Kunstsilkefabrikken (Notodden) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historikk */

2025-01-24T10:08:51Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 10:08
Linje 4:		Linje 4:
	==Historikk==		==Historikk==
	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
	<onlyinclude>Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. Blant aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]] og forretningsmannen [[Felix Hartmann]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500 000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.</onlyinclude><ref>Telen, ''Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier'', 2014.</ref>		<onlyinclude>Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. Blant aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]] og forretningsmannen [[Felix Hartmann (1893–1974)\|Felix Hartmann]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500 000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.</onlyinclude><ref>Telen, ''Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier'', 2014.</ref>

	Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:		Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:22:06Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:22
Linje 38:		Linje 38:
	{{Artikkelkoord\|59.58078\|N\|9.26626\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.58078\|N\|9.26626\|Ø}}
	[[Kategori:Notodden kommune]]		[[Kategori:Notodden kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1936]]		[[Kategori:Etableringer i 1936]]
	[[Kategori:Opphør i 1966]]		[[Kategori:Opphør i 1966]]

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 10:50

2019-08-03T10:50:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 10:50
Linje 36:		Linje 36:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
			{{Artikkelkoord\|59.58078\|N\|9.26626\|Ø}}
	[[Kategori:Notodden kommune]]		[[Kategori:Notodden kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

PaulVIF: /* Historikk */

2019-01-10T14:23:23Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2019 kl. 14:23
Linje 4:		Linje 4:
	==Historikk==		==Historikk==
	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
	<onlyinclude>Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. ~~En av~~ aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500 000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.</onlyinclude><ref>Telen, ''Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier'', 2014.</ref>		<onlyinclude>Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. Blant aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]] og forretningsmannen [[Felix Hartmann]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500 000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.</onlyinclude><ref>Telen, ''Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier'', 2014.</ref>

	Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:		Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:

PaulVIF på 17. des. 2017 kl. 16:06

2017-12-17T16:06:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2017 kl. 16:06
Linje 4:		Linje 4:
	==Historikk==		==Historikk==
	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
	<onlyinclude>Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. En av aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500 000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.</onlyinclude><ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>		<onlyinclude>Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. En av aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500 000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.</onlyinclude><ref>Telen, ''Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier'', 2014.</ref>

	Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:		Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:
Linje 10:		Linje 10:
	{{sitat\|Da vi kom på kino lukta det så ille av oss at folk i salen sa: «Jøss, er det folk fra Silken her». Vi måtte kjøpe «Klorofyll» på apoteket fordi arbeidsmiljøet ga så dårlig ånde, slett ikke greit. Det hente at noen ble blåst på gangen om de røyka på doen og kasta fyrstikken i doen fordi avløpsvannet var så cella av gasser.}}		{{sitat\|Da vi kom på kino lukta det så ille av oss at folk i salen sa: «Jøss, er det folk fra Silken her». Vi måtte kjøpe «Klorofyll» på apoteket fordi arbeidsmiljøet ga så dårlig ånde, slett ikke greit. Det hente at noen ble blåst på gangen om de røyka på doen og kasta fyrstikken i doen fordi avløpsvannet var så cella av gasser.}}

	Bedriften leverte til hele den norske tekstilindustri inkludert veverier, trikotasjefabrikker, bånd- og lissefabrikker. Bedriften utviklet både matt og glatt garn.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref> Ved igangsettelsen sommeren 1937 hadde anlegget en kapasitet på 400-500 kilo kunstsilkegarn per døgn. Kapasiteten økte til 1500 kilo per døgn på 1940-tallet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref>		Bedriften leverte til hele den norske tekstilindustri inkludert veverier, trikotasjefabrikker, bånd- og lissefabrikker. Bedriften utviklet både matt og glatt garn.<ref>Telen, ''Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier'', 2014.</ref> Ved igangsettelsen sommeren 1937 hadde anlegget en kapasitet på 400-500 kilo kunstsilkegarn per døgn. Kapasiteten økte til 1500 kilo per døgn på 1940-tallet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref>

	Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] vokste kunstsilkefabrikken raskt. Bedriften disponerte nær 8 000 kvadratmeter produksjonslokaler. Maskineriet var det mest moderne som kunne oppdrives og arbeidsstokken var kort tid etter krigen oppe i hele 480 ansatte. 51 av disse var funksjonærer. Utover på 1950-tallet økte arbeidsstyrken til mer enn 500 menn og kvinner. Arbeidsplassen var den desidert største kvinnearbeidsplassen på Notodden og var en foregangsbedrift på dette området.		Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] vokste kunstsilkefabrikken raskt. Bedriften disponerte nær 8 000 kvadratmeter produksjonslokaler. Maskineriet var det mest moderne som kunne oppdrives og arbeidsstokken var kort tid etter krigen oppe i hele 480 ansatte. 51 av disse var funksjonærer. Utover på 1950-tallet økte arbeidsstyrken til mer enn 500 menn og kvinner. Arbeidsplassen var den desidert største kvinnearbeidsplassen på Notodden og var en foregangsbedrift på dette området.
Linje 28:		Linje 28:

	==Eksterne kilder==		==Eksterne kilder==
	*[https://www.telen.no/lokalhistorie/bildegalleri/kunstsilkefabrikken-platon-historiske-fotografier/g/5-75-50640\| Fotoreportasje i Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.]		*[https://www.telen.no/lokalhistorie/bildegalleri/kunstsilkefabrikken-platon-historiske-fotografier/g/5-75-50640\| Fotoreportasje i Telen, ''Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier'', 2014.]
	*Hougen, Julius~~, "Eventyret~~ om kunstsilken. Vi besøker den nye kunstsilkefabrikken på Notodden i ~~Telemark."~~, radioinnslag fra [[NRK]], Notodden, 26.~~06.~~1937. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-00710P Digital utgave] på bokhylla.		*Hougen, Julius: «Eventyret om kunstsilken. Vi besøker den nye kunstsilkefabrikken på Notodden i Telemark», radioinnslag fra [[NRK]], Notodden, 26. juni 1937. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-00710P Digital utgave] på bokhylla.

	==Videre lesning==		==Videre lesning==
	*Høydal, Hallgrim~~, "~~'Fra tømmerstokk til silkeskurd', Kunstsilkefabrikken A/S - ein ~~kvinnearbeidsplass"~~, i Andersen, Aud Sandaaker (red.), ''Glimt fra arbeiderbevegelsens historie i Telemark: LO 100 år 1899-1999'', Skien, 1999. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092404018 Digital utgave] på bokhylla.		*Høydal, Hallgrim: «'Fra tømmerstokk til silkeskurd', Kunstsilkefabrikken A/S - ein kvinnearbeidsplass», i Andersen, Aud Sandaaker (red.): ''Glimt fra arbeiderbevegelsens historie i Telemark: LO 100 år 1899-1999'', Skien, 1999. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092404018 Digital utgave] på bokhylla.

	==Referanser==		==Referanser==
			<references/>
	[[Kategori:Notodden kommune]]		[[Kategori:Notodden kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

PaulVIF: /* Historikk */

2017-12-17T15:57:44Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2017 kl. 15:57
Linje 12:		Linje 12:
	Bedriften leverte til hele den norske tekstilindustri inkludert veverier, trikotasjefabrikker, bånd- og lissefabrikker. Bedriften utviklet både matt og glatt garn.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref> Ved igangsettelsen sommeren 1937 hadde anlegget en kapasitet på 400-500 kilo kunstsilkegarn per døgn. Kapasiteten økte til 1500 kilo per døgn på 1940-tallet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref>		Bedriften leverte til hele den norske tekstilindustri inkludert veverier, trikotasjefabrikker, bånd- og lissefabrikker. Bedriften utviklet både matt og glatt garn.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref> Ved igangsettelsen sommeren 1937 hadde anlegget en kapasitet på 400-500 kilo kunstsilkegarn per døgn. Kapasiteten økte til 1500 kilo per døgn på 1940-tallet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref>

