Kveise (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:26:40Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:26
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 65		\| gnr = 65
	\| bnr =		\| bnr =

Havre: /* Eiendommer utskilt fra Kveise */ korr

2020-11-24T11:20:05Z

Eiendommer utskilt fra Kveise: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2020 kl. 11:20
Linje 41:		Linje 41:
	Hyttetomta Slitut (gnr. 65/6) sør i Svartoråsen ble utskilt i 1915 og solgt til Alexis Lundh og Chr. A. Stang, men har siden 1918 igjen fulgt garden.		Hyttetomta Slitut (gnr. 65/6) sør i Svartoråsen ble utskilt i 1915 og solgt til Alexis Lundh og Chr. A. Stang, men har siden 1918 igjen fulgt garden.

	Garden hadde en skogteig i [[Ramsåsen]] kalt Ramsåsstykket (gnr. 66/7) som lå inn mot grensa til Buskerud. Den ble fradelt og solgt fra garden i 1917.		Garden hadde en skogteig i [[Ramsåsen]] kalt Ramsåsstykket (gnr. 65/7) som lå inn mot grensa til Buskerud. Den ble fradelt og solgt fra garden i 1917.

	Den vestlige delen av Kveise med Kveisemarka og skog innunder Ramsåsen, inkludert den gamle husmannsplassen Kveisebråtan (gnr. 65/8) ble fradelt i 1921 som del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter til Bent Sand. I 1939 ble stedet solgt til Ludvig Persbråten.		Den vestlige delen av Kveise med Kveisemarka og skog innunder Ramsåsen, inkludert den gamle husmannsplassen Kveisebråtan (gnr. 65/8) ble fradelt i 1921 som del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter til Bent Sand. I 1939 ble stedet solgt til Ludvig Persbråten.

Havre: /* Kilder */

2020-11-16T14:57:23Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 14:57
Linje 49:		Linje 49:
	* Per Otto Borgen: ''Asker og Bærum leksikon'', side 296/297, Forlaget for by og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3		* Per Otto Borgen: ''Asker og Bærum leksikon'', side 296/297, Forlaget for by og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3
	* Pantebøker, [https://media.digitalarkivet.no/view/21411/222 digitalarkivet].		* Pantebøker, [https://media.digitalarkivet.no/view/21411/222 digitalarkivet].
			* Kveisebråten i [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038013008521 folketellingen 1865]

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Havre: /* Eiendommer utskilt fra Kveise */

2020-11-16T14:56:44Z

Eiendommer utskilt fra Kveise

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 14:56
Linje 43:		Linje 43:
	Garden hadde en skogteig i [[Ramsåsen]] kalt Ramsåsstykket (gnr. 66/7) som lå inn mot grensa til Buskerud. Den ble fradelt og solgt fra garden i 1917.		Garden hadde en skogteig i [[Ramsåsen]] kalt Ramsåsstykket (gnr. 66/7) som lå inn mot grensa til Buskerud. Den ble fradelt og solgt fra garden i 1917.

	Den vestlige delen av Kveise med Kveisemarka og skog innunder Ramsåsen, inkludert husmannsplassen Kveisebråtan (gnr. 65/8) ble fradelt i 1921 som del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter til Bent Sand. I 1939 ble stedet solgt til Ludvig Persbråten.		Den vestlige delen av Kveise med Kveisemarka og skog innunder Ramsåsen, inkludert den gamle husmannsplassen Kveisebråtan (gnr. 65/8) ble fradelt i 1921 som del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter til Bent Sand. I 1939 ble stedet solgt til Ludvig Persbråten.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Havre: språklig rydding

2020-11-16T14:40:52Z

språklig rydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 14:40
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1340 Skui		\| postnr = 1340 Skui
	}}		}}
	'''[[Kveise (gård i Bærum)\|Kveise]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 65. ~~Garden~~ ligger i vestre Bærum. ~~Den dannet~~ en langstrakt stripe ~~mellom~~ fra Isielva i øst, opp lia og over sletta ved Isivannet og videre opp i marka over [[Svartoråsen]], Kveisebråten og opp i [[Ramsåsen]] i vest. Kveise var en [[halvgård]], senere [[Leksikon:Kvartgård\|kvartgård]] som hadde blitt skilt ut og ryddet i [[yngre jernalder]] mellom [[Skui (gård i Bærum)\|Skui]] og [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]]. Gården lå tidligere på en forhøyning 200 m vest for dagens gårdstun. Derav navnet; det oldnorske ''kveisa'' betyr «byll», altså en forhøyning~~. Gården ble antakelig avfolket ved [[Svartedauden]]~~.		'''[[Kveise (gård i Bærum)\|Kveise]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 65. Gården ligger i vestre Bærum. Gårdsområdet danner en langstrakt stripe fra Isielva i øst, opp lia og over sletta ved Isivannet og videre opp i marka over [[Svartoråsen]], Kveisebråten og opp i [[Ramsåsen]] i vest. Gårdstunet lå tidligere på en forhøyning 200 m vest for dagens gårdstun. Derav navnet; det oldnorske ''kveisa'' betyr «byll», altså en forhøyning.

