Løken (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «registering» til «registrering»

2025-10-24T11:58:49Z

Teksterstatting – «registering» til «registrering»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 11:58
Linje 66:		Linje 66:
	*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.		*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.
	*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.		*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.
	*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste ~~registering~~ i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe.		*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registrering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe.
	*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865		*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865
	*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.		*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.

PaulVIF: /* Historie */

2025-09-24T14:38:56Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2025 kl. 14:38
Linje 32:		Linje 32:
	Da [[Krefting\|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I [[1865]] ble gården samlet av Peder Eriksen fra [[Haug (Bærum gnr 96)\|Haug]] i [[Lommedalen]]. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet.		Da [[Krefting\|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I [[1865]] ble gården samlet av Peder Eriksen fra [[Haug (Bærum gnr 96)\|Haug]] i [[Lommedalen]]. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet.

	I 1898 ble gården kjøpt av lege og psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935)\|Henrik Dedichen]] for kr 50 000 med sikte på å opprette en privat psykiatisk klinikk på gården, noen han fikk tillatelse til ved kronprinsregentens resolusjon av 16. februar 1899. Dette møtte imidlertid såpass stor lokal motstand, at Dedichen aksepterte et bud fra Bærums Verk på kr 70 000 og kjøpte i stedet [[Søndre Trosterud (Oslo gnr. 141/3)\|Søndre Trosterud]] i [[Østre Aker]] hvor [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] åpnet i 1901.		I 1898 ble gården kjøpt av lege og psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935)\|Henrik Dedichen]] for kr 50 000 med sikte på å opprette en privat psykiatisk klinikk på gården, noen han fikk tillatelse til ved kronprinsregentens resolusjon av 16. februar 1899. Dette møtte imidlertid såpass stor lokal motstand, at Dedichen aksepterte et bud fra Bærums Verk på kr 70 000 og kjøpte i stedet [[Søndre Trosterud (Oslo gnr. 141/3)\|Søndre Trosterud]] i [[Østre Aker sokn\|Østre Aker]] hvor [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] åpnet i 1901.

	Bærums Verk eide da det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen.		Bærums Verk eide da det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen.

PaulVIF: /* Historie */

2025-09-24T10:58:27Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2025 kl. 10:58
Linje 32:		Linje 32:
	Da [[Krefting\|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I [[1865]] ble gården samlet av Peder Eriksen fra [[Haug (Bærum gnr 96)\|Haug]] i [[Lommedalen]]. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet.		Da [[Krefting\|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I [[1865]] ble gården samlet av Peder Eriksen fra [[Haug (Bærum gnr 96)\|Haug]] i [[Lommedalen]]. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet.

	I 1898 ble gården kjøpt av lege og psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935)\|Henrik Dedichen]] for kr 50 000 med sikte på å opprette en privat psykiatisk klinikk på gården, noen han fikk tillatelse til ved kronprinsregentens resolusjon av 16. februar 1899. Dette møtte imidlertid såpass stor lokal motstand, at Dedichen aksepterte et bud fra Bærums Verk på kr 70 000 og kjøpte i stedet [[Søndre Trosterud (Oslo gnr. 141/3)\|Søndre Trosterud]] i [[Østre Aker]] hvor [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] åpnet i 1901.		I 1898 ble gården kjøpt av lege og psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935)\|Henrik Dedichen]] for kr 50 000 med sikte på å opprette en privat psykiatisk klinikk på gården, noen han fikk tillatelse til ved kronprinsregentens resolusjon av 16. februar 1899. Dette møtte imidlertid såpass stor lokal motstand, at Dedichen aksepterte et bud fra Bærums Verk på kr 70 000 og kjøpte i stedet [[Søndre Trosterud (Oslo gnr. 141/3)\|Søndre Trosterud]] i [[Østre Aker]] hvor [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] åpnet i 1901.

	Bærums Verk eide da det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen.		Bærums Verk eide da det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen.

