Kvidbergskår (Holum) - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar på 28. apr. 2022 kl. 09:33

2022-04-28T09:33:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 09:33
Linje 23:		Linje 23:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Kvidbergskår (Holum)\|Kvidbergskår]]''' (gnr. 90) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune\|Holum]], [[Lindesnes kommune~~\|Lindesnes~~]].		'''[[Kvidbergskår (Holum)\|Kvidbergskår]]''' (gnr. 90) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune\|Holum]], [[Lindesnes kommune]].

	== Matrikkelopplysninger ==		== Matrikkelopplysninger ==

Hans P. Hosar: Redigering, infoboks, mellomtitler mm

2022-04-28T09:03:41Z

Redigering, infoboks, mellomtitler mm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Opprydding~~}}		:''Se også'' [[Holum gardshistorie]].
			{{Infoboks gard
			\| målform =
			\| bgfarge =
			\| navn = Kvidbergskår
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Holum
			\| sokn =
			\| kommune = Lindesnes
			\| fylke = Agder
			\| gnr = 90
			\| bnr =
			\| folketellinger =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Kvidbergskår (Holum)\|Kvidbergskår]]''' (gnr. 90) er en [[matrikkelgard]] i [[Holum kommune\|Holum]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

	~~'''[[Kvidbergskår (Holum)\|~~Kvidbergskår~~]]''' er~~ gnr. 90 ~~i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]]~~.		== Matrikkelopplysninger ==
			*Før 1838: Matrikkelnr. 57, skyld 1 1/4 hud. Hermannsheia: matrikkelnr. 71, skyld 1/4 hud.
			*1838-1886: Matrikkelnr. 9, lnr. 551–552 og 558, skylddaler 0-2-9.
			*1886–1964: Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnr. 8, skyldmark 4,40
			*1964–: Gnr. 90.

	~~Gammel matrikkel: nr. 57~~, ~~skyld: 1 1/4 hud - Hermannsheia nr~~. ~~71, skyld 1~~/~~4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd~~. ~~0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnr. 8 mark 4,40~~		== Gardsnavnet ==
			Siden navnet vanligvis uttales Kvibergskår, har det vært gjettet på at det kan ha noe med ''kvi ='' innhegning å gjøre. Men det rimeligste tyding av navnet må nok være «skora i/ved det kvite berget».

	Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp til 275 meter ved Solås-byttet. Siden navnet vanligvis uttales Kvibergskår, har det vært gjettet på at det kan ha noe med ''kvi ='' innhegning å gjøre. Men det rimeligste tyding av navnet må nok være «skora i / ved det kvite berget».		== Beliggenhet og grenser ==
			Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp til 275 meter ved Solås-byttet. Garden grenser mot [[Smeland (Holum)\|Smeland]] i aust, går med et hjørne fram til Svinestadvannet, og har grense mot [[Svinstad (Holum)\|Svinstad]] mot nord. I nordvest grenser garden mot [[Eikeland (Holum)\|Eikeland]], i sørvest mot [[Ytre Solås (Holum)\|Solås]] og i sør mot [[Bjørkenes (Holum)\|Bjørkenes]]. Bekken som kommer ned fra Lia, rant før innover mot Svinstadvannet. Men de som eide vannsaga fikk senket den og grave opp nytt løp, så mye av vannet nå renner ned til Smeland. For dette skulle Kvidbergskår-folk ha 2 tylfter sidebord og 2 tylfter huner årlig.
	Garden grenser mot [[Smeland (Holum)\|Smeland]] i aust, går med et hjørne fram til Svinestadvannet, og har grense mot [[Svinstad (Holum)\|Svinstad]] mot nord. I nordvest grenser garden mot [[Eikeland (Holum)\|Eikeland]], i sørvest mot [[Ytre Solås (Holum)\|Solås]] og i sør mot [[Bjørkenes (Holum)\|Bjørkenes]]. Bekken som kommer ned fra Lia, rant før innover mot Svinstadvannet. Men de som eide vannsaga fikk senket den og grave opp nytt løp, så mye av vannet nå renner ned til Smeland. For dette skulle Kvidbergskår-folk ha 2 tylfter sidebord og 2 tylfter huner årlig.

