Kvikne kobberverk - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T16:59:47Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 16:59
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Bergverk]]		[[Kategori:Bergverk]]
	[[~~kategori~~:Rennebu kommune]]		[[Kategori:Rennebu kommune]]
	[[Kategori:Kvikne]]		[[Kategori:Kvikne]]
	[[Kategori:Etableringer i 1630]]		[[Kategori:Etableringer i 1630]]
	[[~~kategori~~:Opphør i 1812]]		[[Kategori:Opphør i 1812]]
	[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]		[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 11. mai 2017 kl. 10:51

2017-05-11T10:51:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2017 kl. 10:51
Linje 9:		Linje 9:
	==Se også==		==Se også==

	* {{Forside\|Kobbereksportprosjektet}}		* [[Forside:Kobbereksportprosjektet]]

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 11. mai 2017 kl. 10:50

2017-05-11T10:50:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2017 kl. 10:50
Linje 6:		Linje 6:

	For gruvearbeiderne var Kvikne et spesielt farlig bergverk, fordi kobbermalmen inneholdt arsenkis. Denne er svært giftig, og påvirka arbeidernes helse.		For gruvearbeiderne var Kvikne et spesielt farlig bergverk, fordi kobbermalmen inneholdt arsenkis. Denne er svært giftig, og påvirka arbeidernes helse.

			==Se også==

			* {{Forside\|Kobbereksportprosjektet}}

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 5. mai 2017 kl. 09:20

2017-05-05T09:20:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2017 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	''[[Kvikne kobberverk]]''' i dagens [[Rennebu kommune]] ble grunnlagt i 1630, og var det første større [[kobber]]verket i Norge. Det var i kongelig eie fram til 1653, og deretter i privat eie fram til nedleggelsen. Den kom offisielt i 1812, men helt fram til 1912 var det en viss drift der. Det ble tatt ut 6960 tonn garkobber fra omkring trekvart millioner tønner malm i løpet av denne tida.		'''[[Kvikne kobberverk]]''' i dagens [[Rennebu kommune]] ble grunnlagt i 1630, og var det første større [[kobber]]verket i Norge. Det var i kongelig eie fram til 1653, og deretter i privat eie fram til nedleggelsen. Den kom offisielt i 1812, men helt fram til 1912 var det en viss drift der. Det ble tatt ut 6960 tonn garkobber fra omkring trekvart millioner tønner malm i løpet av denne tida.

	Det første malmfunnet vi kjenner på [[Kvikne (Østerdalen)\|Kvikne]] ble gjort av [[Gammel Nils (Kvikne)\|Gammel Nils]] i 1629, og det vakte raskt interesse i [[København]]. I 1677 ble drifta redusert etter at hovedgruva [[Gabes Gott gruve (Kvikne)\|Gabes Gott]] raste sammen. Først rundt 1710 kom drifta i gang for fullt igjen. Verket ble da mekanisert med et [[vannhjul]] til steinheising, og det ble landets tredje største kobberverk etter [[Røros kobberverk\|Røros]] og [[Løkken kobberverk\|Løkken]]. Det ble delt opp mellom seksten partseiere, med [[Abraham Dreyer]] som leder for partispantskapet. Rundt 1750 vokste kobberverkene [[Folldal gruve\|Folldal]] og [[Selbu kobberverk\|Selbu]] seg større enn Kvikne. I 1789 ble gruvene fylt av vann under [[Storofsen]], og verket kom seg aldri riktig på fote etter dette. Dermed kom nedleggelsen i 1812, med sporadisk drift fram til 1912.		Det første malmfunnet vi kjenner på [[Kvikne (Østerdalen)\|Kvikne]] ble gjort av [[Gammel Nils (Kvikne)\|Gammel Nils]] i 1629, og det vakte raskt interesse i [[København]]. I 1677 ble drifta redusert etter at hovedgruva [[Gabes Gott gruve (Kvikne)\|Gabes Gott]] raste sammen. Først rundt 1710 kom drifta i gang for fullt igjen. Verket ble da mekanisert med et [[vannhjul]] til steinheising, og det ble landets tredje største kobberverk etter [[Røros kobberverk\|Røros]] og [[Løkken kobberverk\|Løkken]]. Det ble delt opp mellom seksten partseiere, med [[Abraham Dreyer]] som leder for partispantskapet. Rundt 1750 vokste kobberverkene [[Folldal gruve\|Folldal]] og [[Selbu kobberverk\|Selbu]] seg større enn Kvikne. I 1789 ble gruvene fylt av vann under [[Storofsen]], og verket kom seg aldri riktig på fote etter dette. Dermed kom nedleggelsen i 1812, med sporadisk drift fram til 1912.

Cnyborg: Ny side: ''Kvikne kobberverk''' i dagens Rennebu kommune ble grunnlagt i 1630, og var det første større kobberverket i Norge. Det var i kongelig eie fram til 1653, og deretter i pri...

2017-05-05T09:20:49Z

Ny side: ''Kvikne kobberverk''' i dagens Rennebu kommune ble grunnlagt i 1630, og var det første større kobberverket i Norge. Det var i kongelig eie fram til 1653, og deretter i pri...

Ny side

''[[Kvikne kobberverk]]''' i dagens [[Rennebu kommune]] ble grunnlagt i 1630, og var det første større [[kobber]]verket i Norge. Det var i kongelig eie fram til 1653, og deretter i privat eie fram til nedleggelsen. Den kom offisielt i 1812, men helt fram til 1912 var det en viss drift der. Det ble tatt ut 6960 tonn garkobber fra omkring trekvart millioner tønner malm i løpet av denne tida.

Det første malmfunnet vi kjenner på [[Kvikne (Østerdalen)|Kvikne]] ble gjort av [[Gammel Nils (Kvikne)|Gammel Nils]] i 1629, og det vakte raskt interesse i [[København]]. I 1677 ble drifta redusert etter at hovedgruva [[Gabes Gott gruve (Kvikne)|Gabes Gott]] raste sammen. Først rundt 1710 kom drifta i gang for fullt igjen. Verket ble da mekanisert med et [[vannhjul]] til steinheising, og det ble landets tredje største kobberverk etter [[Røros kobberverk|Røros]] og [[Løkken kobberverk|Løkken]]. Det ble delt opp mellom seksten partseiere, med [[Abraham Dreyer]] som leder for partispantskapet. Rundt 1750 vokste kobberverkene [[Folldal gruve|Folldal]] og [[Selbu kobberverk|Selbu]] seg større enn Kvikne. I 1789 ble gruvene fylt av vann under [[Storofsen]], og verket kom seg aldri riktig på fote etter dette. Dermed kom nedleggelsen i 1812, med sporadisk drift fram til 1912.

Det ble oppretta en rekke smeltehytter i området. Den eneste som står igjen finnes i [[Nåverdalen]], og ble freda i 1959.

For gruvearbeiderne var Kvikne et spesielt farlig bergverk, fordi kobbermalmen inneholdt arsenkis. Denne er svært giftig, og påvirka arbeidernes helse.

==Litteratur==

* [https://snl.no/Kvikne_kobberverk Kvikne kobberverk] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Kvikne kobberverk|nb}}.
* {{kulturminne|87502}}.

[[Kategori:Bergverk]]
[[kategori:Rennebu kommune]]
[[Kategori:Kvikne]]
[[Kategori:Etableringer i 1630]]
[[kategori:Opphør i 1812]]
[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
{{bm}}