Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorijustering

2021-04-23T08:04:33Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 08:04
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Mjøsmuseet]]		[[Kategori:Mjøsmuseet]]
	[[Kategori:~~Friluftsmuseer~~]]		[[Kategori:Museumsbygninger]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: noen lenker

2019-10-01T11:03:58Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Låven på Steinberg''', spesielt trekonstruksjonene, ble restaurert en del i perioden 2009–2010 etterkant av et tilskudd til [[Mjøsmuseet]] på 1,2 millioner kroner via Oppland ~~Fylkeskommune~~ og Riksantikvaren, fra ~~Regjeringens~~ tiltakspakke øremerket freda bygninger.		'''[[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Låven på Steinberg]]''' i [[Vestre Toten]], spesielt trekonstruksjonene, ble restaurert en del i perioden 2009–2010 etterkant av et tilskudd til [[Mjøsmuseet]] på 1,2 millioner kroner via [[Oppland fylke]]skommune og [[Riksantikvaren]], fra [[Regjeringen]]s tiltakspakke øremerket freda bygninger.

	==Del 1: Historikk og grunnlagsarbeid ==		==Del 1: Historikk og grunnlagsarbeid ==
	Låven på ~~Stenberg~~ ble reist i 1836 av bonde, sorenskriver, amtmann, lovmaker, ~~Eidsvollsmann~~ og Stortingsmann [[Lauritz Weidemann]]. Stenberg er en småskala jordbrukseiendom - et «småbruk» i dagligtale og totensk målestokk i dag. Men bygningsmassen, tunet og parkområdet er i høyeste grad embetsmannens. I følge bokverket Norske Gardsbruk består eiendommen av ca. 70 dekar jord, 300 dekar skog og et parkanlegg på ca. 30 dekar. Da Lauritz Weidemann bygde låven på Stenberg satte han samtidig et punktum for videre byggeaktivitet i tunet. Låven sto ferdig i 1836. Med unntak av hovedbygningen og stabburet er det Weidemanns tun som i dag pryder kulturlandskapet. Weidemann var på høyde med sin tid, også som låvebygger. En tidlig enhetslåve med samling av en rekke funksjoner under samme tak: Stall, fjøs, grisehus, rom for budeie og stallkarer, låve, sauefjøs og hønsehus. Weidemann gjennomførte en omfattende og usentimental ryddeaksjon i 1838 ved å rive ni hus som innehadde funksjoner som ble erstattet med den nye låven. Det nye huset ble oppført i kalksteinsmur med tømret fórlåve og treskelåve over. Huset ble bygd uten kjeller under husdyrrommene. Weidemann hentet murere fra Kristiania, visstnok de samme som sto for utvidelsen av Vaterlands bro på 1830-tallet. Vi må anta at dette var av de beste steinmurere som kunne oppdrives. Trass i gode håndverkere i 1836, eller kanskje nettopp på grunn av disse, er det i dag behov for og ikke minst mulig å gå inn og gjøre et stort restaureringsarbeid på fjøset. Murene er ikke problemet og har aldri vært det, sjøl om de antagelig står på dels myrlendt grunn. De står antagelig slik de ble murt for 175 år siden nesten uten en eneste synlig setningsskade.		Låven på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] ble reist i 1836 av bonde, sorenskriver, amtmann, lovmaker, [[eidsvollsmann]] og Stortingsmann [[Lauritz Weidemann]]. Stenberg er en småskala jordbrukseiendom - et «småbruk» i dagligtale og totensk målestokk i dag. Men bygningsmassen, tunet og parkområdet er i høyeste grad embetsmannens. I følge bokverket Norske Gardsbruk består eiendommen av ca. 70 dekar jord, 300 dekar skog og et parkanlegg på ca. 30 dekar. Da Lauritz Weidemann bygde låven på Stenberg satte han samtidig et punktum for videre byggeaktivitet i tunet. Låven sto ferdig i 1836. Med unntak av hovedbygningen og stabburet er det Weidemanns tun som i dag pryder kulturlandskapet. Weidemann var på høyde med sin tid, også som låvebygger. En tidlig enhetslåve med samling av en rekke funksjoner under samme tak: Stall, fjøs, grisehus, rom for budeie og stallkarer, låve, sauefjøs og hønsehus. Weidemann gjennomførte en omfattende og usentimental ryddeaksjon i 1838 ved å rive ni hus som innehadde funksjoner som ble erstattet med den nye låven. Det nye huset ble oppført i kalksteinsmur med tømret fórlåve og treskelåve over. Huset ble bygd uten kjeller under husdyrrommene. Weidemann hentet murere fra Kristiania, visstnok de samme som sto for utvidelsen av Vaterlands bro på 1830-tallet. Vi må anta at dette var av de beste steinmurere som kunne oppdrives. Trass i gode håndverkere i 1836, eller kanskje nettopp på grunn av disse, er det i dag behov for og ikke minst mulig å gå inn og gjøre et stort restaureringsarbeid på fjøset. Murene er ikke problemet og har aldri vært det, sjøl om de antagelig står på dels myrlendt grunn. De står antagelig slik de ble murt for 175 år siden nesten uten en eneste synlig setningsskade.

	=====Betong og kalk=====		=====Betong og kalk=====

Mjosmusole på 1. okt. 2019 kl. 07:39

2019-10-01T07:39:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	''~~Denne artikkelen bygger~~ på ~~Trond Raddums artikkel "I låvens navn" i Mjøsmuseets årbok for 2009, og "I låvens navn del 2" i årboka for 2010.~~'' ~~Det~~ ble ~~gjort~~ en del ~~arbeider på trekonstruksjonene fjøset~~ i etterkant av et tilskudd til [[Mjøsmuseet]] på 1,2 millioner kroner via Oppland Fylkeskommune og Riksantikvaren, fra Regjeringens tiltakspakke øremerket freda bygninger.		'''Låven på Steinberg''', spesielt trekonstruksjonene, ble restaurert en del i perioden 2009–2010 etterkant av et tilskudd til [[Mjøsmuseet]] på 1,2 millioner kroner via Oppland Fylkeskommune og Riksantikvaren, fra Regjeringens tiltakspakke øremerket freda bygninger.

