Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:53Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 924:		Linje 924:


	Når du skyt med 1,5"-kanona og harpuna på 10 - 15 kg skal ut skjer ei fordeling av store slagkrefter ~~omlag~~ slik i båten: Pålerten blir trykt bakover og trykket bakover legg seg på rundtjernet og dreg stamnen opp og bak og fordelar trykk ned langs pålerten til kjølen. Frå toppen går kreftene bakover via svineryggen til ripa. Øvre halvdel av båten blir trykt bakover og kjølen og nedre halvdel blir dregen framover. Slaget frå kanona blir fordelt i båten si masse (der halvparten ligg i vatn) og blir dempa. Båten deformerar seg noko og går tilbake til utgangsforma.		Når du skyt med 1,5"-kanona og harpuna på 10 - 15 kg skal ut skjer ei fordeling av store slagkrefter om lag slik i båten: Pålerten blir trykt bakover og trykket bakover legg seg på rundtjernet og dreg stamnen opp og bak og fordelar trykk ned langs pålerten til kjølen. Frå toppen går kreftene bakover via svineryggen til ripa. Øvre halvdel av båten blir trykt bakover og kjølen og nedre halvdel blir dregen framover. Slaget frå kanona blir fordelt i båten si masse (der halvparten ligg i vatn) og blir dempa. Båten deformerar seg noko og går tilbake til utgangsforma.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2789536 av Simen1995 19. januar 2026 18:48:58

2026-04-09T09:05:31Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2789536 av Simen1995 19. januar 2026 18:48:58

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 924:		Linje 924:


	Når du skyt med 1,5"-kanona og harpuna på 10 - 15 kg skal ut skjer ei fordeling av store ~~slagkrefterom lagslik~~ i båten: Pålerten blir trykt bakover og trykket bakover legg seg på rundtjernet og dreg stamnen opp og bak og fordelar trykk ned langs pålerten til kjølen. Frå toppen går kreftene bakover via svineryggen til ripa. Øvre halvdel av båten blir trykt bakover og kjølen og nedre halvdel blir dregen framover. Slaget frå kanona blir fordelt i båten si masse (der halvparten ligg i vatn) og blir dempa. Båten deformerar seg noko og går tilbake til utgangsforma.		Når du skyt med 1,5"-kanona og harpuna på 10 - 15 kg skal ut skjer ei fordeling av store slagkrefter omlag slik i båten: Pålerten blir trykt bakover og trykket bakover legg seg på rundtjernet og dreg stamnen opp og bak og fordelar trykk ned langs pålerten til kjølen. Frå toppen går kreftene bakover via svineryggen til ripa. Øvre halvdel av båten blir trykt bakover og kjølen og nedre halvdel blir dregen framover. Slaget frå kanona blir fordelt i båten si masse (der halvparten ligg i vatn) og blir dempa. Båten deformerar seg noko og går tilbake til utgangsforma.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:03:24Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:03
Linje 924:		Linje 924:


	Når du skyt med 1,5"-kanona og harpuna på 10 - 15 kg skal ut skjer ei fordeling av store ~~slagkrefter omlag slik~~ i båten: Pålerten blir trykt bakover og trykket bakover legg seg på rundtjernet og dreg stamnen opp og bak og fordelar trykk ned langs pålerten til kjølen. Frå toppen går kreftene bakover via svineryggen til ripa. Øvre halvdel av båten blir trykt bakover og kjølen og nedre halvdel blir dregen framover. Slaget frå kanona blir fordelt i båten si masse (der halvparten ligg i vatn) og blir dempa. Båten deformerar seg noko og går tilbake til utgangsforma.		Når du skyt med 1,5"-kanona og harpuna på 10 - 15 kg skal ut skjer ei fordeling av store slagkrefterom lagslik i båten: Pålerten blir trykt bakover og trykket bakover legg seg på rundtjernet og dreg stamnen opp og bak og fordelar trykk ned langs pålerten til kjølen. Frå toppen går kreftene bakover via svineryggen til ripa. Øvre halvdel av båten blir trykt bakover og kjølen og nedre halvdel blir dregen framover. Slaget frå kanona blir fordelt i båten si masse (der halvparten ligg i vatn) og blir dempa. Båten deformerar seg noko og går tilbake til utgangsforma.

