Kvinner og stemmerett - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:20:38Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:20
Linje 54:		Linje 54:
	* Kaartvedt, Alf: ''Drømmen om borgerlig samling'', Høyres historie, bd 1, Oslo, 1984.		* Kaartvedt, Alf: ''Drømmen om borgerlig samling'', Høyres historie, bd 1, Oslo, 1984.
	* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/Underskriftsaksjonen1890/ Underskriftsaksjonen i 1890], Stortinget.		* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/Underskriftsaksjonen1890/ Underskriftsaksjonen i 1890], Stortinget.

			{{F2}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene]]		[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene]]
	[[Kategori:Stemmerett]]		[[Kategori:Stemmerett]]
	~~{{F2}}~~
	~~{{Kvinner i lokalhistoria}}~~

PaulVIF: /* Statsborgerlig stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1913 */

2019-07-07T06:59:14Z

Statsborgerlig stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1913

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2019 kl. 06:59
Linje 34:		Linje 34:

	===Statsborgerlig stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1913 ===		===Statsborgerlig stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1913 ===
	Som for den kommunale stemmeretten, arbeidet tiden for allmenn statsborgerlig stemmerett. I [[1911]] stemte et klart flertall i Stortinget for allmenn stemmerett, 73 for og 43 mot, men det manglet likevel 5 stemmer for å oppnå 2/3 flertall, som måtte til siden det var tale om en grunnlovsendring. I 1913 var all motstand borte, og allmenn statsborgerlig stemmerett for kvinner ble vedtatt.		Som for den kommunale stemmeretten, arbeidet tiden for allmenn statsborgerlig stemmerett. I [[1911]] stemte et klart flertall i Stortinget for allmenn stemmerett, 73 for og 43 mot, men det manglet likevel 5 stemmer for å oppnå 2/3 flertall, som måtte til siden det var tale om en grunnlovsendring. I 1913 var all motstand borte, og allmenn statsborgerlig stemmerett for kvinner ble enstemmig vedtatt av Stortinget 7. juli.

	==Kvinnelig valgdeltakelse==		==Kvinnelig valgdeltakelse==

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2019-06-14T06:41:44Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2019 kl. 06:41
Linje 53:		Linje 53:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Kaartvedt, Alf: ''Drømmen om borgerlig samling'', Høyres historie, bd 1, Oslo, 1984.		* Kaartvedt, Alf: ''Drømmen om borgerlig samling'', Høyres historie, bd 1, Oslo, 1984.
			* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/Underskriftsaksjonen1890/ Underskriftsaksjonen i 1890], Stortinget.

	[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene]]		[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene]]

Cnyborg: {{Kvinner i lokalhistoria}}

2015-08-10T16:36:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 16:36
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Stemmerett]]		[[Kategori:Stemmerett]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 12. mai 2015 kl. 12:46

2015-05-12T12:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Stemmerettsjub 4 store.jpg\|~~thumb\|<small>~~De fire store i stemmerettskampen~~</small>]]~~		<onlyinclude>{{thumb\|Stemmerettsjub 4 store.jpg\|De fire store i stemmerettskampen.}}
	~~[[Bilde:~~Stemmerettsjub logo 1.jpg\|~~thumb\|<small>~~Stemmerettsjubileets offisielle logo~~</small>]]~~		{{thumb\|Stemmerettsjub logo 1.jpg\|Stemmerettsjubileets offisielle logo.}}
	'''[[Kvinner og stemmerett\|Kvinnelig stemmerett]]''' var nærmest utenkelig da [[Grunnloven]] ble forfattet, først i [[1880-årene]] kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i [[Stortinget]], og i [[1901]] fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i [[1907]] fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i [[1910]], så endelig statsborgerlig i [[1913]].</onlyinclude>		'''[[Kvinner og stemmerett\|Kvinnelig stemmerett]]''' var nærmest utenkelig da [[Grunnloven]] ble forfattet, først i [[1880-årene]] kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i [[Stortinget]], og i [[1901]] fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i [[1907]] fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i [[1910]], så endelig statsborgerlig i [[1913]].</onlyinclude>

Hans P. Hosar: Fiksa onlyinclude

2013-01-09T09:17:17Z

Fiksa onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2013 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Stemmerettsjub 4 store.jpg\|thumb\|<small>De fire store i stemmerettskampen</small>]]		<onlyinclude>[[Bilde:Stemmerettsjub 4 store.jpg\|thumb\|<small>De fire store i stemmerettskampen</small>]]
	[[Bilde:Stemmerettsjub logo 1.jpg\|thumb\|<small>Stemmerettsjubileets offisielle logo</small>]]		[[Bilde:Stemmerettsjub logo 1.jpg\|thumb\|<small>Stemmerettsjubileets offisielle logo</small>]]
	'''[[Kvinner og stemmerett\|Kvinnelig stemmerett]]''' var nærmest utenkelig da [[Grunnloven]] ble forfattet, først i [[1880-årene]] kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i [[Stortinget]], og i [[1901]] fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i [[1907]] fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i [[1910]], så endelig statsborgerlig i [[1913]].		'''[[Kvinner og stemmerett\|Kvinnelig stemmerett]]''' var nærmest utenkelig da [[Grunnloven]] ble forfattet, først i [[1880-årene]] kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i [[Stortinget]], og i [[1901]] fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i [[1907]] fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i [[1910]], så endelig statsborgerlig i [[1913]].</onlyinclude>

	== Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 ==		== Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 ==

Hans P. Hosar: Illustrasjon og F"-merking

2012-12-07T06:41:51Z

Illustrasjon og F"-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2012 kl. 06:41
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Stemmerettsjub 4 store.jpg\|thumb\|<small>De fire store i stemmerettskampen</small>]]
			[[Bilde:Stemmerettsjub logo 1.jpg\|thumb\|<small>Stemmerettsjubileets offisielle logo</small>]]
	'''[[Kvinner og stemmerett\|Kvinnelig stemmerett]]''' var nærmest utenkelig da [[Grunnloven]] ble forfattet, først i [[1880-årene]] kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i [[Stortinget]], og i [[1901]] fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i [[1907]] fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i [[1910]], så endelig statsborgerlig i [[1913]].		'''[[Kvinner og stemmerett\|Kvinnelig stemmerett]]''' var nærmest utenkelig da [[Grunnloven]] ble forfattet, først i [[1880-årene]] kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i [[Stortinget]], og i [[1901]] fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i [[1907]] fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i [[1910]], så endelig statsborgerlig i [[1913]].

Linje 54:		Linje 56:
	[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene]]		[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene]]
	[[Kategori:Stemmerett]]		[[Kategori:Stemmerett]]
			{{F2}}

Eli Fure: /* De politiske partiene og stemmerettskampen */

2012-11-13T11:55:34Z

De politiske partiene og stemmerettskampen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2012 kl. 11:55
Linje 42:		Linje 42:
	Kvinnestemmerettsforkjemperne fant mest grobunn blant liberale kretser i partiet Venstre, men i partiets mer bondekonservative kretser var det motstand. Alle stortingsrepresentanter fra [[Høyre]] stemte i mot da det første forslaget om kvinnestemmerett kom opp i 1890, fra høyresiden førte konservative teologer an, med biskop [[Johan Christian Heuch]] som den mest ekstreme motstandsmannen. Motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen ville bryte sammen om kvinnene fikk stemmerett og at kaos var i vente. Biologiske og religiøse argumenter smeltet sammen. Biskop Heuch fryktet at kvinner som gikk inn i politikken ville miste sin kvinnelighet, bli sterile og ende opp som neutre. Ikke alle i Høyre delte dette synet, den senere formannen i partiet, [[Francis Hagerup]] reagerte sterkt på uttalelsene om emansiperte kvinner som neutra.<ref>Kaartvedt s.136</ref>		Kvinnestemmerettsforkjemperne fant mest grobunn blant liberale kretser i partiet Venstre, men i partiets mer bondekonservative kretser var det motstand. Alle stortingsrepresentanter fra [[Høyre]] stemte i mot da det første forslaget om kvinnestemmerett kom opp i 1890, fra høyresiden førte konservative teologer an, med biskop [[Johan Christian Heuch]] som den mest ekstreme motstandsmannen. Motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen ville bryte sammen om kvinnene fikk stemmerett og at kaos var i vente. Biologiske og religiøse argumenter smeltet sammen. Biskop Heuch fryktet at kvinner som gikk inn i politikken ville miste sin kvinnelighet, bli sterile og ende opp som neutre. Ikke alle i Høyre delte dette synet, den senere formannen i partiet, [[Francis Hagerup]] reagerte sterkt på uttalelsene om emansiperte kvinner som neutra.<ref>Kaartvedt s.136</ref>

