Kvinnene i motstandsbevegelsen - Sideversjonshistorikk

Pmt: /* Kvinner i hjemmefronten */ typo

2026-03-08T03:45:46Z

Kvinner i hjemmefronten: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 03:45
Linje 58:		Linje 58:
	Flere kvinner.}}		Flere kvinner.}}
	==Kvinner i hjemmefronten==		==Kvinner i hjemmefronten==
	Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra [[Lise Børsum (1908–1985)\|Lise Børsum]] og [[Kirsten Brunvoll (1895–1976)\|Kirsten ~~Bruvoll~~]], som begge var [[konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleirfanger]], og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga Stene]] i 1976. [[Celine Wormdal]] kom med den første større gjennomgangen i Kvinner i krig fra 1979<ref>Wormdal, Celine: ''Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie.'' Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071248020}}.</ref> Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn mannfolka. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er [[Mari Jonassen]]s bok ''Alt hva mødrene har kjempet'' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst<ref>Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet: kvinner i motstand 1940–1945.'' Aschehoug, 2010. ISBN 978-82-03-29190-6, ISBN 978-82-525-7599-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013040208137}}.</ref> Det var atskillig flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefronten; men kvinnenes rolle er nok ikke skikkelig belyst siden store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.		Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra [[Lise Børsum (1908–1985)\|Lise Børsum]] og [[Kirsten Brunvoll (1895–1976)\|Kirsten Brunvoll]], som begge var [[konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleirfanger]], og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga Stene]] i 1976. [[Celine Wormdal]] kom med den første større gjennomgangen i Kvinner i krig fra 1979<ref>Wormdal, Celine: ''Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie.'' Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071248020}}.</ref> Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn mannfolka. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er [[Mari Jonassen]]s bok ''Alt hva mødrene har kjempet'' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst<ref>Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet: kvinner i motstand 1940–1945.'' Aschehoug, 2010. ISBN 978-82-03-29190-6, ISBN 978-82-525-7599-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013040208137}}.</ref> Det var atskillig flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefronten; men kvinnenes rolle er nok ikke skikkelig belyst siden store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.

	I [[Milorg]] og andre stridende enheter var det langt færre kvinner og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at kun en kvinne tjenestegjorde i [[Kompani Linge]], nemlig "Nørsa" [[Ingebjørg Skoghaug (1912–2008)\|Ingebjørg Skoghaug]]). I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon [[Mikkeltjenesten]] var [[Inger Johanne Strømme Finch (1915–1990)\|Inger Johanne Strømme]] leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. I [[XU]] satt [[Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009)\|Anne-Sofie Strømnæs]] som nestleder og mange ble svært forundret da det viste seg at ''«Aslak»'' ikke var en mann, men en vever, ung kvinne.		I [[Milorg]] og andre stridende enheter var det langt færre kvinner og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at kun en kvinne tjenestegjorde i [[Kompani Linge]], nemlig "Nørsa" [[Ingebjørg Skoghaug (1912–2008)\|Ingebjørg Skoghaug]]). I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon [[Mikkeltjenesten]] var [[Inger Johanne Strømme Finch (1915–1990)\|Inger Johanne Strømme]] leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. I [[XU]] satt [[Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009)\|Anne-Sofie Strømnæs]] som nestleder og mange ble svært forundret da det viste seg at ''«Aslak»'' ikke var en mann, men en vever, ung kvinne.

EvaRogneflåten på 9. feb. 2026 kl. 13:19

2026-02-09T13:19:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 13:19
Linje 1 034:		Linje 1 034:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Else Wendel]]		\|[[Else Wendel (1914–1975)\|Else Wendel]]
	\|Wendel		\|[[Else Wendel (1914–1975)\|Wendel]]
	\|		\|[[Else Wendel (1914–1975)\|Johansen]]
	\|		\|"Enka å Sinsen"
	\|		\|
	\|		\|
Linje 2 111:		Linje 2 111:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Kirsten Svineng (~~1892—1980~~)\|Kirsten Svineng]]		\|[[Kirsten Svineng (1891—1980)\|Kirsten Svineng]]
	\|[[Kirsten Svineng (~~1892—1980~~)\|Svineng]]		\|[[Kirsten Svineng (1891—1980)\|Svineng]]
	\|
	\|		\|
	~~\|1892~~
	\|		\|
			\|07.12.1892
			\|[[Karasjok kommune\|Karasjok]]
	\|04.05.1980		\|04.05.1980
	\|		\|[[Karasjok kommune\|Karasjok]]
	\|		\|
	\|		\|