Simen1995: /* Harpunkanonar og harpungevær med utstyr brukt på Sunnmøre ca. 1888 - 19?? */

2026-01-19T18:48:58Z

Harpunkanonar og harpungevær med utstyr brukt på Sunnmøre ca. 1888 - 19??

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 18:48
Linje 828:		Linje 828:

	==Harpunkanonar og harpungevær med utstyr brukt på Sunnmøre ca. 1888 - 19??==		==Harpunkanonar og harpungevær med utstyr brukt på Sunnmøre ca. 1888 - 19??==
	{{thumb\|Kvalkanon Godøy Kystmuseum.jpg\|Stor kanon for moderfartøy. Godøy Kystmuseum}}Etter at handharpuna/handskutelen gjekk ut av bruk vart det gradvis utvikla harpunkanonar og harpungevær til å fange kval og størje med. Sven Foyn er eit kjent namn i den samanheng. Ein Cato Mikalsen var lokal kanonekspert frå 1888. Han hadde kunnskap frå samarbeid med Foyn.		{{thumb\|Kvalkanon Godøy Kystmuseum.jpg\|Stor kanon for moderfartøy. Godøy Kystmuseum}}Etter at handharpuna/handskutelen gjekk ut av bruk vart det gradvis utvikla harpunkanonar og [[Harpungevær\|harpungevær]] til å fange kval og størje med. Sven Foyn er eit kjent namn i den samanheng. Ein Cato Mikalsen var lokal kanonekspert frå 1888. Han hadde kunnskap frå samarbeid med Foyn.
	Lokale "fyndelar" laga nok og kanoner. Lokale metallstøyperi hadde god nok kunnskap til støyping og smiene som seinare vart motorprodusentar kunne like gjerne maskinere ferdig ei styrje-eller kvalkanon.		Lokale "fyndelar" laga nok og kanoner. Lokale metallstøyperi hadde god nok kunnskap til støyping og smiene som seinare vart motorprodusentar kunne like gjerne maskinere ferdig ei styrje-eller kvalkanon.

Cnyborg: /* Informasjon */

2024-03-11T08:29:38Z

Informasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 08:29
Linje 948:		Linje 948:
	</gallery>		</gallery>

	==~~Informasjon~~==		==Kjelder og litteratur==
	Frå to interjuv på lydband etter brødrene [[Henrik Holsvik]] (interjuva ca. 1980 av sonen Lars Holsvik (1915 – 2007) og Martinus d.y. Holsvik (interjuva før 1970 av Per Årviknes, redaktør av Voldasoga 1, 2 og 3 1970 – 1973) og fartøymodell, laga av Andreas Årsetøy, av "Nevada". Alle tre nemde som mannskap på dette seglfartøyet:

