Kuråsfossen kraftverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 16. mai 2024 kl. 06:33

2024-05-16T06:33:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 06:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kuråsfossen1.jpg\|Kraftverket sett mot nord/nordvest.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2012}}		{{thumb\|Kuråsfossen1.jpg\|Kraftverket sett mot nord/nordvest.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2012}}
	{{thumb\|Kuråsfossen2.jpg\|Kraftverket sett mot sørøst.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2012}}		{{thumb\|Kuråsfossen2.jpg\|Kraftverket sett mot sørøst.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2012}}
	'''[[Kuråsfossen kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Glomma]], ved elvas utløp fra [[Aursunden]] i [[Røros kommune]]. Det første kraftverket, Kuråssfossen I var i drift fra 1896 til 1964 og er liste ført som verneverdig som et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Dette er det eldste kraftverket som har denne statusen, og inngår også siden 2010 som en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet Røros]] da [[Røros Kobberverk\|kobberverkets]] [[~~Leksikon:Cirkumferens\|~~circumferens]] ble lagt til.		'''[[Kuråsfossen kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Glomma]], ved elvas utløp fra [[Aursunden]] i [[Røros kommune]]. Det første kraftverket, Kuråssfossen I var i drift fra 1896 til 1964 og er liste ført som verneverdig som et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Dette er det eldste kraftverket som har denne statusen, og inngår også siden 2010 som en del av [[Verdensarven\|verdensarvstedet Røros]] da [[Røros Kobberverk\|kobberverkets]] [[circumferens]] ble lagt til.

	Kraftverket 1996 utnyttet bare fallet i selve Kuråsfossen, 15,3 meter, mens kraftverket fra 1952 også strykene nedenfor, til sammen 48 meters fall.		Kraftverket 1996 utnyttet bare fallet i selve Kuråsfossen, 15,3 meter, mens kraftverket fra 1952 også strykene nedenfor, til sammen 48 meters fall.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:56:42Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:56
Linje 41:		Linje 41:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Kuråsfossen_kraftverk\|Kuråsfossen kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Kuråsfossen_kraftverk\|Kuråsfossen kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/kurasfossen-i/ Kuråsfossen I som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/kurasfossen-i/ Kuråsfossen I som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 92-95. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=94}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 92-95. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=94}}.
	* {{kulturminne\|219624}}		* {{kulturminne\|219624}}

PaulVIF: /* Historie */

2023-12-11T12:31:18Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 12:31
Linje 6:		Linje 6:

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Røros Kobberverk]] tok i 1888 i bruk et elektrisk lysanlegg med buelys ved en av gruvene. Da kobberverket i 1890-åra opplevde økonomiske problemer som følge av lave kobberpriser, måtte ledelsen se på innsparingsmuligheter og kom fram til at elektrifisering av tre av gruvene ville gi besparelser på 191 menn og 58,5 hester. ~~Det ble hentet erfaringer fra elektrifisering av gruvedrift gjennom utenlandsreiser, og drevet fram av kobberverkets~~ [[overstiger]] fra 1890 og direktør i åra 1895 til 1897, [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] ble i 1895 besluttet å bygge ut Kuråsfossen~~. Han hadde foreslått dette allerede i 1892, da han var overstiger og leder av svovelkisproduksjonen i Kongens og Sextus gruver~~.		[[Røros Kobberverk]] tok i 1888 i bruk et elektrisk lysanlegg med buelys ved en av gruvene. Da kobberverket i 1890-åra opplevde økonomiske problemer som følge av lave kobberpriser, måtte ledelsen se på innsparingsmuligheter og kom fram til at elektrifisering av tre av gruvene ville gi besparelser på 191 menn og 58,5 hester. Kobberverkets [[overstiger]] og leder av svovelkisproduksjonen i Kongens og Christianius Sextus gruver fra 1890 og direktør i åra 1895 til 1897, [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] hentet erfaringer fra elektrifisering av gruvedrift gjennom utenlandsreiser, blant annet på verdensutstillingen i [[Chicago]] i 1893. Knudsen drev igjennom en elektrifisering av gruvedriften og det ble i 1895 besluttet å bygge ut Kuråsfossen.