	Gården var i bruk i 1560. I 1661 var det to brukere på ~~gården~~, men ellers har ~~den~~ vært drevet udelt. Kveise lå under [[Nesøygodset]] og senere under [[Bærums Verk]]. Gården ble selveiende i 1726. Fra 1674 hadde Kveise gård tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Kveisebråtan ved Persbråtan var en gammel husmannsplass under Kveise.		Kveise var en [[halvgård]], senere [[Leksikon:Kvartgård\|kvartgård]] som hadde blitt skilt ut og ryddet i [[yngre jernalder]] mellom [[Skui (gård i Bærum)\|Skui]] og [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]]. Gården ble antakelig avfolket ved [[Svartedauden]], men var i bruk i 1560. I 1661 var det to brukere på her, men ellers har gården vært drevet udelt. Kveise lå under [[Nesøygodset]] og senere under [[Bærums Verk]]. Gården ble selveiende i 1726. Fra 1674 hadde Kveise gård tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Kveisebråtan ved Persbråtan var en gammel husmannsplass under Kveise.

	Kveise setret på [[Ringivollen]] i Ramsåsallmenningen på 1700-tallet og senere på [[Ståvisetra]].		Kveise setret på [[Ringivollen]] i Ramsåsallmenningen på 1700-tallet og senere på [[Ståvisetra]].

	I 1828 hadde Kveise gård 220 mål innmark, med en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp 130 mål jord mellom 1847 og 1883.		I 1828 hadde Kveise gård 220 mål innmark, med en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp ytterligere 130 mål jord mellom 1847 og 1883.

	Kveise har vært mye på handel. I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker. Den delen av ~~gården~~ som ligger ned mot [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]], er utparsellert til boliger fra 1950-tallet av. I dag drives kornproduksjon.		Kveise har vært mye på handel. I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker. Den delen av gårdsområdet som ligger ned mot [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]], er utparsellert til boliger fra 1950-tallet av. I dag drives kornproduksjon.

	== Eiendommer utskilt fra Kveise ==		== Eiendommer utskilt fra Kveise ==

PaulVIF på 16. nov. 2020 kl. 11:08

2020-11-16T11:08:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 11:08
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Kveise		\| navn = Kveise
	\| bilde =		\| bilde = Kveise.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|[[Fjellanger Widerøe]]/[[Bærum bibliotek]]\|1969}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Havre: /* Eiendommer utskilt fra Kveise */ ryddet

2020-11-15T20:02:10Z

Eiendommer utskilt fra Kveise: ryddet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2020 kl. 20:02
Linje 35:		Linje 35:
	[[Bærums Meieri og Handelsforening]] ble bygd i 1886 på en tomt (gnr. 65/2) skilt ut fra Kveise på [[Skui (Bærum)\|Skui]], med adresse [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 202. Virksomheten avviklet i desember 2006 og eiendommen ble solgt året etter til [[Al-Noor Islamic Centre]].		[[Bærums Meieri og Handelsforening]] ble bygd i 1886 på en tomt (gnr. 65/2) skilt ut fra Kveise på [[Skui (Bærum)\|Skui]], med adresse [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 202. Virksomheten avviklet i desember 2006 og eiendommen ble solgt året etter til [[Al-Noor Islamic Centre]].

	[[Kveiseenga (Bærum gnr. 65/3)\|Kveiseenga]] (gnr. 65/3) var en halvannen dekar stor tomt nedenfor Ringeriksveien skilt ut fra Kveise i ~~1895~~ og solgt til Hans Johansen. På Kveiseenga lå det et garveri.		[[Kveiseenga (Bærum gnr. 65/3)\|Kveiseenga]] (gnr. 65/3) var en halvannen dekar stor tomt nedenfor Ringeriksveien skilt ut fra Kveise i 1891 og solgt til Hans Johansen. På Kveiseenga lå det et garveri.