	Hendrik Johannes Nikolai Holsvik (1884 – 1986) BsV3 s. 218, på kvalfangst frå Ålesund 1903 – 1910		* Frå to interjvu på lydband etter brødrene [[Henrik Holsvik]] (interjuva ca. 1980 av sonen Lars Holsvik (1915 – 2007) og Martinus d.y. Holsvik (interjuva før 1970 av Per Årviknes, redaktør av Voldasoga 1, 2 og 3 1970 – 1973) og fartøymodell, laga av Andreas Årsetøy, av "Nevada". Alle tre nemde som mannskap på dette seglfartøyet:
			** Hendrik Johannes Nikolai Holsvik (1884 – 1986) BsV3 s. 218, på kvalfangst frå Ålesund 1903 – 1910
	Lars Holsvik (1915 – 2007 interjuvar far, Henrik, på lydband)		** Lars Holsvik (1915 – 2007 interjuvar far, Henrik, på lydband)
			** Martinus Hagbart Holsvik f. 1887, BsV3 s. 218. På kvalfangst frå Ålesund, oppgir ikkje årstal men 5 -7 års fangsting. Han er noko yngre enn Henrik og har nok byrja seinare
	Martinus Hagbart Holsvik f. 1887, BsV3 s. 218. På kvalfangst frå Ålesund, oppgir ikkje årstal men 5 -7 års fangsting. Han er noko yngre enn Henrik og har nok byrja seinare		* Per Årviknes, redaktør av Voldasoga 1, 2 og 3 1970 – 1973 (interjuvar Martinus på lydband)
			* Andreas Elias Årsetøy (1902 – 1981), BsV3 s. 503. Laga modellen av «Nevada». Er nemnd som mannskap på kvalfangst, kunne vere på fangst tidlegast 1916. (Nemnd fyrste gong 1904, då var han berre eitt år. Det er truleg at det er faren, Jakop Andreas Olssen (Årsetøy 1859 - 1943), BsV3 s. 503 som er meint dette året)
	Per Årviknes, redaktør av Voldasoga 1, 2 og 3 1970 – 1973 (interjuvar Martinus på lydband)		* Gunnar Heltne: Voldaminne 2012 s.141. Benoni Mikalsen sin dramatiske død på Vartdalsfjorden i 1917
			* Busetnadssoge for Volda. Band 2, 3 og 4
	Andreas Elias Årsetøy (1902 – 1981), BsV3 s. 503. Laga modellen av «Nevada». Er nemnd som mannskap på kvalfangst, kunne vere på fangst tidlegast 1916. (Nemnd fyrste gong 1904, då var han berre eitt år. Det er truleg at det er faren, Jakop Andreas Olssen (Årsetøy 1859 - 1943), BsV3 s. 503 som er meint dette året)		* Austefjord Museum: Kvalfangst, eit temahefte laga av Austefjord skule på 1970-talet
			* [[Bruker: Oddvar Høydalsvik\|Høydalsvik, Oddvar E.]] f. 1951. Har prøvd å systematisere informasjonen etter å ha lytta gjennom lydbanda eit pent antal gonger og lasting/tidssystematisering av Hans Nørve sine fire A4-sider
	Gunnar Heltne: Voldaminne 2012 s.141. Benoni Mikalsen sin dramatiske død på Vartdalsfjorden i 1917		* Ålesund Museum/Fiskerimuseet: Utlån av tekst og bilete med løyve til opplasting i L-wiki
			* Knut Måseide. Tidlegare tilsett Ålesund Museum. Spesialkunnskap om seglande fartøy tilhøyrande Ålesundsområdet
	Busetnadssoge for Volda. Band 2, 3 og 4		* Per Sortehaug f. 1937. Info plassering av kvaloljeanlegg

	Austefjord Museum: Kvalfangst, eit temahefte laga av Austefjord skule på 1970-talet

	[[Bruker: Oddvar Høydalsvik\|Høydalsvik, Oddvar E.]] f. 1951. Har prøvd å systematisere informasjonen etter å ha lytta gjennom lydbanda eit pent antal gonger og lasting/tidssystematisering av Hans Nørve sine fire A4-sider

	Ålesund Museum/Fiskerimuseet: Utlån av tekst og bilete med løyve til opplasting i L-wiki

	Knut Måseide. Tidlegare tilsett Ålesund Museum. Spesialkunnskap om seglande fartøy tilhøyrande Ålesundsområdet

