Kvensk innvandring til Vest-Finnmark - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

2026-07-14T15:16:34Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 15:16
Linje 35:		Linje 35:
	Innvandringen til Vest-Finnmark foregikk over [[Kautokeino]]-[[Alta]]. I [[Øst-Finnmark]] over [[Enare]]-[[Sør-Varanger]]. Innvandringen til Alta var sporadisk.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 52. Tromsø. 1921.</ref>		Innvandringen til Vest-Finnmark foregikk over [[Kautokeino]]-[[Alta]]. I [[Øst-Finnmark]] over [[Enare]]-[[Sør-Varanger]]. Innvandringen til Alta var sporadisk.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 52. Tromsø. 1921.</ref>

	Ved Kåfjord kobberverk var det i 1850 bosatt 419 kvener, men antallet ble redusert ~~etterhvert~~, og i 1865 var det bare 311. Kobberverket hadde trukket mange innvandrere til seg, men i 1840- og 1850-åra sviktet driften, og da drog mange videre til nye områder, som for eksempel Varanger. Etter at Kåfjord kobberverk ble besluttet nedlagt, var det grunn til å anta at innvandringen ville opphøre.<ref>''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. s. 149. Gyldendal. 1976.</ref>		Ved Kåfjord kobberverk var det i 1850 bosatt 419 kvener, men antallet ble redusert etter hvert, og i 1865 var det bare 311. Kobberverket hadde trukket mange innvandrere til seg, men i 1840- og 1850-åra sviktet driften, og da drog mange videre til nye områder, som for eksempel Varanger. Etter at Kåfjord kobberverk ble besluttet nedlagt, var det grunn til å anta at innvandringen ville opphøre.<ref>''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. s. 149. Gyldendal. 1976.</ref>

	Om kvenene i [[Kistrand kommune\|Kistrand]] i 1870 blir det skrevet at de er blandet med [[samer]]. Flere kvenske giftet seg med samer, noe som førte til at mennene begynte å bruke den samiske klesdrakten, mens kvinnenes drakter lignet mer på den nord-finske.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 53. Tromsø. 1921.</ref>		Om kvenene i [[Kistrand kommune\|Kistrand]] i 1870 blir det skrevet at de er blandet med [[samer]]. Flere kvenske giftet seg med samer, noe som førte til at mennene begynte å bruke den samiske klesdrakten, mens kvinnenes drakter lignet mer på den nord-finske.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 53. Tromsø. 1921.</ref>

Aslak Kittelsen: fikser overskrifter og slanker noteapparat

2025-03-14T14:44:05Z

fikser overskrifter og slanker noteapparat

Vis endringer

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2025-03-14T13:51:53Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 13:51
Linje 49:		Linje 49:
	* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.		* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.		* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.		* Niemi, Einar og Marit Anne Hauan (red.): ''Kvenene : i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.		* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */ lenker

2025-03-14T13:47:06Z

Kilder og litteratur: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 13:47
Linje 48:		Linje 48:
	= Kilder og litteratur =		= Kilder og litteratur =
	* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.		* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~		* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.
	* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.		* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.

	= Referanser =		= Referanser =
	<references />		<references />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -''' == +==)

2024-06-10T12:55:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -''' == +==)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 12:55
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>		[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>

	=== ~~'''~~Tidsrommet 1800-1845~~'''~~ ===		===Tidsrommet 1800-1845===
	I 1801 var det etter folketellingene i [[Alta]] en befolkning på 108 familier. Av disse var 53 kvenfamilier med til sammen 292 individer. 10 av dem var bosatt på Elvebakken og 39 i Alta sentrum. I [[Talvik\|Talvik,]] med en befolkning på 251 familier, var det 11 kvenfamilier med til sammen 56 individer, derav i [[Langfjorden (Alta)\|Langfjord]] 6 familier. I dette tidsrommet er det ikke dokumentert kvensk innvandring i større grad i Vest- Finnmark. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 32. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> I [[Talvik\|Alta-Talvik]] raste i 1802-1804 en farlig epidemi, som gjorde at 391 personer døde. Dette gjorde at antall kvener også minket.		I 1801 var det etter folketellingene i [[Alta]] en befolkning på 108 familier. Av disse var 53 kvenfamilier med til sammen 292 individer. 10 av dem var bosatt på Elvebakken og 39 i Alta sentrum. I [[Talvik\|Talvik,]] med en befolkning på 251 familier, var det 11 kvenfamilier med til sammen 56 individer, derav i [[Langfjorden (Alta)\|Langfjord]] 6 familier. I dette tidsrommet er det ikke dokumentert kvensk innvandring i større grad i Vest- Finnmark. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 32. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> I [[Talvik\|Alta-Talvik]] raste i 1802-1804 en farlig epidemi, som gjorde at 391 personer døde. Dette gjorde at antall kvener også minket.

Linje 31:		Linje 31:
	[[Fil:Finnmark. (Talvik) Langfjordbotn - no-nb digifoto 20150225 00129 NB MIT FNR 10839.jpg\|miniatyr\|Talvik.]]		[[Fil:Finnmark. (Talvik) Langfjordbotn - no-nb digifoto 20150225 00129 NB MIT FNR 10839.jpg\|miniatyr\|Talvik.]]