	[[Tunheim (Bærum gnr 65/5)\|Tunheim]] (gnr. 65/5) var et gardsbruk skilt ut fra Kveise i 1899, kjøpt 1919 av Bærum kommune til bruk som lærerbolig for [[Skui skole]]. Bruket ble utparsellert til boligfelt i 1950-åra, og navnet er bevart i vegnavnet [[Tunheimbakken]].		[[Tunheim (Bærum gnr 65/5)\|Tunheim]] (gnr. 65/5) var et gardsbruk skilt ut fra Kveise i 1899, kjøpt 1919 av Bærum kommune til bruk som lærerbolig for [[Skui skole]]. Bruket ble utparsellert til boligfelt i 1950-åra, og navnet er bevart i vegnavnet [[Tunheimbakken]].
Linje 41:		Linje 41:
	Hyttetomta Slitut (gnr. 65/6) sør i Svartoråsen ble utskilt i 1915 og solgt til Alexis Lundh og Chr. A. Stang, men har siden 1918 igjen fulgt garden.		Hyttetomta Slitut (gnr. 65/6) sør i Svartoråsen ble utskilt i 1915 og solgt til Alexis Lundh og Chr. A. Stang, men har siden 1918 igjen fulgt garden.

	~~Den vestlige delen av Kveise inkludert husmannsplassen Kveisebråtan~~ (gnr. 65/8) ~~ble fradelt i 1921~~ som ~~del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter~~ til ~~Bent Sand~~. ~~I 1939~~ ble ~~stedet~~ solgt ~~til Ludvig Persbråten~~.		Garden hadde en skogteig i [[Ramsåsen]] kalt Ramsåsstykket (gnr. 66/7) som lå inn mot grensa til Buskerud. Den ble fradelt og solgt fra garden i 1917.

	~~Garden hadde en skogteig i [[~~Ramsåsen~~]] kalt Ramsåsstykket~~ (gnr. 66/7) ~~som lå inn mot grensa til Buskerud. Den~~ ble fradelt og ~~solgt fra garden i 1917~~. ~~Kveisemarka~~ og ~~skogen under [[Ramsås (Bærum)\|Ramsås]]~~ ble etter ~~[[første verdenskrig]]~~ solgt til ~~Persbråtan gård~~.		Den vestlige delen av Kveise med Kveisemarka og skog innunder Ramsåsen, inkludert husmannsplassen Kveisebråtan (gnr. 65/8) ble fradelt i 1921 som del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter til Bent Sand. I 1939 ble stedet solgt til Ludvig Persbråten.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Havre: /* Eiendommer utskilt fra Kveise */ korr

2020-11-15T19:55:38Z

Eiendommer utskilt fra Kveise: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2020 kl. 19:55
Linje 35:		Linje 35:
	[[Bærums Meieri og Handelsforening]] ble bygd i 1886 på en tomt (gnr. 65/2) skilt ut fra Kveise på [[Skui (Bærum)\|Skui]], med adresse [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 202. Virksomheten avviklet i desember 2006 og eiendommen ble solgt året etter til [[Al-Noor Islamic Centre]].		[[Bærums Meieri og Handelsforening]] ble bygd i 1886 på en tomt (gnr. 65/2) skilt ut fra Kveise på [[Skui (Bærum)\|Skui]], med adresse [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 202. Virksomheten avviklet i desember 2006 og eiendommen ble solgt året etter til [[Al-Noor Islamic Centre]].

	[[Kveiseenga (Bærum gnr. 65/3)\|Kveiseenga]] (gnr. 65/3) var en halvannen dekar stor tomt nedenfor Ringeriksveien skilt ut fra Kveise i 1895 g solgt til Hans Johansen. På Kveiseenga lå det et garveri.		[[Kveiseenga (Bærum gnr. 65/3)\|Kveiseenga]] (gnr. 65/3) var en halvannen dekar stor tomt nedenfor Ringeriksveien skilt ut fra Kveise i 1895 og solgt til Hans Johansen. På Kveiseenga lå det et garveri.

