Kvernhaugen mølle (Nes på Romerike) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:45Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 25:		Linje 25:
	* SAO, Branntakstprotokoll Nes 1910-32, [https://www.digitalarkivet.no/as50000055900035 8. okt 1915, s. 58].		* SAO, Branntakstprotokoll Nes 1910-32, [https://www.digitalarkivet.no/as50000055900035 8. okt 1915, s. 58].
	* Thorbjørn Hæhre 2014, ''Korn og mel i bygdesamfunnet - Møllene i Nes.''		* Thorbjørn Hæhre 2014, ''Korn og mel i bygdesamfunnet - Møllene i Nes.''
	* Johannes P. Skansen 1958, ''Bygdemøllene i Norge''. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013061708037}}.		* Johannes P. Skansen 1958, ''Bygdemøllene i Norge''. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061708037}}.
	* Thor Hexeberg 1958, ''Nes på Romerike'', bd 1. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010070106208}}.		* Thor Hexeberg 1958, ''Nes på Romerike'', bd 1. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106208}}.
	* Kongl. res 16. mars 1922, nr 1087, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digistorting_1923_part6_vol-b}}.		* Kongl. res 16. mars 1922, nr 1087, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1923_part6_vol-b}}.
	* 1952, ''Det Norske Næringsliv. Akershus fylkesleksikon''. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.		* 1952, ''Det Norske Næringsliv. Akershus fylkesleksikon''. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.
	* Trygve Tangerud 1970, "Sju hundre år gammel mølletradisjon i Nes forsvinner", Glåmdalen 23. desember. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19701223_45_298_1}}.		* Trygve Tangerud 1970, "Sju hundre år gammel mølletradisjon i Nes forsvinner", Glåmdalen 23. desember. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19701223_45_298_1}}.
	* 1967, "Ennå svinger møllesteinene i Fenstad", Glåmdalen 11. februar. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19670211_42_36_1}}.		* 1967, "Ennå svinger møllesteinene i Fenstad", Glåmdalen 11. februar. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19670211_42_36_1}}.

	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 09:01

2023-11-30T09:01:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:01
Linje 10:		Linje 10:
	Møllehistoriker Skansen antok at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og stortørke, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.		Møllehistoriker Skansen antok at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og stortørke, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.

	Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle ~~vannhjulene~~ ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.		Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle [[vannhjul]]ene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.

	Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. Trolig var det det sesongpregede arbeidet som gjorde at de inntil videre fikk lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.		Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. Trolig var det det sesongpregede arbeidet som gjorde at de inntil videre fikk lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.

Havre: /* Mølla fra 1892 */ språk

2022-02-04T07:50:01Z

Mølla fra 1892: språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 07:50
Linje 8:		Linje 8:

	==Mølla fra 1892==		==Mølla fra 1892==
	Møllehistoriker Skansen ~~så for seg~~ at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og stortørke, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.		Møllehistoriker Skansen antok at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og stortørke, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.

	Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.		Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.

Kallrustad: Kategorien Fenstad er foreløpig rød.

2021-06-29T06:29:24Z

Kategorien Fenstad er foreløpig rød.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2021 kl. 06:29
Linje 32:		Linje 32:
	* 1967, "Ennå svinger møllesteinene i Fenstad", Glåmdalen 11. februar. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19670211_42_36_1}}.		* 1967, "Ennå svinger møllesteinene i Fenstad", Glåmdalen 11. februar. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19670211_42_36_1}}.

	~~[[Kategori:Fenstad]]~~
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
			{{bm}}