EvaRogneflåten: Innfylling i tabell

2026-02-09T11:40:07Z

Innfylling i tabell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 11:40
Linje 1 068:		Linje 1 068:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Gift med [[Johan Meyer (1897–1944)\|Johan Meyer]], som begikk selvmord etter tortur.		\|Gift med [[Johan Meyer (1897–1944)\|Johan Meyer]], som begikk selvmord etter tortur
	\|-		\|-
	\|[[Ethel Oddny Erine Hollevik (1918–2008)\|Ethel Oddny Erine Hollevik]]		\|[[Ethel Oddny Erine Hollevik (1918–2008)\|Ethel Oddny Erine Hollevik]]
Linje 1 101:		Linje 1 101:
	\|		\|
	\|		\|
			\|[[Deltagermedaljen\|Deltakermedaljen]] i 1988
	\|		\|
	\|		\|
	\|		\|I 1990 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] for sine 30 år i kontorjobben på Hamar sykehus
	\|
	\|-		\|-
	\|[[Eva Christiansen]]		\|[[Eva Christiansen]]

Rool på 9. feb. 2026 kl. 11:08

2026-02-09T11:08:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 11:08
Linje 66:		Linje 66:
	Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode ett kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.		Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode ett kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.

	=== Sivile kampanjer - Foreldreaksjonen ===		=== Sivile kampanjer – Foreldreaksjonen ===

	Jonassen viste i boka si at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til [[Sivorg]], og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942\|Foreldreaksjonen]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.		Jonassen viste i boka si at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til [[Sivorg]], og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942\|Foreldreaksjonen]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.
Linje 92:		Linje 92:
	I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga [[Forsvarssjefen]] dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på [[Forsvarsmuseet]].		I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga [[Forsvarssjefen]] dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på [[Forsvarsmuseet]].

	== Kvinnene på Grini - motstand, fangenskap, taushet ==		== Kvinnene på Grini – motstand, fangenskap, taushet ==
	En ny, permanent utstilling om kvinnene på [[Grini fangeleir\|Grini]] blei åpna torsdag 14. november 2024 på [[Grinimuseet]]. Den har fått navnet ''Kvinnene på Grini – motstand, fangenskap, taushet''. Rundt 2000 kvinner satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] i løpet av krigsåra. De var adskilt fra resten av leiren i en egen kvinneavdeling, og hadde svært krevende soningsforhold. Likevel er deres historie i liten grad blitt fortalt. Denne utstillinga handler om kvinner som blei arrestert og fengsla fordi de kjempa for et fritt Norge. Om kvinner som var tause etter frigjøringa og lenge var usynlige for ettertida.		En ny, permanent utstilling om kvinnene på [[Grini fangeleir\|Grini]] blei åpna torsdag 14. november 2024 på [[Grinimuseet]]. Den har fått navnet ''Kvinnene på Grini – motstand, fangenskap, taushet''. Rundt 2000 kvinner satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] i løpet av krigsåra. De var adskilt fra resten av leiren i en egen kvinneavdeling, og hadde svært krevende soningsforhold. Likevel er deres historie i liten grad blitt fortalt. Denne utstillinga handler om kvinner som blei arrestert og fengsla fordi de kjempa for et fritt Norge. Om kvinner som var tause etter frigjøringa og lenge var usynlige for ettertida.

Linje 751:		Linje 751:
	\|17.01.2004		\|17.01.2004
	\|[[Drammen]], Buskerud		\|[[Drammen]], Buskerud
	\|[[Milorg]]gruppe 1412-2 (Vestfossen) - en ren kvinnekurer-gruppe		\|[[Milorg]]gruppe 1412-2 (Vestfossen) – en ren kvinnekurer-gruppe
	\|		\|
	\|		\|

Rool: –

2026-02-09T11:05:35Z

–

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 11:05
Linje 3:		Linje 3:
	Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort og mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det er registrert 1003 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord.		Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort og mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det er registrert 1003 navngitte kvinner som kjempet, flere tusen satt som politiske fanger og vi vet om en del som døde enten i kamper, i fangenskap, under tortur eller i selvmord.

	Høsten 2020 kom det endelig et etterlengtet storverk; [[Mari Jonassen]] kom ut med ''"Norske kvinner i krig ~~1939-1945~~"'', et verk på over 600 sider. Dette verket fyller ut en stor, hvit flekk i okkupasjonshistorien. Historikeren Jonassen peker ikke bare på forsømmelsene som har preget tidligere framstillinger. Hun får et nytt og langt mer sammensatt bilde til å tre fram, basert blant annet på hundrevis av intervjuer som hittil har ligget ubenyttet i arkivene på [[Norges hjemmefrontmuseum]]. Verket byr på en mengde ukjente historier fra hele landet og inneholder et omfattende navneregister.</onlyinclude>		Høsten 2020 kom det endelig et etterlengtet storverk; [[Mari Jonassen]] kom ut med ''"Norske kvinner i krig 1939–1945"'', et verk på over 600 sider. Dette verket fyller ut en stor, hvit flekk i okkupasjonshistorien. Historikeren Jonassen peker ikke bare på forsømmelsene som har preget tidligere framstillinger. Hun får et nytt og langt mer sammensatt bilde til å tre fram, basert blant annet på hundrevis av intervjuer som hittil har ligget ubenyttet i arkivene på [[Norges hjemmefrontmuseum]]. Verket byr på en mengde ukjente historier fra hele landet og inneholder et omfattende navneregister.</onlyinclude>