	Per Sortehaug f. 1937. Info plassering av kvaloljeanlegg

	==Eksterne lenkjer==		==Eksterne lenkjer==
	Om moderne kvalfangst: 2016-utgåva av handbok for bruk av skytevåpen ved kvalfangst i Nordatlanteren: http://www.nammco.no/assets/Publications/Hunting-Methods-Committee/Manual-for-bardehvaler-med-hvalkanon-og-granat-norsk.pdf

	~~Ord og uttrykk for sjøbruk: http://maritimstart.no/ordliste/~~

	Nynorsk ordliste: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&nynorsk=+&ordbok=nynorsk		* Om moderne kvalfangst: 2016-utgåva av handbok for bruk av skytevåpen ved kvalfangst i Nordatlanteren: http://www.nammco.no/assets/Publications/Hunting-Methods-Committee/Manual-for-bardehvaler-med-hvalkanon-og-granat-norsk.pdf
			* Ord og uttrykk for sjøbruk: http://maritimstart.no/ordliste/
			* Nynorsk ordliste: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&nynorsk=+&ordbok=nynorsk

	{{Kulturminne i Volda}}		{{Kulturminne i Volda}}

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:06:25Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:06
Linje 292:		Linje 292:
	{{thumb\|Hans Nørve fangsttabell Aalesunds Museum JPEG.jpg\|Fangsttabell 1903 1913}}''Ålesund kom med i fangsten i 1888 med a/s Ragnvald Jarl, redere Brødrene Kraasbye. For firmaet ble det ingen fordelaktig forretning. Imidlertid var de så heldig å få solgt fartøyet i 1894 til Welmanns nordpolekspedisjon. Om ikke det var skjedd, vilde det hele blitt en stor fiasko, for det viste seg da som senere, at denne drift ikke tålte et så kostbart fangstmateriell.''		{{thumb\|Hans Nørve fangsttabell Aalesunds Museum JPEG.jpg\|Fangsttabell 1903 1913}}''Ålesund kom med i fangsten i 1888 med a/s Ragnvald Jarl, redere Brødrene Kraasbye. For firmaet ble det ingen fordelaktig forretning. Imidlertid var de så heldig å få solgt fartøyet i 1894 til Welmanns nordpolekspedisjon. Om ikke det var skjedd, vilde det hele blitt en stor fiasko, for det viste seg da som senere, at denne drift ikke tålte et så kostbart fangstmateriell.''

	''Brødrene Kraasbye`s forsøk skapte imidlertid interesse. I 1890 ble innkjøpt frå England ikke mindre enn 3 fiskekuttere, som ble utrustet for bottlenosefangst.. Men det gikk meget uheldig for interessentene. Først dårlige fangstturer, dertil en mislykket olje og endelig uheldig salg, så det ene fartøy, «Valderø», måtte avvikle etter første fangstturen. De andre to, «Britannia» og «William Martin», fortsatte, men med stadige tap, så det ble en lite lønnende affære for interessentene. Feilen lå nok i, at disse fartøyer ikke var skikket til denne slags fangst. De arbeidet tungt i sjøen, var lite manøvreringsdyktige og i det hele uskikket for fangst av en fisk, som i grunnen er nysjerrig, men samtidig meget sky og lett å skremme.''		''Brødrene Kraasbye's forsøk skapte imidlertid interesse. I 1890 ble innkjøpt frå England ikke mindre enn 3 fiskekuttere, som ble utrustet for bottlenosefangst.. Men det gikk meget uheldig for interessentene. Først dårlige fangstturer, dertil en mislykket olje og endelig uheldig salg, så det ene fartøy, «Valderø», måtte avvikle etter første fangstturen. De andre to, «Britannia» og «William Martin», fortsatte, men med stadige tap, så det ble en lite lønnende affære for interessentene. Feilen lå nok i, at disse fartøyer ikke var skikket til denne slags fangst. De arbeidet tungt i sjøen, var lite manøvreringsdyktige og i det hele uskikket for fangst av en fisk, som i grunnen er nysjerrig, men samtidig meget sky og lett å skremme.''

