Kvensk innvandring til Øst-Finnmark - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. apr. 2026 kl. 06:06

2026-04-26T06:06:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 06:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Kvenmonumentet-innvandrermonumentet i Vadsø.jpg~~\|alt=\|miniatyr~~\|Kvenmonumentet/innvandrermonumentet i Vadsø. Monumentet ble avduket 18. juni 1977. Her var det tre statsoverhoder tilstede; norske [[Olav V\|Kong Olav,]] Kong Carl Gustav fra Sverige og president Urho Kekkonen fra Finland. Monumentet er laget av den finske kunstneren Ensio Seppänen fra Kemi i Finland. <ref>https://www.varangermuseum.no/40-aars-jubileum-av-innvandrermonumentkvenmonumentet/ ~~(Åpnet:~~12.~~02.~~2020)</ref>]]		{{thumb\|Kvenmonumentet-innvandrermonumentet i Vadsø.jpg\|Kvenmonumentet/innvandrermonumentet i Vadsø. Monumentet ble avduket 18. juni 1977. Her var det tre statsoverhoder tilstede; norske [[Olav V\|Kong Olav,]] Kong Carl Gustav fra Sverige og president Urho Kekkonen fra Finland. Monumentet er laget av den finske kunstneren Ensio Seppänen fra Kemi i Finland. <ref>[https://www.varangermuseum.no/40-aars-jubileum-av-innvandrermonumentkvenmonumentet/ Varanger Museum], besøkt 12. februar 2020</ref>\|[[Magnus Berg (1916–2004)\|Magnus Berg]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1978}}
	'''[[Kvener\|Kvenene]],''' de finskspråklige innvandrerne, kom i hovedsak til [[Øst-Finnmark]] fra flere steder i Nord-Finland og Nord-Sverige på 1800-tallet. Ordet [[Kvener\|kven]] som folkegruppenavn er nedfelt i den aller første skriftlige kilden vi har om Norge, nordmennene og nabofolkene, nemlig i den den nord-norske høvdingen [[Ottar fra Hålogaland\|Ottars beretning]] fra slutten av 800-tallet. I det norske (og danske) kildematerialet finner vi kven-begrepet gjennom hele middelalderen og tidlig ny tid, som betegnelse på folk med finskkulturell bakgrunn på [[Nordkalotten]].<ref>Niemi, Einar. «Hvem er kvenene?» i ''Kvenene: i går og i dag''. 2008.</ref>		'''[[Kvener\|Kvenene]],''' de finskspråklige innvandrerne, kom i hovedsak til [[Øst-Finnmark]] fra flere steder i Nord-Finland og Nord-Sverige på 1800-tallet. Ordet [[Kvener\|kven]] som folkegruppenavn er nedfelt i den aller første skriftlige kilden vi har om Norge, nordmennene og nabofolkene, nemlig i den den nord-norske høvdingen [[Ottar fra Hålogaland\|Ottars beretning]] fra slutten av 800-tallet. I det norske (og danske) kildematerialet finner vi kven-begrepet gjennom hele middelalderen og tidlig ny tid, som betegnelse på folk med finskkulturell bakgrunn på [[Nordkalotten]].<ref>Niemi, Einar. «Hvem er kvenene?» i ''Kvenene: i går og i dag''. 2008.</ref>

Aslak Kittelsen: slanker noteapparatet litt, det er ikke nødvendig å ha nb-lenke i hver bidige fotnote

2025-03-14T14:38:38Z

slanker noteapparatet litt, det er ikke nødvendig å ha nb-lenke i hver bidige fotnote

Vis endringer

Aslak Kittelsen: vanlige overskrifter

2025-03-14T14:27:35Z

vanlige overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 14:27
Linje 6:		Linje 6:
	[[Tornedalen]] er et sentralt område for 1800-tallets utvandring til ishavskysten. Da var det fiske som lokket kvenene til de nordligste områdene i Norge. Fiske ved fjorder langs [[Ishavet\|ishavskysten]] ga arbeid til innvandrere både på hav og på land til alle årstider.<ref>Niemi, Einar. "Hvem er kvenene?" i ''Kvenene: i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>		[[Tornedalen]] er et sentralt område for 1800-tallets utvandring til ishavskysten. Da var det fiske som lokket kvenene til de nordligste områdene i Norge. Fiske ved fjorder langs [[Ishavet\|ishavskysten]] ga arbeid til innvandrere både på hav og på land til alle årstider.<ref>Niemi, Einar. "Hvem er kvenene?" i ''Kvenene: i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>