	=== ~~'''~~Tidsrommet 1846-1910~~'''~~ ===		===Tidsrommet 1846-1910===
	Den kvenske innvandring til Finnmark før 1850 foregikk hovedsakelig i [[Vest-Finnmark]], hvor de i stor grad fant arbeid ved [[Kåfjord kommune\|Kåfjord]] kobberverk. Etter 1850 endret innvandringen mål, og de fleste flyttet til [[Øst-Finnmark]].		Den kvenske innvandring til Finnmark før 1850 foregikk hovedsakelig i [[Vest-Finnmark]], hvor de i stor grad fant arbeid ved [[Kåfjord kommune\|Kåfjord]] kobberverk. Etter 1850 endret innvandringen mål, og de fleste flyttet til [[Øst-Finnmark]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

2024-01-01T09:20:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:20
Linje 56:		Linje 56:
	<references />		<references />
	[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Marianne Wiig: ingress og onlyinclude

2021-12-02T10:48:56Z

ingress og onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[~~Kvener~~]]''' har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.~~</onlyinclude>~~<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		<onlyinclude>'''[[Kvensk innvandring til Vest-Finnmark\|Den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark]]''' startet på 1700-tallet. De første kvenene bosatte seg i Alta, Kautokeino og Porsagner. Innvandringen fortsatte utover på 1800-tallet, da mange kvener fant arbeid ved Kåfjord kobberverk. Da verket ble nedlagt i 1878, avtok den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark.</onlyinclude>

			Kvener har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.		De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.
Linje 17:		Linje 19:

	= Innvandring på 1800-tallet =		= Innvandring på 1800-tallet =
	~~[[Fil:~~Kåfjord kirke, Finnmark - Riksantikvaren-T445 01 0104.jpg~~\|miniatyr~~\|Kåfjord kirke.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Kåfjord kirke, Finnmark - Riksantikvaren-T445 01 0104.jpg\|Kåfjord kirke.}}</onlyinclude>
	[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>		[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>

Marianne Wiig: f1

2021-12-02T10:31:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kvener]]''' har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		<onlyinclude>'''[[Kvener]]''' har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.</onlyinclude><ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.		De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.
Linje 14:		Linje 14:
	Til [[Børselv]] ved [[Porsanger kommune\|Porsangerfjorden]] flyttet kvenene i ca. 1750. De første kvenene som bosatte seg der skal ha vandret fra [[Karasjok]] i [[Øst-Finnmark\|Øst-Finnmark.]]<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 19. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		Til [[Børselv]] ved [[Porsanger kommune\|Porsangerfjorden]] flyttet kvenene i ca. 1750. De første kvenene som bosatte seg der skal ha vandret fra [[Karasjok]] i [[Øst-Finnmark\|Øst-Finnmark.]]<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 19. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	Innvandring av [[kvener]] til Vest-Finnmark fortsatte i det 18. århundrets siste halvdel. I 1796 var det ankommet 14 kvenske bondefamilier til Alta. Fiskeriet gjorde at de fikk arbeid og var i stand til å forsørge familiene. I mai 1779 ble fem kvenske familier pålagt å flytte fra [[Alta]]. En av de fem hadde hustru og barn i [[Lyngen kommune\|Lyngen]], og var innvandret over [[Skibotn]]. Syv andre kvener, hvorav 3 med familie, lovet å reise tilbake til [[Sverige]] til høsten. Det kan ikke ses om disse 12 kvenfamiliene hørte til de 14 familiene som blir nevnt i 1796.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 18. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		<onlyinclude>Innvandring av [[kvener]] til Vest-Finnmark fortsatte i det 18. århundrets siste halvdel. I 1796 var det ankommet 14 kvenske bondefamilier til Alta. Fiskeriet gjorde at de fikk arbeid og var i stand til å forsørge familiene. I mai 1779 ble fem kvenske familier pålagt å flytte fra [[Alta]]. En av de fem hadde hustru og barn i [[Lyngen kommune\|Lyngen]], og var innvandret over [[Skibotn]]. Syv andre kvener, hvorav 3 med familie, lovet å reise tilbake til [[Sverige]] til høsten. Det kan ikke ses om disse 12 kvenfamiliene hørte til de 14 familiene som blir nevnt i 1796.</onlyinclude><ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 18. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	= Innvandring på 1800-tallet =		= Innvandring på 1800-tallet =
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:55:59Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:55
Linje 53:		Linje 53:
	= Referanser =		= Referanser =
	<references />		<references />
	[[Kategori:~~Urfolk~~ og ~~nasjonale minoriteter]]~~		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	~~[[Kategori:Finner og kvener~~]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-23T15:16:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 15:16
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Finner og kvener]]		[[Kategori:Finner og kvener]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 13:51
Linje 49:		Linje 49:
	* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.		* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.
	* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.		* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111303003}}.
	* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.		* Niemi, Einar og Marit Anne Hauan (red.): ''Kvenene : i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.		* Qvigstad, Just: ''Den kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
	* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.		* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015112708067}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[~~Kvener~~]]''' har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.~~</onlyinclude>~~<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>		<onlyinclude>'''[[Kvensk innvandring til Vest-Finnmark\|Den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark]]''' startet på 1700-tallet. De første kvenene bosatte seg i Alta, Kautokeino og Porsagner. Innvandringen fortsatte utover på 1800-tallet, da mange kvener fant arbeid ved Kåfjord kobberverk. Da verket ble nedlagt i 1878, avtok den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark.</onlyinclude>

			Kvener har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter\|nasjonal minoritet]] i Norge.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.		De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer\|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.
Linje 17:		Linje 19:

	= Innvandring på 1800-tallet =		= Innvandring på 1800-tallet =
	~~[[Fil:~~Kåfjord kirke, Finnmark - Riksantikvaren-T445 01 0104.jpg~~\|miniatyr~~\|Kåfjord kirke.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Kåfjord kirke, Finnmark - Riksantikvaren-T445 01 0104.jpg\|Kåfjord kirke.}}</onlyinclude>
	[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>		[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten\|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland\|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>