	==Del 1: Historikk og grunnlagsarbeid ==		==Del 1: Historikk og grunnlagsarbeid ==

Mjosmusole på 10. sep. 2019 kl. 08:10

2019-09-10T08:10:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 08:10
Linje 30:		Linje 30:
	Museet har ikke vært helt tilfreds med tanken på at vi skal gjemme alle underliggende elementer av golvkonstruksjonen under et tungt betonglokk – etter å ha åpnet konstruksjonen og sett hva som er under, etter å ha reparert og bygd opp igjen i samsvar med gode antikvariske prinsipper, og så satt tilbake innredningen. Vi har grublet litt over om vi kan gjøre noe mer ut av dette. En permanent visning av konstruksjonen og undergrunnen gjennom felter med gåglass i golvet kom tidlig som gode innspill. Under fagseminaret med professorene ble formidling også et naturlig og stort tema. Professor Ragnar Pedersen trakk opp det store perspektivet: Stenbergs Tornerosesøvn, det beste vi har som arv fra 1814. Nøysomhet, men de prøvde å følge med i tiden – de ytre trekkene, mentaliteten bak. Dette er embetsmannsmuseet. Fjøset kan være en god start på vitaliseringen av Stenberg. Låven som historieforteller, helhetsfortelling. Fjøset med ventilert himling, brua, hele konstruksjonen.		Museet har ikke vært helt tilfreds med tanken på at vi skal gjemme alle underliggende elementer av golvkonstruksjonen under et tungt betonglokk – etter å ha åpnet konstruksjonen og sett hva som er under, etter å ha reparert og bygd opp igjen i samsvar med gode antikvariske prinsipper, og så satt tilbake innredningen. Vi har grublet litt over om vi kan gjøre noe mer ut av dette. En permanent visning av konstruksjonen og undergrunnen gjennom felter med gåglass i golvet kom tidlig som gode innspill. Under fagseminaret med professorene ble formidling også et naturlig og stort tema. Professor Ragnar Pedersen trakk opp det store perspektivet: Stenbergs Tornerosesøvn, det beste vi har som arv fra 1814. Nøysomhet, men de prøvde å følge med i tiden – de ytre trekkene, mentaliteten bak. Dette er embetsmannsmuseet. Fjøset kan være en god start på vitaliseringen av Stenberg. Låven som historieforteller, helhetsfortelling. Fjøset med ventilert himling, brua, hele konstruksjonen.

	~~====~~Restaurering av park og hage mot grunnlovsjubileet i 2014~~====~~		'''Restaurering av park og hage mot grunnlovsjubileet i 2014'''
	Professor Jan Våge fulgte opp og ble konkret angående golvet, som også var dagens store tema: Det er neppe noe mål å gjenskape 1910, eller å følge opp 1923-fredningen konsekvent i hele fjøset. Det må være vesentlig mer spennende formidlingsmessig og pedagogisk å vise alle deler av konstruksjonen og alle eventuelle epoker. Fjøsets historie og oppbygginga av det kan vises som en lagdelt fortelling med spennende overganger. Eksempelvis et område av fjøset som er åpent ned til grunnen, et annet som viser kavlegolvet uten innredning som overgang mot betongdekket. I prinsippet en trinnvis visning av konstruksjonen. Og så er det en teknisk gunstig løsning med tanke på fuktproblematikken. Museet har for lite eksakt kunnskap og dokumentasjon om bygningen til å kunne definere tydelige epoker, derfor ønsker en å la dette stå litt åpent eller en overlater til betrakteren, med litt hjelp, å tolke sin versjon ut fra det en ser av spor og sammenhenger. Slik sett er det pedagogiske aspekt et vesentlig element i framstillingen.
			Professor Jan Våge fulgte opp og ble konkret angående golvet, som også var dagens store tema: Det er neppe noe mål å gjenskape 1910, eller å følge opp 1923-fredningen konsekvent i hele fjøset. Det må være vesentlig mer spennende formidlingsmessig og pedagogisk å vise alle deler av konstruksjonen og alle eventuelle epoker. Fjøsets historie og oppbygginga av det kan vises som en lagdelt fortelling med spennende overganger. Eksempelvis et område av fjøset som er åpent ned til grunnen, et annet som viser kavlegolvet uten innredning som overgang mot betongdekket. I prinsippet en trinnvis visning av konstruksjonen. Og så er det en teknisk gunstig løsning med tanke på fuktproblematikken. Museet har for lite eksakt kunnskap og dokumentasjon om bygningen til å kunne definere tydelige epoker, derfor ønsker en å la dette stå litt åpent eller en overlater til betrakteren, med litt hjelp, å tolke sin versjon ut fra det en ser av spor og sammenhenger. Slik sett er det pedagogiske aspekt et vesentlig element i framstillingen.