			== Ressurser og driftsforhold ==
	I 1819 heter det at jorda er steinete og tørr og til dels sidlendt. Det siste gjelder arealene innover mot Svinstadvannet, som er nokså våte. Areal oppgis i 1865 til 41,4 mål dyrka mark og 40,9 mål naturlig eng. Utslåttene ga 8 skp. høy. De slo i Surtemyran, Hestekjerran og Dølan og flere småmyrer. I 1939 var jordbruksarealet 89 da, derav 73 da fulldyrka. Utskifting var det i 1887.		I 1819 heter det at jorda er steinete og tørr og til dels sidlendt. Det siste gjelder arealene innover mot Svinstadvannet, som er nokså våte. Areal oppgis i 1865 til 41,4 mål dyrka mark og 40,9 mål naturlig eng. Utslåttene ga 8 skp. høy. De slo i Surtemyran, Hestekjerran og Dølan og flere småmyrer. I 1939 var jordbruksarealet 89 da, derav 73 da fulldyrka. Utskifting var det i 1887.

	~~skogen~~ gav nok ved til brensel i 1661. I 1819 nevnes både ved og hogsteskog. Areal 1939 var da 660 da produktiv skog.		Skogen gav nok ved til brensel i 1661. I 1819 nevnes både ved og hogsteskog. Areal 1939 var da 660 da produktiv skog.

	Kvern var det allerede i 1661. Enda står det et kvernhus ved bekken. Maling ble det slutt med i 1920-årene, men i Lia brukte de kvern[[Kategori:]]kallen til å drive treskemaskinen med helt fram til etter 1970. I nyere tid hadde de også vannsag i bekken. Den har også vært i svev til 1972.		Kvern var det allerede i 1661. Enda står det et kvernhus ved bekken. Maling ble det slutt med i 1920-årene, men i Lia brukte de kvern[[Kategori:]]kallen til å drive treskemaskinen med helt fram til etter 1970. I nyere tid hadde de også vannsag i bekken. Den har også vært i svev til 1972.
Linje 17:		Linje 46:
	Folketallet var i 1801 - 7 personer, i 1865 - 23 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 19 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 1 -person.		Folketallet var i 1801 - 7 personer, i 1865 - 23 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 19 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 1 -person.

	Kvidbergskår var opphavlig en rydningsplass under Smeland, men var alt omkring 1660 blitt sjølstendig gard. Eierne på den tida var av Smelands-ætt. Skylda var 1 hud, men gikk i 1668 opp til 1 1/4 hud, eller 5 ~~gsk~~. Av dette var Lia særskilt skyldsatt til 1 ~~gsk~~.		== Brukere og eiendomsforhold ==
			Kvidbergskår var opphavlig en rydningsplass under Smeland, men var alt omkring 1660 blitt sjølstendig gard. Eierne på den tida var av Smelands-ætt. Skylda var 1 hud, men gikk i 1668 opp til 1 1/4 hud, eller 5 geiteskinn. Av dette var Lia særskilt skyldsatt til 1 geiteskinn.

	Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han. Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636.		Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han. Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636.

Marianne Wiig: lenke, korr.

2022-03-25T07:27:55Z

lenke, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}

	Kvidbergskår er gnr. 90 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].		'''[[Kvidbergskår (Holum)\|Kvidbergskår]]''' er gnr. 90 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].

	Gammel matrikkel: nr. 57, skyld: 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett ~~gnrd~~. 8 mark 4,40		Gammel matrikkel: nr. 57, skyld: 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnr. 8 mark 4,40

	Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp til 275 meter ved Solås-byttet. Siden navnet vanligvis uttales Kvibergskår, har det vært gjettet på at det kan ha noe med ''kvi ='' innhegning å gjøre. Men det rimeligste tyding av navnet må nok være «skora i / ved det kvite berget».		Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp til 275 meter ved Solås-byttet. Siden navnet vanligvis uttales Kvibergskår, har det vært gjettet på at det kan ha noe med ''kvi ='' innhegning å gjøre. Men det rimeligste tyding av navnet må nok være «skora i / ved det kvite berget».
Linje 19:		Linje 19:
	Kvidbergskår var opphavlig en rydningsplass under Smeland, men var alt omkring 1660 blitt sjølstendig gard. Eierne på den tida var av Smelands-ætt. Skylda var 1 hud, men gikk i 1668 opp til 1 1/4 hud, eller 5 gsk. Av dette var Lia særskilt skyldsatt til 1 gsk.		Kvidbergskår var opphavlig en rydningsplass under Smeland, men var alt omkring 1660 blitt sjølstendig gard. Eierne på den tida var av Smelands-ætt. Skylda var 1 hud, men gikk i 1668 opp til 1 1/4 hud, eller 5 gsk. Av dette var Lia særskilt skyldsatt til 1 gsk.

	Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han.Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636.		Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han. Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Marianne Wiig: standard innledn.

2022-03-22T16:51:15Z

standard innledn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}

	Kvidbergskår ~~Gnr~~ 90		Kvidbergskår er gnr. 90 i tidligere [[Holum kommune]], [[Lindesnes kommune\|Lindesnes]].
	Gammel matrikkel nr 57, skyld 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnrd. 8 mark 4,40
			Gammel matrikkel: nr. 57, skyld: 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnrd. 8 mark 4,40

	Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp til 275 meter ved Solås-byttet. Siden navnet vanligvis uttales Kvibergskår, har det vært gjettet på at det kan ha noe med ''kvi ='' innhegning å gjøre. Men det rimeligste tyding av navnet må nok være «skora i / ved det kvite berget».		Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp til 275 meter ved Solås-byttet. Siden navnet vanligvis uttales Kvibergskår, har det vært gjettet på at det kan ha noe med ''kvi ='' innhegning å gjøre. Men det rimeligste tyding av navnet må nok være «skora i / ved det kvite berget».
Linje 20:		Linje 21:
	Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han.Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636.		Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han.Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636.

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==

	* Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.		*Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			[[Kategori:Mandal]]
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	~~[[Kategori:Lindesnes kommune]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 26. jan. 2022 kl. 10:20

2022-01-26T10:20:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Trenger kilder~~}}		{{Opprydding}}

	Kvidbergskår Gnr 90		Kvidbergskår Gnr 90
	Gammel matrikkel nr 57, skyld 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnrd. 8 mark 4,40		Gammel matrikkel nr 57, skyld 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnrd. 8 mark 4,40
Linje 17:		Linje 18:
	Kvidbergskår var opphavlig en rydningsplass under Smeland, men var alt omkring 1660 blitt sjølstendig gard. Eierne på den tida var av Smelands-ætt. Skylda var 1 hud, men gikk i 1668 opp til 1 1/4 hud, eller 5 gsk. Av dette var Lia særskilt skyldsatt til 1 gsk.		Kvidbergskår var opphavlig en rydningsplass under Smeland, men var alt omkring 1660 blitt sjølstendig gard. Eierne på den tida var av Smelands-ætt. Skylda var 1 hud, men gikk i 1668 opp til 1 1/4 hud, eller 5 gsk. Av dette var Lia særskilt skyldsatt til 1 gsk.

	Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han.Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636		Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han.Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636.

			== Litteratur og kilder ==

			* Slettan, Bjørn: ''Holum''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-07T09:22:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 09:22
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen på 2. jan. 2020 kl. 14:42

2020-01-02T14:42:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:42
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Holum]]		[[Kategori:Holum]]
	[[Kategori:~~Mandal~~ kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]

Kallrustad: kategorier, artikkelen er ikke formatert og mangler kilder

2019-10-28T06:54:08Z

kategorier, artikkelen er ikke formatert og mangler kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kilder}}
	Kvidbergskår Gnr 90		Kvidbergskår Gnr 90
	Gammel matrikkel nr 57, skyld 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnrd. 8 mark 4,40		Gammel matrikkel nr 57, skyld 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnrd. 8 mark 4,40
Linje 10:		Linje 11:
	skogen gav nok ved til brensel i 1661. I 1819 nevnes både ved og hogsteskog. Areal 1939 var da 660 da produktiv skog.		skogen gav nok ved til brensel i 1661. I 1819 nevnes både ved og hogsteskog. Areal 1939 var da 660 da produktiv skog.

	Kvern var det allerede i 1661. Enda står det et kvernhus ved bekken. Maling ble det slutt med i 1920-årene, men i Lia brukte de ~~kverkallen~~ til å drive treskemaskinen med helt fram til etter 1970. I nyere tid hadde de også vannsag i bekken. Den har også vært i svev til 1972.		Kvern var det allerede i 1661. Enda står det et kvernhus ved bekken. Maling ble det slutt med i 1920-årene, men i Lia brukte de kvern[[Kategori:]]kallen til å drive treskemaskinen med helt fram til etter 1970. I nyere tid hadde de også vannsag i bekken. Den har også vært i svev til 1972.