	= Innvandring på 1700-tallet =		== Innvandring på 1700-tallet ==
	På 1700-tallet befant den dokumenterte kvenske befolkningen seg i [[Karasjok]] og ved [[Tana (elv)\|Tanaelven]]. Dette var en del av den første bosettingsbølgen i Øst-finnmark. I 1745 hadde fem kvener bosatt seg i Karasjok. Disse kvenene livnærte seg av [[laksefiske]] og gårdsdrift. Antallet fordoblet seg i løpet av få år. I 1778 ble det opplyst at det bodde syv kvenske familier i området. I årene senere forgikk det en ny innvandring av kvener. Ved Tanaelven bosatte kvener seg i årene mellom 1730-1740. I skattemanntallet for 1744 er det oppført fem kvener i Tana.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.</ref> Kvenene kom ikke til et folketomt område. I denne fasen kom de særlig i kontakt med [[Samer\|samene]], og i stor grad måtte de tilpasse seg samisk kultur og rettsoppfatning. Her er det også flere eksempler på konflikt om bruken av naturressursene. Kvenene ble raskt integrert i den samiske befolkningen, og i løpet av forholdsvis kort tid, skiftet de etnisitet og ble innlemmet i den samiske befolkningsgruppen. De ble samiske.<ref>Niemi, Einar. "Hvem er kvenene?" s. 5 i ''Kvenene: i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}</ref>		På 1700-tallet befant den dokumenterte kvenske befolkningen seg i [[Karasjok]] og ved [[Tana (elv)\|Tanaelven]]. Dette var en del av den første bosettingsbølgen i Øst-finnmark. I 1745 hadde fem kvener bosatt seg i Karasjok. Disse kvenene livnærte seg av [[laksefiske]] og gårdsdrift. Antallet fordoblet seg i løpet av få år. I 1778 ble det opplyst at det bodde syv kvenske familier i området. I årene senere forgikk det en ny innvandring av kvener. Ved Tanaelven bosatte kvener seg i årene mellom 1730-1740. I skattemanntallet for 1744 er det oppført fem kvener i Tana.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.</ref> Kvenene kom ikke til et folketomt område. I denne fasen kom de særlig i kontakt med [[Samer\|samene]], og i stor grad måtte de tilpasse seg samisk kultur og rettsoppfatning. Her er det også flere eksempler på konflikt om bruken av naturressursene. Kvenene ble raskt integrert i den samiske befolkningen, og i løpet av forholdsvis kort tid, skiftet de etnisitet og ble innlemmet i den samiske befolkningsgruppen. De ble samiske.<ref>Niemi, Einar. "Hvem er kvenene?" s. 5 i ''Kvenene: i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}</ref>

Linje 13:		Linje 13:
	Kvenene som innvandret på 1700-tallet ble beskrevet som de dugeligste av Finnmarkens innbyggere. De fleste av dem var gode håndverkere, spesielt gode var de som smeder og i tømrerfaget. De dyrket jorden og forstod seg på laksefangst. I Karasjok og Tana bodde kvenene i torvgammer frem til begynnelsen av 1800-tallet.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 23. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.</ref>		Kvenene som innvandret på 1700-tallet ble beskrevet som de dugeligste av Finnmarkens innbyggere. De fleste av dem var gode håndverkere, spesielt gode var de som smeder og i tømrerfaget. De dyrket jorden og forstod seg på laksefangst. I Karasjok og Tana bodde kvenene i torvgammer frem til begynnelsen av 1800-tallet.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 23. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.</ref>

