Kunstnernes Hus - Sideversjonshistorikk

Liv Ingeborg: lenke til ørnulf bast

2024-11-06T14:35:07Z

lenke til ørnulf bast

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 14:35
Linje 36:		Linje 36:
	Fra åpningen i 1930 og fram til 1982 holdt [[Statens kunstakademi]] til i spesialtegnede lokaler med klasserom og professoratelierer i tre etasjer på baksiden av bygningen. Utleie av disse lokalene var nødvendig for å få driften til Kustnernes Hus til å bære seg økononmisk.		Fra åpningen i 1930 og fram til 1982 holdt [[Statens kunstakademi]] til i spesialtegnede lokaler med klasserom og professoratelierer i tre etasjer på baksiden av bygningen. Utleie av disse lokalene var nødvendig for å få driften til Kustnernes Hus til å bære seg økononmisk.

	I tillegg til utstillingslokalene og kontorer, har bygningen restaurantlokaler i første etasje. I dette hadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial i 1930-årene. Foran huset ved Wergelandsveien er det to flaggstenger med bronseløver utført av [[Ørnulf Bast]]. Disse står for «Kreativitet» og «Frihet» og var ferdige i mars 1931, de var en gave fra grosserer [[Alf Bjercke]] (1851-1933).		I tillegg til utstillingslokalene og kontorer, har bygningen restaurantlokaler i første etasje. I dette hadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial i 1930-årene. Foran huset ved Wergelandsveien er det to flaggstenger med bronseløver utført av [[Ørnulf Bast (1907–1974)]]. Disse står for «Kreativitet» og «Frihet» og var ferdige i mars 1931, de var en gave fra grosserer [[Alf Bjercke]] (1851-1933).

	Bygningen ble beslaglagt av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] fra 1. april 1942, og ble blant annet brukt til lager for flydeler, radioer for ''Marine Nachrichtenmittelkommando'', samt et meget stort parti stearinlys. Rundt huset var det bygd en mur med skyteskår.		Bygningen ble beslaglagt av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] fra 1. april 1942, og ble blant annet brukt til lager for flydeler, radioer for ''Marine Nachrichtenmittelkommando'', samt et meget stort parti stearinlys. Rundt huset var det bygd en mur med skyteskår.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T11:17:41Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:17
Linje 58:		Linje 58:

	{{Artikkelkoord\|59.91953\|N\|10.73077\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91953\|N\|10.73077\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra 1930-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1930-åra]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]

Kallrustad: geografi

2021-11-08T09:56:08Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 09:56
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse = Takmaleri over trappen av [[Per Krohg]]		\| diverse = Takmaleri over trappen av [[Per Krohg]]
	}}		}}
	'''[[Kunstnernes Hus]]''', [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 17, arkitekter [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]] etter arkitektkonkurranse utlyst i 1928 og ble vunnet av Blakstad og Munthe-Kaas med prosjektet ''Felix''.		'''[[Kunstnernes Hus]]''', [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 17 i [[Oslo]], arkitekter [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]] etter arkitektkonkurranse utlyst i 1928 og ble vunnet av Blakstad og Munthe-Kaas med prosjektet ''Felix''.

	Bygningen ble anlagt i henhold til reguleringsbestemmelsene villastrøket [[Bag Slottet]], og er oppført i betong med fasadekledning i rød tegl som er lagt i mønster som også viser at disse ikke er bærende elementer. Stiluttrykket er i overgangen mellom [[nyklassisisme]] og [[funksjonalisme]].		Bygningen ble anlagt i henhold til reguleringsbestemmelsene villastrøket [[Bag Slottet]], og er oppført i betong med fasadekledning i rød tegl som er lagt i mønster som også viser at disse ikke er bærende elementer. Stiluttrykket er i overgangen mellom [[nyklassisisme]] og [[funksjonalisme]].