	Etter krigen vokste kunstsilkefabrikken raskt. Bedriften disponerte nær 8.000 kvadratmeter produksjonslokaler. Maskineriet var det mest moderne som kunne oppdrives og arbeidsstokken var kort tid etter krigen oppe i hele 480 ansatte. 51 av disse var funksjonærer. Utover på 1950-tallet økte arbeidsstyrken til mer enn 500 menn og kvinner. Arbeidsplassen var den desidert største kvinnearbeidsplassen på Notodden og var en foregangsbedrift på dette området.		Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] vokste kunstsilkefabrikken raskt. Bedriften disponerte nær 8 000 kvadratmeter produksjonslokaler. Maskineriet var det mest moderne som kunne oppdrives og arbeidsstokken var kort tid etter krigen oppe i hele 480 ansatte. 51 av disse var funksjonærer. Utover på 1950-tallet økte arbeidsstyrken til mer enn 500 menn og kvinner. Arbeidsplassen var den desidert største kvinnearbeidsplassen på Notodden og var en foregangsbedrift på dette området.

	Spinnerisalen laget et forferdelig leven. Dette var før hørselvern og HMS fikk fokus. Mange ble rammet. I spinneriet gikk hundrevis av spoler i full fart, og kvinnene hadde ansvaret for at trådene gikk som de skulle. Viskose var et svært anvendelig fiber og gav samme følelse som naturlige fiber. Det kunne erstatte silke, bomull, ull og lin. Fibrene lot seg lett farge. Viskosetøy var mykt, behagelig og absorberende. Tøyet isolerte kroppsvarme dårlig og gjorde det derfor ideelt for anvendelse i varmt og fuktig klima. På fargeriet ble garnet senket ned i store bad med farge, vendt og behandlet av de ansatte. Knut Etholm var fagsjefen og hadde dyktige medarbeidere med seg i laget. Dette var en kunst og et kritisk punkt fordi alt garnet skulle få lik farge. Fra fargeriet gikk garnet til store tørkeovner, videre til pakkeriet og derfra ut til kundene.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>		Spinnerisalen laget et forferdelig leven. Dette var før hørselvern og HMS fikk fokus. Mange ble rammet. I spinneriet gikk hundrevis av spoler i full fart, og kvinnene hadde ansvaret for at trådene gikk som de skulle. Viskose var et svært anvendelig fiber og gav samme følelse som naturlige fiber. Det kunne erstatte silke, bomull, ull og lin. Fibrene lot seg lett farge. Viskosetøy var mykt, behagelig og absorberende. Tøyet isolerte kroppsvarme dårlig og gjorde det derfor ideelt for anvendelse i varmt og fuktig klima. På fargeriet ble garnet senket ned i store bad med farge, vendt og behandlet av de ansatte. Knut Etholm var fagsjefen og hadde dyktige medarbeidere med seg i laget. Dette var en kunst og et kritisk punkt fordi alt garnet skulle få lik farge. Fra fargeriet gikk garnet til store tørkeovner, videre til pakkeriet og derfra ut til kundene.<ref>Telen, ''Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier,'' 2014.</ref>

	Arbeiderne ved Kunstsilkefabrikken på Notodden skipet fagforeningen [[Kunstsilkefabrikkens Arbeiderforening]]. De hadde mange tøffe kamper mot fabrikkens eier, skipsreder Lorentzen, som etter fagforeningens mening tok overskuddet fra fabrikken og førte det inn i shipping. Arbeiderne følte også de lå «himmelvis» under [[Tinfos]] og [[Norsk Hydro\|Hydro]] i lønn.<ref>Uttalelse av Per Larsen i Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>		Arbeiderne ved Kunstsilkefabrikken på Notodden skipet fagforeningen [[Kunstsilkefabrikkens Arbeiderforening]]. De hadde mange tøffe kamper mot fabrikkens eier, skipsreder Lorentzen, som etter fagforeningens mening tok overskuddet fra fabrikken og førte det inn i shipping. Arbeiderne følte også de lå «himmelvis» under [[Tinfos]] og [[Norsk Hydro\|Hydro]] i lønn.<ref>Uttalelse av Per Larsen i Telen, ''Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier'', 2014.</ref>