PaulVIF: /* Historie */

2025-09-24T10:56:32Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2025 kl. 10:56
Linje 32:		Linje 32:
	Da [[Krefting\|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I [[1865]] ble gården samlet av Peder Eriksen fra [[Haug (Bærum gnr 96)\|Haug]] i [[Lommedalen]]. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet.		Da [[Krefting\|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I [[1865]] ble gården samlet av Peder Eriksen fra [[Haug (Bærum gnr 96)\|Haug]] i [[Lommedalen]]. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet.

	I 1898 ble gården kjøpt av lege og ~~prykiater~~ [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935)\|Henrik Dedichen]] for kr 50 000 med sikte på å opprette en privat psykiatisk klinikk på gården, noen han fikk tillatelse til ved kronprinsregentens resolusjon av 16. februar 1899. Dette møtte imidlertid såpass stor lokal motstand, at Dedichen aksepterte et bud fra Bærums Verk på kr 70 000 og kjøpte i stedet [[Søndre Trosterud (Oslo gnr. 141/3)\|Søndre Trosterud]] i [[Østre Aker]] hvor [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] åpnet i 1901.		I 1898 ble gården kjøpt av lege og psykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935)\|Henrik Dedichen]] for kr 50 000 med sikte på å opprette en privat psykiatisk klinikk på gården, noen han fikk tillatelse til ved kronprinsregentens resolusjon av 16. februar 1899. Dette møtte imidlertid såpass stor lokal motstand, at Dedichen aksepterte et bud fra Bærums Verk på kr 70 000 og kjøpte i stedet [[Søndre Trosterud (Oslo gnr. 141/3)\|Søndre Trosterud]] i [[Østre Aker]] hvor [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] åpnet i 1901.

	Bærums Verk eide da det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen.		Bærums Verk eide da det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen.

PaulVIF: /* Historie */

2025-09-24T10:55:55Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2025 kl. 10:55
Linje 30:		Linje 30:
	Bygdekaksen Bjørn Hauger eide Løken til sin død i 1604. Gården gikk snart tilbake til kronen. Løken var en av de fire gårdene som [[Bærums Verk]] fikk disponere av kronen like etter oppstarten. Verkets hester og kjørere ble innkvartert på Løken og to andre gårder.		Bygdekaksen Bjørn Hauger eide Løken til sin død i 1604. Gården gikk snart tilbake til kronen. Løken var en av de fire gårdene som [[Bærums Verk]] fikk disponere av kronen like etter oppstarten. Verkets hester og kjørere ble innkvartert på Løken og to andre gårder.
	{{thumb\|Brynsveien Bærum 1900.jpg\|[[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] krysser [[Lomma (elv)\|Lomma]] ved Løken bro fra 1904 på gårdens grunn, fotografert i begynnelsen av [[1900-tallet]]. I bakgrunnen [[Bryn kirke]]\|utlånt av Per Schultze/[[AB-leksikon]]}}		{{thumb\|Brynsveien Bærum 1900.jpg\|[[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] krysser [[Lomma (elv)\|Lomma]] ved Løken bro fra 1904 på gårdens grunn, fotografert i begynnelsen av [[1900-tallet]]. I bakgrunnen [[Bryn kirke]]\|utlånt av Per Schultze/[[AB-leksikon]]}}
	Da [[Krefting\|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I [[1865]] ble gården samlet av Peder Eriksen fra [[Haug (Bærum gnr 96)\|Haug]] i [[Lommedalen]]. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet.		Da [[Krefting\|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I [[1865]] ble gården samlet av Peder Eriksen fra [[Haug (Bærum gnr 96)\|Haug]] i [[Lommedalen]]. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet.

	I ~~1903 eide~~ Bærums Verk det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen.		I 1898 ble gården kjøpt av lege og prykiater [[Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935)\|Henrik Dedichen]] for kr 50 000 med sikte på å opprette en privat psykiatisk klinikk på gården, noen han fikk tillatelse til ved kronprinsregentens resolusjon av 16. februar 1899. Dette møtte imidlertid såpass stor lokal motstand, at Dedichen aksepterte et bud fra Bærums Verk på kr 70 000 og kjøpte i stedet [[Søndre Trosterud (Oslo gnr. 141/3)\|Søndre Trosterud]] i [[Østre Aker]] hvor [[Dr. Dedichens privatklinikk\|Dr. Dedichens privatasyl]] åpnet i 1901.