Havre: korr

2021-06-28T15:37:32Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Kvernhaugen mølle (Nes på Romerike)\|Kvernhaugen mølle]]''' (gnr. 23/8) er ei nedlagt [[mølle]] i [[Kampåa]] på [[Åland]] i [[Fenstad]] i [[Nes kommune\|Nes]]. Mølla ble nedlagt ca. 1965 og har siden stått til forfall. Den var den øverste av de fire moderne møllene i Kampåa, over [[Mobekk mølle (Nes på Romerike)\|Mobæk]], [[Århus mølle (Nes på Romerike)\|Århus]] og [[Eggum mølle (Nes på Romerike)\|Eggum]] møller, og en av bare fire bygdemøller i kommunen som fremdeles eksisterer. Den er også kalt ''Kværnhaugen Mølle'', ''Kvernhaug Mølle'' og ''Kvernhaugmølla''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kvernhaugen mølle (Nes på Romerike)\|Kvernhaugen mølle]]''' (gnr. 23/8) er ei nedlagt [[mølle]] på Østre Holters gardsområde i [[Kampåa]] på [[Åland]] i [[Fenstad]] i [[Nes kommune\|Nes]]. Mølla ble nedlagt ca. 1965 og har siden stått til forfall. Den var den øverste av de fire moderne møllene i Kampåa, over [[Mobekk mølle (Nes på Romerike)\|Mobæk]], [[Århus mølle (Nes på Romerike)\|Århus]] og [[Eggum mølle (Nes på Romerike)\|Eggum]] møller, og en av bare fire bygdemøller i kommunen som fremdeles eksisterer. Den er også kalt ''Kværnhaugen Mølle'', ''Kvernhaug Mølle'' og ''Kvernhaugmølla''.</onlyinclude>

	Møllehistorikeren Johannes Skansen mente Kvernhaugen mølle var av de eldste kvernbrukene i Kampåa. Sjølve navnet peker mot et gammalt kvernsted. I følge bygdeboka for Nes er det nevnt kvern under Holter så tidlig som i 1338. På 1600-tallet hadde alle de tre Holter-gardene hver sin kvern. Det er også nevnt en maltkvern i 1700 som tilhørte Jakob Holter på Østre Holter. Den stod ulåst, og alle Holter-bøndene fikk male der. Nye kvernhus ble satt opp omkring 1700, men strid om vannrettighetene minner oss om at vi ikke kan forutsette at damstokkene til kverner og sagbruk stod på samme sted gjennom århundrene.		Møllehistorikeren Johannes Skansen mente Kvernhaugen mølle var av de eldste kvernbrukene i Kampåa. Sjølve navnet peker mot et gammalt kvernsted. I følge bygdeboka for Nes er det nevnt kvern under Holter så tidlig som i 1338. På 1600-tallet hadde alle de tre Holter-gardene hver sin kvern. Det er også nevnt en maltkvern i 1700 som tilhørte Jakob Holter på Østre Holter. Den stod ulåst, og alle Holter-bøndene fikk male der. Nye kvernhus ble satt opp omkring 1700, men strid om vannrettighetene minner oss om at vi ikke kan forutsette at damstokkene til kverner og sagbruk stod på samme sted gjennom århundrene.

Havre: /* Mølla fra 1892 */

2021-06-28T15:23:56Z

Mølla fra 1892

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:23
Linje 8:		Linje 8:

	==Mølla fra 1892==		==Mølla fra 1892==
	Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og ~~stortørkey~~, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.		Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og stortørke, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.

	Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.		Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.
Linje 16:		Linje 16:
	Møller i 1910 var Wilhelm Lisborg (1878-1967) som var gift med Gunhild Marie Sørli (1881-1946) og bodde på plassen Kvernhaugen. De kjøpte seinere plassen Nedre Inngjerdinga under garden. Møllermester Ole Pedersen Aarhus (f 1894) fra Djupdalen 21/2 overtok som møller ca. 1929. Han hadde vært her i 15 år da han ble gratulert med 50-årsdagen i 1944, og virket antakelig til han overtok farsgarden i 1947. Den siste mølleren var Karl Elstad (1903-1964) på Mobekk. Han dreiv også som møllebygger, som faren Hans Elstad (1878-1950) før ham.		Møller i 1910 var Wilhelm Lisborg (1878-1967) som var gift med Gunhild Marie Sørli (1881-1946) og bodde på plassen Kvernhaugen. De kjøpte seinere plassen Nedre Inngjerdinga under garden. Møllermester Ole Pedersen Aarhus (f 1894) fra Djupdalen 21/2 overtok som møller ca. 1929. Han hadde vært her i 15 år da han ble gratulert med 50-årsdagen i 1944, og virket antakelig til han overtok farsgarden i 1947. Den siste mølleren var Karl Elstad (1903-1964) på Mobekk. Han dreiv også som møllebygger, som faren Hans Elstad (1878-1950) før ham.

