Kulturminnevern - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-07-04T11:20:38Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:20
Linje 23:		Linje 23:
	Den [[14. september]] siden [[1996]] arrangeres Den norske [[kulturminnedagen]] på initiativ fra [[Miljøverndepartementet]] og [[Kulturdepartementet]]. Denne dagen ble for første gang markert i [[1993]] som en del av Den europeiske kulturminnedagen.		Den [[14. september]] siden [[1996]] arrangeres Den norske [[kulturminnedagen]] på initiativ fra [[Miljøverndepartementet]] og [[Kulturdepartementet]]. Denne dagen ble for første gang markert i [[1993]] som en del av Den europeiske kulturminnedagen.

	==~~Eksterne lenker~~==		==Kilder og litteratur==
	* [http://odin.dep.no/md/norsk/dok/regelverk/veiviser/022001-200019/hov004-bn.html Kulturminneloven]		* [http://odin.dep.no/md/norsk/dok/regelverk/veiviser/022001-200019/hov004-bn.html Kulturminneloven]
	* [http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html Kulturminneloven, lovteksten]		* [http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html Kulturminneloven, lovteksten]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:19:56Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 30:		Linje 30:
	* [http://www.miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/kulturminner_i_pressomrader.php/images%3fq=byantikvaren&start=162&ndsp=18&svnum=10&um=1&hl=en&client=safari&rls=nb-no&sa=N Kulturminner i pressområder]		* [http://www.miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/kulturminner_i_pressomrader.php/images%3fq=byantikvaren&start=162&ndsp=18&svnum=10&um=1&hl=en&client=safari&rls=nb-no&sa=N Kulturminner i pressområder]
	* [http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicOpen;ID=2832 Riksantikvarens forklaring av vernekriteriene]		* [http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicOpen;ID=2832 Riksantikvarens forklaring av vernekriteriene]
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kulturminnevern\| ]]		[[Kategori:Kulturminnevern\| ]]

Cnyborg på 15. mar. 2013 kl. 08:58

2013-03-15T08:58:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2013 kl. 08:58
Linje 7:		Linje 7:

	==Vern ved bevaring==		==Vern ved bevaring==
	Kommunen kan gjennom Plan- og bygningsloven regulere [[~~verneverdig~~\|verneverdige]] enkeltbygg eller miljøer til spesialområde bevaring~~. Vernerestriksjonene begrenser~~ seg her til eksteriør og offentlig tilgjengelige rom (trapperom m.m.). Dette regnes som et svakere vern enn fredning, da det er langt enklere å endre en reguleringsplan enn å oppheve et fredningsvedtak.		Kommunen kan gjennom Plan- og bygningsloven regulere [[bevaringsverdig\|verneverdige]] enkeltbygg eller miljøer til [[hensynssone bevaring]]. Tidligere brukte man begrepet spesialområde bevaring, der vernerestriksjonene begrensa seg her til eksteriør og offentlig tilgjengelige rom (trapperom m.m.). I hensynssonene er dette utvida til å gjelde også interiør. Dette regnes som et svakere vern enn fredning, da det er langt enklere å endre en reguleringsplan enn å oppheve et fredningsvedtak.

	==Kulturminner og kulturarv==		==Kulturminner og kulturarv==

Hans P. Hosar: Ajourføring

2010-08-20T07:33:33Z

Ajourføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2010 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kulturminnevern''' er en den beskyttelse som gis til [[kulturminne]]r, det vil si spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, gjennom lovpålagt og frivillig vern.		'''Kulturminnevern''' er en den beskyttelse som gis til [[kulturminne]]r, det vil si spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, gjennom lovpålagt og frivillig vern. I denne artikkelen behandles spesielt de kulturminnene som faller inn under [[Kulturminneloven]], dvs. de materielle kulturminnene.