	Endringer i forhold til fredningen krever dispensasjon etter § 15 A i Kulturminneloven. En søknad om dispensasjon behandles og avgjøres av Fylkeskonservator. Museet kontaktet siv.ark. MNAL Nils Friis for å få hjelp til prosjekteringen. Sammen med ham har vi endt opp med å etablere to «titteskap» i glass nedfelt i restaurert golv av betong. Disse formidler ulike temaer ut fra plasseringen. Titteskapene har også en utluftingsfunksjon. Et større område av golvet i det nordvestre hjørnet velger vi å ikke legge tilbake. Det åpne feltet viser ned i «undergrunnen». Da vi åpnet golvet i dette området, framsto grunnen som særdeles fuktig. Her er antagelig et dypt lag med talle, kanskje et mellomlager for gjødsla før denne ble fraktet ut i gjødselkjelleren under den tverrstilte låven. Ved å la dette området være åpent, gir vi oss selv mulighet til å foreta en nærmere undersøkelse av grunnen og innholdet ved en senere anledning. Åpningen vil også tjene en utluftingsfunksjon. De demonterte delene måles opp, registreres og tas vare på.		Endringer i forhold til fredningen krever dispensasjon etter § 15 A i Kulturminneloven. En søknad om dispensasjon behandles og avgjøres av Fylkeskonservator. Museet kontaktet siv.ark. MNAL Nils Friis for å få hjelp til prosjekteringen. Sammen med ham har vi endt opp med å etablere to «titteskap» i glass nedfelt i restaurert golv av betong. Disse formidler ulike temaer ut fra plasseringen. Titteskapene har også en utluftingsfunksjon. Et større område av golvet i det nordvestre hjørnet velger vi å ikke legge tilbake. Det åpne feltet viser ned i «undergrunnen». Da vi åpnet golvet i dette området, framsto grunnen som særdeles fuktig. Her er antagelig et dypt lag med talle, kanskje et mellomlager for gjødsla før denne ble fraktet ut i gjødselkjelleren under den tverrstilte låven. Ved å la dette området være åpent, gir vi oss selv mulighet til å foreta en nærmere undersøkelse av grunnen og innholdet ved en senere anledning. Åpningen vil også tjene en utluftingsfunksjon. De demonterte delene måles opp, registreres og tas vare på.

Mjosmusole på 10. sep. 2019 kl. 08:06

2019-09-10T08:06:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 08:06
Linje 28:		Linje 28:
	'''Formidling'''		'''Formidling'''

	Museet har ikke vært helt tilfreds med tanken på at vi skal gjemme alle underliggende elementer av golvkonstruksjonen under et tungt betonglokk – etter å ha åpnet konstruksjonen og sett hva som er under, etter å ha reparert og bygd opp igjen i samsvar med gode antikvariske prinsipper, og så satt tilbake innredningen. Vi har grublet litt over om vi kan gjøre noe mer ut av dette. En permanent visning av konstruksjonen og undergrunnen gjennom felter med gåglass i golvet kom tidlig som gode innspill. Under fagseminaret med professorene ble formidling også et naturlig og stort tema. Professor Ragnar Pedersen trakk opp det store perspektivet: Stenbergs Tornerosesøvn, det beste vi har som arv fra 1814. Nøysomhet, men de prøvde å følge med i tiden – de ytre trekkene, mentaliteten bak. Dette er embetsmannsmuseet. Fjøset kan være en god start på vitaliseringen av Stenberg. Låven som historieforteller, helhetsfortelling. Fjøset med ventilert himling, brua, hele konstruksjonen. Restaurering av park og hage mot grunnlovsjubileet i 2014. Professor Jan Våge fulgte opp og ble konkret angående golvet, som også var dagens store tema: Det er neppe noe mål å gjenskape 1910, eller å følge opp 1923-fredningen konsekvent i hele fjøset. Det må være vesentlig mer spennende formidlingsmessig og pedagogisk å vise alle deler av konstruksjonen og alle eventuelle epoker. Fjøsets historie og oppbygginga av det kan vises som en lagdelt fortelling med spennende overganger. Eksempelvis et område av fjøset som er åpent ned til grunnen, et annet som viser kavlegolvet uten innredning som overgang mot betongdekket. I prinsippet en trinnvis visning av konstruksjonen. Og så er det en teknisk gunstig løsning med tanke på fuktproblematikken. Museet har for lite eksakt kunnskap og dokumentasjon om bygningen til å kunne definere tydelige epoker, derfor ønsker en å la dette stå litt åpent eller en overlater til betrakteren, med litt hjelp, å tolke sin versjon ut fra det en ser av spor og sammenhenger. Slik sett er det pedagogiske aspekt et vesentlig element i framstillingen.		Museet har ikke vært helt tilfreds med tanken på at vi skal gjemme alle underliggende elementer av golvkonstruksjonen under et tungt betonglokk – etter å ha åpnet konstruksjonen og sett hva som er under, etter å ha reparert og bygd opp igjen i samsvar med gode antikvariske prinsipper, og så satt tilbake innredningen. Vi har grublet litt over om vi kan gjøre noe mer ut av dette. En permanent visning av konstruksjonen og undergrunnen gjennom felter med gåglass i golvet kom tidlig som gode innspill. Under fagseminaret med professorene ble formidling også et naturlig og stort tema. Professor Ragnar Pedersen trakk opp det store perspektivet: Stenbergs Tornerosesøvn, det beste vi har som arv fra 1814. Nøysomhet, men de prøvde å følge med i tiden – de ytre trekkene, mentaliteten bak. Dette er embetsmannsmuseet. Fjøset kan være en god start på vitaliseringen av Stenberg. Låven som historieforteller, helhetsfortelling. Fjøset med ventilert himling, brua, hele konstruksjonen.

