Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

2026-07-22T09:11:46Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 09:11
Linje 32:		Linje 32:

	=== Militær disiplin om bord ===		=== Militær disiplin om bord ===
	Skipenes besetning besto av 10-12 mann. Offiserene kom fra [[Marinen]], og det rådet militær disiplin ombord. Passasjerene ble tørnet ut før klokken sju om morgenen. Klokken ti om kvelden sluttet bevertningen, samtidig som lyset ble slukket, både i salong og lugarer. Det var forbudt å spise, selv fra medbragt nistekurv, utenom de fastsatte spisetider. Dessuten var det strengt forbudt å ha med seg brev når man reiste med statens skip. Med de priser det var på brevpost kunne det være penger å tjene ved en privat posttjeneste i forbindelse med reiser. Frakt og billettpriser var høye. Lasteromskapasiteten var begrenset. De første årene tok ikke skipene med seg større kolli enn 50 kg. Båtene ble imidlertid populære. ~~I følge~~ [[Arendal]]s by- og regionshistorie skal Constitutionen på enkelte sommerturer ha hatt med seg rundt 200 passasjerer inn til Christiania. Prinds Carl skal ha hatt 400 passasjerer på en enkelt tur til [[Danmark]]. I flere år var Constitutionens ankomster og avganger store begivenheter og ble omtalt i pressen. Egne rubrikker i avisene oppga navn, stilling og bosted for passasjerene.		Skipenes besetning besto av 10-12 mann. Offiserene kom fra [[Marinen]], og det rådet militær disiplin ombord. Passasjerene ble tørnet ut før klokken sju om morgenen. Klokken ti om kvelden sluttet bevertningen, samtidig som lyset ble slukket, både i salong og lugarer. Det var forbudt å spise, selv fra medbragt nistekurv, utenom de fastsatte spisetider. Dessuten var det strengt forbudt å ha med seg brev når man reiste med statens skip. Med de priser det var på brevpost kunne det være penger å tjene ved en privat posttjeneste i forbindelse med reiser. Frakt og billettpriser var høye. Lasteromskapasiteten var begrenset. De første årene tok ikke skipene med seg større kolli enn 50 kg. Båtene ble imidlertid populære. Ifølge [[Arendal]]s by- og regionshistorie skal Constitutionen på enkelte sommerturer ha hatt med seg rundt 200 passasjerer inn til Christiania. Prinds Carl skal ha hatt 400 passasjerer på en enkelt tur til [[Danmark]]. I flere år var Constitutionens ankomster og avganger store begivenheter og ble omtalt i pressen. Egne rubrikker i avisene oppga navn, stilling og bosted for passasjerene.
	Helt opp til [[1850-årene]] hadde ikke dampskipene anledning til å legge til brygger på grunn av brannfaren. Ombord og ilandstigning foregikk derfor via småbåter. Dette kunne være besværlig, særlig hvis det var litt sjøgang.		Helt opp til [[1850-årene]] hadde ikke dampskipene anledning til å legge til brygger på grunn av brannfaren. Ombord og ilandstigning foregikk derfor via småbåter. Dette kunne være besværlig, særlig hvis det var litt sjøgang.

Rool: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

2026-07-14T15:16:03Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 15:16
Linje 244:		Linje 244:
	== Hurtigruten ==		== Hurtigruten ==
	{{thumb\|Bergenske Dampskibsselskabs Jupiter 1893.jpg\|Bergenske Dampskibsselskabs DS Jupiter, bygd 1856, ble brukt i Hamburglinjen. Modernisert 1871. Fra 1874 i rute [[Christiania]]-[[Hammerfest]].}}		{{thumb\|Bergenske Dampskibsselskabs Jupiter 1893.jpg\|Bergenske Dampskibsselskabs DS Jupiter, bygd 1856, ble brukt i Hamburglinjen. Modernisert 1871. Fra 1874 i rute [[Christiania]]-[[Hammerfest]].}}
	Hurtigruten innebar en vesentlig forbedring i sjøverts samferdsel. De eksisterende kystrutene hadde altfor mange anløpssteder til at det ble en noenlunde rask person- og postbefordring mellom Sør-Norge og [[Nord-Norge]]. Dessuten var det ~~etterhvert~~ blitt et ønske om en helårlig rute. I 1891 hadde statens dampskipskonsulent August K.\| Gran, fått [[Indredepartementet]] til å lyse ut på anbud en hurtigrute mellom Trondheim og [[Vadsø]] med to turer per uke. Et statsbidrag på kr. 150 000,- ble stilt i utsikt til det selskap som kunne greie turen mellom Trondheim og [[Svolvær]] med en seilingstid på 48 timer. Det kom ikke noen svar på departementets henvendelse. Det ble også rettet henvendelser til Bergenske og Nordenfjeldske uten at dette førte til noe resultat. Disse selskapene mente at det ville være uforsvarlig med forserte ruteplaner ved seiling på Nord-Norge i den mørke årstid.		Hurtigruten innebar en vesentlig forbedring i sjøverts samferdsel. De eksisterende kystrutene hadde altfor mange anløpssteder til at det ble en noenlunde rask person- og postbefordring mellom Sør-Norge og [[Nord-Norge]]. Dessuten var det etter hvert blitt et ønske om en helårlig rute. I 1891 hadde statens dampskipskonsulent August K.\| Gran, fått [[Indredepartementet]] til å lyse ut på anbud en hurtigrute mellom Trondheim og [[Vadsø]] med to turer per uke. Et statsbidrag på kr. 150 000,- ble stilt i utsikt til det selskap som kunne greie turen mellom Trondheim og [[Svolvær]] med en seilingstid på 48 timer. Det kom ikke noen svar på departementets henvendelse. Det ble også rettet henvendelser til Bergenske og Nordenfjeldske uten at dette førte til noe resultat. Disse selskapene mente at det ville være uforsvarlig med forserte ruteplaner ved seiling på Nord-Norge i den mørke årstid.