	Mølletomta og omkringliggende grunn ble fradelt Østre Holter 23/1 som Møllerhaugen 23/8 i 1913. Herfra er seinere flere tomter og bruk fradelt. Eierskapet til mølla fulgte familien på garden så lenge den var i drift. Eier da den nye mølla ble satt opp var Ludvig Runden (1832-1937), gift med Maria Olivia Lauritsdatter Folberg (1856-1916). I 1933 overtok sønnen Ludvig Runden (1886-1956), gift med Elida Brustad (1889-1970). I 1972 overtok dattera Marie Runden (1916-1980), gift med Søren Walstad (1914-1980) på garden Valstad. Deres sønn arvet mølla i 1980.		Mølletomta og omkringliggende grunn ble fradelt Østre Holter 23/1 som Møllerhaugen 23/8 i 1913. Herfra er seinere flere tomter og bruk fradelt. Eierskapet til mølla fulgte familien på garden så lenge den var i drift. Eier da den nye mølla ble satt opp var Ludvig Runden (1832-1937), gift med Maria Olivia Lauritsdatter Folberg (1856-1916). I 1933 overtok sønnen Ludvig Runden (1886-1956), gift med Elida Brustad (1889-1970). I 1972 overtok dattera Marie Runden (1916-1980), gift med Søren Walstad (1914-1980) på garden Valstad. Deres sønn arvet mølla i 1980.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Havre: korr

2021-06-28T15:23:18Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:23
Linje 7:		Linje 7:
	I 1891 finner vi derimot en møllebygger som forpakter av den andre Kvernhaugen-plassen, Hans Pedersen Kvernhaugen (1827-1900), gift med Inger Marie Olsdatter (1830). Deres sønn, Peder Hansen Kvernhaugen (1857-1953), og hans ektefelle Kristiane Martinsdfatter Skulsrud (1871-1913) kjøpte i 1903 plassen til sjøleie som Kvernhaugen 23/4. Peder solgte garden og flyttet fra bygda i 1918.		I 1891 finner vi derimot en møllebygger som forpakter av den andre Kvernhaugen-plassen, Hans Pedersen Kvernhaugen (1827-1900), gift med Inger Marie Olsdatter (1830). Deres sønn, Peder Hansen Kvernhaugen (1857-1953), og hans ektefelle Kristiane Martinsdfatter Skulsrud (1871-1913) kjøpte i 1903 plassen til sjøleie som Kvernhaugen 23/4. Peder solgte garden og flyttet fra bygda i 1918.

	==~~Den moderne mølla~~ fra 1892==		==Mølla fra 1892==
	Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin", ~~seinere silo~~ og ~~stortørke~~. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla~~. Mølledrifta ble innstilt omkring 1965~~.		Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og stortørkey, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.

	Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.		Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.

Havre: rydding

2021-06-28T14:59:14Z

rydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 14:59
Linje 2:		Linje 2:

	Møllehistorikeren Johannes Skansen mente Kvernhaugen mølle var av de eldste kvernbrukene i Kampåa. Sjølve navnet peker mot et gammalt kvernsted. I følge bygdeboka for Nes er det nevnt kvern under Holter så tidlig som i 1338. På 1600-tallet hadde alle de tre Holter-gardene hver sin kvern. Det er også nevnt en maltkvern i 1700 som tilhørte Jakob Holter på Østre Holter. Den stod ulåst, og alle Holter-bøndene fikk male der. Nye kvernhus ble satt opp omkring 1700, men strid om vannrettighetene minner oss om at vi ikke kan forutsette at damstokkene til kverner og sagbruk stod på samme sted gjennom århundrene.		Møllehistorikeren Johannes Skansen mente Kvernhaugen mølle var av de eldste kvernbrukene i Kampåa. Sjølve navnet peker mot et gammalt kvernsted. I følge bygdeboka for Nes er det nevnt kvern under Holter så tidlig som i 1338. På 1600-tallet hadde alle de tre Holter-gardene hver sin kvern. Det er også nevnt en maltkvern i 1700 som tilhørte Jakob Holter på Østre Holter. Den stod ulåst, og alle Holter-bøndene fikk male der. Nye kvernhus ble satt opp omkring 1700, men strid om vannrettighetene minner oss om at vi ikke kan forutsette at damstokkene til kverner og sagbruk stod på samme sted gjennom århundrene.
			==Kvernhaugen-plassene==
	Kvernhaugen, i lia på den andre sida av Kampåa fra dagens mølle ~~var~~ i bruk som husmannsplass fra 1700-tallet. Den første husmannsfamilien her, trolig fra 1760-åra, var Hans Gulbrandsen (1793) og Berte Gundersdatter (d 1805). De hadde nok også ansvaret for å drive kverna på stedet, og sønnen Lars Hansen (f 1767), gift med Berte Olsdatter, seinere Marte Hansdatter, er registrert som husmann og møller. Plassen ble delt i 1820-åra, og ansvaret for kverna ser ut til å ha fulgt den ene plassen: Erik Hansen (d 1862) og Rønnaug Kristensdatter overtok plass og kverndrift i 1836. De ble etterfulgt av sønnen Hans Eriksen (1828-1865) gift med Inger Martea Amundsdatter. Deretter kom ekteparet Ole Pedersen (f 1830) og Kjersti Olsdatter som var her til de emigrerte i 1880-åra. Etter dem finner vi Ole Andreas Hansen (f 1861), gift med Martea Olsdatter (1861-1903), uten at det er mulig å knytte dem til noe møllebruk.		Kvernhaugen, i lia på den andre sida av Kampåa fra dagens mølle, ble tatt i bruk som husmannsplass fra 1700-tallet. Den første husmannsfamilien her, trolig fra 1760-åra, var Hans Gulbrandsen (1793) og Berte Gundersdatter (d 1805). De hadde nok også ansvaret for å drive kverna på stedet, og sønnen Lars Hansen (f 1767), gift med Berte Olsdatter, seinere Marte Hansdatter, er registrert som husmann og møller. Plassen ble delt i 1820-åra, og ansvaret for kverna ser ut til å ha fulgt den ene plassen: Erik Hansen (d 1862) og Rønnaug Kristensdatter overtok plass og kverndrift i 1836. De ble etterfulgt av sønnen Hans Eriksen (1828-1865) gift med Inger Martea Amundsdatter. Deretter kom ekteparet Ole Pedersen (f 1830) og Kjersti Olsdatter som var her til de emigrerte i 1880-åra. Etter dem finner vi Ole Andreas Hansen (f 1861), gift med Martea Olsdatter (1861-1903), uten at det er mulig å knytte dem til noe møllebruk.

	I 1891 finner vi derimot en møllebygger som forpakter av den andre Kvernhaugen-plassen, Hans Pedersen Kvernhaugen (1827-1900), gift med Inger Marie Olsdatter (1830). Deres sønn, Peder Hansen Kvernhaugen (1857-1953), og hans ektefelle Kristiane Martinsdfatter Skulsrud (1871-1913) kjøpte i 1903 plassen til sjøleie som Kvernhaugen 23/4. Peder solgte garden og flyttet fra bygda i 1918.		I 1891 finner vi derimot en møllebygger som forpakter av den andre Kvernhaugen-plassen, Hans Pedersen Kvernhaugen (1827-1900), gift med Inger Marie Olsdatter (1830). Deres sønn, Peder Hansen Kvernhaugen (1857-1953), og hans ektefelle Kristiane Martinsdfatter Skulsrud (1871-1913) kjøpte i 1903 plassen til sjøleie som Kvernhaugen 23/4. Peder solgte garden og flyttet fra bygda i 1918.

	Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin", seinere silo og stortørke. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla. Mølledrifta ble innstilt ~~før 1967~~.		==Den moderne mølla fra 1892==
			Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin", seinere silo og stortørke. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla. Mølledrifta ble innstilt omkring 1965.

	Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.		Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.
Linje 13:		Linje 14:
	Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. Trolig var det det sesongpregede arbeidet som gjorde at de inntil videre fikk lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.		Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. Trolig var det det sesongpregede arbeidet som gjorde at de inntil videre fikk lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.

	Møller i 1910 var Wilhelm Lisborg (1878-1967) som var gift med Gunhild Marie Sørli (1881-1946) og bodde på plassen Kvernhaugen ~~under Østre Holter~~. De kjøpte seinere plassen Nedre Inngjerdinga under garden. Møllermester Ole Pedersen Aarhus (f 1894) fra Djupdalen 21/2 overtok som møller ca. 1929. Han hadde vært her i 15 år da han ble gratulert med 50-årsdagen i 1944, og virket antakelig til han overtok farsgarden i 1947. Den siste mølleren var Karl Elstad (1903-1964) på Mobekk. Han dreiv også som møllebygger, som faren Hans Elstad (1878-1950) før ham.		Møller i 1910 var Wilhelm Lisborg (1878-1967) som var gift med Gunhild Marie Sørli (1881-1946) og bodde på plassen Kvernhaugen. De kjøpte seinere plassen Nedre Inngjerdinga under garden. Møllermester Ole Pedersen Aarhus (f 1894) fra Djupdalen 21/2 overtok som møller ca. 1929. Han hadde vært her i 15 år da han ble gratulert med 50-årsdagen i 1944, og virket antakelig til han overtok farsgarden i 1947. Den siste mølleren var Karl Elstad (1903-1964) på Mobekk. Han dreiv også som møllebygger, som faren Hans Elstad (1878-1950) før ham.