	Endringer i forhold til fredningen krever dispensasjon etter § 15 A i Kulturminneloven. En søknad om dispensasjon behandles og avgjøres av Fylkeskonservator. Museet kontaktet siv.ark. MNAL Nils Friis for å få hjelp til prosjekteringen. Sammen med ham har vi endt opp med å etablere to «titteskap» i glass nedfelt i restaurert golv av betong. Disse formidler ulike temaer ut fra plasseringen. Titteskapene har også en utluftingsfunksjon. Et større område av golvet i det nordvestre hjørnet velger vi å ikke legge tilbake. Det åpne feltet viser ned i «undergrunnen». Da vi åpnet golvet i dette området, framsto grunnen som særdeles fuktig. Her er antagelig et dypt lag med talle, kanskje et mellomlager for gjødsla før denne ble fraktet ut i gjødselkjelleren under den tverrstilte låven. Ved å la dette området være åpent, gir vi oss selv mulighet til å foreta en nærmere undersøkelse av grunnen og innholdet ved en senere anledning. Åpningen vil også tjene en utluftingsfunksjon. De demonterte delene måles opp, registreres og tas vare på. Golvlunnene skal ligge, og de skal vises. Deler av kavlegolvet stikker inn i det åpne området. Området avgrenses og sikres med stålrammer og glass. Manglende fôrhekk i to av båsene gjenskapes ikke (de mangler i dag), men erstattes med glassfelt. Dette er etter anbefaling fra Fylkeskonservator. En bås ved siden av det åpne feltet bygges opp lag for lag, der lagene er forskjøvet i forhold til hverandre, slik at en kan se og gjerne føle kavlene, påstøpen og tredekket oppå påstøpen slik dette var bygd opp. Fôrhekken og det meste av krybbene er montert opp igjen. I fôrgangene har vi beholdt det gamle betongdekket. Resten av golvet er ferdig støpt. Titteskapene med gåglass er montert. Rekkverket rundt det åpne feltet i nord-vest er på plass. Det står igjen å sluttføre krybbemonteringen, legge tilbake tredekket i båsene og montere tilbake båsskillene. Det står også igjen ganske omfattende reparasjoner av murkonstruksjonen, i hovedsak buemur med tegl og leire over vinduer og dører. Dette er egentlig et nytt prosjekt som ikke omfattes av grunnlaget for det innvilgede tilskuddet. Vår murerkontakt Espen Martinsen har mye å gjøre. Kanskje må vi utsette dette til våren 2011. Leira er på plass og godkjent av Espen til formålet.		====Restaurering av park og hage mot grunnlovsjubileet i 2014====
			Professor Jan Våge fulgte opp og ble konkret angående golvet, som også var dagens store tema: Det er neppe noe mål å gjenskape 1910, eller å følge opp 1923-fredningen konsekvent i hele fjøset. Det må være vesentlig mer spennende formidlingsmessig og pedagogisk å vise alle deler av konstruksjonen og alle eventuelle epoker. Fjøsets historie og oppbygginga av det kan vises som en lagdelt fortelling med spennende overganger. Eksempelvis et område av fjøset som er åpent ned til grunnen, et annet som viser kavlegolvet uten innredning som overgang mot betongdekket. I prinsippet en trinnvis visning av konstruksjonen. Og så er det en teknisk gunstig løsning med tanke på fuktproblematikken. Museet har for lite eksakt kunnskap og dokumentasjon om bygningen til å kunne definere tydelige epoker, derfor ønsker en å la dette stå litt åpent eller en overlater til betrakteren, med litt hjelp, å tolke sin versjon ut fra det en ser av spor og sammenhenger. Slik sett er det pedagogiske aspekt et vesentlig element i framstillingen.

			Endringer i forhold til fredningen krever dispensasjon etter § 15 A i Kulturminneloven. En søknad om dispensasjon behandles og avgjøres av Fylkeskonservator. Museet kontaktet siv.ark. MNAL Nils Friis for å få hjelp til prosjekteringen. Sammen med ham har vi endt opp med å etablere to «titteskap» i glass nedfelt i restaurert golv av betong. Disse formidler ulike temaer ut fra plasseringen. Titteskapene har også en utluftingsfunksjon. Et større område av golvet i det nordvestre hjørnet velger vi å ikke legge tilbake. Det åpne feltet viser ned i «undergrunnen». Da vi åpnet golvet i dette området, framsto grunnen som særdeles fuktig. Her er antagelig et dypt lag med talle, kanskje et mellomlager for gjødsla før denne ble fraktet ut i gjødselkjelleren under den tverrstilte låven. Ved å la dette området være åpent, gir vi oss selv mulighet til å foreta en nærmere undersøkelse av grunnen og innholdet ved en senere anledning. Åpningen vil også tjene en utluftingsfunksjon. De demonterte delene måles opp, registreres og tas vare på.

			Golvlunnene skal ligge, og de skal vises. Deler av kavlegolvet stikker inn i det åpne området. Området avgrenses og sikres med stålrammer og glass. Manglende fôrhekk i to av båsene gjenskapes ikke (de mangler i dag), men erstattes med glassfelt. Dette er etter anbefaling fra Fylkeskonservator. En bås ved siden av det åpne feltet bygges opp lag for lag, der lagene er forskjøvet i forhold til hverandre, slik at en kan se og gjerne føle kavlene, påstøpen og tredekket oppå påstøpen slik dette var bygd opp. Fôrhekken og det meste av krybbene er montert opp igjen. I fôrgangene har vi beholdt det gamle betongdekket. Resten av golvet er ferdig støpt. Titteskapene med gåglass er montert. Rekkverket rundt det åpne feltet i nord-vest er på plass. Det står igjen å sluttføre krybbemonteringen, legge tilbake tredekket i båsene og montere tilbake båsskillene. Det står også igjen ganske omfattende reparasjoner av murkonstruksjonen, i hovedsak buemur med tegl og leire over vinduer og dører. Dette er egentlig et nytt prosjekt som ikke omfattes av grunnlaget for det innvilgede tilskuddet. Vår murerkontakt Espen Martinsen har mye å gjøre. Kanskje må vi utsette dette til våren 2011. Leira er på plass og godkjent av Espen til formålet.

	Under fagseminaret tilbød Asbjørn Torp seg å måle opp låven på Stenberg. Tilbudet gikk ut på å produsere målsatte plantegninger, snitt og fasader samt tekniske detaljer av bygningen. Tilbudet kom beleilig. Museet har et eget behov for å få gjort en oppmåling av låven, men har så langt ikke kunnet prioritere dette. Oppmålingen foreligger nå ferdig i form av svært detaljrike tegninger og med et høgt presisjonsnivå. Produktet vil inngå som en del av formidlingsplanen for låven. Asbjørn ønsker å gi dette materialet som gave til museet.		Under fagseminaret tilbød Asbjørn Torp seg å måle opp låven på Stenberg. Tilbudet gikk ut på å produsere målsatte plantegninger, snitt og fasader samt tekniske detaljer av bygningen. Tilbudet kom beleilig. Museet har et eget behov for å få gjort en oppmåling av låven, men har så langt ikke kunnet prioritere dette. Oppmålingen foreligger nå ferdig i form av svært detaljrike tegninger og med et høgt presisjonsnivå. Produktet vil inngå som en del av formidlingsplanen for låven. Asbjørn ønsker å gi dette materialet som gave til museet.

