Kvikne-psalteret - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. apr. 2024 kl. 14:15

2024-04-30T14:15:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 14:15
Linje 6:		Linje 6:
	På permen er det skrevet med runer av Kvikne kirke eide boka. Dette viser til [[Kvikne stavkirke]], som ble revet omkring 1652. Det er usikkert om den er lokalt produsert. De enkle intitialene tyder på at den ikke er laget av et profesjonelt miljø, og dermed kan være et lokal produkt.		På permen er det skrevet med runer av Kvikne kirke eide boka. Dette viser til [[Kvikne stavkirke]], som ble revet omkring 1652. Det er usikkert om den er lokalt produsert. De enkle intitialene tyder på at den ikke er laget av et profesjonelt miljø, og dermed kan være et lokal produkt.

	Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)\|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i [[Kvikne kirke (Tynset)\|nykirka]] i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)\|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]].		Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra [[fanejunker]] Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)\|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i [[Kvikne kirke (Tynset)\|nykirka]] i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)\|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]].

	I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)\|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket i Oslo, og i 2020 ble den en del av den permanente utstillinga [[Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie]] samme sted. Boka er også digitalisert: {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_54661}}.		I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)\|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket i Oslo, og i 2020 ble den en del av den permanente utstillinga [[Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie]] samme sted. Boka er også digitalisert: {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_54661}}.

Cnyborg på 9. jan. 2024 kl. 13:18

2024-01-09T13:18:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2024 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kvikne-psalteret Opplyst.jpg\|Kvikne-psalteret er utstilt på Nasjonalbiblioteket i Oslo.\|Chris Nyborg\|2020}}		{{thumb\|Kvikne-psalteret Opplyst.jpg\|Kvikne-psalteret er utstilt på Nasjonalbiblioteket i Oslo.\|Chris Nyborg\|2020}}
	'''[[Kvikne-psalteret]]''' regnes som den eldste norskproduserte boka. Den er trolig satt sammen i første halvdel av 1200-tallet, og består av et utvalg av Davids salmer på latin. Tekstene er håndskrevet på [[pergament]], og bladene er bundet inn med lærreimer i et treomslag. Navnet kommer av at den var i [[Kvikne kirke]]s eie.		'''[[Kvikne-psalteret]]''' regnes som den eldste bevarte norskproduserte boka. Den er trolig satt sammen i første halvdel av 1200-tallet, og består av et utvalg av Davids salmer på latin. Tekstene er håndskrevet på [[pergament]], og bladene er bundet inn med lærreimer i et treomslag. Navnet kommer av at den var i [[Kvikne kirke]]s eie.

	Boka har tre deler, hvorav den eldste er skrevet på slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. Selv om det finnes eldre norske [[diplom (middelalder)\|diplom]], er dette de eldste vi kjenner til som er bundet sammen til ei bok. Initialene er enkelt dekorert i rødt, blått og grønt. Trolig var den eldste delen mer omfattende, men en del blad fra denne har gått tapt. Disse bladene ble erstatta senere i [[middelalderen]]. Til sammen mer det 38 sider.		Boka har tre deler, hvorav den eldste er skrevet på slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. Selv om det finnes eldre norske [[diplom (middelalder)\|diplom]], er dette de eldste vi kjenner til som er bundet sammen til ei bok. Initialene er enkelt dekorert i rødt, blått og grønt. Trolig var den eldste delen mer omfattende, men en del blad fra denne har gått tapt. Disse bladene ble erstatta senere i [[middelalderen]]. Til sammen mer det 38 sider.

Cnyborg på 9. mar. 2020 kl. 17:19

2020-03-09T17:19:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 17:19
Linje 8:		Linje 8:
	Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)\|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i [[Kvikne kirke (Tynset)\|nykirka]] i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)\|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]].		Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)\|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i [[Kvikne kirke (Tynset)\|nykirka]] i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)\|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]].

	I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)\|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket i Oslo, og i 2020 ble den en del av den permanente utstillinga [[Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie]] samme sted.		I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)\|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket i Oslo, og i 2020 ble den en del av den permanente utstillinga [[Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie]] samme sted. Boka er også digitalisert: {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_54661}}.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 14:		Linje 14:
	* [https://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/boker/?nr=401 Nasjonens hukommelse: Kvikne-psalteret], Nasjonalbiblioteket.		* [https://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/boker/?nr=401 Nasjonens hukommelse: Kvikne-psalteret], Nasjonalbiblioteket.
	* Hvamstad, Per: [https://fjeld-ljom.no/middelalderbok-fra-kvikne/ Middelalderbok fra Kvikne], Pressemuseet Fjeld-Ljom.		* Hvamstad, Per: [https://fjeld-ljom.no/middelalderbok-fra-kvikne/ Middelalderbok fra Kvikne], Pressemuseet Fjeld-Ljom.
	* [http://www.kvikne.no/Nasjonalparksenter/PsalterfraKvikne.aspx Psalter fra Kvikne], Kvikne nasjonalparksenter.		* [http://www.kvikne.no/Nasjonalparksenter/PsalterfraKvikne.aspx Psalter fra Kvikne], Kvikne nasjonalparksenter

	[[Kategori:Bøker]]		[[Kategori:Bøker]]
	[[Kategori:Tynset kommune]]		[[Kategori:Tynset kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 9. mar. 2020 kl. 17:03

2020-03-09T17:03:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 17:03
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kvikne-psalteret Opplyst.jpg\|Kvikne-psalteret er utstilt på Nasjonalbiblioteket i Oslo.\|Chris Nyborg\|2020}}
	'''[[Kvikne-psalteret]]''' regnes som den eldste norskproduserte boka. Den er trolig satt sammen i første halvdel av 1200-tallet, og består av et utvalg av Davids salmer på latin. Tekstene er håndskrevet på [[pergament]], og bladene er bundet inn med lærreimer i et treomslag. Navnet kommer av at den var i [[Kvikne kirke]]s eie.		'''[[Kvikne-psalteret]]''' regnes som den eldste norskproduserte boka. Den er trolig satt sammen i første halvdel av 1200-tallet, og består av et utvalg av Davids salmer på latin. Tekstene er håndskrevet på [[pergament]], og bladene er bundet inn med lærreimer i et treomslag. Navnet kommer av at den var i [[Kvikne kirke]]s eie.