	= Innvandring på 1800-tallet =		== Innvandring på 1800-tallet ==

	=== Tidsrommet 1801-1845 ===		=== Tidsrommet 1801-1845 ===
Linje 58:		Linje 58:
	I siste del av 1800-tallet var den kvenske bosettingen i Nord-Norge blitt betydelig. I følge folketellingen av 1875 utgjorde kvenene om lag en fjerdedel av befolkningen i Finnmark. I flere lokalsamfunn var 30-50% av befolkningen kvener. I Vadsø utgjorde kvenene på det meste rundt 60% av befolkningen.<ref>''Niemi, Einar. Kvenene: i går og i dag. s.5'' Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref> Etter om lag 1890 ble innvandringen svært redusert, for nærmest å opphøre etter århundreskiftet. Årsakene er delvis omlegging og ekspansjon i næringslivet i de nordlige delene av [[Finland]] og [[Sverige]], delvis et strammere norsk arbeidsmarked og delvis bedre muligheter til utvandring til Amerika og andre oversjøiske områder.<ref>Niemi, Einar. "Hvem er kvenene?" i ''Kvenene: i går og i dag''. s. 5. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>		I siste del av 1800-tallet var den kvenske bosettingen i Nord-Norge blitt betydelig. I følge folketellingen av 1875 utgjorde kvenene om lag en fjerdedel av befolkningen i Finnmark. I flere lokalsamfunn var 30-50% av befolkningen kvener. I Vadsø utgjorde kvenene på det meste rundt 60% av befolkningen.<ref>''Niemi, Einar. Kvenene: i går og i dag. s.5'' Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref> Etter om lag 1890 ble innvandringen svært redusert, for nærmest å opphøre etter århundreskiftet. Årsakene er delvis omlegging og ekspansjon i næringslivet i de nordlige delene av [[Finland]] og [[Sverige]], delvis et strammere norsk arbeidsmarked og delvis bedre muligheter til utvandring til Amerika og andre oversjøiske områder.<ref>Niemi, Einar. "Hvem er kvenene?" i ''Kvenene: i går og i dag''. s. 5. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>

	= Kilder og litteratur =		== Referanser ==
			<references />

			== Kilder og litteratur ==
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.		* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* Niemi, Einar og Marit Anne Hauan (red.): ''Kvenene : i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.		* Niemi, Einar og Marit Anne Hauan (red.): ''Kvenene : i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
Linje 65:		Linje 68:
	* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.		* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.

	~~= Referanser =~~
	~~<references />~~
	[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	[[Kategori:Finnmark fylke]]		[[Kategori:Finnmark fylke]]

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */ korr.

2025-03-14T13:51:03Z

Kilder og litteratur: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 13:51
Linje 60:		Linje 60:
	= Kilder og litteratur =		= Kilder og litteratur =
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.		* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.		* Niemi, Einar og Marit Anne Hauan (red.): ''Kvenene : i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.		* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2025-03-14T13:45:52Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 13:45
Linje 61:		Linje 61:
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.		* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.		* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.		* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.
	* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.		* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

2024-01-01T09:30:04Z

Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:30
Linje 68:		Linje 68:
	<references />		<references />
	[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Øst-Finnmark]]		[[Kategori:Øst-Finnmark]]
	[[Kategori:1800-tallet]]		[[Kategori:1800-tallet]]
	[[Kategori:1700-tallet]]		[[Kategori:1700-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:56:41Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:56
Linje 67:		Linje 67:
	= Referanser =		= Referanser =
	<references />		<references />
	[[Kategori:~~Finner~~ og ~~kvener~~]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Øst-Finnmark]]		[[Kategori:Øst-Finnmark]]

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-23T15:15:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 15:15
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:1800-tallet]]		[[Kategori:1800-tallet]]
	[[Kategori:1700-tallet]]		[[Kategori:1700-tallet]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: språk

2020-03-13T13:39:24Z

språk

Vis endringer

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2020-02-25T08:16:12Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2020 kl. 08:16
Linje 57:		Linje 57:

	= Kilder og litteratur =		= Kilder og litteratur =
			* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
			* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.		* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.		* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 13:51
Linje 60:		Linje 60:
	= Kilder og litteratur =		= Kilder og litteratur =
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.		* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.		* Niemi, Einar og Marit Anne Hauan (red.): ''Kvenene : i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.		* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 13:45
Linje 61:		Linje 61:
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.		* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.		* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.		* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.
	* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.		* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2020 kl. 08:16
Linje 57:		Linje 57:

	= Kilder og litteratur =		= Kilder og litteratur =
			* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
			* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.		* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.		* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.