Kuskebakken - Sideversjonshistorikk

Kvernberg: La til bilde.

2023-11-14T12:23:55Z

La til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Kuskebakken.png\|miniatyr\|Kuskebakken på et kart over Maridalsveien fra 1806.]]
	'''Kuskebakken''' var en [[Byløkker i Oslo\|byløkke]] (nr. 150<ref>Petersen, A. ''Christiania Bys Matrikul: tilligemed Oplysning om Eiendommenes Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer ved Udgangen af Aaret 1885''. Gundersen. Oslo, 1886. s. 112.</ref>) i Oslo der [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 21 ligger i dag. Stedet lå ved innfartsveien til byen, og hadde et vertshus med landhandleri og bakeri,<ref>''Eidsiva'', 20. no. 1912</ref> i drift fra ca. 1750 til ca. 1870.		'''Kuskebakken''' var en [[Byløkker i Oslo\|byløkke]] (nr. 150<ref>Petersen, A. ''Christiania Bys Matrikul: tilligemed Oplysning om Eiendommenes Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer ved Udgangen af Aaret 1885''. Gundersen. Oslo, 1886. s. 112.</ref>) i Oslo der [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 21 ligger i dag. Stedet lå ved innfartsveien til byen, og hadde et vertshus med landhandleri og bakeri,<ref>''Eidsiva'', 20. no. 1912</ref> i drift fra ca. 1750 til ca. 1870.

Kallrustad: kategorier, {{bm}}

2023-11-14T07:30:27Z

kategorier, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 07:30
Linje 11:		Linje 11:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

			[[Kategori:Byløkker]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

Hattrem: /* Navnet */

2023-11-13T17:16:39Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2023 kl. 17:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kuskebakken''' var en [[Byløkker i Oslo\|byløkke]] (nr. 150<ref>Petersen, A. ''Christiania Bys Matrikul: tilligemed Oplysning om Eiendommenes Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer ved Udgangen af Aaret 1885''. Gundersen. Oslo, 1886. s. 112.</ref>) i Oslo der [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 21 ligger i dag. Stedet lå ved innfartsveien til byen, og hadde et vertshus med landhandleri og bakeri,<ref>''Eidsiva'', 20. no. 1912</ref> i drift fra ca. 1750 til ca. 1870.		'''Kuskebakken''' var en [[Byløkker i Oslo\|byløkke]] (nr. 150<ref>Petersen, A. ''Christiania Bys Matrikul: tilligemed Oplysning om Eiendommenes Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer ved Udgangen af Aaret 1885''. Gundersen. Oslo, 1886. s. 112.</ref>) i Oslo der [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 21 ligger i dag. Stedet lå ved innfartsveien til byen, og hadde et vertshus med landhandleri og bakeri,<ref>''Eidsiva'', 20. no. 1912</ref> i drift fra ca. 1750 til ca. 1870.

	Stedet ble fra 1790 drevet av Anders Grøndahl, som var haugianer.<ref>Bang, A. Chr. ''Hans Nielsen Hauge og hans samtid''. Dybwad. Christiania, 1874. s. 147.</ref> [[Hans Nielsen Hauge]] holdt flere møter her, og omtaler stedet i flere av sine brev. I 1798 ble han arrestert etter å ha holdt et møte her.<ref>Murberg, Tom Kjetil. ''Hans Nielsen Hauge på vandring : i Norge og Danmark ~~1796-1804~~''. Haugeinstituttet. Kristiansand, 2016. s. 10.</ref> Grøndahls sønn Christoffer ble senere boktrykker, og Kuskebakken ble en sentral for både møter og distribusjon av haugiansk litteratur.<ref>Panjwani, Sylvi Baardseth. ''Gamle Aker kirke''. Sentrum og St. Hanshaugen menighetsråd. Oslo, 2016. s. 44.</ref>		Stedet ble fra 1790 drevet av Anders Grøndahl, som var haugianer.<ref>Bang, A. Chr. ''Hans Nielsen Hauge og hans samtid''. Dybwad. Christiania, 1874. s. 147.</ref> [[Hans Nielsen Hauge]] holdt flere møter her, og omtaler stedet i flere av sine brev. I 1798 ble han arrestert etter å ha holdt et møte her.<ref>Murberg, Tom Kjetil. ''Hans Nielsen Hauge på vandring: i Norge og Danmark 1796–1804''. Haugeinstituttet. Kristiansand, 2016. s. 10.</ref> Grøndahls sønn Christoffer ble senere boktrykker, og Kuskebakken ble en sentral for både møter og distribusjon av haugiansk litteratur.<ref>Panjwani, Sylvi Baardseth. ''Gamle Aker kirke''. Sentrum og St. Hanshaugen menighetsråd. Oslo, 2016. s. 44.</ref>