	Mølletomta og omkringliggende grunn ble fradelt Østre Holter 23/1 som Møllerhaugen 23/8 i 1913. Herfra er seinere flere tomter og bruk fradelt. Eierskapet til mølla fulgte familien på garden så lenge den var i drift. Eier da den nye mølla ble satt opp var Ludvig Runden (1832-1937), gift med Maria Olivia Lauritsdatter Folberg (1856-1916). I 1933 overtok sønnen Ludvig Runden (1886-1956), gift med Elida Brustad (1889-1970). I 1972 overtok dattera Marie Runden (1916-1980), gift med Søren Walstad (1914-1980) på garden Valstad. Deres sønn arvet mølla i 1980.		Mølletomta og omkringliggende grunn ble fradelt Østre Holter 23/1 som Møllerhaugen 23/8 i 1913. Herfra er seinere flere tomter og bruk fradelt. Eierskapet til mølla fulgte familien på garden så lenge den var i drift. Eier da den nye mølla ble satt opp var Ludvig Runden (1832-1937), gift med Maria Olivia Lauritsdatter Folberg (1856-1916). I 1933 overtok sønnen Ludvig Runden (1886-1956), gift med Elida Brustad (1889-1970). I 1972 overtok dattera Marie Runden (1916-1980), gift med Søren Walstad (1914-1980) på garden Valstad. Deres sønn arvet mølla i 1980.

Havre: ny info

2021-06-28T14:53:28Z

ny info

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 14:53
Linje 9:		Linje 9:
	Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin", seinere silo og stortørke. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla. Mølledrifta ble innstilt før 1967.		Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin", seinere silo og stortørke. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla. Mølledrifta ble innstilt før 1967.

			Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.

	Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. Trolig var det det sesongpregede arbeidet som gjorde at de inntil videre fikk lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.		Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. Trolig var det det sesongpregede arbeidet som gjorde at de inntil videre fikk lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.

Linje 19:		Linje 21:
	* RA, Panteregister Panteregister II 1, s. 321-322 [https://www.digitalarkivet.no/tl20080709370762 Møllerhagugen 23/8].		* RA, Panteregister Panteregister II 1, s. 321-322 [https://www.digitalarkivet.no/tl20080709370762 Møllerhagugen 23/8].
	* RA, Pantebok 25, 1912-1914, s. 285, [https://www.digitalarkivet.no/tl20080708350288 skylddeling 1913].		* RA, Pantebok 25, 1912-1914, s. 285, [https://www.digitalarkivet.no/tl20080708350288 skylddeling 1913].
			* SAO, Branntakstprotokoll Nes 1910-32, [https://www.digitalarkivet.no/as50000055900052 2. jan 1918, s. 93].
			* SAO, Branntakstprotokoll Nes 1910-32, [https://www.digitalarkivet.no/as50000055900035 8. okt 1915, s. 58].
	* Thorbjørn Hæhre 2014, ''Korn og mel i bygdesamfunnet - Møllene i Nes.''		* Thorbjørn Hæhre 2014, ''Korn og mel i bygdesamfunnet - Møllene i Nes.''
	* Johannes P. Skansen 1958, ''Bygdemøllene i Norge''. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013061708037}}.		* Johannes P. Skansen 1958, ''Bygdemøllene i Norge''. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013061708037}}.