PaulVIF: /* Bilder fra de første årene */ korr

2021-09-22T11:17:26Z

Bilder fra de første årene: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:17
Linje 47:		Linje 47:
	118 Oslo. Kunstnernes Hus - no-nb digifoto 20151102 00116 bldsa PK11978.jpg\|{{byline\|[[Ernest Rude]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}		118 Oslo. Kunstnernes Hus - no-nb digifoto 20151102 00116 bldsa PK11978.jpg\|{{byline\|[[Ernest Rude]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}
	8037 Oslo. Kunstnernes hus - no-nb digifoto 20151102 00114 bldsa PK11972.jpg\|{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}		8037 Oslo. Kunstnernes hus - no-nb digifoto 20151102 00114 bldsa PK11972.jpg\|{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}
	Kunstnernes hus utstillingssal.jpg\|Fra en av ~~utstillinssalene~~,{{byline\|O. Væring/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1930-1940}}		Kunstnernes hus utstillingssal.jpg\|Fra en av utstillingssalene,{{byline\|O. Væring/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1930-1940}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 22. sep. 2021 kl. 10:07

2021-09-22T10:07:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 10:07
Linje 43:		Linje 43:

	== Bilder fra de første årene ==		== Bilder fra de første årene ==
	<gallery>		<gallery widths="275" heights="275">
	1132 Kunstnernes Hus - Wergelandsveien, Oslo - no-nb digifoto 20151102 00115 bldsa PK11977.jpg\|{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}		1132 Kunstnernes Hus - Wergelandsveien, Oslo - no-nb digifoto 20151102 00115 bldsa PK11977.jpg\|{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}
	118 Oslo. Kunstnernes Hus - no-nb digifoto 20151102 00116 bldsa PK11978.jpg\|{{byline\|[[Ernest Rude]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}		118 Oslo. Kunstnernes Hus - no-nb digifoto 20151102 00116 bldsa PK11978.jpg\|{{byline\|[[Ernest Rude]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}
	8037 Oslo. Kunstnernes hus - no-nb digifoto 20151102 00114 bldsa PK11972.jpg\|{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}		8037 Oslo. Kunstnernes hus - no-nb digifoto 20151102 00114 bldsa PK11972.jpg\|{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}
			Kunstnernes hus utstillingssal.jpg\|Fra en av utstillinssalene,{{byline\|O. Væring/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1930-1940}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 22. sep. 2021 kl. 08:48

2021-09-22T08:48:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under samarbeid}}~~
	{{Infoboks bygning		{{Infoboks bygning
	\| navn =		\| navn =
Linje 35:		Linje 34:
	Bygningen innholder utstillingssaler i to etasjer som er anlagt symmetrisk om en sentral trapp. I trappeoppgangen er det et 22×3,5 meter stort takmaleri av [[Per Krohg]], utført sommeren 1932 og framstiller «kunstnerens tornefulle vei mot høydene». Fresken var en gave fra arkitekt [[Lars Backer]].		Bygningen innholder utstillingssaler i to etasjer som er anlagt symmetrisk om en sentral trapp. I trappeoppgangen er det et 22×3,5 meter stort takmaleri av [[Per Krohg]], utført sommeren 1932 og framstiller «kunstnerens tornefulle vei mot høydene». Fresken var en gave fra arkitekt [[Lars Backer]].

	Fra åpningen i 1930 og fram til 1982 holdt [[Statens kunstakademi]] til i spesialtegnede lokaler med klasserom og professoratelierer i tre etasjer på baksiden av bygningen.		Fra åpningen i 1930 og fram til 1982 holdt [[Statens kunstakademi]] til i spesialtegnede lokaler med klasserom og professoratelierer i tre etasjer på baksiden av bygningen. Utleie av disse lokalene var nødvendig for å få driften til Kustnernes Hus til å bære seg økononmisk.