	[[Tunheim (Bærum gnr 65/5)\|Tunheim]] (gnr. 65/5) var et gardsbruk skilt ut fra Kveise i 1899, kjøpt 1919 av Bærum kommune til bruk som lærerbolig for [[Skui skole]]. Bruket ble utparsellert til boligfelt i 1950-åra, og navnet er bevart i ~~vengnavnet~~ [[Tunheimbakken]].		[[Tunheim (Bærum gnr 65/5)\|Tunheim]] (gnr. 65/5) var et gardsbruk skilt ut fra Kveise i 1899, kjøpt 1919 av Bærum kommune til bruk som lærerbolig for [[Skui skole]]. Bruket ble utparsellert til boligfelt i 1950-åra, og navnet er bevart i vegnavnet [[Tunheimbakken]].

	Hyttetomta Slitut (gnr. 65/6) sør i Svartoråsen ble utskilt i 1915 og solgt til Alexis Lundh og Chr. A. Stang, men har siden 1918 igjen fulgt garden.		Hyttetomta Slitut (gnr. 65/6) sør i Svartoråsen ble utskilt i 1915 og solgt til Alexis Lundh og Chr. A. Stang, men har siden 1918 igjen fulgt garden.
Linje 43:		Linje 43:
	Den vestlige delen av Kveise inkludert husmannsplassen Kveisebråtan (gnr. 65/8) ble fradelt i 1921 som del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter til Bent Sand. I 1939 ble stedet solgt til Ludvig Persbråten.		Den vestlige delen av Kveise inkludert husmannsplassen Kveisebråtan (gnr. 65/8) ble fradelt i 1921 som del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter til Bent Sand. I 1939 ble stedet solgt til Ludvig Persbråten.

	Garden hadde en skogteig i [[Ramsåsen]] kalt Ramsåsstykket (gnr. 66/7) som lå inn mot grensa til Buskerud. Den ble fradelt og solgt fra garden i 1917. Kveisemarka og skogen under [[Ramsås (Bærum)\|Ramsås]] ble etter [[første verdenskrig]] solgt til Persbråtan gård.		Garden hadde en skogteig i [[Ramsåsen]] kalt Ramsåsstykket (gnr. 66/7) som lå inn mot grensa til Buskerud. Den ble fradelt og solgt fra garden i 1917. Kveisemarka og skogen under [[Ramsås (Bærum)\|Ramsås]] ble etter [[første verdenskrig]] solgt til Persbråtan gård.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Havre: utvidet

2020-11-15T19:53:42Z

utvidet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2020 kl. 19:53
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1340 Skui		\| postnr = 1340 Skui
	}}		}}
	'''[[Kveise (gård i Bærum)\|Kveise]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 65. ~~Den~~ ligger i vestre Bærum og var en [[halvgård]] og senere [[Leksikon:Kvartgård\|kvartgård]] skilt ut og ryddet i [[yngre jernalder]] mellom [[Skui (gård i Bærum)\|Skui]] og [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]]. Gården lå tidligere på en forhøyning 200 m vest for dagens gårdstun. Derav navnet; det oldnorske ''kveisa'' betyr «byll», altså en forhøyning. Gården ble antakelig avfolket ved [[Svartedauden]].		'''[[Kveise (gård i Bærum)\|Kveise]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 65. Garden ligger i vestre Bærum. Den dannet en langstrakt stripe mellom fra Isielva i øst, opp lia og over sletta ved Isivannet og videre opp i marka over [[Svartoråsen]], Kveisebråten og opp i [[Ramsåsen]] i vest. Kveise var en [[halvgård]], senere [[Leksikon:Kvartgård\|kvartgård]] som hadde blitt skilt ut og ryddet i [[yngre jernalder]] mellom [[Skui (gård i Bærum)\|Skui]] og [[Horni (gård i Bærum)\|Horni]]. Gården lå tidligere på en forhøyning 200 m vest for dagens gårdstun. Derav navnet; det oldnorske ''kveisa'' betyr «byll», altså en forhøyning. Gården ble antakelig avfolket ved [[Svartedauden]].

	Gården var i bruk i 1560. I 1661 var det to brukere på gården. Kveise lå under [[Nesøygodset]] og senere under [[Bærums Verk]]. Gården ble selveiende i 1726. Fra 1674 hadde Kveise gård tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Kveisebråtan ved Persbråtan var en gammel husmannsplass under Kveise.		Gården var i bruk i 1560. I 1661 var det to brukere på gården, men ellers har den vært drevet udelt. Kveise lå under [[Nesøygodset]] og senere under [[Bærums Verk]]. Gården ble selveiende i 1726. Fra 1674 hadde Kveise gård tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Kveisebråtan ved Persbråtan var en gammel husmannsplass under Kveise.