Havre: språkvask

2021-06-28T12:04:16Z

språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Kvernhaugen mølle (Nes på Romerike)\|Kvernhaugen mølle]]''' (gnr. 23/8) er ei nedlagt [[mølle]] i [[Kampåa]] på [[Åland]] i [[Fenstad]] i [[Nes kommune\|Nes]]. Mølla ~~står~~ til forfall~~, og~~ var den øverste av de fire moderne møllene i Kampåa, over [[Mobekk mølle (Nes på Romerike)\|Mobæk]], [[Århus mølle (Nes på Romerike)\|Århus]] og [[Eggum mølle (Nes på Romerike)\|Eggum]] møller~~. Den er~~ en av ~~kun~~ fire bygdemøller som fremdeles eksisterer ~~i kommunen~~. Den er også kalt ''Kværnhaugen Mølle'', ''Kvernhaug Mølle'' og ''Kvernhaugmølla''.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kvernhaugen mølle (Nes på Romerike)\|Kvernhaugen mølle]]''' (gnr. 23/8) er ei nedlagt [[mølle]] i [[Kampåa]] på [[Åland]] i [[Fenstad]] i [[Nes kommune\|Nes]]. Mølla ble nedlagt ca. 1965 og har siden stått til forfall. Den var den øverste av de fire moderne møllene i Kampåa, over [[Mobekk mølle (Nes på Romerike)\|Mobæk]], [[Århus mølle (Nes på Romerike)\|Århus]] og [[Eggum mølle (Nes på Romerike)\|Eggum]] møller, og en av bare fire bygdemøller i kommunen som fremdeles eksisterer. Den er også kalt ''Kværnhaugen Mølle'', ''Kvernhaug Mølle'' og ''Kvernhaugmølla''.</onlyinclude>

	Møllehistorikeren Johannes Skansen mente Kvernhaugen mølle var av de eldste kvernbrukene i Kampåa. Sjølve navnet peker mot et gammalt kvernsted. I følge bygdeboka for Nes er det nevnt kvern under Holter så tidlig som i 1338. På 1600-tallet hadde alle de tre Holter-gardene hver sin kvern. Det er også nevnt en maltkvern i 1700 som tilhørte Jakob Holter på Østre Holter. Den stod ulåst, og alle Holter-bøndene fikk male der. Nye kvernhus ble satt opp omkring 1700, men strid om vannrettighetene minner oss om at vi ikke kan forutsette at damstokkene til kverner og sagbruk stod på samme sted gjennom århundrene.		Møllehistorikeren Johannes Skansen mente Kvernhaugen mølle var av de eldste kvernbrukene i Kampåa. Sjølve navnet peker mot et gammalt kvernsted. I følge bygdeboka for Nes er det nevnt kvern under Holter så tidlig som i 1338. På 1600-tallet hadde alle de tre Holter-gardene hver sin kvern. Det er også nevnt en maltkvern i 1700 som tilhørte Jakob Holter på Østre Holter. Den stod ulåst, og alle Holter-bøndene fikk male der. Nye kvernhus ble satt opp omkring 1700, men strid om vannrettighetene minner oss om at vi ikke kan forutsette at damstokkene til kverner og sagbruk stod på samme sted gjennom århundrene.

	Kvernhaugen, i lia på den andre sida av Kampåa fra dagens mølle var i bruk som husmannsplass fra 1700-tallet. Den første husmannsfamilien her, trolig fra 1760-åra, var Hans Gulbrandsen (1793) og Berte Gundersdatter (d 1805). De hadde nok også ansvaret for å drive kverna på stedet, og sønnen Lars Hansen (f 1767), gift med Berte Olsdatter, seinere Marte Hansdatter, er registrert som husmann og møller. Plassen ble delt i 1820-åra, og ansvaret for kverna ser ut til å ha fulgt den ene plassen: Erik Hansen (d 1862) og Rønnaug Kristensdatter overtok plass og kverndrift i 1836. De ble etterfulgt av sønnen Hans Eriksen (1828-1865) gift med Inger Martea Amundsdatter. Deretter kom ekteparet Ole Pedersen (f 1830) og Kjersti Olsdatter som var her til de emigrerte i 1880-åra. ~~Deretter kom~~ Ole Andreas Hansen (f 1861) gift med Martea Olsdatter (1861-1903). ~~Ole måtte flytte fra plassen da den ble solgt fra garden i 1903 som Kvernhaugen 23/4. Mølla forble under garden.~~ I 1891 finner vi som forpakter av den andre Kvernhaugen-plassen ~~møllebygger~~ Hans Pedersen Kvernhaugen (1827-1900), gift med Inger Marie Olsdatter (1830). Deres sønn, Peder Hansen Kvernhaugen (1857-1953), og hans ektefelle Kristiane Martinsdfatter Skulsrud (1871-1913) ~~var de~~ som ~~kjøpte~~ Kvernhaugen. Peder solgte garden og flyttet fra bygda i 1918.		Kvernhaugen, i lia på den andre sida av Kampåa fra dagens mølle var i bruk som husmannsplass fra 1700-tallet. Den første husmannsfamilien her, trolig fra 1760-åra, var Hans Gulbrandsen (1793) og Berte Gundersdatter (d 1805). De hadde nok også ansvaret for å drive kverna på stedet, og sønnen Lars Hansen (f 1767), gift med Berte Olsdatter, seinere Marte Hansdatter, er registrert som husmann og møller. Plassen ble delt i 1820-åra, og ansvaret for kverna ser ut til å ha fulgt den ene plassen: Erik Hansen (d 1862) og Rønnaug Kristensdatter overtok plass og kverndrift i 1836. De ble etterfulgt av sønnen Hans Eriksen (1828-1865) gift med Inger Martea Amundsdatter. Deretter kom ekteparet Ole Pedersen (f 1830) og Kjersti Olsdatter som var her til de emigrerte i 1880-åra. Etter dem finner vi Ole Andreas Hansen (f 1861), gift med Martea Olsdatter (1861-1903), uten at det er mulig å knytte dem til noe møllebruk.