	==Bygningshistorikk==		==Bygningshistorikk==
	Den eldste bygningen var en énetasjes tømmerbygning med fire rom og en bakerovn.<ref>Trogstad, Sissel. Mathilde og Lars Oftedal: etterslekt og aner. Trogstad, 1993. s. 185.</ref> Den ble revet omkring 1891 og erstattet av et murhus tegnet av arkitekt [[Finn Horn]] for daværende eier, ingeniør Peter Bruff.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 189100181.</ref> Dette bygget ble revet i 1972.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 197201154.</ref> Eiendommen hadde lenge adresse Maridalsveien 17, men har i dag nr. 21.		Den eldste bygningen var en énetasjes tømmerbygning med fire rom og en bakerovn.<ref>Trogstad, Sissel. ''Mathilde og Lars Oftedal: etterslekt og aner''. Trogstad, 1993. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101048076?page=190 s. 185].</ref> Den ble revet omkring 1891 og erstattet av et murhus tegnet av arkitekt [[Finn Horn]] for daværende eier, ingeniør Peter Bruff.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 189100181.</ref> Dette bygget ble revet i 1972.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 197201154.</ref> Eiendommen hadde lenge adresse Maridalsveien 17, men har i dag nr. 21.

	==Navnet==		==Navnet==
	Navnet har også vært skrevet ~~"Kudskebakken"~~, ~~"Kuskebak"~~ og ~~"Kuschebachen"~~,<ref>Sommerfeldt, W.P. ''Grøndahl & Søns boktrykkeri og bokhandel i hundrede aar: ~~1812-1912~~''. Grøndahl. Kristiania, 1912. s. ~~7-8~~.</ref> og har trolig sammenheng med vertshusdriften. Selve bakken er i dag planert vekk.<ref>Gjærum, G. ''Akershus fylkes veghistorie: en oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948 : utgitt etter fylkets foranstaltning''. Soelberg. Oslo, 1954. s. 132.</ref> Det har i moderne tid vært hevdet at navnet ble forkortet til ~~"KuBa"~~ og har gitt opphav til stedsnavnet [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] ved Akerselva noen hundre meter mot øst, men ingen samtidige kilder bekrefter at en slik forkortelse har vært brukt.		Navnet har også vært skrevet «Kudskebakken», «Kuskebak» og «Kuschebachen»,<ref>Sommerfeldt, W.P. ''Grøndahl & Søns boktrykkeri og bokhandel i hundrede aar: 1812–1912''. Grøndahl. Kristiania, 1912. s. 7–8.</ref> og har trolig sammenheng med vertshusdriften. Selve bakken er i dag planert vekk.<ref>Gjærum, G. ''Akershus fylkes veghistorie: en oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948: utgitt etter fylkets foranstaltning''. Soelberg. Oslo, 1954. s. 132.</ref> Det har i moderne tid vært hevdet at navnet ble forkortet til «KuBa» og har gitt opphav til stedsnavnet [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] ved Akerselva noen hundre meter mot øst, men ingen samtidige kilder bekrefter at en slik forkortelse har vært brukt.

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

Kvernberg: Lenker

2023-11-13T15:03:24Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2023 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kuskebakken''' var en byløkke (nr. 150<ref>Petersen, A. ''Christiania Bys Matrikul: tilligemed Oplysning om Eiendommenes Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer ved Udgangen af Aaret 1885''. Gundersen. Oslo, 1886. s. 112.</ref>) i Oslo der Maridalsveien 21 ligger i dag. Stedet lå ved innfartsveien til byen, og hadde et vertshus med landhandleri og bakeri,<ref>''Eidsiva'', 20. no. 1912</ref> i drift fra ca. 1750 til ca. 1870.		'''Kuskebakken''' var en [[Byløkker i Oslo\|byløkke]] (nr. 150<ref>Petersen, A. ''Christiania Bys Matrikul: tilligemed Oplysning om Eiendommenes Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer ved Udgangen af Aaret 1885''. Gundersen. Oslo, 1886. s. 112.</ref>) i Oslo der [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 21 ligger i dag. Stedet lå ved innfartsveien til byen, og hadde et vertshus med landhandleri og bakeri,<ref>''Eidsiva'', 20. no. 1912</ref> i drift fra ca. 1750 til ca. 1870.