	==Vern ved fredning==		==Vern ved fredning==
	I Norge er alle kulturminner fra før [[1537]], kjent som [[fornminne]]r, og stående bygg fra før [[1650]] automatisk fredet i henhold til [[Kulturminneloven]]. I [[hierarki\|lovhierarkiet]] står Kulturminneloven over blant andre [[Plan- og bygningsloven]], slik at ved konflikt mellom disse, er det Kulturminnelovens bestemmelser som gjelder.		I Norge er alle kulturminner fra før [[1537]], kjent som [[fornminne]]r, og stående bygg fra før [[1650]] automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven. I [[hierarki\|lovhierarkiet]] står Kulturminneloven over blant andre [[Plan- og bygningsloven]], slik at ved konflikt mellom disse, er det Kulturminnelovens bestemmelser som gjelder.

	Nyere kulturminner fredes ved enkeltvedtak (vedtaksfredet). Av nyere tids kulturminner er det foruten bygningers [[interiør]], [[eksteriør]] og [[bygningsmiljø]]er, også satt mye fokus på [[fartøy]]er, [[kjøretøy]]er, [[kraftstasjon]]er og -[[demning]]er og andre kulturminner som viser framveksten av dagens samfunn. Det er fylkeskommunen som håndhever dette vernearbeidet. [[2. august]] [[2006]] ble de to første [[fartøy]]ene fredet, nemlig hjuldamperen [[DS Skibladner]] og bilfergen [[MF Skånevik]].		Nyere kulturminner fredes ved enkeltvedtak (vedtaksfredet). Av nyere tids kulturminner er det foruten bygningers [[interiør]], [[eksteriør]] og [[bygningsmiljø]]er, også satt mye fokus på [[fartøy]]er, [[kjøretøy]]er, [[kraftstasjon]]er og -[[demning]]er og andre kulturminner som viser framveksten av dagens samfunn. Det er fylkeskommunen som håndhever dette vernearbeidet. [[2. august]] [[2006]] ble de to første [[fartøy]]ene fredet, nemlig hjuldamperen [[DS Skibladner]] og bilfergen [[MF Skånevik]].
Linje 19:		Linje 19:
	==Bevisstgjøring==		==Bevisstgjøring==

	[[1997]] ble utropt til et [[kulturminneåret 1997\|kulturminneår]], der man hadde markeringer over hele landet. Dette ~~skal gjentas~~ i [[Kulturminneåret 2009]], der temaet er «Dagliglivets kulturminner».		[[1997]] ble utropt til et [[kulturminneåret 1997\|kulturminneår]], der man hadde markeringer over hele landet. Dette ble gjentatt i [[Kulturminneåret 2009]], der temaet var «Dagliglivets kulturminner».

	Den [[14. september]] siden [[1996]] arrangeres Den norske [[kulturminnedagen]] på initiativ fra [[Miljøverndepartementet]] og [[Kulturdepartementet]]. Denne dagen ble for første gang markert i [[1993]] som en del av Den europeiske kulturminnedagen.		Den [[14. september]] siden [[1996]] arrangeres Den norske [[kulturminnedagen]] på initiativ fra [[Miljøverndepartementet]] og [[Kulturdepartementet]]. Denne dagen ble for første gang markert i [[1993]] som en del av Den europeiske kulturminnedagen.

Cnyborg: Ny side: '''Kulturminnevern''' er en den beskyttelse som gis til kulturminner, det vil si spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, gjennom lovpålagt og frivillig vern. ==Vern ...

2008-09-21T23:08:05Z

Ny side: '''Kulturminnevern''' er en den beskyttelse som gis til kulturminner, det vil si spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, gjennom lovpålagt og frivillig vern. ==Vern ...

Ny side

'''Kulturminnevern''' er en den beskyttelse som gis til [[kulturminne]]r, det vil si spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, gjennom lovpålagt og frivillig vern.

==Vern ved fredning==
I Norge er alle kulturminner fra før [[1537]], kjent som [[fornminne]]r, og stående bygg fra før [[1650]] automatisk fredet i henhold til [[Kulturminneloven]]. I [[hierarki|lovhierarkiet]] står Kulturminneloven over blant andre [[Plan- og bygningsloven]], slik at ved konflikt mellom disse, er det Kulturminnelovens bestemmelser som gjelder.