			I 1891 finner vi derimot en møllebygger som forpakter av den andre Kvernhaugen-plassen, Hans Pedersen Kvernhaugen (1827-1900), gift med Inger Marie Olsdatter (1830). Deres sønn, Peder Hansen Kvernhaugen (1857-1953), og hans ektefelle Kristiane Martinsdfatter Skulsrud (1871-1913) kjøpte i 1903 plassen til sjøleie som Kvernhaugen 23/4. Peder solgte garden og flyttet fra bygda i 1918.

	Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin", seinere silo og stortørke. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla. Mølledrifta ble innstilt før 1967.		Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin", seinere silo og stortørke. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla. Mølledrifta ble innstilt før 1967.

	Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. ~~De fikk~~ inntil videre lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.		Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. Trolig var det det sesongpregede arbeidet som gjorde at de inntil videre fikk lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.

	Møllermester Ole Pedersen Aarhus (f 1894) på Djupdalen 21/2 overtok som møller ca. 1929. Han hadde vært her i 15 år da han ble gratulert med 50-årsdagen i 1944, og virket antakelig til han overtok farsgarden i 1947. Den siste mølleren var Karl Elstad (1903-1964) på Mobekk. Han dreiv også som møllebygger, som faren Hans Elstad (1878-1950).		Møller i 1910 var Wilhelm Lisborg (1878-1967) som var gift med Gunhild Marie Sørli (1881-1946) og bodde på plassen Kvernhaugen under Østre Holter. De kjøpte seinere plassen Nedre Inngjerdinga under garden. Møllermester Ole Pedersen Aarhus (f 1894) fra Djupdalen 21/2 overtok som møller ca. 1929. Han hadde vært her i 15 år da han ble gratulert med 50-årsdagen i 1944, og virket antakelig til han overtok farsgarden i 1947. Den siste mølleren var Karl Elstad (1903-1964) på Mobekk. Han dreiv også som møllebygger, som faren Hans Elstad (1878-1950) før ham.

	Mølletomta og omkringliggende grunn ble fradelt Østre Holter 23/1 som Møllerhaugen 23/8 i 1913. Herfra er seinere flere tomter og bruk fradelt. Eierskapet til mølla fulgte familien på garden så lenge den var i drift. Eier da den nye mølla ble satt opp var Ludvig Runden (1832-1937), gift med Maria Olivia Lauritsdatter Folberg (1856-1916). I 1933 overtok sønnen Ludvig Runden (1886-1956), gift med Elida Brustad (1889-1970). I 1972 overtok dattera Marie Runden (1916-1980), gift med Søren Walstad (1914-1980) på garden Valstad. Deres sønn arvet mølla i 1980.		Mølletomta og omkringliggende grunn ble fradelt Østre Holter 23/1 som Møllerhaugen 23/8 i 1913. Herfra er seinere flere tomter og bruk fradelt. Eierskapet til mølla fulgte familien på garden så lenge den var i drift. Eier da den nye mølla ble satt opp var Ludvig Runden (1832-1937), gift med Maria Olivia Lauritsdatter Folberg (1856-1916). I 1933 overtok sønnen Ludvig Runden (1886-1956), gift med Elida Brustad (1889-1970). I 1972 overtok dattera Marie Runden (1916-1980), gift med Søren Walstad (1914-1980) på garden Valstad. Deres sønn arvet mølla i 1980.