	Det elektriske utstyret, både til kraftverket og gruvene ble levert av det tyske selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg. De to [[vannturbin]]ene, hver på 300 hk ble levert av det svenske selskapet Quist og Gjørs i Årboga og turbinrørene ble levert av [[Kværner Brug]] i [[Oslo\|Kristiania]].		Det elektriske utstyret, både til kraftverket og gruvene ble levert av det tyske selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg. De to [[vannturbin]]ene, hver på 300 hk ble levert av det svenske selskapet Quist og Gjørs i Årboga og turbinrørene ble levert av [[Kværner Brug]] i [[Oslo\|Kristiania]].

PaulVIF: /* Historie */

2023-12-10T15:12:33Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2023 kl. 15:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Røros Kobberverk]] tok i 1888 i bruk et elektrisk lysanlegg med buelys ved en av gruvene. Da kobberverket i 1890-åra opplevde økonomiske problemer som følge av lave kobberpriser, måtte ledelsen se på innsparingsmuligheter og kom fram til at elektrifisering av tre av gruvene ville gi besparelser på 191 menn og 58,5 hester. Det ble hentet erfaringer fra elektrifisering av gruvedrift gjennom utenlandsreiser, og drevet fram av kobberverkets direktør i åra 1895 til 1897, [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] ble i 1895 besluttet å bygge ut Kuråsfossen. Han hadde foreslått dette allerede i 1892, da han var overstiger og leder av svovelkisproduksjonen i Kongens og Sextus gruver.		[[Røros Kobberverk]] tok i 1888 i bruk et elektrisk lysanlegg med buelys ved en av gruvene. Da kobberverket i 1890-åra opplevde økonomiske problemer som følge av lave kobberpriser, måtte ledelsen se på innsparingsmuligheter og kom fram til at elektrifisering av tre av gruvene ville gi besparelser på 191 menn og 58,5 hester. Det ble hentet erfaringer fra elektrifisering av gruvedrift gjennom utenlandsreiser, og drevet fram av kobberverkets [[overstiger]] fra 1890 og direktør i åra 1895 til 1897, [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] ble i 1895 besluttet å bygge ut Kuråsfossen. Han hadde foreslått dette allerede i 1892, da han var overstiger og leder av svovelkisproduksjonen i Kongens og Sextus gruver.

	Det elektriske utstyret, både til kraftverket og gruvene ble levert av det tyske selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg. De to [[vannturbin]]ene, hver på 300 hk ble levert av det svenske selskapet Quist og Gjørs i Årboga og turbinrørene ble levert av [[Kværner Brug]] i [[Oslo\|Kristiania]].		Det elektriske utstyret, både til kraftverket og gruvene ble levert av det tyske selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg. De to [[vannturbin]]ene, hver på 300 hk ble levert av det svenske selskapet Quist og Gjørs i Årboga og turbinrørene ble levert av [[Kværner Brug]] i [[Oslo\|Kristiania]].

PaulVIF: /* Historie */

2023-12-08T17:46:43Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 17:46
Linje 6:		Linje 6:

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Røros Kobberverk]] tok i 1888 i bruk et elektrisk lysanlegg med buelys ved en av gruvene. Da kobberverket i 1890-åra opplevde økonomiske problemer som følge av lave kobberpriser, måtte ledelsen se på innsparingsmuligheter og kom fram til at elektrifisering av tre av gruvene ville gi besparelser på 191 menn og 58,5 hester. Det ble hentet erfaringer fra elektrifisering av gruvedrift gjennom utenlandsreiser, og drevet fram av kobberverkets direktør i åra 1895 til 1897, [[Emil Knudsen (~~1856–1944~~)\|Emil Knudsen]] ble i 1895 besluttet å bygge ut Kuråsfossen. Han hadde foreslått dette allerede i 1892, da han var overstiger og leder av svovelkisproduksjonen i Kongens og Sextus gruver.		[[Røros Kobberverk]] tok i 1888 i bruk et elektrisk lysanlegg med buelys ved en av gruvene. Da kobberverket i 1890-åra opplevde økonomiske problemer som følge av lave kobberpriser, måtte ledelsen se på innsparingsmuligheter og kom fram til at elektrifisering av tre av gruvene ville gi besparelser på 191 menn og 58,5 hester. Det ble hentet erfaringer fra elektrifisering av gruvedrift gjennom utenlandsreiser, og drevet fram av kobberverkets direktør i åra 1895 til 1897, [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] ble i 1895 besluttet å bygge ut Kuråsfossen. Han hadde foreslått dette allerede i 1892, da han var overstiger og leder av svovelkisproduksjonen i Kongens og Sextus gruver.