	[[Viggo Ullmann]] fra Venstre forsøkte å lokke Høyrerepresentanter ved å vise til England hvor det konservative partiet gikk inn for kvinnelig stemmerett fordi de regnet med at det ville styrke partiet. Det var da tale om begrenset stemmerett. Men klokkertroen på Pauli ord om at kvinnen skulle tie i forsamlingen var på 1890-tallet sterkere enn partitaktiske overveielser. Da forslaget om kommunal stemmerett for alle uansett inntekt ble lansert i 1898, hadde det skjedd et generasjonsskifte. Den yngre generasjonen så inntektsbegrenset stemmerett for kvinner som en konservativ politisk garanti, og sørget for at det ble flertall for forslaget om kommunal kvinnelig stemmerett i 1901. At Høyre hadde et valgpotensial blant kvinner viste seg da partiet vant kommunevalget i Kristiania i 1901. En komité av konservative kvinner hadde før valget arrangert et møte med over 3000 deltakere. Resultatet var at fire kvinner, derav to kumulerte, ble oppført på Høyres liste i hovedstaden, og [[Sofie Borchgrevink\|Sophie Borchgrevink]] og [[Elise Heyerdahl]] ble valgt inn i bystyret.<ref>Kaartvedt s.163-166</ref>. Blant de [[Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene\|100 første kvinnelige kommunestyrerepresentantene]] kom 41 fra Høyre.Det viser seg altså en motsetning mellom den langvarige motstanden i Høyres ~~stortinggruppe~~ mot kvinnelig stemmerett og viljen til gå inn i politikken blant kvinner som sympatiserte med Høyre.		[[Viggo Ullmann]] fra Venstre forsøkte å lokke Høyrerepresentanter ved å vise til England hvor det konservative partiet gikk inn for kvinnelig stemmerett fordi de regnet med at det ville styrke partiet. Det var da tale om begrenset stemmerett. Men klokkertroen på Pauli ord om at kvinnen skulle tie i forsamlingen var på 1890-tallet sterkere enn partitaktiske overveielser. Da forslaget om kommunal stemmerett for alle uansett inntekt ble lansert i 1898, hadde det skjedd et generasjonsskifte. Den yngre generasjonen så inntektsbegrenset stemmerett for kvinner som en konservativ politisk garanti, og sørget for at det ble flertall for forslaget om kommunal kvinnelig stemmerett i 1901. At Høyre hadde et valgpotensial blant kvinner viste seg da partiet vant kommunevalget i Kristiania i 1901. En komité av konservative kvinner hadde før valget arrangert et møte med over 3000 deltakere. Resultatet var at fire kvinner, derav to kumulerte, ble oppført på Høyres liste i hovedstaden, og [[Sofie Borchgrevink\|Sophie Borchgrevink]] og [[Elise Heyerdahl]] ble valgt inn i bystyret.<ref>Kaartvedt s.163-166</ref>. Blant de [[Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene\|100 første kvinnelige kommunestyrerepresentantene]] kom 41 fra Høyre.Det viser seg altså en motsetning mellom den langvarige motstanden i Høyres stortingsgruppe mot kvinnelig stemmerett og viljen til gå inn i politikken blant kvinner som sympatiserte med Høyre.

	[[Arbeiderpartiet]] gikk generelt inn for stemmerett uavhengig av inntekt.		[[Arbeiderpartiet]] gikk generelt inn for stemmerett uavhengig av inntekt.

Aslak Kittelsen: lenker

2012-11-08T09:26:06Z

lenker

Vis endringer

Eli Fure på 7. nov. 2012 kl. 12:00

2012-11-07T12:00:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2012 kl. 12:00
Linje 3:		Linje 3:
	Kvinner og stemmerett		Kvinner og stemmerett

	(Kvinnelig stemmerett var nærmest utenkelig da Grunnloven ble forfattet, først i 1880-årene kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i Stortinget, og i 1901 fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over ~~25år~~ fikk da stemmerett. Barrieren var brutt og i 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommualt i 1910 så endelig statsborgerlig i 1913.)		Kvinnelig stemmerett var nærmest utenkelig da Grunnloven ble forfattet, først i 1880-årene kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i Stortinget, og i 1901 fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt og i 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommualt i 1910 så endelig statsborgerlig i 1913.

	== Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 ==		== Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Stemmerettsjub 4 store.jpg\|~~thumb\|<small>~~De fire store i stemmerettskampen~~</small>]]~~		<onlyinclude>{{thumb\|Stemmerettsjub 4 store.jpg\|De fire store i stemmerettskampen.}}
	~~[[Bilde:~~Stemmerettsjub logo 1.jpg\|~~thumb\|<small>~~Stemmerettsjubileets offisielle logo~~</small>]]~~		{{thumb\|Stemmerettsjub logo 1.jpg\|Stemmerettsjubileets offisielle logo.}}
	'''[[Kvinner og stemmerett\|Kvinnelig stemmerett]]''' var nærmest utenkelig da [[Grunnloven]] ble forfattet, først i [[1880-årene]] kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i [[Stortinget]], og i [[1901]] fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i [[1907]] fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i [[1910]], så endelig statsborgerlig i [[1913]].</onlyinclude>		'''[[Kvinner og stemmerett\|Kvinnelig stemmerett]]''' var nærmest utenkelig da [[Grunnloven]] ble forfattet, først i [[1880-årene]] kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i [[Stortinget]], og i [[1901]] fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i [[1907]] fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i [[1910]], så endelig statsborgerlig i [[1913]].</onlyinclude>