	=== Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert? ===		=== Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert? ===
Linje 58:		Linje 58:
	Flere kvinner.}}		Flere kvinner.}}
	==Kvinner i hjemmefronten==		==Kvinner i hjemmefronten==
	Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra [[Lise Børsum (1908–1985)\|Lise Børsum]] og [[Kirsten Brunvoll (1895–1976)\|Kirsten Bruvoll]], som begge var [[konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleirfanger]], og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga Stene]] i 1976. [[Celine Wormdal]] kom med den første større gjennomgangen i Kvinner i krig fra 1979<ref>Wormdal, Celine: ''Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie.'' Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071248020}}.</ref> Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn mannfolka. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er [[Mari Jonassen]]s bok ''Alt hva mødrene har kjempet'' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst<ref>Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet: kvinner i motstand ~~1940-1945~~.'' Aschehoug, 2010. ISBN 978-82-03-29190-6, ISBN 978-82-525-7599-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013040208137}}.</ref> Det var atskillig flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefronten; men kvinnenes rolle er nok ikke skikkelig belyst siden store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.		Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra [[Lise Børsum (1908–1985)\|Lise Børsum]] og [[Kirsten Brunvoll (1895–1976)\|Kirsten Bruvoll]], som begge var [[konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleirfanger]], og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga Stene]] i 1976. [[Celine Wormdal]] kom med den første større gjennomgangen i Kvinner i krig fra 1979<ref>Wormdal, Celine: ''Kvinner i krig : gløtt inn i en forsømt samtidshistorie.'' Aschehoug, 1979. ISBN 8203100872, 8203100880. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071248020}}.</ref> Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn mannfolka. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er [[Mari Jonassen]]s bok ''Alt hva mødrene har kjempet'' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst<ref>Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet: kvinner i motstand 1940–1945.'' Aschehoug, 2010. ISBN 978-82-03-29190-6, ISBN 978-82-525-7599-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013040208137}}.</ref> Det var atskillig flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefronten; men kvinnenes rolle er nok ikke skikkelig belyst siden store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.

	I [[Milorg]] og andre stridende enheter var det langt færre kvinner og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at kun en kvinne tjenestegjorde i [[Kompani Linge]], nemlig "Nørsa" [[Ingebjørg Skoghaug (1912–2008)\|Ingebjørg Skoghaug]]). I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon [[Mikkeltjenesten]] var [[Inger Johanne Strømme Finch (1915–1990)\|Inger Johanne Strømme]] leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. I [[XU]] satt [[Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009)\|Anne-Sofie Strømnæs]] som nestleder og mange ble svært forundret da det viste seg at ''«Aslak»'' ikke var en mann, men en vever, ung kvinne.		I [[Milorg]] og andre stridende enheter var det langt færre kvinner og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at kun en kvinne tjenestegjorde i [[Kompani Linge]], nemlig "Nørsa" [[Ingebjørg Skoghaug (1912–2008)\|Ingebjørg Skoghaug]]). I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon [[Mikkeltjenesten]] var [[Inger Johanne Strømme Finch (1915–1990)\|Inger Johanne Strømme]] leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. I [[XU]] satt [[Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009)\|Anne-Sofie Strømnæs]] som nestleder og mange ble svært forundret da det viste seg at ''«Aslak»'' ikke var en mann, men en vever, ung kvinne.
Linje 79:		Linje 79:

	=== «Motstandskvinner» ===		=== «Motstandskvinner» ===
	I dokumentaren ''«Motstandskvinner»'' fra 2000 forteller tre kvinnelige krigshelter om sin innsats for Norge i årene ~~1940-45~~. [[Gerd Vold Hurum (1917–2004)\|Gerd Vold Hurum]], [[Wenche Kathrine Stenersen (1922–2013)\|Wenche Stenersen Holm]] og [[Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009)\|Anne-Sofie Strømnæs]] skildrer ungt mot, farer, redsel, flukt og ikke minst kjærligheten til landet sitt.		I dokumentaren ''«Motstandskvinner»'' fra 2000 forteller tre kvinnelige krigshelter om sin innsats for Norge i årene 1940–1945. [[Gerd Vold Hurum (1917–2004)\|Gerd Vold Hurum]], [[Wenche Kathrine Stenersen (1922–2013)\|Wenche Stenersen Holm]] og [[Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009)\|Anne-Sofie Strømnæs]] skildrer ungt mot, farer, redsel, flukt og ikke minst kjærligheten til landet sitt.

