmeret driver inn i viker og evjer), flommerker og flomsteiner.

	Prosjektet målsetning var å bidra til bevaring av de viktigste anleggene og gir økt kunnskap om vassdragsteknikk og dens betydning i Norge. Prosjektett vil bidra til økt bevissthet om, og formidling av, anleggenes historiske verdier.		Prosjektet målsetning var å bidra til bevaring av de viktigste anleggene og gir økt kunnskap om vassdragsteknikk og dens betydning i Norge. Prosjektett vil bidra til økt bevissthet om, og formidling av, anleggenes historiske verdier.

PaulVIF på 15. mar. 2024 kl. 16:17

2024-03-15T16:17:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 16:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Bjøra erosjonssikring.jpg\|Erosjonssikring i Bjøra, nederste del av [[Høylandsvassdraget]], sidevassdrag til [[Namsen\|Namsenvassdraget]].\|Knut Ove Hillestad/NVE\|1974}}		{{thumb\|Bjøra erosjonssikring.jpg\|Erosjonssikring i Bjøra, nederste del av [[Høylandsvassdraget]], sidevassdrag til [[Namsen\|Namsenvassdraget]].\|Knut Ove Hillestad/NVE\|1974}}
			{{thumb\|Nidelva erosjonssikring.jpg\|Erosjonssikringen i [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] ved [[Arildsløkken]] i Trondheim.\|Asbjørn Osnes/NVE\|2004}}
	{{thumb\|Ørje sluser.JPG\|[[Ørje sluser]] i [[Haldenkanalen]].\|[[Siri Iversen]]\|2012}}		{{thumb\|Ørje sluser.JPG\|[[Ørje sluser]] i [[Haldenkanalen]].\|[[Siri Iversen]]\|2012}}
	'''[[Kulturminner i vassdrag\|Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]]''' var et prosjekt som ble gjennomført i åra 2007 til 2009, og med rapport fra 2010, og som tok sikte på å identifisere og bevare et utvalg bevaringsverdige vassdragstekniske anlegg fra 1700-tallet og fram til idag. Med dette menes:		'''[[Kulturminner i vassdrag\|Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak]]''' var et prosjekt som ble gjennomført i åra 2007 til 2009, og med rapport fra 2010, og som tok sikte på å identifisere og bevare et utvalg bevaringsverdige vassdragstekniske anlegg fra 1700-tallet og fram til idag. Med dette menes:
Linje 9:		Linje 10:
	I tillegg ble det presentert utvalgte [[skådam]]mer, flommerker og flomsteiner.		I tillegg ble det presentert utvalgte [[skådam]]mer, flommerker og flomsteiner.

	Prosjektet ~~målsettning~~ var å bidra til bevaring av de viktigste anleggene og gir økt kunnskap om vassdragsteknikk og dens betydning i Norge. Prosjektett vil bidra til økt bevissthet om, og formidling av, anleggenes historiske verdier.		Prosjektet målsetning var å bidra til bevaring av de viktigste anleggene og gir økt kunnskap om vassdragsteknikk og dens betydning i Norge. Prosjektett vil bidra til økt bevissthet om, og formidling av, anleggenes historiske verdier.

	Prosjektet ble utarbeidet internt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innenfor etatens museumsordning som er etablert som en fast ordning fra 2003. Som ressurspersoner deltok fagfolk fra NVEs regioner, som har bistått med anleggsoversikter, vurderinger samt forslag til prioriteringer. I tillegg har [[Riksantikvaren]] bistått med kulturminnbefaglige råd og innspill underveis.		Prosjektet ble utarbeidet internt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innenfor etatens museumsordning som er etablert som en fast ordning fra 2003. Som ressurspersoner deltok fagfolk fra NVEs regioner, som har bistått med anleggsoversikter, vurderinger samt forslag til prioriteringer. I tillegg har [[Riksantikvaren]] bistått med kulturminnbefaglige råd og innspill underveis.