	Det elektriske utstyret, både til kraftverket og gruvene ble levert av det tyske selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg. De to [[vannturbin]]ene, hver på 300 hk ble levert av det svenske selskapet Quist og Gjørs i Årboga og turbinrørene ble levert av [[Kværner Brug]] i [[Oslo\|Kristiania]].		Det elektriske utstyret, både til kraftverket og gruvene ble levert av det tyske selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg. De to [[vannturbin]]ene, hver på 300 hk ble levert av det svenske selskapet Quist og Gjørs i Årboga og turbinrørene ble levert av [[Kværner Brug]] i [[Oslo\|Kristiania]].

PaulVIF: /* Kuråsfossen II */

2023-12-08T14:26:29Z

Kuråsfossen II

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 14:26
Linje 27:		Linje 27:

	== Kuråsfossen II ==		== Kuråsfossen II ==
	Kuråsfossen II er dagens kraftverk som ble ~~statt~~ i drift i 1952. ~~Imotsetning~~ til Kuråsfossen I utnytter dette kraftverket ~~fellet~~ i Kuråsfossen og i strykene nedenfor, slik at fallhøyden kunne økes fra 15,3 meter til 48 meter.		Kuråsfossen II er dagens kraftverk som er bygget i fjell og ble satt i drift i 1952. I motsetning til Kuråsfossen I utnytter dette kraftverket både fallet i Kuråsfossen og i strykene nedenfor, slik at fallhøyden kunne økes fra 15,3 meter til 48 meter.

	Aursunden har en reguleringskapasitet på 215 millioner kubikkmeter og dette kraftverket fikk ytterligere et aggregat som ble satt i drift i 1966. Det nye tilsvarer det første, og de har til sammen har en maksimal ytelse på 10,6 MW og en midlere årsproduksjon på rundt 60 GWh.		Aursunden har en reguleringskapasitet på 215 millioner kubikkmeter og dette kraftverket fikk ytterligere et aggregat som ble satt i drift i 1966. Det nye tilsvarer det første, og de har til sammen har en maksimal ytelse på 10,6 MW og en midlere årsproduksjon på rundt 60 GWh.

PaulVIF: /* Kuråsfossen II */

2023-12-08T14:06:10Z

Kuråsfossen II

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 14:06
Linje 27:		Linje 27:

	== Kuråsfossen II ==		== Kuråsfossen II ==
			Kuråsfossen II er dagens kraftverk som ble statt i drift i 1952. Imotsetning til Kuråsfossen I utnytter dette kraftverket fellet i Kuråsfossen og i strykene nedenfor, slik at fallhøyden kunne økes fra 15,3 meter til 48 meter.

			Aursunden har en reguleringskapasitet på 215 millioner kubikkmeter og dette kraftverket fikk ytterligere et aggregat som ble satt i drift i 1966. Det nye tilsvarer det første, og de har til sammen har en maksimal ytelse på 10,6 MW og en midlere årsproduksjon på rundt 60 GWh.

	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==

PaulVIF på 8. des. 2023 kl. 13:39

2023-12-08T13:39:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 13:39
Linje 13:		Linje 13:

	== Kuråsfossen I ==		== Kuråsfossen I ==
			{{thumb\|Kuråsfossen3.jpg\|Styringsapparattavla i marmor.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2012}}
	Kuråsfossen kraftverk ble satt i drift 7. oktober 1896. Hoveddelene var dam, inntak, vannveier og kraftverket med permanentutstyr.		Kuråsfossen kraftverk ble satt i drift 7. oktober 1896. Hoveddelene var dam, inntak, vannveier og kraftverket med permanentutstyr.

PaulVIF: /* Kuråsfossen I */

2023-12-08T13:32:42Z

Kuråsfossen I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 13:32
Linje 15:		Linje 15:
	Kuråsfossen kraftverk ble satt i drift 7. oktober 1896. Hoveddelene var dam, inntak, vannveier og kraftverket med permanentutstyr.		Kuråsfossen kraftverk ble satt i drift 7. oktober 1896. Hoveddelene var dam, inntak, vannveier og kraftverket med permanentutstyr.