	=== Nordlands Jeanne d'Arc ===		=== Nordlands Jeanne d'Arc ===
Linje 93:		Linje 93:

	== Kvinnene på Grini - motstand, fangenskap, taushet ==		== Kvinnene på Grini - motstand, fangenskap, taushet ==
	En ny, permanent utstilling om kvinnene på [[Grini fangeleir\|Grini]] blei åpna torsdag 14. november 2024 på [[Grinimuseet]]. Den har fått navnet ''Kvinnene på Grini - motstand, fangenskap, taushet''. Rundt 2000 kvinner satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] i løpet av krigsåra. De var adskilt fra resten av leiren i en egen kvinneavdeling, og hadde svært krevende soningsforhold. Likevel er deres historie i liten grad blitt fortalt. Denne utstillinga handler om kvinner som blei arrestert og fengsla fordi de kjempa for et fritt Norge. Om kvinner som var tause etter frigjøringa og lenge var usynlige for ettertida.		En ny, permanent utstilling om kvinnene på [[Grini fangeleir\|Grini]] blei åpna torsdag 14. november 2024 på [[Grinimuseet]]. Den har fått navnet ''Kvinnene på Grini – motstand, fangenskap, taushet''. Rundt 2000 kvinner satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] i løpet av krigsåra. De var adskilt fra resten av leiren i en egen kvinneavdeling, og hadde svært krevende soningsforhold. Likevel er deres historie i liten grad blitt fortalt. Denne utstillinga handler om kvinner som blei arrestert og fengsla fordi de kjempa for et fritt Norge. Om kvinner som var tause etter frigjøringa og lenge var usynlige for ettertida.

	Utstillinga rommer mange sterke inntrykk, der både fysiske objekter og interaktive medier er brukt. Vi kan blant annet får høre opptak av kvinnene selv, samt historier de etterlatte har å komme med. Den viser fram forholdene i kvinneavdelinga og hva disse kvinnene var blitt arrestert for. [[Museene i Akershus\|MiA-Museene]] har en sværet aktiv formidlingspolitikk og mange elever kommer blant annet til Grinimuseet. Nå har elevene i Akershus fått nok en viktig utstilling å ta lærdom av.		Utstillinga rommer mange sterke inntrykk, der både fysiske objekter og interaktive medier er brukt. Vi kan blant annet får høre opptak av kvinnene selv, samt historier de etterlatte har å komme med. Den viser fram forholdene i kvinneavdelinga og hva disse kvinnene var blitt arrestert for. [[Museene i Akershus\|MiA-Museene]] har en sværet aktiv formidlingspolitikk og mange elever kommer blant annet til Grinimuseet. Nå har elevene i Akershus fått nok en viktig utstilling å ta lærdom av.
Linje 119:		Linje 119:
	!Deltakermedaljen		!Deltakermedaljen
	!Kongens fortjenstmedalje		!Kongens fortjenstmedalje
	!Regjeringens minnemedalje ~~1939-45~~		!Regjeringens minnemedalje 1939–1945
	!Kommentarer		!Kommentarer
	\|-		\|-
Linje 3 077:		Linje 3 077:
	*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939–1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.		*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939–1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.

	*Jonassen, Mari: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1bkM/kronikk-ogsaa-kvinnene-kjempet-under-krigen?#&gid=1&pid=1 ''Også kvinnene kjempet under krigen.''] Aftenposten, 26.04.2015, s. ~~18-19~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20150426_156_116_1}}		*Jonassen, Mari: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1bkM/kronikk-ogsaa-kvinnene-kjempet-under-krigen?#&gid=1&pid=1 ''Også kvinnene kjempet under krigen.''] Aftenposten, 26.04.2015, s. 18–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20150426_156_116_1}}

	*Knappen, Audun: ''Motstandskamp og krigsseilas.'' Brakar forlag, 1998. ISBN 8291263078. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110848062}}.		*Knappen, Audun: ''Motstandskamp og krigsseilas.'' Brakar forlag, 1998. ISBN 8291263078. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110848062}}.
Linje 3 113:		Linje 3 113:
	*Ottosen, Kristian: ''Redningen : veien ut av fangenskapet våren 1945.'' Aschehoug, 2010. ISBN 9788203292064. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017102048043}}.		*Ottosen, Kristian: ''Redningen : veien ut av fangenskapet våren 1945.'' Aschehoug, 2010. ISBN 9788203292064. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017102048043}}.