	I tillegg til utstillingslokalene og kontorer, har bygningen restaurantlokaler i første etasje. I dette hadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial i 1930-årene. Foran huset ved Wergelandsveien er det to flaggstenger med bronseløver utført av [[Ørnulf Bast]].		I tillegg til utstillingslokalene og kontorer, har bygningen restaurantlokaler i første etasje. I dette hadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial i 1930-årene. Foran huset ved Wergelandsveien er det to flaggstenger med bronseløver utført av [[Ørnulf Bast]]. Disse står for «Kreativitet» og «Frihet» og var ferdige i mars 1931, de var en gave fra grosserer [[Alf Bjercke]] (1851-1933).

	Bygningen ble beslaglagt av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] fra 1. april 1942, og ble blant annet brukt til lager for flydeler, radioer for ''Marine Nachrichtenmittelkommando'', samt et meget stort parti stearinlys. Rundt huset var det bygd en mur med skyteskår.		Bygningen ble beslaglagt av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] fra 1. april 1942, og ble blant annet brukt til lager for flydeler, radioer for ''Marine Nachrichtenmittelkommando'', samt et meget stort parti stearinlys. Rundt huset var det bygd en mur med skyteskår.

PaulVIF på 22. sep. 2021 kl. 08:40

2021-09-22T08:40:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 08:40
Linje 35:		Linje 35:
	Bygningen innholder utstillingssaler i to etasjer som er anlagt symmetrisk om en sentral trapp. I trappeoppgangen er det et 22×3,5 meter stort takmaleri av [[Per Krohg]], utført sommeren 1932 og framstiller «kunstnerens tornefulle vei mot høydene». Fresken var en gave fra arkitekt [[Lars Backer]].		Bygningen innholder utstillingssaler i to etasjer som er anlagt symmetrisk om en sentral trapp. I trappeoppgangen er det et 22×3,5 meter stort takmaleri av [[Per Krohg]], utført sommeren 1932 og framstiller «kunstnerens tornefulle vei mot høydene». Fresken var en gave fra arkitekt [[Lars Backer]].

	Fra åpningen i 1930 og fram til 1982 holdt [[Statens kunstakademi]] til i spesialtegnede lokaler på baksiden av bygningen.		Fra åpningen i 1930 og fram til 1982 holdt [[Statens kunstakademi]] til i spesialtegnede lokaler med klasserom og professoratelierer i tre etasjer på baksiden av bygningen.

	I tillegg til utstillingslokalene og kontorer, har bygningen restaurantlokaler i første etasje. I dette hadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial i 1930-årene. Foran huset ved Wergelandsveien er det to flaggstenger med bronseløver utført av [[Ørnulf Bast]].		I tillegg til utstillingslokalene og kontorer, har bygningen restaurantlokaler i første etasje. I dette hadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial i 1930-årene. Foran huset ved Wergelandsveien er det to flaggstenger med bronseløver utført av [[Ørnulf Bast]].

PaulVIF på 22. sep. 2021 kl. 08:06

2021-09-22T08:06:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 08:06
Linje 42:		Linje 42:

	Bygningen er kommunalt listeført for bevaring.		Bygningen er kommunalt listeført for bevaring.

			== Bilder fra de første årene ==
			<gallery>
			1132 Kunstnernes Hus - Wergelandsveien, Oslo - no-nb digifoto 20151102 00115 bldsa PK11977.jpg\|{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}
			118 Oslo. Kunstnernes Hus - no-nb digifoto 20151102 00116 bldsa PK11978.jpg\|{{byline\|[[Ernest Rude]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}
			8037 Oslo. Kunstnernes hus - no-nb digifoto 20151102 00114 bldsa PK11972.jpg\|{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1930-1934}}
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 22. sep. 2021 kl. 07:59

2021-09-22T07:59:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 07:59
Linje 34:		Linje 34:

	Bygningen innholder utstillingssaler i to etasjer som er anlagt symmetrisk om en sentral trapp. I trappeoppgangen er det et 22×3,5 meter stort takmaleri av [[Per Krohg]], utført sommeren 1932 og framstiller «kunstnerens tornefulle vei mot høydene». Fresken var en gave fra arkitekt [[Lars Backer]].		Bygningen innholder utstillingssaler i to etasjer som er anlagt symmetrisk om en sentral trapp. I trappeoppgangen er det et 22×3,5 meter stort takmaleri av [[Per Krohg]], utført sommeren 1932 og framstiller «kunstnerens tornefulle vei mot høydene». Fresken var en gave fra arkitekt [[Lars Backer]].