Kallrustad: /* Kilder */

2019-06-04T11:10:13Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 11:10
Linje 36:		Linje 36:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Raddum, Trond S.: "I låvens navn", i Mjøsmuseets Årbok 2009 og "I låvens navn: Del 2" i Mjøsmuseets Årbok 2010. Han bygger på:		* Raddum, Trond S.: "I låvens navn", i Mjøsmuseets Årbok 2009 og "I låvens navn: Del 2" i Mjøsmuseets Årbok 2010. Han bygger på:
	Notater av [[John Aage Gjestrum]] og Tom B. Haraldsen		**Notater av [[John Aage Gjestrum]] og Tom B. Haraldsen
	Hjulstad, Olav 1991: "Uthushistorie: driftsbygningar på norske gardsbruk frå jernalderen til idag"		**Hjulstad, Olav 1991: "Uthushistorie: driftsbygningar på norske gardsbruk frå jernalderen til idag"
	Granum, Svein K. (red.) 1997: "Norske Gardsbruk" - Oppland fylke		**Granum, Svein K. (red.) 1997: "Norske Gardsbruk" - Oppland fylke

	[[Kategori:Løer]]		[[Kategori:Løer]]
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Mjøsmuseet]]		[[Kategori:Mjøsmuseet]]
	[[Kategori:Friluftsmuseer]]		[[Kategori:Friluftsmuseer]]
			{{bm}}

Mjosmusole: /* Kilder */

2019-06-04T09:15:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 09:15
Linje 36:		Linje 36:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Raddum, Trond S.: "I låvens navn", i Mjøsmuseets Årbok 2009 og "I låvens navn: Del 2" i Mjøsmuseets Årbok 2010. Han bygger på:		* Raddum, Trond S.: "I låvens navn", i Mjøsmuseets Årbok 2009 og "I låvens navn: Del 2" i Mjøsmuseets Årbok 2010. Han bygger på:
	* Notater av [[John Aage Gjestrum]] og Tom B. Haraldsen		Notater av [[John Aage Gjestrum]] og Tom B. Haraldsen
	* Hjulstad, Olav 1991: "Uthushistorie: driftsbygningar på norske gardsbruk frå jernalderen til idag"		Hjulstad, Olav 1991: "Uthushistorie: driftsbygningar på norske gardsbruk frå jernalderen til idag"
	* Granum, Svein K. (red.) 1997: "Norske Gardsbruk" - Oppland fylke		Granum, Svein K. (red.) 1997: "Norske Gardsbruk" - Oppland fylke

	[[Kategori:Løer]]		[[Kategori:Løer]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Mjøsmuseet]]		[[Kategori:Mjøsmuseet]]
	[[Kategori:Friluftsmuseer]]		[[Kategori:Friluftsmuseer]]

Mjosmusole på 4. jun. 2019 kl. 09:14

2019-06-04T09:14:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		''Denne artikkelen bygger på Trond Raddums artikkel "I låvens navn" i Mjøsmuseets årbok for 2009, og "I låvens navn del 2" i årboka for 2010.'' Det ble gjort en del arbeider på trekonstruksjonene fjøset i etterkant av et tilskudd til [[Mjøsmuseet]] på 1,2 millioner kroner via Oppland Fylkeskommune og Riksantikvaren, fra Regjeringens tiltakspakke øremerket freda bygninger.
	''Denne artikkelen bygger på Trond Raddums artikkel "I låvens navn" i Mjøsmuseets årbok for 2009, og "I låvens navn del 2" i årboka for 2010.'' Det ble gjort en del arbeider på trekonstruksjonene fjøset i etterkant av et tilskudd til [[Mjøsmuseet]] på 1,2 millioner kroner via Oppland Fylkeskommune og Riksantikvaren, fra Regjeringens tiltakspakke øremerket freda bygninger.

	==Del 1: Historikk og grunnlagsarbeid ==		==Del 1: Historikk og grunnlagsarbeid ==
Linje 34:		Linje 33:

	Under fagseminaret tilbød Asbjørn Torp seg å måle opp låven på Stenberg. Tilbudet gikk ut på å produsere målsatte plantegninger, snitt og fasader samt tekniske detaljer av bygningen. Tilbudet kom beleilig. Museet har et eget behov for å få gjort en oppmåling av låven, men har så langt ikke kunnet prioritere dette. Oppmålingen foreligger nå ferdig i form av svært detaljrike tegninger og med et høgt presisjonsnivå. Produktet vil inngå som en del av formidlingsplanen for låven. Asbjørn ønsker å gi dette materialet som gave til museet.		Under fagseminaret tilbød Asbjørn Torp seg å måle opp låven på Stenberg. Tilbudet gikk ut på å produsere målsatte plantegninger, snitt og fasader samt tekniske detaljer av bygningen. Tilbudet kom beleilig. Museet har et eget behov for å få gjort en oppmåling av låven, men har så langt ikke kunnet prioritere dette. Oppmålingen foreligger nå ferdig i form av svært detaljrike tegninger og med et høgt presisjonsnivå. Produktet vil inngå som en del av formidlingsplanen for låven. Asbjørn ønsker å gi dette materialet som gave til museet.