Nyere kulturminner fredes ved enkeltvedtak (vedtaksfredet). Av nyere tids kulturminner er det foruten bygningers [[interiør]], [[eksteriør]] og [[bygningsmiljø]]er, også satt mye fokus på [[fartøy]]er, [[kjøretøy]]er, [[kraftstasjon]]er og -[[demning]]er og andre kulturminner som viser framveksten av dagens samfunn. Det er fylkeskommunen som håndhever dette vernearbeidet. [[2. august]] [[2006]] ble de to første [[fartøy]]ene fredet, nemlig hjuldamperen [[DS Skibladner]] og bilfergen [[MF Skånevik]].

==Vern ved bevaring==
Kommunen kan gjennom Plan- og bygningsloven regulere [[verneverdig|verneverdige]] enkeltbygg eller miljøer til spesialområde bevaring. Vernerestriksjonene begrenser seg her til eksteriør og offentlig tilgjengelige rom (trapperom m.m.). Dette regnes som et svakere vern enn fredning, da det er langt enklere å endre en reguleringsplan enn å oppheve et fredningsvedtak.

==Kulturminner og kulturarv==
Kulturminner omtales ofte som en del av den norske [[kulturarv]]en. Denne har oppstått såvel ved nyskapning som ved at impulser er mottatt utenfra, innlemmet i norsk [[kultur]] og til en viss grad blitt gitt et eget uttrykk/versjon. Ut fra denne forståelsen spenner dette vidt, og omfatter kulturelementer fra de eldste tider såvel som fra vår egen tid, fra alle sosiale lag og fra alle etniske grupper, praktstykker av høy kunstnerisk verdi såvel som dagligdagse bruksgjenstander, [[kulturvern|materiell]]e såvel som [[kulturvern|immateriell]]e kulturelementer. Dette gjelder minst like mye lokalt som nasjonalt. Kulturminnene er ofte svært synlige i lokalsamfunnet, og kan illustrere mange sider ved lokalsamfunnets utvikling.

Viktige begrunnelser for å arbeide med [[kulturvern]] og ivaretakelse av kulturminnene ligger i at dette gir grunnlag for identitet og rotfeste, skaper forståelse av at egne tradisjoner representerer noe verdifullt, samt gir premisser for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. Dermed bidrar kulturminnene både til å skape trivsel hos den enkelte og bærekraftige samfunnskår, og en trygghet i forhold til egen kulturell identitet skaper også åpne og tolerante samfunn.

==Ansvar==
I Norge ivaretas kulturminnene av private eiere og frivillige som [[Fortidsminneforeningen]] som er tilsluttet [[Norges kulturvernforbund]], [[museum|museer]] og kommuner, [[fylke]]r og [[stat]]. Statens andel av finansieringen er for en stor del kanalisert gjennom [[Riksantikvaren]], museene og [[Norsk Kulturminnefond]].

==Bevisstgjøring==

[[1997]] ble utropt til et [[kulturminneåret 1997|kulturminneår]], der man hadde markeringer over hele landet. Dette skal gjentas i [[Kulturminneåret 2009]], der temaet er «Dagliglivets kulturminner».

Den [[14. september]] siden [[1996]] arrangeres Den norske [[kulturminnedagen]] på initiativ fra [[Miljøverndepartementet]] og [[Kulturdepartementet]]. Denne dagen ble for første gang markert i [[1993]] som en del av Den europeiske kulturminnedagen.

==Eksterne lenker==
* [http://odin.dep.no/md/norsk/dok/regelverk/veiviser/022001-200019/hov004-bn.html Kulturminneloven]
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html Kulturminneloven, lovteksten]
* [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Lovverk/Forskrifter_til_kulturminneloven/ Forskrifter til Kulturminneloven]
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19850614-077.html Plan og bygnngsloven, lovteksten]
* [http://www.miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/kulturminner_i_pressomrader.php/images%3fq=byantikvaren&start=162&ndsp=18&svnum=10&um=1&hl=en&client=safari&rls=nb-no&sa=N Kulturminner i pressområder]
* [http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicOpen;ID=2832 Riksantikvarens forklaring av vernekriteriene]

[[Kategori:Kulturminnevern| ]]