	Sammen med [[Tele Silkeveveri]] lagde Kunstsilkefabrikken på Notodden drakter av kunstsilke for [[Idrettslaget Snøgg\|Snøgg]]s gode fotballlag i 1939. Håkon Lien, som spilte på 39-laget, uttalte til Telen:		Sammen med [[Tele Silkeveveri]] lagde Kunstsilkefabrikken på Notodden drakter av kunstsilke for [[Idrettslaget Snøgg\|Snøgg]]s gode fotballlag i 1939. Håkon Lien, som spilte på 39-laget, uttalte til Telen:

PaulVIF på 17. des. 2017 kl. 14:13

2017-12-17T14:13:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2017 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0524 1.jpg\|Tegning av Kunstsilkefabrikken på Notodden i 1946. Fabrikken hadde ca. 9.000 kvadratmeter gulvflate.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0524 1.jpg\|Tegning av Kunstsilkefabrikken på Notodden i 1946. Fabrikken hadde ca. 9 000 kvadratmeter gulvflate.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
	'''[[Kunstsilkefabrikken (Notodden)\|Kunstsilkefabrikken]]''' på [[Kasinmoen (Notodden)\|Kasinmoen]] på [[Notodden]] ble stiftet som et aksjeselskap 22. januar 1936. Fabrikken ble kalt '''KUFA''' på folkemunne, og hadde også denne forkortelsen i logoen. </onlyinclude>		'''[[Kunstsilkefabrikken (Notodden)\|Kunstsilkefabrikken]]''' på [[Kasinmoen (Notodden)\|Kasinmoen]] på [[Notodden]] ble stiftet som et aksjeselskap 22. januar 1936. Fabrikken ble kalt '''KUFA''' på folkemunne, og hadde også denne forkortelsen i logoen. </onlyinclude>

	==Historikk==		==Historikk==
	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
	<onlyinclude>Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. En av aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500.000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.</onlyinclude><ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>		<onlyinclude>Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. En av aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500 000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.</onlyinclude><ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>

	Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:		Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:

Kallrustad: Retter utdrag, oppgraderer til F2

2017-08-17T08:50:23Z

Retter utdrag, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0524 1.jpg\|Tegning av Kunstsilkefabrikken på Notodden i 1946. Fabrikken hadde ca. 9.000 kvadratmeter gulvflate.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0524 1.jpg\|Tegning av Kunstsilkefabrikken på Notodden i 1946. Fabrikken hadde ca. 9.000 kvadratmeter gulvflate.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
	'''[[Kunstsilkefabrikken (Notodden)\|Kunstsilkefabrikken]]''' på [[Kasinmoen (Notodden)\|Kasinmoen]] på [[Notodden]] ble stiftet som et aksjeselskap 22. januar 1936. Fabrikken ble kalt '''KUFA''' på folkemunne, og hadde også denne forkortelsen i logoen.		'''[[Kunstsilkefabrikken (Notodden)\|Kunstsilkefabrikken]]''' på [[Kasinmoen (Notodden)\|Kasinmoen]] på [[Notodden]] ble stiftet som et aksjeselskap 22. januar 1936. Fabrikken ble kalt '''KUFA''' på folkemunne, og hadde også denne forkortelsen i logoen. </onlyinclude>

			==Historikk==
	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
	~~==Historikk==~~		<onlyinclude>Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. En av aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500.000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.</onlyinclude><ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>
	Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. En av aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500.000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref~~> </onlyinclude~~>

	Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:		Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:
Linje 36:		Linje 37:

	[[Kategori:Notodden kommune]]		[[Kategori:Notodden kommune]]
	[[Kategori:~~Industri~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1936]]		[[Kategori:Etableringer i 1936]]
	[[Kategori:Opphør i 1966]]		[[Kategori:Opphør i 1966]]
	[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]		[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
	[[Kategori:Silke]]		[[Kategori:Silke]]
	{{F1}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Siri Iversen: onlyinclude osv

2017-08-17T08:29:08Z

onlyinclude osv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0524 1.jpg\|Tegning av Kunstsilkefabrikken på Notodden i 1946. Fabrikken hadde ca. 9.000 kvadratmeter gulvflate.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0524 1.jpg\|Tegning av Kunstsilkefabrikken på Notodden i 1946. Fabrikken hadde ca. 9.000 kvadratmeter gulvflate.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
	'''[[Kunstsilkefabrikken (Notodden)\|Kunstsilkefabrikken]]''' på [[Kasinmoen (Notodden)\|Kasinmoen]] på [[Notodden]] ble stiftet som et aksjeselskap 22. januar 1936. Fabrikken ble kalt '''KUFA''' på folkemunne, og hadde også denne forkortelsen i logoen.		'''[[Kunstsilkefabrikken (Notodden)\|Kunstsilkefabrikken]]''' på [[Kasinmoen (Notodden)\|Kasinmoen]] på [[Notodden]] ble stiftet som et aksjeselskap 22. januar 1936. Fabrikken ble kalt '''KUFA''' på folkemunne, og hadde også denne forkortelsen i logoen.
	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0523 2.jpg\|KUFA, forkortelsen til Kunstsilkefabrikken på Notodden.\|Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
	==Historikk==		==Historikk==
	Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. En av aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500.000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref>		Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til [[Heddalsveien (Notodden)\|Heddalsveien]] og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. En av aksjonærene var industrigrunder [[Sam Eyde]]. Selskapet, med direktør [[Arne Bergsvik]] og diplomingeniør [[Oscar Wahlberg]] i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500.000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.<ref>Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.</ref> </onlyinclude>

	Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:		Det første produktet fabrikken prodserte var cellull. Interessen for dette produktet var heller laber, og allerede to år senere var cellull-anlegget demontert. Derimot ble kunstsilke med viskose som grunnmateriale en stor suksess. Fabrikken var en tid den eneste produsenten av kunstsilkegarn i landet.<ref>Sætherskar, 1949, s. 521.</ref> Viskose kom fra trevirke. Den ble ekstrudert inn i et syrebad bestående av m.a. svovel og kullstoff. Viskosefiber ble laget med en ''spinrette'', som var en dyse med mange små hull. Om dette arbeidet forteller veteran Per Larsen til avisa [[Telen]]:
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]		[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
	[[Kategori:Silke]]		[[Kategori:Silke]]
			{{F1}}
			{{bm}}

Per Ormestøyl: lenketull

2017-07-26T14:31:31Z

lenketull

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2017 kl. 14:31
Linje 27:		Linje 27:

	==Eksterne kilder==		==Eksterne kilder==
	*[https://www.telen.no/lokalhistorie/bildegalleri/kunstsilkefabrikken-platon-historiske-fotografier/g/5-75-50640\| "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier"~~, reportasje i Telen~~, 2014.]		*[https://www.telen.no/lokalhistorie/bildegalleri/kunstsilkefabrikken-platon-historiske-fotografier/g/5-75-50640\| Fotoreportasje i Telen, "Kunstsilkefabrikken/Platon - historiske fotografier", 2014.]
	*Hougen, Julius, "Eventyret om kunstsilken. Vi besøker den nye kunstsilkefabrikken på Notodden i Telemark.", radioinnslag fra [[NRK]], Notodden, 26.06.1937. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-00710P Digital utgave] på bokhylla.		*Hougen, Julius, "Eventyret om kunstsilken. Vi besøker den nye kunstsilkefabrikken på Notodden i Telemark.", radioinnslag fra [[NRK]], Notodden, 26.06.1937. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-00710P Digital utgave] på bokhylla.