	Stedet ble fra 1790 drevet av Anders Grøndahl, som var haugianer.<ref>Bang, A. Chr. ''Hans Nielsen Hauge og hans samtid''. Dybwad. Christiania, 1874. s. 147.</ref> Hans Nielsen Hauge holdt flere møter her, og omtaler stedet i flere av sine brev. I 1798 ble han arrestert etter å ha holdt et møte her.<ref>Murberg, Tom Kjetil. ''Hans Nielsen Hauge på vandring : i Norge og Danmark 1796-1804''. Haugeinstituttet. Kristiansand, 2016. s. 10.</ref> Grøndahls sønn Christoffer ble senere boktrykker, og Kuskebakken ble en sentral for både møter og distribusjon av haugiansk litteratur.<ref>Panjwani, Sylvi Baardseth. ''Gamle Aker kirke''. Sentrum og St. Hanshaugen menighetsråd. Oslo, 2016. s. 44.</ref>		Stedet ble fra 1790 drevet av Anders Grøndahl, som var haugianer.<ref>Bang, A. Chr. ''Hans Nielsen Hauge og hans samtid''. Dybwad. Christiania, 1874. s. 147.</ref> [[Hans Nielsen Hauge]] holdt flere møter her, og omtaler stedet i flere av sine brev. I 1798 ble han arrestert etter å ha holdt et møte her.<ref>Murberg, Tom Kjetil. ''Hans Nielsen Hauge på vandring : i Norge og Danmark 1796-1804''. Haugeinstituttet. Kristiansand, 2016. s. 10.</ref> Grøndahls sønn Christoffer ble senere boktrykker, og Kuskebakken ble en sentral for både møter og distribusjon av haugiansk litteratur.<ref>Panjwani, Sylvi Baardseth. ''Gamle Aker kirke''. Sentrum og St. Hanshaugen menighetsråd. Oslo, 2016. s. 44.</ref>

	==Bygningshistorikk==		==Bygningshistorikk==
	Den eldste bygningen var en énetasjes tømmerbygning med fire rom og en bakerovn.<ref>Trogstad, Sissel. Mathilde og Lars Oftedal: etterslekt og aner. Trogstad, 1993. s. 185.</ref> Den ble revet omkring 1891 og erstattet av et murhus tegnet av arkitekt Finn Horn for daværende eier, ingeniør Peter Bruff.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 189100181.</ref> Dette bygget ble revet i 1972.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 197201154.</ref> Eiendommen hadde lenge adresse Maridalsveien 17, men har i dag nr. 21.		Den eldste bygningen var en énetasjes tømmerbygning med fire rom og en bakerovn.<ref>Trogstad, Sissel. Mathilde og Lars Oftedal: etterslekt og aner. Trogstad, 1993. s. 185.</ref> Den ble revet omkring 1891 og erstattet av et murhus tegnet av arkitekt [[Finn Horn]] for daværende eier, ingeniør Peter Bruff.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 189100181.</ref> Dette bygget ble revet i 1972.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 197201154.</ref> Eiendommen hadde lenge adresse Maridalsveien 17, men har i dag nr. 21.