	''På dette tidspunkt (truleg 1892 då «Valderø» er på fangst for andre gong) enedes jeg sammen med et par andre om å leie «Valderø»-ekspedisjonen til et forsøk. Dette fallt godt ut, og det resulterte i, at vi avkjøpte eierne fartøyets fangstredskaper, mens vi fra Bergen kjøpte en firemastret skonnert «Nevada» (til ekspedisjonsfartøt. Den har plass til berre to mastrer og er registrert til Ålesund 1899. Her spriker informasjonen) til ekspedisjonsfartøy. Dette var et meget heldig kjøp. Fartøyet var velskikket til den slags drift, lettseilt og vakkert. ''		''På dette tidspunkt (truleg 1892 då «Valderø» er på fangst for andre gong) enedes jeg sammen med et par andre om å leie «Valderø»-ekspedisjonen til et forsøk. Dette fallt godt ut, og det resulterte i, at vi avkjøpte eierne fartøyets fangstredskaper, mens vi fra Bergen kjøpte en firemastret skonnert «Nevada» (til ekspedisjonsfartøt. Den har plass til berre to mastrer og er registrert til Ålesund 1899. Her spriker informasjonen) til ekspedisjonsfartøy. Dette var et meget heldig kjøp. Fartøyet var velskikket til den slags drift, lettseilt og vakkert. ''

Oddvar Høydalsvik: Forklarande bilete

2023-11-24T12:51:47Z

Forklarande bilete

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 12:51
Linje 33:		Linje 33:

	Byen hadde to patruljerande politimenn. Desse hadde ingen sjanse å styre desse nakne karane. Men dei var eit stykke framom og fekk folk til å gå i hus so der ikkje skulle bli krangel med nokon andre.		Byen hadde to patruljerande politimenn. Desse hadde ingen sjanse å styre desse nakne karane. Men dei var eit stykke framom og fekk folk til å gå i hus so der ikkje skulle bli krangel med nokon andre.

			==Frå Aalesund hamn - ei forhalingshamn for seglfartøy 1892 - glasplater fotograf Axel Lindahl frå serie nr. 2025 - 2035==
			I bileta er https://www.norske-kirker.net/home/more-og-romsdal/aalesund-kirke/, Molja frå 1855 med feste for "kalfatring" - å legge seglfartøy på sida og stelle halve botnen - og naturlegvis "omkalfatring" - same sida på nytt - eller andre sida.
			<gallery>
			Bilde: URN_NBN_no-nb_foto_NF_WL_02031_B.jpg\|Vestende Nørvøy, Aspøy, Hessa, Godøy. Kvalfangarane ved Molja og Fiskerimuseet
			Bilde: URN NBN no-nb foto NF WL 02031 A.jpg\|Aalesundet til venstre og Staursundet slik kvalfangarane sa
			Bilde: URN NBN no-nb foto NF WL 02032.jpg\|Staursundet, slik kvalfangarane sa, med Molja ferdig 1855 mot nordvestaveiret. Opp midt i bilete, damp-slepebåt vestover
			Bilde: URN NBN no-nb foto NF WL 02028.jpg\|Frå topp Aspøya. Molja, Staursundet med pakkhus eller sjøbuer og Aksla som bakgrunn
			Bilde: URN NBN no-nb foto NF WL 02029.jpg\|På Molja, Staursundet med båt og pakkhus
			Bilde: URN NBN no-nb foto NF WL 02027.jpg\|På Molja. Halve jakta Karoline og ei skøyte på Staursundet
			Bilde: URN NBN no-nb foto NF WL 02033.jpg\|Frå Aspøy. Sol over Godøya. Kvalfangarane skal vestover
			Bilde: URN NBN no-nb foto NF WL 02026 A.jpg\|Aspøy med Aalesung krk, mot Borgundfjorden
			Bilde: URN NBN no-nb foto NF WL 02034.jpg\|Jakter på Valderhaugfjorden. 1892 like vanleg som ein lastebil 100 år seinare
			</gallery>