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 06:53

2023-04-21T06:53:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 06:53
Linje 379:		Linje 379:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	~~[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]~~
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]
Linje 385:		Linje 385:
	[[Kategori:Seglfartøy]]		[[Kategori:Seglfartøy]]
	[[Kategori:Passasjerfartøy]]		[[Kategori:Passasjerfartøy]]
	~~[[Kategori:Sjøfart]]~~
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 08:42

2022-04-15T08:42:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:42
Linje 119:		Linje 119:
	{{thumb\|DS Hardangeren.jpg\|D/S Hardangeren fra 1869. <br /><small>Tegning av Bård Kolltveit.</small>}}		{{thumb\|DS Hardangeren.jpg\|D/S Hardangeren fra 1869. <br /><small>Tegning av Bård Kolltveit.</small>}}
	Privat dampskipsfart skjøt fart i [[1850-årene]], etter at det hadde vært gjennomført spredte forsøk med privat dampskipsfart 25 år tidligere. De ruter som ble satt i gang frem til 1850-årene hadde stort sett kort levetid. Et unntak var D/S Hardy som ble satt inn i rute mellom [[Sarpsborg]], [[Halden]] og Christiania i [[1843]]. I 1851 ble Hardy erstattet av et nytt skip, ''Halden''.		Privat dampskipsfart skjøt fart i [[1850-årene]], etter at det hadde vært gjennomført spredte forsøk med privat dampskipsfart 25 år tidligere. De ruter som ble satt i gang frem til 1850-årene hadde stort sett kort levetid. Et unntak var D/S Hardy som ble satt inn i rute mellom [[Sarpsborg]], [[Halden]] og Christiania i [[1843]]. I 1851 ble Hardy erstattet av et nytt skip, ''Halden''.
	Stifteren av Det Bergenske Dampskibsselskap, Michael Krohn, la i 1854 ut innbydelse til aksjetegning på et dampskip til fjordtrafikk. I løpet av kort tid ble aksjekapitalen på 10 000 SPD fulltegnet. Krohn hadde i [[Hamburg]] fått tilbud om kjøp av hjuldamperen ''Patriot'' som var bygd i [[1836]]. Skipet hadde gått i rute på Helgoland og var på tross av sin alder ''"solid og smukt, samt bedre og elegantere indrettet for Passagerfart, end noget af vore andre Fartøier"''. Patriot kom til Bergen 23. mai [[1854]], og gikk innvielsestur til Rosendal fem dager senere. Fra midten av juni 1854 kom Patriot i ordinær rutefart på [[Hardangerfjorden]]. Allerede 20. juni samme år møtte den imidlertid konkurranse fra hjulbåten ''Hardy''. Denne var blitt innkjøpt av et annet konsortium i Bergen og omdøpt til ''Hordaland''.		Stifteren av Det Bergenske Dampskibsselskap, Michael Krohn, la i 1854 ut innbydelse til aksjetegning på et dampskip til fjordtrafikk. I løpet av kort tid ble aksjekapitalen på 10 000 SPD fulltegnet. Krohn hadde i [[Hamburg]] fått tilbud om kjøp av hjuldamperen ''Patriot'' som var bygd i [[1836]]. Skipet hadde gått i rute på Helgoland og var på tross av sin alder ''"solid og smukt, samt bedre og elegantere indrettet for Passagerfart, end noget af vore andre Fartøier"''. Patriot kom til Bergen 23. mai [[1854]], og gikk innvielsestur til Rosendal fem dager senere. Fra midten av juni 1854 kom Patriot i ordinær rutefart på [[Hardangerfjorden]]. Allerede 20. juni samme år møtte den imidlertid konkurranse fra hjulbåten ''Hardy''. Denne var blitt innkjøpt av et annet [[konsortium]] i Bergen og omdøpt til ''Hordaland''.
	Trafikken på Ryfylkefjordene var også beskjeden til å begynne med. I desember 1856 førte dessuten is i Sandsfjorden til problemer for rutetrafikken.		Trafikken på Ryfylkefjordene var også beskjeden til å begynne med. I desember 1856 førte dessuten is i Sandsfjorden til problemer for rutetrafikken.