			==Kilder==
			* Raddum, Trond S.: "I låvens navn", i Mjøsmuseets Årbok 2009 og "I låvens navn: Del 2" i Mjøsmuseets Årbok 2010. Han bygger på:
			* Notater av [[John Aage Gjestrum]] og Tom B. Haraldsen
			* Hjulstad, Olav 1991: "Uthushistorie: driftsbygningar på norske gardsbruk frå jernalderen til idag"
			* Granum, Svein K. (red.) 1997: "Norske Gardsbruk" - Oppland fylke

	[[Kategori:Løer]]		[[Kategori:Løer]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
			[[Kategori:Mjøsmuseet]]
			[[Kategori:Friluftsmuseer]]

Mjosmusole: ferdiggjøring

2019-06-04T09:04:47Z

ferdiggjøring

Vis endringer

Mjosmusole: /* Del 2: Restaurering */

2019-04-02T08:53:22Z

Del 2: Restaurering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 08:53
Linje 21:		Linje 21:

	==Del 2: Restaurering==		==Del 2: Restaurering==
	Et konkret tiltak som skulle få stor betydning for valgene vi etter hvert gjorde, var å få fastsatt alderen på golvets primærkonstruksjon, de grove lunnene. Var dette amtmannens konstruksjon, eller var det etterfølgerne Jens eller sønnen Jakob Stenberg sin konstruksjon? Det ble tatt boreprøver og sendt til NTNU for dendroanalyse. Vi kjente også etter hvert et sterkt behov for få hjelp til å gjennomføre en kvalifisert tolking av det vi så, særlig i golvet og grunnen under golvet. Et annet konkret tiltak var derfor å invitere til fagseminar med flere av de mest kompetente fagpersonene i landet på temaet landbruksbygninger: Professor Jan Våge (UMB), professor og konservator Ragnar Pedersen (UiO), tradisjonsbærer Oddbjørn Myrdahl og tidligere fylkesagronom i tekniske fag Asbjørn Torp fra Hedmark. Torp konkluderte ganske raskt med at golvlunnene var amtmannens, sålefundamentet er innvendig bredere enn murveggen; en tenkte golvlunner i 1836. Resultatet av dendroanalysene støtter Torps klare melding: Ytterste årring varierer fra 1800 til 1834 grunnet ulik grad av råte i yten på stokkene. Det er derfor trolig at alle stokkene er felt i samme periode etter 1834. Dette stemmer bra med byggeåret for fjøset i 1836. Det er derimot ikke trolig at det mangler så mange årringer i yten at stokkene kan være felt i forbindelse med ombygging på begynnelsen av 1900- tallet. Rundstokk og halvkløyvinger på lunnene er også datert tilbake til fjøsets byggeår. Det gir indikasjoner på at golvets sekundærkonstruksjon er amtmannens (eller det kan også være gjenbruk). Museet konkluderer med at golvlunnene er amtmannens og at kavlegolvet også kan være amtmannens. All spekulasjon om at golvet har vært bygd opp på en totalt annerledes måte fra starten av enn det vi ser i dag, avsluttes med dette. Men betongdekket er Stenbergfamiliens.		Et konkret tiltak som skulle få stor betydning for valgene vi etter hvert gjorde, var å få fastsatt alderen på golvets primærkonstruksjon, de grove lunnene. Var dette amtmannens konstruksjon, eller var det etterfølgerne Jens eller sønnen Jakob Stenberg sin konstruksjon? Det ble tatt boreprøver og sendt til NTNU for dendroanalyse. Vi kjente også etter hvert et sterkt behov for få hjelp til å gjennomføre en kvalifisert tolking av det vi så, særlig i golvet og grunnen under golvet. Et annet konkret tiltak var derfor å invitere til fagseminar med flere av de mest kompetente fagpersonene i landet på temaet landbruksbygninger: Professor Jan Våge (UMB), professor og konservator Ragnar Pedersen (UiO), tradisjonsbærer Oddbjørn Myrdahl og tidligere fylkesagronom i tekniske fag Asbjørn Torp fra Hedmark.