	==Fangstturen==		==Fangstturen==

Oddvar Høydalsvik: Flyttar avsnitt

2023-11-20T20:09:59Z

Flyttar avsnitt

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Forteljarane er brørne Martinus og [[Henrik Holsvik]] og modell av fartøyet «Nevada» er laga av Andreas Årsetøy. Henrik har etter eige utsagn sju turar frå 1903 – 1910. Han sit med modellen fram for seg når han snakkar. Martinus seier seks, sju turar. Han sit i skomakarverkstaden sin i Volda og tenkjer tilbake på ei farefull tid. Andreas, som laga modellen, er nemnd som mannskap og har truleg ein tur, tidlegast i 1915.
-Artikkelen er ei systematisering av det som blir fortalt på lydbanda 50 – 70 år etter dei faktiske hendingane der ein ser hendingane med lokale auge frå ei fjordbygd på «indre stråk» på Sunnmøre. Ein fyl ikkje forteljinga, men tenkjer; tur, fartøy med gjenstands-plassering, reiskap og bruk av reiskap. Gamle gjenstands-namn, utgådde seiemåtar, ikkje alltid fullførte utsegner og tidvis bruk av halvemål er grunnlaget/utgangspunktet. Sumt treng litt synsing/kommentar og forklaring utan garanti for den «heile og fulle sanninga», men ein er i nærleiken.
+Artikkelen er ei systematisering av det som blir fortalt på lydbanda 50 – 70 år etter dei faktiske hendingane der ein ser hendingane med lokale auge frå ei fjordbygd på «indre stråk» på Sunnmøre. Ein fyl ikkje forteljinga, men tenkjer; klargjering, tur, fartøy med gjenstands-plassering, reiskap og bruk av reiskap. Gamle gjenstands-namn, utgådde seiemåtar, ikkje alltid fullførte utsegner og tidvis bruk av halvemål er grunnlaget/utgangspunktet. Sumt treng litt synsing/kommentar og forklaring utan garanti for den «heile og fulle sanninga», men ein er i nærleiken.
 Til slutt i artikkelen, samanlikningsgrunnlaget, reiaren Hans Nørve sine opplevingar frå same tida. Martinus Holsvik: Det var ei vanskeleg tid. Gjev slike tider aldri kjem att.
 ==Fangstturen==
 Turen gjekk ut frå Ålesund rundt 1. mai. Kursen var fyrst for nord om Færøyane {{koord|62,756524|N|-5.802121|Ø}} der ein vona å treffe kvalen på vandring nordover.
@@ Linje 154: / Linje 175: @@
 Frå vakta var sett, mannskapet var under kommando som arbeidslag, og segla var oppe fyrste gongen virkar det som om alle måtte «puste roleg og vakte på kvar ei handling» for å ha von om å kome levande heim. Det rare er at ingen av interjuvobjekta nemner fare med eit ord. Dei nemner heller ikkje skadar. Saka er enkel. Er du med på slikt arbeid er du vaken og med sjølv om augene må haldast opne med fingrane.
 ==Tobbaksløyse==

PaulVIF på 4. okt. 2023 kl. 16:10

2023-10-04T16:10:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|AMU-0007_06.jpg\|SS «Nevada», modell, babord side}}		<onlyinclude>{{thumb\|AMU-0007_06.jpg\|SS «Nevada», modell, babord side}}
	'''[[Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren]]''' Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund ~~{{koord\|62.47408549\|N\|6.15181299\|Ø}}~~ gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.		'''[[Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren]]''' Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/[[Ålesund]] gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.

	Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk.</onlyinclude>		Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk.</onlyinclude>

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden «Nevada». Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren til Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren

2023-04-24T09:14:13Z

Cnyborg flyttet siden «Nevada». Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren til Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 09:14