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2021-09-27T11:13:55Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg\|~~”Prospekt~~ af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl ~~1830~~.~~” ''~~Prinds Carl'' var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg\|«Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.}}
			'''[[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige\|Kyst- og lokalfarten]]''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]], og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]]. I den detaljerte artikkelen [[Passasjerskip langs norskekysten]] finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74).</onlyinclude>
	'''Kyst- og lokalfarten''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]] og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]]. I den detaljerte artikkelen [[Passasjerskip langs norskekysten]] finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74). </onlyinclude>

	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
Linje 387:		Linje 386:
	[[Kategori:Passasjerfartøy]]		[[Kategori:Passasjerfartøy]]
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
			{{F2}}
			{{bm}}

Steinar Bunæs på 1. jun. 2021 kl. 14:52

2021-06-01T14:52:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 14:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg\|”Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830.” ''Prinds Carl'' var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg\|”Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830.” ''Prinds Carl'' var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.}}

	'''Kyst- og lokalfarten''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]] og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]]. I den detaljerte artikkelen [[Passasjerskip langs norskekysten]] finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra ~~sipsingeniør~~ Anton M. Berthelsen (1911-74). </onlyinclude>		'''Kyst- og lokalfarten''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]] og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]]. I den detaljerte artikkelen [[Passasjerskip langs norskekysten]] finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74). </onlyinclude>

	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}

Steinar Bunæs: Supplert innledningsavsnittet.

2021-06-01T14:34:28Z

Supplert innledningsavsnittet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg\|”Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830.” ''Prinds Carl'' var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg\|”Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830.” ''Prinds Carl'' var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.}}

	'''Kyst- og lokalfarten''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]] og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]].</onlyinclude>		'''Kyst- og lokalfarten''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]] og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]]. I den detaljerte artikkelen [[Passasjerskip langs norskekysten]] finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra sipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74). </onlyinclude>


	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}

Jo-berth: /* Kilder */

2021-05-05T09:08:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 09:08
Linje 356:		Linje 356:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Bakka, Dag jr.: Fjordbåten. Seagull. Bergen 1994.		* Bakka, Dag jr.: Fjordbåten. Seagull. Bergen 1994.
	* ~~Bertelsen~~, Jørn: Sjøverts ruter bygges ut. Innenlandsk samferdsel i Norge siden 1800. Transportøkonomisk institutt og Grøndahl & Søns Forlag. 1977.		* Berthelsen, Jørn: Sjøverts ruter bygges ut. Innenlandsk samferdsel i Norge siden 1800. Transportøkonomisk institutt og Grøndahl & Søns Forlag. 1977.
	* Brandsberg; Reidar: Kysttrafikken gjennom 1000 år. Eget forlag. 1993.		* Brandsberg; Reidar: Kysttrafikken gjennom 1000 år. Eget forlag. 1993.
	* Dampskibet ”Constitutionen” og ”den sande tid”. Aust-Agder-Arv 1973-74. Arendal 1975		* Dampskibet ”Constitutionen” og ”den sande tid”. Aust-Agder-Arv 1973-74. Arendal 1975

Siri J: typo

2017-10-12T16:28:31Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2017 kl. 16:28
Linje 358:		Linje 358:
	* Bertelsen, Jørn: Sjøverts ruter bygges ut. Innenlandsk samferdsel i Norge siden 1800. Transportøkonomisk institutt og Grøndahl & Søns Forlag. 1977.		* Bertelsen, Jørn: Sjøverts ruter bygges ut. Innenlandsk samferdsel i Norge siden 1800. Transportøkonomisk institutt og Grøndahl & Søns Forlag. 1977.
	* Brandsberg; Reidar: Kysttrafikken gjennom 1000 år. Eget forlag. 1993.		* Brandsberg; Reidar: Kysttrafikken gjennom 1000 år. Eget forlag. 1993.
	* Dampskibet ”Constitutionen” og ”den sande tid”. Aust-Agder Arv 1973-74. Arendal 1975		* Dampskibet ”Constitutionen” og ”den sande tid”. Aust-Agder-Arv 1973-74. Arendal 1975
	* Danielsen, Rolf og Vedeld, Olav: Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. 1857-1957. Trondheim 1957.		* Danielsen, Rolf og Vedeld, Olav: Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. 1857-1957. Trondheim 1957.
	* Foss, Bjørn: Hundre år med redningsskøyta. Grøndahl Dreyer. Oslo 1994.		* Foss, Bjørn: Hundre år med redningsskøyta. Grøndahl Dreyer. Oslo 1994.

Kallrustad: kategorikorr.

2016-06-13T07:14:14Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2016 kl. 07:14
Linje 387:		Linje 387:
	[[Kategori:Seglfartøy]]		[[Kategori:Seglfartøy]]
	[[Kategori:Passasjerfartøy]]		[[Kategori:Passasjerfartøy]]
	[[Kategori:~~Fiske og sjøfart~~]]		[[Kategori:Sjøfart]]