	*Pettersen, Jørn: ''Kvinnenes glemte kamp.'' VG, 09.05.2015, s. ~~18-19~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20150509_1_126_1}}		*Pettersen, Jørn: ''Kvinnenes glemte kamp.'' VG, 09.05.2015, s. 18–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_20150509_1_126_1}}

	*Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. '' Cappelen, 2007. ISBN 9788202274627. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.		*Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. '' Cappelen, 2007. ISBN 9788202274627. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.

EvaRogneflåten på 9. feb. 2026 kl. 09:02

2026-02-09T09:02:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 09:02
Linje 3 075:		Linje 3 075:
	*Jonassen, Mari: ''Hvite busser : med norsk ungdom til Hitlers dødsleire''. Damm, 2000. ISBN 8251788943. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110407528}}.		*Jonassen, Mari: ''Hvite busser : med norsk ungdom til Hitlers dødsleire''. Damm, 2000. ISBN 8251788943. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110407528}}.

	*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : ~~1939-1945~~.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.		*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939–1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.

	*Jonassen, Mari: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1bkM/kronikk-ogsaa-kvinnene-kjempet-under-krigen?#&gid=1&pid=1 ''Også kvinnene kjempet under krigen.''] Aftenposten, 26.04.2015, s. 18-19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20150426_156_116_1}}		*Jonassen, Mari: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1bkM/kronikk-ogsaa-kvinnene-kjempet-under-krigen?#&gid=1&pid=1 ''Også kvinnene kjempet under krigen.''] Aftenposten, 26.04.2015, s. 18-19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20150426_156_116_1}}
Linje 3 144:		Linje 3 144:

	*Urbye, Annalise. ''Himmlers 100 000 kvinner''. Cappelen, 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070206167}}.		*Urbye, Annalise. ''Himmlers 100 000 kvinner''. Cappelen, 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070206167}}.
			*Vesaas, Hilde: ''Carl Fredriksens transport : den ukjente historien om krigens største heltedåd''. Kagge. Oslo. 2017. ISBN 9788248920649. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112548649}}.
	*Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945.'' Kagge forlag, 2019. ISBN 9788248924456. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.		*Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945.'' Kagge forlag, 2019. ISBN 9788248924456. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.
	*Værnø, Grethe: ''Kvinnenes forsvarshistorie.'' Kvinners frivillige beredskap, 1990, s. 77. ISBN 8299171717. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112800028}}.		*Værnø, Grethe: ''Kvinnenes forsvarshistorie.'' Kvinners frivillige beredskap, 1990, s. 77. ISBN 8299171717. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112800028}}.

EvaRogneflåten: /* Film, TV- og radioprogram */

2026-01-29T14:55:12Z

Film, TV- og radioprogram

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 14:55
Linje 3 217:		Linje 3 217:
	==Film, TV- og radioprogram==		==Film, TV- og radioprogram==
	*Akselsen, Fredrik Horn (regi og manus): [https://tv.nrk.no/program/KOID75000120 ''Nordlands Jeanne d'Arc.''] Dokumentarfilm om [[Liv Elisabeth Hauge (1918–2004)\|Liv Grannes]]. Sendt på NRK 08.05.2021. Besøkt samme dag.		*Akselsen, Fredrik Horn (regi og manus): [https://tv.nrk.no/program/KOID75000120 ''Nordlands Jeanne d'Arc.''] Dokumentarfilm om [[Liv Elisabeth Hauge (1918–2004)\|Liv Grannes]]. Sendt på NRK 08.05.2021. Besøkt samme dag.
	*Frogner, Karoline: [https://filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=40093 ''Mørketid : kvinners møte med nazismen.''] Dokumentar, 1995.		*Frogner, Karoline: [https://filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=40093 ''Mørketid : kvinners møte med nazismen.''] Dokumentar, 1995. [[Sara Uthaug (1918–2010)\|Sara Uthaug]], [[Sonja Coucheron (1913–2003)\|Sonja Coucheron]], [[Inger Gulbrandsen (1923–2016)\|Inger Gulbrandsen]], [[Sigrid Heide (1909–1997)\|Sigrid Heide]], [[Anne Knudsdatter Graah (1908–2001)\|Lille Graah]], [[Dagny Loe (1912–2010)\|Dagny Loe]], [[Henriette Bie Lorentzen (1911–2001)\|Henriette Bie Lorentzen]], Ruth Nervik, [[Edit Notowicz (f. 1929)\|Edit Notowicz]], Jørgund Sivertsen

	*''Fru [[Kirsten Brunvoll (1895–1976)\|Kirsten Brunvoll]] forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene [[Ravensbrück]], Lublin og Auschwitz.''. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_1994-02317P}}.		*''Fru [[Kirsten Brunvoll (1895–1976)\|Kirsten Brunvoll]] forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene [[Ravensbrück]], Lublin og Auschwitz.''. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_1994-02317P}}.