	Kveise setret på [[Ringivollen]] og senere på [[Ståvisetra]].		Kveise setret på [[Ringivollen]] i Ramsåsallmenningen på 1700-tallet og senere på [[Ståvisetra]].

	I 1828 hadde Kveise gård 220 mål innmark, med en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp 130 mål jord mellom 1847 og 1883.		I 1828 hadde Kveise gård 220 mål innmark, med en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp 130 mål jord mellom 1847 og 1883.

	Kveise har vært mye på handel. I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker. Den delen av gården som ligger ned mot [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]], er utparsellert til boliger. I dag drives kornproduksjon.		Kveise har vært mye på handel. I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker. Den delen av gården som ligger ned mot [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]], er utparsellert til boliger fra 1950-tallet av. I dag drives kornproduksjon.

	== Eiendommer utskilt fra Kveise ==		== Eiendommer utskilt fra Kveise ==
Linje 35:		Linje 35:
	[[Bærums Meieri og Handelsforening]] ble bygd i 1886 på en tomt (gnr. 65/2) skilt ut fra Kveise på [[Skui (Bærum)\|Skui]], med adresse [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 202. Virksomheten avviklet i desember 2006 og eiendommen ble solgt året etter til [[Al-Noor Islamic Centre]].		[[Bærums Meieri og Handelsforening]] ble bygd i 1886 på en tomt (gnr. 65/2) skilt ut fra Kveise på [[Skui (Bærum)\|Skui]], med adresse [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 202. Virksomheten avviklet i desember 2006 og eiendommen ble solgt året etter til [[Al-Noor Islamic Centre]].

	[[Kveiseenga (Bærum gnr. 65/3)\|Kveiseenga]] (gnr. 65/3) var ~~et småbruk mellom~~ Ringeriksveien ~~og [[Isielva]]~~ skilt ut fra Kveise. På Kveiseenga lå det et garveri.		[[Kveiseenga (Bærum gnr. 65/3)\|Kveiseenga]] (gnr. 65/3) var en halvannen dekar stor tomt nedenfor Ringeriksveien skilt ut fra Kveise i 1895 g solgt til Hans Johansen. På Kveiseenga lå det et garveri.

	[[Tunheim (Bærum gnr 65/5)\|Tunheim]] (gnr. 65/5) var skilt ut fra Kveise, kjøpt ~~i 1899~~ av Bærum kommune ~~og bebygd med~~ lærerbolig for [[Skui skole]].		[[Tunheim (Bærum gnr 65/5)\|Tunheim]] (gnr. 65/5) var et gardsbruk skilt ut fra Kveise i 1899, kjøpt 1919 av Bærum kommune til bruk som lærerbolig for [[Skui skole]]. Bruket ble utparsellert til boligfelt i 1950-åra, og navnet er bevart i vengnavnet [[Tunheimbakken]].

	Kveisemarka og skogen under [[Ramsås (Bærum)\|Ramsås]] ble etter [[første verdenskrig]] solgt til Persbråtan gård.		Hyttetomta Slitut (gnr. 65/6) sør i Svartoråsen ble utskilt i 1915 og solgt til Alexis Lundh og Chr. A. Stang, men har siden 1918 igjen fulgt garden.

			Den vestlige delen av Kveise inkludert husmannsplassen Kveisebråtan (gnr. 65/8) ble fradelt i 1921 som del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter til Bent Sand. I 1939 ble stedet solgt til Ludvig Persbråten.

			Garden hadde en skogteig i [[Ramsåsen]] kalt Ramsåsstykket (gnr. 66/7) som lå inn mot grensa til Buskerud. Den ble fradelt og solgt fra garden i 1917. Kveisemarka og skogen under [[Ramsås (Bærum)\|Ramsås]] ble etter [[første verdenskrig]] solgt til Persbråtan gård.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://www.kveise.com/ Gårdens hjemmesider]		* [https://www.kveise.com/ Gårdens hjemmesider]
	* Per Otto Borgen: ''Asker og Bærum leksikon'', side 296/297, Forlaget for by og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3		* Per Otto Borgen: ''Asker og Bærum leksikon'', side 296/297, Forlaget for by og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3
			* Pantebøker, [https://media.digitalarkivet.no/view/21411/222 digitalarkivet].

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:44:47Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:44
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 65		\| gnr = 65
	\| bnr =		\| bnr =