Kværner Brug - Sideversjonshistorikk

Simen1995: La til et skannet bilde av en Annonse fra 1877

2025-04-22T17:01:38Z

La til et skannet bilde av en Annonse fra 1877

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 17:01
Linje 10:		Linje 10:

	I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. I 1873 leverte Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.		I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. I 1873 leverte Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

			[[Fil:Kværner Brug Hesteskofabrik Annonse fra 1877.jpeg\|venstre\|miniatyr\|227x227pk\|Kværner Brug Hesteskofabrik Annonse fra 1877]]

	Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».		Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».

PaulVIF: /* Etter Onsum */

2024-05-30T18:29:22Z

Etter Onsum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 18:29
Linje 19:		Linje 19:
	== Etter Onsum ==		== Etter Onsum ==
	[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]		[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]
	Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger[[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]], som kom fra [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]] i 1900 og var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.		Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger [[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]], som kom fra [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]] i 1900 og var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

	I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.		I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.

PaulVIF: /* Etter Onsum */

2024-05-30T18:24:17Z

Etter Onsum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 18:24
Linje 19:		Linje 19:
	== Etter Onsum ==		== Etter Onsum ==
	[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]		[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]
	Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som kom fra [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]] i 1900 og var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.		Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger[[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]], som kom fra [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]] i 1900 og var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

	I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.		I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.

PaulVIF: /* Etter Onsum */

2024-05-30T17:59:52Z

Etter Onsum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 17:59
Linje 19:		Linje 19:
	== Etter Onsum ==		== Etter Onsum ==
	[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]		[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]
	Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.		Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som kom fra [[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]] i 1900 og var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

	I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.		I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.

Rool: Lagt til bilde.

2024-04-14T16:10:02Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2024 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kværnerbyen i Oslo industribygg.JPG\|Fabrikkbygningen Kværnerhallen ble bygget i 1946 og utvidet i 1960. Den er bevart som en del av [[Kværnerbyen]].\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Kværnerbyen i Oslo industribygg.JPG\|Fabrikkbygningen Kværnerhallen ble bygget i 1946 og utvidet i 1960. Den er bevart som en del av [[Kværnerbyen]].\|Chris Nyborg (2013)}}
			{{thumb\|Oslo, Kværnerområdet-1.jpg\|Kværnerområdet før riving av industribyggene.\|Roy Olsen\|2005}}
	[[Fil:Annonse fra Oluf Onsums Administrationsbo i Adressebladet 06.01. 1892.jpg\|miniatyr\|Annonse fra ''[[Adressebladet]]'' 6. januar 1892.]]		[[Fil:Annonse fra Oluf Onsums Administrationsbo i Adressebladet 06.01. 1892.jpg\|miniatyr\|Annonse fra ''[[Adressebladet]]'' 6. januar 1892.]]
	{{thumb\|Freserveien Oslo 2015.jpg\|Motiv fra [[Freserveien]] i Kværnerbyen.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Freserveien Oslo 2015.jpg\|Motiv fra [[Freserveien]] i Kværnerbyen.\|Stig Rune Pedersen}}

Rool på 14. apr. 2024 kl. 11:28

2024-04-14T11:28:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2024 kl. 11:28
Linje 32:		Linje 32:

	== Galleri==		== Galleri==
	<gallery ~~widths=175 heights=175~~>		<gallery>
	St. Halvards gate 28D i Oslo.JPG\|[[St. Halvards gate]] 28D i [[Oslo]], oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig.		Fil:St. Halvards gate 28D i Oslo.JPG\|[[St. Halvards gate]] 28D i [[Oslo]], oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig.{{byline\|Chris Nyborg\|2013}}
	St. Halvards gate 28E i Oslo.JPG\|[[St. Halvards gate]] 28E i [[Oslo]], oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig.		Fil:St. Halvards gate 28E i Oslo.JPG\|[[St. Halvards gate]] 28E i [[Oslo]], oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig.{{byline\|Chris Nyborg\|2013}}
	St. Halvards gate 28F i Oslo.JPG\|[[St. Halvards gate]] 28F i [[Oslo]], oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig.		Fil:St. Halvards gate 28F i Oslo.JPG\|[[St. Halvards gate]] 28F i [[Oslo]], oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig.{{byline\|Chris Nyborg\|2013}}
	</gallery>		</gallery>

Olve Utne: {{bm}}

2024-02-01T10:14:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 10:14
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Etableringer i 1853]]		[[Kategori:Etableringer i 1853]]
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Onsums periode */

2023-12-01T12:01:39Z

Onsums periode

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 12:01
Linje 8:		Linje 8:
	Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.		Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.

	I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. ~~Rundt 1870 bygde~~ Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.		I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. I 1873 leverte Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

	Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».		Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».

PaulVIF: /* Onsums periode */

2023-11-30T13:59:34Z

Onsums periode

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 13:59
Linje 8:		Linje 8:
	Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.		Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.

	I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.		I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

	Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».		Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».

Stigrp: /* Etter Onsum */ lenke, Fredrik Hiorth

2023-05-29T18:36:25Z

Etter Onsum: lenke, Fredrik Hiorth

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:36
Linje 18:		Linje 18:
	== Etter Onsum ==		== Etter Onsum ==
	[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]		[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg\|thumb\|350px\|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]]
	Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.		Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

	I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.		I 1914 ble den såkalte [[Kværnerkolonien]] bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av ''Kværner Brug Byggeselskap''. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 17:01
Linje 10:		Linje 10:

	I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. I 1873 leverte Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.		I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. I 1873 leverte Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

			[[Fil:Kværner Brug Hesteskofabrik Annonse fra 1877.jpeg\|venstre\|miniatyr\|227x227pk\|Kværner Brug Hesteskofabrik Annonse fra 1877]]

	Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».		Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2024 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kværnerbyen i Oslo industribygg.JPG\|Fabrikkbygningen Kværnerhallen ble bygget i 1946 og utvidet i 1960. Den er bevart som en del av [[Kværnerbyen]].\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Kværnerbyen i Oslo industribygg.JPG\|Fabrikkbygningen Kværnerhallen ble bygget i 1946 og utvidet i 1960. Den er bevart som en del av [[Kværnerbyen]].\|Chris Nyborg (2013)}}
			{{thumb\|Oslo, Kværnerområdet-1.jpg\|Kværnerområdet før riving av industribyggene.\|Roy Olsen\|2005}}
	[[Fil:Annonse fra Oluf Onsums Administrationsbo i Adressebladet 06.01. 1892.jpg\|miniatyr\|Annonse fra ''[[Adressebladet]]'' 6. januar 1892.]]		[[Fil:Annonse fra Oluf Onsums Administrationsbo i Adressebladet 06.01. 1892.jpg\|miniatyr\|Annonse fra ''[[Adressebladet]]'' 6. januar 1892.]]
	{{thumb\|Freserveien Oslo 2015.jpg\|Motiv fra [[Freserveien]] i Kværnerbyen.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Freserveien Oslo 2015.jpg\|Motiv fra [[Freserveien]] i Kværnerbyen.\|Stig Rune Pedersen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 12:01
Linje 8:		Linje 8:
	Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.		Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.

	I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. ~~Rundt 1870 bygde~~ Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.		I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. I 1873 leverte Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

	Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».		Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 13:59
Linje 8:		Linje 8:
	Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.		Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.

	I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.		I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling\|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første [[vannkraftturbin]], og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

	Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».		Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».