	Folketallet var i 1801 - 7 personer, i 1865 - 23 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 19 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 1 -person.		Folketallet var i 1801 - 7 personer, i 1865 - 23 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 19 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 1 -person.
Linje 17:		Linje 18:

	Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han.Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636		Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han.Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Holum]]
			[[Kategori:Mandal kommune]]

Tor Stein på 27. okt. 2019 kl. 15:20

2019-10-27T15:20:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2019 kl. 15:20
Linje 12:		Linje 12:
	Kvern var det allerede i 1661. Enda står det et kvernhus ved bekken. Maling ble det slutt med i 1920-årene, men i Lia brukte de kverkallen til å drive treskemaskinen med helt fram til etter 1970. I nyere tid hadde de også vannsag i bekken. Den har også vært i svev til 1972.		Kvern var det allerede i 1661. Enda står det et kvernhus ved bekken. Maling ble det slutt med i 1920-årene, men i Lia brukte de kverkallen til å drive treskemaskinen med helt fram til etter 1970. I nyere tid hadde de også vannsag i bekken. Den har også vært i svev til 1972.

	Folketallet var i 1801 - 7 personer, i 1865 - 23 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 19 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 1 -person		Folketallet var i 1801 - 7 personer, i 1865 - 23 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 19 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 1 -person.

			Kvidbergskår var opphavlig en rydningsplass under Smeland, men var alt omkring 1660 blitt sjølstendig gard. Eierne på den tida var av Smelands-ætt. Skylda var 1 hud, men gikk i 1668 opp til 1 1/4 hud, eller 5 gsk. Av dette var Lia særskilt skyldsatt til 1 gsk.

			Fra 1610 til 1622 finner vi en Gunder Kvidbergskår i skattelistene. Samtidig budde Gunder Rolvsen på Smeland, men denne Gunder kan neppe være identisk med han.Den neste eieren er iallfall sønn til Gunder Smeland, det veit vi fra lagmannsrettsaken om Solås i 1636

Tor Stein på 27. okt. 2019 kl. 14:15

2019-10-27T14:15:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2019 kl. 14:15
Linje 2:		Linje 2:
	Gammel matrikkel nr 57, skyld 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnrd. 8 mark 4,40		Gammel matrikkel nr 57, skyld 1 1/4 hud - Hermannsheia nr. 71, skyld 1/4 hud 1838 nr.9, lnr. 551-552, skd 2-0-20 og lnr. 558. Skd. 0-2-9. I den nye matrikkelen er Hermannsheia slått sammen med Kvidbergskår til ett gnrd. 8 mark 4,40

	Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp		Garden ligger vel 100 moh innunder det bratte fjellet i vest, som stiger opp til 275 meter ved Solås-byttet. Siden navnet vanligvis uttales Kvibergskår, har det vært gjettet på at det kan ha noe med ''kvi ='' innhegning å gjøre. Men det rimeligste tyding av navnet må nok være «skora i / ved det kvite berget».

			Garden grenser mot [[Smeland (Holum)\|Smeland]] i aust, går med et hjørne fram til Svinestadvannet, og har grense mot [[Svinstad (Holum)\|Svinstad]] mot nord. I nordvest grenser garden mot [[Eikeland (Holum)\|Eikeland]], i sørvest mot [[Ytre Solås (Holum)\|Solås]] og i sør mot [[Bjørkenes (Holum)\|Bjørkenes]]. Bekken som kommer ned fra Lia, rant før innover mot Svinstadvannet. Men de som eide vannsaga fikk senket den og grave opp nytt løp, så mye av vannet nå renner ned til Smeland. For dette skulle Kvidbergskår-folk ha 2 tylfter sidebord og 2 tylfter huner årlig.

			I 1819 heter det at jorda er steinete og tørr og til dels sidlendt. Det siste gjelder arealene innover mot Svinstadvannet, som er nokså våte. Areal oppgis i 1865 til 41,4 mål dyrka mark og 40,9 mål naturlig eng. Utslåttene ga 8 skp. høy. De slo i Surtemyran, Hestekjerran og Dølan og flere småmyrer. I 1939 var jordbruksarealet 89 da, derav 73 da fulldyrka. Utskifting var det i 1887.

			skogen gav nok ved til brensel i 1661. I 1819 nevnes både ved og hogsteskog. Areal 1939 var da 660 da produktiv skog.

			Kvern var det allerede i 1661. Enda står det et kvernhus ved bekken. Maling ble det slutt med i 1920-årene, men i Lia brukte de kverkallen til å drive treskemaskinen med helt fram til etter 1970. I nyere tid hadde de også vannsag i bekken. Den har også vært i svev til 1972.

			Folketallet var i 1801 - 7 personer, i 1865 - 23 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 19 personer, i 1946 - 10 personer og i 1975 - 1 -person