			Fra åpningen i 1930 og fram til 1982 holdt [[Statens kunstakademi]] til i spesialtegnede lokaler på baksiden av bygningen.

	I tillegg til utstillingslokalene og kontorer, har bygningen restaurantlokaler i første etasje. I dette hadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial i 1930-årene. Foran huset ved Wergelandsveien er det to flaggstenger med bronseløver utført av [[Ørnulf Bast]].		I tillegg til utstillingslokalene og kontorer, har bygningen restaurantlokaler i første etasje. I dette hadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial i 1930-årene. Foran huset ved Wergelandsveien er det to flaggstenger med bronseløver utført av [[Ørnulf Bast]].

PaulVIF på 22. sep. 2021 kl. 07:55

2021-09-22T07:55:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 07:55
Linje 31:		Linje 31:
	Bygningen ble anlagt i henhold til reguleringsbestemmelsene villastrøket [[Bag Slottet]], og er oppført i betong med fasadekledning i rød tegl som er lagt i mønster som også viser at disse ikke er bærende elementer. Stiluttrykket er i overgangen mellom [[nyklassisisme]] og [[funksjonalisme]].		Bygningen ble anlagt i henhold til reguleringsbestemmelsene villastrøket [[Bag Slottet]], og er oppført i betong med fasadekledning i rød tegl som er lagt i mønster som også viser at disse ikke er bærende elementer. Stiluttrykket er i overgangen mellom [[nyklassisisme]] og [[funksjonalisme]].

	Bygningen åpnet 1. oktober 1930, og ble tildelt[[Houens diplom]] 1931. [[Høstutstillingen]] arrangeres her hvert år.		Bygningen åpnet 1. oktober 1930, og ble tildelt [[Houens diplom]] 1931. [[Høstutstillingen]] arrangeres her hvert år.

	Bygningen innholder utstillingssaler i to etasjer som er anlagt symmetrisk om en sentral trapp. I trappeoppgangen er det et 22×3,5 meter stort takmaleri av [[Per Krohg]], utført sommeren 1932 og framstiller «kunstnerens tornefulle vei mot høydene». Fresken var en gave fra arkitekt [[Lars Backer]].		Bygningen innholder utstillingssaler i to etasjer som er anlagt symmetrisk om en sentral trapp. I trappeoppgangen er det et 22×3,5 meter stort takmaleri av [[Per Krohg]], utført sommeren 1932 og framstiller «kunstnerens tornefulle vei mot høydene». Fresken var en gave fra arkitekt [[Lars Backer]].

			I tillegg til utstillingslokalene og kontorer, har bygningen restaurantlokaler i første etasje. I dette hadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial i 1930-årene. Foran huset ved Wergelandsveien er det to flaggstenger med bronseløver utført av [[Ørnulf Bast]].

	Bygningen ble beslaglagt av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] fra 1. april 1942, og ble blant annet brukt til lager for flydeler, radioer for ''Marine Nachrichtenmittelkommando'', samt et meget stort parti stearinlys. Rundt huset var det bygd en mur med skyteskår.		Bygningen ble beslaglagt av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] fra 1. april 1942, og ble blant annet brukt til lager for flydeler, radioer for ''Marine Nachrichtenmittelkommando'', samt et meget stort parti stearinlys. Rundt huset var det bygd en mur med skyteskår.