EvaRogneflåten: /* Biografier */

2026-01-29T14:40:57Z

Biografier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 14:40
Linje 3 189:		Linje 3 189:
	*Grieg, Gerd: ''Nordahl Grieg - slik jeg kjente ham.'' Omhandler [[Gerd Grieg (1895–1988)\|Gerd]] og [[Nordahl Grieg]]. Gyldendal, 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017052307073}}.		*Grieg, Gerd: ''Nordahl Grieg - slik jeg kjente ham.'' Omhandler [[Gerd Grieg (1895–1988)\|Gerd]] og [[Nordahl Grieg]]. Gyldendal, 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017052307073}}.

	*Haga, Arnfinn: Gå i dekning, Sofie!. Omhandler [[Sofie Bergh (1902–1979)\|Sofie Bergh]]. Cappelen, 1992. ISBN 8202133408. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120506018}}.		*Haga, Arnfinn: ''Gå i dekning, Sofie!'' Omhandler [[Sofie Bergh (1902–1979)\|Sofie Bergh]]. Cappelen, 1992. ISBN 8202133408. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120506018}}.

	*Hatledal, Kristin: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324 ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.''] Omhandler [[Dagmar Lahlum (1923–1999)\|Dagmar Lahlum]]. K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009.		*Hatledal, Kristin: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324 ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.''] Omhandler [[Dagmar Lahlum (1923–1999)\|Dagmar Lahlum]]. K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009.

EvaRogneflåten: /* Biografier */

2026-01-29T14:38:25Z

Biografier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 14:38
Linje 3 211:		Linje 3 211:
	*Theien, Iselin: ''Sonja Wigert : et dobbeltliv.'' Omhandler [[Sonja Wigert (1913–1980)\|Sonja Wigert]]. Cappelen Damm, 2010. ISBN 9788202283216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019101577035}}.		*Theien, Iselin: ''Sonja Wigert : et dobbeltliv.'' Omhandler [[Sonja Wigert (1913–1980)\|Sonja Wigert]]. Cappelen Damm, 2010. ISBN 9788202283216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019101577035}}.

	*Torgersen, Terese: [https://www.abcnyheter.no/livet/familien/2016/12/27/195266611/atte-beintoffe-motstandskvinner-du-sannsynligvis-ikke-har-hort-om ''Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om.''] Omhandler [[Eva Kløvstad (1921–2014)\|Eva Kløvstad]], [[Inger-Johanne Kolberg (~~1919–20123~~)\|Inger-Johanne Kolberg]], [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga Stene]], [[Aasta Stene (1909–1961)\|Aasta Stene]], [[Leikny Karlsen]], [[Olaug Karlsen (1915–2007)\|Olaug Karlsen]], [[Karin-Lise Brænden (1918–2012)\|Karin-Lise Elstrand]] og [[Astrid Løken (1911–2008)\|Astrid Løken]]. Klikk.no, 27. des. 2016. Besøkt 08.02.2021.		*Torgersen, Terese: [https://www.abcnyheter.no/livet/familien/2016/12/27/195266611/atte-beintoffe-motstandskvinner-du-sannsynligvis-ikke-har-hort-om ''Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om.''] Omhandler [[Eva Kløvstad (1921–2014)\|Eva Kløvstad]], [[Inger-Johanne Kolberg (1919–2012)\|Inger-Johanne Kolberg]] , [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga Stene]], [[Aasta Stene (1909–1961)\|Aasta Stene]], [[Leikny Karlsen]], [[Olaug Karlsen (1915–2007)\|Olaug Karlsen]], [[Karin-Lise Brænden (1918–2012)\|Karin-Lise Elstrand]] og [[Astrid Løken (1911–2008)\|Astrid Løken]]. Klikk.no, 27. des. 2016. Besøkt 08.02.2021.

	*Vislie, Elisabeth: ''Da mor satt på Grini. '' Omhandler [[Gerda Vislie (1922–2012)\|Gerda Vislie]]. Aschehoug, 2011. ISBN 9788203292293. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}.		*Vislie, Elisabeth: ''Da mor satt på Grini. '' Omhandler [[Gerda Vislie (1922–2012)\|Gerda Vislie]]. Aschehoug, 2011. ISBN 9788203292293. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}.