	Hva slag dekke lå det på kavlegolvet før betongen? Det har vi så langt ikke noen entydig klar oppfatning av. På kavlegolvet under betongen ligger jord/grus. Er det lagt der som underlag for støpen? Kanskje, eller aller helst er det dét, men det kan også være rester av et tidligere «dekke»? Det vi vet er at de siste 100 år har det ligget et heldekkende betongdekke som har utgjort golvet i fjøset. Konklusjon: Vi gjenskaper betongdekket. Og vi gjør det i tråd med god antikvarisk skikk. Prøver av betongen ble sendt til analyse hos Multiconsult AS i Oslo. Prøvetakingen ble administrert av tradisjonsmurer Espen Martinsen: Utførte prøver av betongen i fjøsgolvet på Stenberg viser en middelverdi bindemiddel-% på 27,9. Den er overraskende høy, tilnærmet blandeforhold 1:3…. Ikke spesielt mager, altså. Tilslaget er antagelig fjordgrus, kornformen og graderingen tyder på det. Formidlingsplan med delemner Museet har ikke vært helt tilfreds med tanken på at vi skal gjemme alle underliggende elementer av golvkonstruksjonen under et tungt betonglokk – etter å ha åpnet konstruksjonen og sett hva som er under, etter å ha reparert og bygd opp igjen i samsvar med gode antikvariske prinsipper, satt tilbake innredningen og det var det! Vi har grublet litt over om vi kan gjøre noe mer ut av dette. En permanent visning av konstruksjonen og undergrunnen gjennom felter med gåglass i golvet kom tidlig som gode innspill. Under fagseminaret med professorene ble formidling også et naturlig og stort tema. Professor Ragnar Pedersen trakk opp det store perspektivet: Stenbergs Tornerosesøvn, det beste vi har som arv fra 1814. Nøysomhet, men de prøvde å følge med i tiden – de ytre trekkene, mentaliteten bak. Dette er embetsmannsmuseet. Fjøset kan være en god start på vitaliseringen av Stenberg. Låven som historieforteller, helhetsfortelling. Fjøset med ventilert himling, brua, hele konstruksjonen, alt. Restaurering av park og hage mot 2014. Professor Jan Våge fulgte opp og ble konkret i forhold til golvet, som også var dagens store tema: Det er neppe noe mål å gjenskape 1910, eller følge opp 1923/fredningen konsekvent i hele fjøset. Det må være vesentlig mer spennende formidlingsmessig og pedagogisk å vise alle deler av konstruksjonen og alle ~~ev.~~ epoker. Historia til fjøset og oppbygginga av det kan vises som en lagdelt fortelling med spennende overganger. Eksempelvis et område av fjøset som er åpent ned til grunnen, et annet som viser kavlegolvet uten innredning som overgang mot betongdekket, i prinsippet en trinnvis visning av konstruksjonen. Og så er det en teknisk gunstig løsning i forhold til fuktproblematikken. Museet har for lite eksakt kunnskap og dokumentasjon om bygningen til å kunne definere tydelige epoker, derfor ønsker en å la dette stå litt åpent eller en overlater til betrakteren, med litt hjelp, å tolke sin versjon ut fra det en ser av spor og sammenhenger. Slik sett er det pedagogiske aspekt et vesentlig element i framstillingen. Endringer i forhold til fredningen krever dispensasjon etter § 15 A i Kulturminneloven. En søknad om dispensasjon behandles og avgjøres av Fylkeskonservator. Museet kontaktet siv.ark. MNAL Nils Friis for å få hjelp til prosjekteringen. Sammen med ham har vi endt opp med å etablere to «titteskap» i glass nedfelt i restaurert golv av betong. Disse formidler ulike temaer ut fra plasseringen. Titteskapene har også en utluftingsfunksjon. Et større område av golvet i det nord-vestre hjørnet velger vi å ikke legge tilbake. Det åpne feltet viser ned i «undergrunnen». Da vi åpnet golvet i dette området, framsto grunnen som særdeles fuktig. Her er antagelig et dypt lag med talle, kanskje et mellomlager for gjødsla før denne ble fraktet ut i gjødselkjelleren under den tverrstilte låven. Ved å la dette området være åpent, gir vi oss selv mulighet til å foreta en nærmere undersøkelse av grunnen og innholdet ved en senere anledning. Åpningen vil også tjene en utluftingsfunksjon. De demonterte delene måles opp, registreres og tas vare på. Golvlunnene skal ligge og de skal vises. Deler av kavlegolvet stikker inn i det åpne området. Området avgrenses og sikres med stålrammer og glass. Manglende fórhekk i to av båsene gjenskapes ikke (mangler i dag), men erstattes med glassfelt. Dette er etter anbefaling fra Fylkeskonservator. En bås ved siden av det åpne feltet bygges opp lag for lag, der lagene er forskjøvet i forhold til hverandre, slik at en kan se og gjerne føle kavlene, påstøpen og tredekket oppå påstøpen slik dette var bygd opp. Fórhekken og det meste av krybbene er montert opp igjen. I fórgangene har vi beholdt det gamle betongdekket. Resten av golvet er ferdig støpt. Titteskapene med gåglass er montert. Rekkverket rundt det åpne feltet i nord-vest er på plass. Det står igjen å sluttføre krybbemonteringen, legge tilbake tredekket i båsene og montere tilbake båsskillene. Det står også igjen ~~gans - ke~~ omfattende reparasjoner av murkonstruksjonen, i hovedsak buemur med tegl og leire over vinduer og dører. Dette er egentlig et nytt prosjekt som ikke omfattes av grunnlaget for det innvilgede tilskuddet. Vår murerkontakt Espen Martinsen har mye å gjøre. Kanskje må vi utsette dette til våren 2011. Leira er på plass og godkjent av Espen til formålet. ~~Oppmåling av låven~~ Under fagseminaret tilbød Asbjørn Torp seg å måle opp låven på Stenberg. Tilbudet gikk ut på å produsere målsatte plantegninger, snitt og fasader samt tekniske detaljer av bygningen. Tilbudet kom beleilig. Museet har et eget behov for å få gjort en oppmåling av låven, men har så langt ikke kunnet prioritere dette. Museet takket ja til tilbudet. Oppmålingen foreligger nå ferdig i form av svært detaljrike tegninger og med et høgt presisjonsnivå. Produktet vil inngå som en del av formidlingsplanen for låven. Asbjørn ønsker å gi dette materialet som gave til Stenberg.		Torp konkluderte ganske raskt med at golvlunnene var amtmannens, sålefundamentet er innvendig bredere enn murveggen; en tenkte golvlunner i 1836. Resultatet av dendroanalysene støtter Torps klare melding: Ytterste årring varierer fra 1800 til 1834 grunnet ulik grad av råte i yten på stokkene. Det er derfor trolig at alle stokkene er felt i samme periode etter 1834. Dette stemmer bra med byggeåret for fjøset i 1836. Det er derimot ikke trolig at det mangler så mange årringer i yten at stokkene kan være felt i forbindelse med ombygging på begynnelsen av 1900- tallet. Rundstokk og halvkløyvinger på lunnene er også datert tilbake til fjøsets byggeår. Det gir indikasjoner på at golvets sekundærkonstruksjon er amtmannens (eller det kan også være gjenbruk). Museet konkluderer med at golvlunnene er amtmannens og at kavlegolvet også kan være amtmannens. All spekulasjon om at golvet har vært bygd opp på en totalt annerledes måte fra starten av enn det vi ser i dag, avsluttes med dette.

			''Men betongdekket er Stenbergfamiliens''
			Hva slag dekke lå det på kavlegolvet før betongen? Det har vi så langt ikke noen entydig klar oppfatning av. På kavlegolvet under betongen ligger jord og grus. Er det lagt der som underlag for støpen? Kanskje, eller aller helst er det dét, men det kan også være rester av et tidligere «dekke»? Det vi vet er at de siste 100 år har det ligget et heldekkende betongdekke som har utgjort golvet i fjøset. Konklusjon: Vi gjenskaper betongdekket. Og vi gjør det i tråd med god antikvarisk skikk. Prøver av betongen ble sendt til analyse hos Multiconsult AS i Oslo. Prøvetakingen ble administrert av tradisjonsmurer Espen Martinsen: Utførte prøver av betongen i fjøsgolvet på Stenberg viser en middelverdi bindemiddel-% på 27,9. Den er overraskende høy, tilnærmet blandeforhold 1:3. Ikke spesielt mager, altså. Tilslaget er antagelig fjordgrus, kornformen og graderingen tyder på det.