			Bærums Verk eide da det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen.

	Bonden på Nordre Løken, Kristian Kirkerud, kjøpte i 1907 Mellom Løken og i 1916 Søndre Løken. Siden har gården vært samlet. [[Lomma (elv)\|Lomma]] renner langs Løkens grunn og det har fra tidligere tider vært en trebro nedenfor fossen for ferdsel til [[Bryn (gård i Bærum)\|Bryn]] og [[Bærums Verk]]. Denne ble i 1904 erstattet med en hvelvbro litt ovenfor den gamle. Det kan ha livvet en vanndrevet sag ved fossen, men og Løken kvern lå rett nedenfor Løken bro. Senere hadde Løken en sag på elvebakken rett vest for tunet, der veien går i dag. Denne var i drift i mange år, og ble drevet av både dampkraft og diesel.		Bonden på Nordre Løken, Kristian Kirkerud, kjøpte i 1907 Mellom Løken og i 1916 Søndre Løken. Siden har gården vært samlet. [[Lomma (elv)\|Lomma]] renner langs Løkens grunn og det har fra tidligere tider vært en trebro nedenfor fossen for ferdsel til [[Bryn (gård i Bærum)\|Bryn]] og [[Bærums Verk]]. Denne ble i 1904 erstattet med en hvelvbro litt ovenfor den gamle. Det kan ha livvet en vanndrevet sag ved fossen, men og Løken kvern lå rett nedenfor Løken bro. Senere hadde Løken en sag på elvebakken rett vest for tunet, der veien går i dag. Denne var i drift i mange år, og ble drevet av både dampkraft og diesel.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:05Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 70:		Linje 70:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 2'', side 133-143, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021\|side=150}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 2'', side 133-143, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021\|side=150}}

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:59:03Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:59
Linje 74:		Linje 74:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.915881\|N\|10.497437\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.915881\|N\|10.497437\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Kolsås]]		[[Kategori:Kolsås]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:19:29Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:19
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 91		\| gnr = 91
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Husmannsplasser under Løken */

2023-10-20T17:28:36Z

Husmannsplasser under Løken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2023 kl. 17:28
Linje 64:		Linje 64:
	*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.		*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.
	*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.		*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.
	*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe		*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe.
	*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865		*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865
	*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.		*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.

PaulVIF: /* Husmannsplasser under Løken */

2023-10-20T10:06:13Z

Husmannsplasser under Løken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2023 kl. 10:06
Linje 64:		Linje 64:
	*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.		*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.
	*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.		*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.
	*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene senere brukt som beite.		*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe
	*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865		*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865
	*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.		*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 11:58
Linje 66:		Linje 66:
	*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.		*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.
	*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.		*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.
	*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste ~~registering~~ i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe.		*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registrering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe.
	*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865		*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865
	*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.		*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2023 kl. 17:28
Linje 64:		Linje 64:
	*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.		*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.
	*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.		*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.
	*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe		*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe.
	*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865		*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865
	*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.		*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2023 kl. 10:06
Linje 64:		Linje 64:
	*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.		*[[Høybråtan (bruk i Bærum)\|Høybråtan]], bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.
	*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.		*[[Vesle Løken (Bærum)\|Vesle Løken]], bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for [[Glitterudveien]]. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.
	*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene senere brukt som beite.		*[[Tillesbråtan under Løken\|Tillesbråtan]], etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene ble senere brukt som beite på området kalt [[Tillessletta]], og brukes fortsatt av Bærums Verk som beite for storfe
	*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865		*[[Glitre under Løken\|Glitre (Glitterud)]], bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865
	*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.		*[[Kastet under Løken\|Kastet]]. Kastet kom tidlig under [[Bærums Verk]], og de som bodde der var arbeidere på verket.