EvaRogneflåten: /* Biografier */

2026-01-29T13:53:11Z

Biografier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 13:53
Linje 3 175:		Linje 3 175:
	*Diesen, Unni: ''Kvinne i krig.'' Omhandler [[Unni Diesen (1908–1977)\|Unni Diesen]]. Cappelen, 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041801065}}.		*Diesen, Unni: ''Kvinne i krig.'' Omhandler [[Unni Diesen (1908–1977)\|Unni Diesen]]. Cappelen, 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041801065}}.

	*Eriksen, Hans Kr.: ''De kuer oss aldri! : Jørgund Sivertsen og partisanene : en kvinnesaga om krig og tortur, smerter, sorg og lidelse.'' Omhandler [[Jørgund S. Sivertsen (~~1915~~)\| Jørgund S. Sivertsen ]]. Nordkalott-forlaget, 1993. ISBN 8273801683. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101007072}}.		*Eriksen, Hans Kr.: ''De kuer oss aldri! : Jørgund Sivertsen og partisanene : en kvinnesaga om krig og tortur, smerter, sorg og lidelse.'' Omhandler [[Jørgund Sivertsen (1915–2003)\|Jørgund S. Sivertsen]]. Nordkalott-forlaget, 1993. ISBN 8273801683. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101007072}}.

	*Fodstad, Bjørg: ''Brystkaramellene : fra XU til Grini.'' Omhandler [[Bjørg Fodstad (1914–2006)\|Bjørg Fodstad]]. Ekeskogens forlag, 2001. ISBN 8299479711. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110700050}}.		*Fodstad, Bjørg: ''Brystkaramellene : fra XU til Grini.'' Omhandler [[Bjørg Fodstad (1914–2006)\|Bjørg Fodstad]]. Ekeskogens forlag, 2001. ISBN 8299479711. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110700050}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 09:02
Linje 3 075:		Linje 3 075:
	*Jonassen, Mari: ''Hvite busser : med norsk ungdom til Hitlers dødsleire''. Damm, 2000. ISBN 8251788943. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110407528}}.		*Jonassen, Mari: ''Hvite busser : med norsk ungdom til Hitlers dødsleire''. Damm, 2000. ISBN 8251788943. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110407528}}.

	*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : ~~1939-1945~~.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.		*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939–1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.

	*Jonassen, Mari: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1bkM/kronikk-ogsaa-kvinnene-kjempet-under-krigen?#&gid=1&pid=1 ''Også kvinnene kjempet under krigen.''] Aftenposten, 26.04.2015, s. 18-19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20150426_156_116_1}}		*Jonassen, Mari: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1bkM/kronikk-ogsaa-kvinnene-kjempet-under-krigen?#&gid=1&pid=1 ''Også kvinnene kjempet under krigen.''] Aftenposten, 26.04.2015, s. 18-19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20150426_156_116_1}}
Linje 3 144:		Linje 3 144:

	*Urbye, Annalise. ''Himmlers 100 000 kvinner''. Cappelen, 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070206167}}.		*Urbye, Annalise. ''Himmlers 100 000 kvinner''. Cappelen, 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070206167}}.
			*Vesaas, Hilde: ''Carl Fredriksens transport : den ukjente historien om krigens største heltedåd''. Kagge. Oslo. 2017. ISBN 9788248920649. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112548649}}.
	*Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945.'' Kagge forlag, 2019. ISBN 9788248924456. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.		*Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945.'' Kagge forlag, 2019. ISBN 9788248924456. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}.
	*Værnø, Grethe: ''Kvinnenes forsvarshistorie.'' Kvinners frivillige beredskap, 1990, s. 77. ISBN 8299171717. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112800028}}.		*Værnø, Grethe: ''Kvinnenes forsvarshistorie.'' Kvinners frivillige beredskap, 1990, s. 77. ISBN 8299171717. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112800028}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 14:40
Linje 3 189:		Linje 3 189:
	*Grieg, Gerd: ''Nordahl Grieg - slik jeg kjente ham.'' Omhandler [[Gerd Grieg (1895–1988)\|Gerd]] og [[Nordahl Grieg]]. Gyldendal, 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017052307073}}.		*Grieg, Gerd: ''Nordahl Grieg - slik jeg kjente ham.'' Omhandler [[Gerd Grieg (1895–1988)\|Gerd]] og [[Nordahl Grieg]]. Gyldendal, 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017052307073}}.

	*Haga, Arnfinn: Gå i dekning, Sofie!. Omhandler [[Sofie Bergh (1902–1979)\|Sofie Bergh]]. Cappelen, 1992. ISBN 8202133408. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120506018}}.		*Haga, Arnfinn: ''Gå i dekning, Sofie!'' Omhandler [[Sofie Bergh (1902–1979)\|Sofie Bergh]]. Cappelen, 1992. ISBN 8202133408. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120506018}}.