	Kraftverket ligger i dagen og hadde opprinnelig to horisontale [[francisturbin]]e med to løpehjul med en garantert ytelse på 300 hk ved fallhøyden på 15,3 meter. I 1931 kom det et aggregat som hadde en ytelse på 1 190 kW. Da kraftverket ikke hadde eget høyspentrom ble kraften overført direkte fra generatorene og fram til gruvene. Generatorviklingen var knyttet direkte til ~~kraftleningen~~, noe som var en dristig løsning.		Kraftverket ligger i dagen og hadde opprinnelig to horisontale [[francisturbin]]e med to løpehjul med en garantert ytelse på 300 hk ved fallhøyden på 15,3 meter. I 1931 kom det et aggregat som hadde en ytelse på 1 190 kW. Da kraftverket ikke hadde eget høyspentrom ble kraften overført direkte fra generatorene og fram til gruvene. Generatorviklingen var knyttet direkte til kraftledningen, noe som var en dristig løsning.

	Dammen var ved inntaket, og dammens største høyde var fem meter og bredde sju meter. Dammens fire sluser var to meter høye og en meter brede. Fra inntaket i Glomma var det en 190 meter lang renne av tømmer og tykke planker fram til fordelingsbasseng/inntaksbasseng av solid mur. Fra fordelingsbassenget, utstyrt med treluker, førte et stålrør med en lengde på omtrent 30 meter og en diameter på to meter ned til kraftstasjonen. Det ble gravd ut en renne fra kraftstasjonen som ledet vannet tilbake til Glomma.		Dammen var ved inntaket, og dammens største høyde var fem meter og bredde sju meter. Dammens fire sluser var to meter høye og en meter brede. Fra inntaket i Glomma var det en 190 meter lang renne av tømmer og tykke planker fram til fordelingsbasseng/inntaksbasseng av solid mur. Fra fordelingsbassenget, utstyrt med treluker, førte et stålrør med en lengde på omtrent 30 meter og en diameter på to meter ned til kraftstasjonen. Det ble gravd ut en renne fra kraftstasjonen som ledet vannet tilbake til Glomma.

PaulVIF: /* Kuråsfossen I */

2023-12-08T13:26:02Z

Kuråsfossen I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 13:26
Linje 19:		Linje 19:
	Dammen var ved inntaket, og dammens største høyde var fem meter og bredde sju meter. Dammens fire sluser var to meter høye og en meter brede. Fra inntaket i Glomma var det en 190 meter lang renne av tømmer og tykke planker fram til fordelingsbasseng/inntaksbasseng av solid mur. Fra fordelingsbassenget, utstyrt med treluker, førte et stålrør med en lengde på omtrent 30 meter og en diameter på to meter ned til kraftstasjonen. Det ble gravd ut en renne fra kraftstasjonen som ledet vannet tilbake til Glomma.		Dammen var ved inntaket, og dammens største høyde var fem meter og bredde sju meter. Dammens fire sluser var to meter høye og en meter brede. Fra inntaket i Glomma var det en 190 meter lang renne av tømmer og tykke planker fram til fordelingsbasseng/inntaksbasseng av solid mur. Fra fordelingsbassenget, utstyrt med treluker, førte et stålrør med en lengde på omtrent 30 meter og en diameter på to meter ned til kraftstasjonen. Det ble gravd ut en renne fra kraftstasjonen som ledet vannet tilbake til Glomma.

	[[Glommens og Laagens Brukseierforening]] tok initiativ til regulering av Aursunden, vedtatt av [[Stortinget]] 13. mai 1921 og sto for gjennomføringen, ferdigstilt i 1924. Formålet var å unngå skadeflommene i [[Østerdalen]] og ved [[Øyeren]], og øke lavannføringen i nedre Glomma. Reguleringen styrket også Aursunden som vannmagasin for vassdragets kraftverk, særlig Kuråsfossen.		[[Glommens og Laagens Brukseierforening]] tok initiativ til regulering av Aursunden, vedtatt av [[Stortinget]] 13. mai 1921 og sto for gjennomføringen, ferdigstilt i 1924 med en reguleringshøyde på 5,9 meter. Formålet var å unngå skadeflommene i [[Østerdalen]] og ved [[Øyeren]], og øke lavannføringen i nedre Glomma. Reguleringen styrket også Aursunden som vannmagasin for vassdragets kraftverk, særlig Kuråsfossen.

	I 1931 fikk kraftverket et tredje aggregat og de to opprinnelige gikk da over til en reservefunksjon, særlig ved flom eller tapping fra magasinet.		I 1931 fikk kraftverket et tredje aggregat og de to opprinnelige gikk da over til en reservefunksjon, særlig ved flom eller tapping fra magasinet.