	==Navnet==		==Navnet==
	Navnet har også vært skrevet "Kudskebakken", "Kuskebak" og "Kuschebachen",<ref>Sommerfeldt, W.P. ''Grøndahl & Søns boktrykkeri og bokhandel i hundrede aar: 1812-1912''. Grøndahl. Kristiania, 1912. s. 7-8.</ref> og har trolig sammenheng med vertshusdriften. Selve bakken er i dag planert vekk.<ref>Gjærum, G. ''Akershus fylkes veghistorie: en oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948 : utgitt etter fylkets foranstaltning''. Soelberg. Oslo, 1954. s. 132.</ref> Det har i moderne tid vært hevdet at navnet ble forkortet til "KuBa" og har gitt opphav til stedsnavnet Kuba ved Akerselva noen hundre meter mot øst, men ingen samtidige kilder bekrefter at en slik forkortelse har vært brukt.		Navnet har også vært skrevet "Kudskebakken", "Kuskebak" og "Kuschebachen",<ref>Sommerfeldt, W.P. ''Grøndahl & Søns boktrykkeri og bokhandel i hundrede aar: 1812-1912''. Grøndahl. Kristiania, 1912. s. 7-8.</ref> og har trolig sammenheng med vertshusdriften. Selve bakken er i dag planert vekk.<ref>Gjærum, G. ''Akershus fylkes veghistorie: en oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948 : utgitt etter fylkets foranstaltning''. Soelberg. Oslo, 1954. s. 132.</ref> Det har i moderne tid vært hevdet at navnet ble forkortet til "KuBa" og har gitt opphav til stedsnavnet [[Kuba (Oslo)\|Kuba]] ved Akerselva noen hundre meter mot øst, men ingen samtidige kilder bekrefter at en slik forkortelse har vært brukt.

			== Referanser ==
	<references />		<references />

Kvernberg: Opprettet ny side

2023-11-13T13:13:10Z

Opprettet ny side

Ny side

'''Kuskebakken''' var en byløkke (nr. 150<ref>Petersen, A. ''Christiania Bys Matrikul: tilligemed Oplysning om Eiendommenes Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer ved Udgangen af Aaret 1885''. Gundersen. Oslo, 1886. s. 112.</ref>) i Oslo der Maridalsveien 21 ligger i dag. Stedet lå ved innfartsveien til byen, og hadde et vertshus med landhandleri og bakeri,<ref>''Eidsiva'', 20. no. 1912</ref> i drift fra ca. 1750 til ca. 1870.

Stedet ble fra 1790 drevet av Anders Grøndahl, som var haugianer.<ref>Bang, A. Chr. ''Hans Nielsen Hauge og hans samtid''. Dybwad. Christiania, 1874. s. 147.</ref> Hans Nielsen Hauge holdt flere møter her, og omtaler stedet i flere av sine brev. I 1798 ble han arrestert etter å ha holdt et møte her.<ref>Murberg, Tom Kjetil. ''Hans Nielsen Hauge på vandring : i Norge og Danmark 1796-1804''. Haugeinstituttet. Kristiansand, 2016. s. 10.</ref> Grøndahls sønn Christoffer ble senere boktrykker, og Kuskebakken ble en sentral for både møter og distribusjon av haugiansk litteratur.<ref>Panjwani, Sylvi Baardseth. ''Gamle Aker kirke''. Sentrum og St. Hanshaugen menighetsråd. Oslo, 2016. s. 44.</ref>

==Bygningshistorikk==
Den eldste bygningen var en énetasjes tømmerbygning med fire rom og en bakerovn.<ref>Trogstad, Sissel. Mathilde og Lars Oftedal: etterslekt og aner. Trogstad, 1993. s. 185.</ref> Den ble revet omkring 1891 og erstattet av et murhus tegnet av arkitekt Finn Horn for daværende eier, ingeniør Peter Bruff.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 189100181.</ref> Dette bygget ble revet i 1972.<ref>Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 197201154.</ref> Eiendommen hadde lenge adresse Maridalsveien 17, men har i dag nr. 21.

==Navnet==
Navnet har også vært skrevet "Kudskebakken", "Kuskebak" og "Kuschebachen",<ref>Sommerfeldt, W.P. ''Grøndahl & Søns boktrykkeri og bokhandel i hundrede aar: 1812-1912''. Grøndahl. Kristiania, 1912. s. 7-8.</ref> og har trolig sammenheng med vertshusdriften. Selve bakken er i dag planert vekk.<ref>Gjærum, G. ''Akershus fylkes veghistorie: en oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948 : utgitt etter fylkets foranstaltning''. Soelberg. Oslo, 1954. s. 132.</ref> Det har i moderne tid vært hevdet at navnet ble forkortet til "KuBa" og har gitt opphav til stedsnavnet Kuba ved Akerselva noen hundre meter mot øst, men ingen samtidige kilder bekrefter at en slik forkortelse har vært brukt.

<references />