	*Hatledal, Kristin: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324 ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.''] Omhandler [[Dagmar Lahlum (1923–1999)\|Dagmar Lahlum]]. K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009.		*Hatledal, Kristin: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324 ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.''] Omhandler [[Dagmar Lahlum (1923–1999)\|Dagmar Lahlum]]. K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 14:38
Linje 3 211:		Linje 3 211:
	*Theien, Iselin: ''Sonja Wigert : et dobbeltliv.'' Omhandler [[Sonja Wigert (1913–1980)\|Sonja Wigert]]. Cappelen Damm, 2010. ISBN 9788202283216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019101577035}}.		*Theien, Iselin: ''Sonja Wigert : et dobbeltliv.'' Omhandler [[Sonja Wigert (1913–1980)\|Sonja Wigert]]. Cappelen Damm, 2010. ISBN 9788202283216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019101577035}}.

	*Torgersen, Terese: [https://www.abcnyheter.no/livet/familien/2016/12/27/195266611/atte-beintoffe-motstandskvinner-du-sannsynligvis-ikke-har-hort-om ''Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om.''] Omhandler [[Eva Kløvstad (1921–2014)\|Eva Kløvstad]], [[Inger-Johanne Kolberg (~~1919–20123~~)\|Inger-Johanne Kolberg]], [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga Stene]], [[Aasta Stene (1909–1961)\|Aasta Stene]], [[Leikny Karlsen]], [[Olaug Karlsen (1915–2007)\|Olaug Karlsen]], [[Karin-Lise Brænden (1918–2012)\|Karin-Lise Elstrand]] og [[Astrid Løken (1911–2008)\|Astrid Løken]]. Klikk.no, 27. des. 2016. Besøkt 08.02.2021.		*Torgersen, Terese: [https://www.abcnyheter.no/livet/familien/2016/12/27/195266611/atte-beintoffe-motstandskvinner-du-sannsynligvis-ikke-har-hort-om ''Åtte beintøffe motstandskvinner du sannsynligvis ikke har hørt om.''] Omhandler [[Eva Kløvstad (1921–2014)\|Eva Kløvstad]], [[Inger-Johanne Kolberg (1919–2012)\|Inger-Johanne Kolberg]] , [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga Stene]], [[Aasta Stene (1909–1961)\|Aasta Stene]], [[Leikny Karlsen]], [[Olaug Karlsen (1915–2007)\|Olaug Karlsen]], [[Karin-Lise Brænden (1918–2012)\|Karin-Lise Elstrand]] og [[Astrid Løken (1911–2008)\|Astrid Løken]]. Klikk.no, 27. des. 2016. Besøkt 08.02.2021.

	*Vislie, Elisabeth: ''Da mor satt på Grini. '' Omhandler [[Gerda Vislie (1922–2012)\|Gerda Vislie]]. Aschehoug, 2011. ISBN 9788203292293. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}.		*Vislie, Elisabeth: ''Da mor satt på Grini. '' Omhandler [[Gerda Vislie (1922–2012)\|Gerda Vislie]]. Aschehoug, 2011. ISBN 9788203292293. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 13:53
Linje 3 175:		Linje 3 175:
	*Diesen, Unni: ''Kvinne i krig.'' Omhandler [[Unni Diesen (1908–1977)\|Unni Diesen]]. Cappelen, 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041801065}}.		*Diesen, Unni: ''Kvinne i krig.'' Omhandler [[Unni Diesen (1908–1977)\|Unni Diesen]]. Cappelen, 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041801065}}.

	*Eriksen, Hans Kr.: ''De kuer oss aldri! : Jørgund Sivertsen og partisanene : en kvinnesaga om krig og tortur, smerter, sorg og lidelse.'' Omhandler [[Jørgund S. Sivertsen (~~1915~~)\| Jørgund S. Sivertsen ]]. Nordkalott-forlaget, 1993. ISBN 8273801683. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101007072}}.		*Eriksen, Hans Kr.: ''De kuer oss aldri! : Jørgund Sivertsen og partisanene : en kvinnesaga om krig og tortur, smerter, sorg og lidelse.'' Omhandler [[Jørgund Sivertsen (1915–2003)\|Jørgund S. Sivertsen]]. Nordkalott-forlaget, 1993. ISBN 8273801683. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101007072}}.

	*Fodstad, Bjørg: ''Brystkaramellene : fra XU til Grini.'' Omhandler [[Bjørg Fodstad (1914–2006)\|Bjørg Fodstad]]. Ekeskogens forlag, 2001. ISBN 8299479711. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110700050}}.		*Fodstad, Bjørg: ''Brystkaramellene : fra XU til Grini.'' Omhandler [[Bjørg Fodstad (1914–2006)\|Bjørg Fodstad]]. Ekeskogens forlag, 2001. ISBN 8299479711. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110700050}}.