			''Formidlingsplan med delemner''
			Museet har ikke vært helt tilfreds med tanken på at vi skal gjemme alle underliggende elementer av golvkonstruksjonen under et tungt betonglokk – etter å ha åpnet konstruksjonen og sett hva som er under, etter å ha reparert og bygd opp igjen i samsvar med gode antikvariske prinsipper, satt tilbake innredningen og det var det! Vi har grublet litt over om vi kan gjøre noe mer ut av dette. En permanent visning av konstruksjonen og undergrunnen gjennom felter med gåglass i golvet kom tidlig som gode innspill. Under fagseminaret med professorene ble formidling også et naturlig og stort tema. Professor Ragnar Pedersen trakk opp det store perspektivet: Stenbergs Tornerosesøvn, det beste vi har som arv fra 1814. Nøysomhet, men de prøvde å følge med i tiden – de ytre trekkene, mentaliteten bak. Dette er embetsmannsmuseet. Fjøset kan være en god start på vitaliseringen av Stenberg. Låven som historieforteller, helhetsfortelling. Fjøset med ventilert himling, brua, hele konstruksjonen, alt. Restaurering av park og hage mot 2014. Professor Jan Våge fulgte opp og ble konkret i forhold til golvet, som også var dagens store tema: Det er neppe noe mål å gjenskape 1910, eller følge opp 1923-fredningen konsekvent i hele fjøset. Det må være vesentlig mer spennende formidlingsmessig og pedagogisk å vise alle deler av konstruksjonen og alle eventuelle epoker. Historia til fjøset og oppbygginga av det kan vises som en lagdelt fortelling med spennende overganger. Eksempelvis et område av fjøset som er åpent ned til grunnen, et annet som viser kavlegolvet uten innredning som overgang mot betongdekket, i prinsippet en trinnvis visning av konstruksjonen. Og så er det en teknisk gunstig løsning i forhold til fuktproblematikken. Museet har for lite eksakt kunnskap og dokumentasjon om bygningen til å kunne definere tydelige epoker, derfor ønsker en å la dette stå litt åpent eller en overlater til betrakteren, med litt hjelp, å tolke sin versjon ut fra det en ser av spor og sammenhenger. Slik sett er det pedagogiske aspekt et vesentlig element i framstillingen.

			Endringer i forhold til fredningen krever dispensasjon etter § 15 A i Kulturminneloven. En søknad om dispensasjon behandles og avgjøres av Fylkeskonservator. Museet kontaktet siv.ark. MNAL Nils Friis for å få hjelp til prosjekteringen. Sammen med ham har vi endt opp med å etablere to «titteskap» i glass nedfelt i restaurert golv av betong. Disse formidler ulike temaer ut fra plasseringen. Titteskapene har også en utluftingsfunksjon. Et større område av golvet i det nord-vestre hjørnet velger vi å ikke legge tilbake. Det åpne feltet viser ned i «undergrunnen». Da vi åpnet golvet i dette området, framsto grunnen som særdeles fuktig. Her er antagelig et dypt lag med talle, kanskje et mellomlager for gjødsla før denne ble fraktet ut i gjødselkjelleren under den tverrstilte låven. Ved å la dette området være åpent, gir vi oss selv mulighet til å foreta en nærmere undersøkelse av grunnen og innholdet ved en senere anledning. Åpningen vil også tjene en utluftingsfunksjon. De demonterte delene måles opp, registreres og tas vare på. Golvlunnene skal ligge og de skal vises. Deler av kavlegolvet stikker inn i det åpne området. Området avgrenses og sikres med stålrammer og glass. Manglende fórhekk i to av båsene gjenskapes ikke (mangler i dag), men erstattes med glassfelt. Dette er etter anbefaling fra Fylkeskonservator. En bås ved siden av det åpne feltet bygges opp lag for lag, der lagene er forskjøvet i forhold til hverandre, slik at en kan se og gjerne føle kavlene, påstøpen og tredekket oppå påstøpen slik dette var bygd opp. Fórhekken og det meste av krybbene er montert opp igjen. I fórgangene har vi beholdt det gamle betongdekket. Resten av golvet er ferdig støpt. Titteskapene med gåglass er montert. Rekkverket rundt det åpne feltet i nord-vest er på plass. Det står igjen å sluttføre krybbemonteringen, legge tilbake tredekket i båsene og montere tilbake båsskillene. Det står også igjen ganske omfattende reparasjoner av murkonstruksjonen, i hovedsak buemur med tegl og leire over vinduer og dører. Dette er egentlig et nytt prosjekt som ikke omfattes av grunnlaget for det innvilgede tilskuddet. Vår murerkontakt Espen Martinsen har mye å gjøre. Kanskje må vi utsette dette til våren 2011. Leira er på plass og godkjent av Espen til formålet.

			Under fagseminaret tilbød Asbjørn Torp seg å måle opp låven på Stenberg. Tilbudet gikk ut på å produsere målsatte plantegninger, snitt og fasader samt tekniske detaljer av bygningen. Tilbudet kom beleilig. Museet har et eget behov for å få gjort en oppmåling av låven, men har så langt ikke kunnet prioritere dette. Museet takket ja til tilbudet. Oppmålingen foreligger nå ferdig i form av svært detaljrike tegninger og med et høgt presisjonsnivå. Produktet vil inngå som en del av formidlingsplanen for låven. Asbjørn ønsker å gi dette materialet som gave til Stenberg.

	[[Kategori:Løer]]		[[Kategori:Løer]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]