Cnyborg på 4. mar. 2020 kl. 10:48

2020-03-04T10:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 10:48
Linje 7:		Linje 7:
	Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)\|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i [[Kvikne kirke (Tynset)\|nykirka]] i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)\|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]].		Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)\|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i [[Kvikne kirke (Tynset)\|nykirka]] i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)\|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]].

	I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)\|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket.		I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)\|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket i Oslo, og i 2020 ble den en del av den permanente utstillinga [[Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie]] samme sted.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 27. feb. 2020 kl. 11:56

2020-02-27T11:56:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 11:56
Linje 5:		Linje 5:
	På permen er det skrevet med runer av Kvikne kirke eide boka. Dette viser til [[Kvikne stavkirke]], som ble revet omkring 1652. Det er usikkert om den er lokalt produsert. De enkle intitialene tyder på at den ikke er laget av et profesjonelt miljø, og dermed kan være et lokal produkt.		På permen er det skrevet med runer av Kvikne kirke eide boka. Dette viser til [[Kvikne stavkirke]], som ble revet omkring 1652. Det er usikkert om den er lokalt produsert. De enkle intitialene tyder på at den ikke er laget av et profesjonelt miljø, og dermed kan være et lokal produkt.

	Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)\|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i nykirka i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)\|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]].		Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)\|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i [[Kvikne kirke (Tynset)\|nykirka]] i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)\|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]].

	I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)\|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket.		I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)\|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket.

Cnyborg: Ny side: '''Kvikne-psalteret''' regnes som den eldste norskproduserte boka. Den er trolig satt sammen i første halvdel av 1200-tallet, og består av et utvalg av Davids salmer på latin. Tek…

2020-02-27T08:24:01Z

Ny side: '''Kvikne-psalteret''' regnes som den eldste norskproduserte boka. Den er trolig satt sammen i første halvdel av 1200-tallet, og består av et utvalg av Davids salmer på latin. Tek…

Ny side

'''[[Kvikne-psalteret]]''' regnes som den eldste norskproduserte boka. Den er trolig satt sammen i første halvdel av 1200-tallet, og består av et utvalg av Davids salmer på latin. Tekstene er håndskrevet på [[pergament]], og bladene er bundet inn med lærreimer i et treomslag. Navnet kommer av at den var i [[Kvikne kirke]]s eie.

Boka har tre deler, hvorav den eldste er skrevet på slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. Selv om det finnes eldre norske [[diplom (middelalder)|diplom]], er dette de eldste vi kjenner til som er bundet sammen til ei bok. Initialene er enkelt dekorert i rødt, blått og grønt. Trolig var den eldste delen mer omfattende, men en del blad fra denne har gått tapt. Disse bladene ble erstatta senere i [[middelalderen]]. Til sammen mer det 38 sider.

På permen er det skrevet med runer av Kvikne kirke eide boka. Dette viser til [[Kvikne stavkirke]], som ble revet omkring 1652. Det er usikkert om den er lokalt produsert. De enkle intitialene tyder på at den ikke er laget av et profesjonelt miljø, og dermed kan være et lokal produkt.

Boka kom til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] i 1881, og ble senere innlemma i [[Nasjonalbiblioteket]]s samling (NBO Ms.8° 102). Ifølge protokollene ble den da kjøpt for 10 kroner. Selgeren hadde fått tak i den fra fanejunker Rambech Knoph i Kvikne, og derfra kan den spores tilbake til etterlatenskapene etter sokneprest [[Anders Rambech (1715–1780)|Anders Rambech]] (1715–1780). Det er usikkert om boka hadde blitt med over i nykirka i 1652, eller om den allerede da hadde havna på gården [[Vollan (Kvikne)|Vollan]] der Rambach bodde. Hvem mellomleddet mellom fanejunkeren og biblioteket var er usikkert, men en teori er en oppkjøper fra [[Fagernes]] som også overdro [[Kvikne-madonnaen]] til [[Maihaugen]].

I 2011 var boka en del av utstillinga [[Nasjonens hukommelse (utstilling 2011)|Nasjonens hukommelse]] på Nasjonalbiblioteket.

==Litteratur og kilder==

* [https://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/boker/?nr=401 Nasjonens hukommelse: Kvikne-psalteret], Nasjonalbiblioteket.
* Hvamstad, Per: [https://fjeld-ljom.no/middelalderbok-fra-kvikne/ Middelalderbok fra Kvikne], Pressemuseet Fjeld-Ljom.
* [http://www.kvikne.no/Nasjonalparksenter/PsalterfraKvikne.aspx Psalter fra Kvikne], Kvikne nasjonalparksenter.

[[Kategori:Bøker]]
[[Kategori:Tynset kommune]]
{{bm}}