Løkke (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Ivar Næss» til «Ivar Næss»

2025-01-24T10:15:48Z

Teksterstatting – «Ivar Næss» til «Ivar Næss»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 10:15
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Løkke		\| navn = Løkke
	\| bilde = Løkke gård Sandvika 2016.jpg		\| bilde = Løkke gård Sandvika 2016.jpg
	\| bildetekst = Våningshuset på Løkke ble i 1878 ombygd til hotell i [[sveitserstil]]. [[Nyklassisisme\|Nyklassisistisk]] fasade på 1920-tallet, arkitekt [[Ivar Næss]]. Bygningen benyttes i dag av Bærum Røde Kors.		\| bildetekst = Våningshuset på Løkke ble i 1878 ombygd til hotell i [[sveitserstil]]. [[Nyklassisisme\|Nyklassisistisk]] fasade på 1920-tallet, arkitekt [[Ivar Næss (1878–1936)\|Ivar Næss]]. Bygningen benyttes i dag av Bærum Røde Kors.
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:59:08Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:59
Linje 41:		Linje 41:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.892749\|N\|10.520966\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.892749\|N\|10.520966\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]		[[Kategori:Sandvika (Bærum)]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:30:03Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:30
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 83		\| gnr = 83
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:53Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 83		\| gnr = 83
	\| bnr =		\| bnr =

MortenHV: fjerner gjentakelse

2018-03-20T18:04:01Z

fjerner gjentakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 18:04
Linje 33:		Linje 33:
	Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.		Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

	I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som [[Løkke restaurant\|restaurant]], selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I ~~[[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]]~~ er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset~~. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger~~.		I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som [[Løkke restaurant\|restaurant]], selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger.

			Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I Løkkehaven er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset.

	== Hagelund ==		== Hagelund ==

PaulVIF: /* Historie */

2018-02-19T10:05:05Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2018 kl. 10:05
Linje 33:		Linje 33:
	Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.		Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

	I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.		I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som [[Løkke restaurant\|restaurant]], selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.

	== Hagelund ==		== Hagelund ==

Kallrustad: lenke, pirk

2017-05-19T08:14:06Z

lenke, pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2017 kl. 08:14
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1337 Sandvika		\| postnr = 1337 Sandvika
	}}		}}
	{{thumb\|Hareskaugs Hotel Sandviken - no-nb digifoto 20160408 00329 NB NS NM 09032.jpg\|Våningshuset som [[Harreschous Hotel\|Harreschous Hotel Sandviken]]\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Hareskaugs Hotel Sandviken - no-nb digifoto 20160408 00329 NB NS NM 09032.jpg\|Våningshuset som [[Harreschous Hotel\|Harreschous Hotel Sandviken]].\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]''' ~~var~~ en ~~tidligere~~ [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 83. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke».		'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 83. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke».

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 33:		Linje 33:
	Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.		Fra 1880 ble hovedbygningen på Løkke drevet som hotell av den danske dekorasjonsmaleren [[Peter Christian Harreschou]], under navnet [[Harreschous Hotel]]. Han solgte tomter slik at Løkke ikke lenger fortsatte som gårdsbruk. [[Folkets Hus (Sandvika)\|Folkets Hus Folkvang]] (83/45) ble bygd av Vestre Bærum Arbeiderparti og stod ferdig i 1916.

	I 1927 ble Løkke kjøpt av [[~~Norges Bondelag\|Bondelaget~~]] og kalt ''A/S Bøndernes Hus''. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.		I 1927 ble Løkke kjøpt av [[Bærums Landbruksforening]] og kalt [[Bøndernes Hus (Bærum)\|A/S Bøndernes Hus]]. Huset ble drevet som restaurant, selskapslokaler og til møtevirksomhet til 1980. Senere har gården hatt mange eiere, og er utparsellert til forretninger og boliger. Våningshuset på Løkke er fredet mye på grunn av at [[Claude Monet]] malte [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] og huset i 1895. Løkke Bro er en støpejernsbro på [[Drammensveien (Bærum)\|Drammensveien]] over [[Sandvikselva]] laget på [[Bærums Verk]] i 1829. I [[Løkkehagen (Bærum)\|Løkkehagen]] er tre av de gamle husene i Sandvika gjenreist, Brekkehuset, Gråstua og Bekkevoldhuset. Løkke gård er for flere år siden utparsellert til forretninger og boliger.

	== Hagelund ==		== Hagelund ==

PaulVIF: /* Historie */

2017-03-30T09:50:18Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:50
Linje 27:		Linje 27:
	En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke.		En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke.

	Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune\|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.		Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune\|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.

	Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.		Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.

PaulVIF: /* Historie */

2017-03-30T08:45:36Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 08:45
Linje 27:		Linje 27:
	En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke.		En jaktdolk av flintstein fra [[yngre steinalder]] er funnet på Løkke.

	Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune\|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.		Gården ble ryddet i [[middelalderen]], men ble en [[ødegård]] som ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Gården var en liten fjerdingsgård skilt ut fra [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]], som lå under [[Nesøygodset]]. I 1666 hadde Løkke en besetning på 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og 5 sauer. I 1672 kjøpte [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. Verket beholdt Løkke til 1723. Kammerråd Strømbo på Kjørbo solgte i 1782 Løkke til gårdbruker Kristen Hansen fra [[Solberg (gård i Bærum)\|Solberg gård]]. Den engelskættede [[Elias Smith]] fra Drammen kjøpte Løkke i 1847 og bodde der i noen år. Han var forlikskommissær og ble [[Ordførere i Bærum kommune\|Bærum kommunes første ordfører]]. Kjøpmann Knudsen kjøpte Løkke i 1851. Hans enke var i 1869 med på et mislykket fiskeoppdrettsprosjekt i [[Engervannet]] sammen med bøndene fra [[Løkeberg (gård i Bærum)\|Løkeberg]] og [[Blommenholm (gård i Bærum)\|Blommenholm]]. I matrikkelen over husmenn i 1771 var det 4 husmenn på Løkketangen under Løkke. Det var strandsittere som livnærte seg med fiske og håndverk.

	Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.		Løkkes jordvei var på Løkketangen, i skråningen opp mot Løkkeåsen, på Hagelund og langs Engervannet. I 1826 hadde Løkke 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Løkke gård hadde rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Løkke [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]] var i bruk i 1666 og så sent som i 1874. Den lå nær [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] ved parsellen Elvebakken under [[Sandviksåsen (Bærum)\|Sandviksåsen]]. Kalkstein ble tatt ut i [[Skytterdalen (vei i Bærum)\|Skytterdalen]] i Løkkeåsen.

PaulVIF på 18. nov. 2016 kl. 09:15

2016-11-18T09:15:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2016 kl. 09:15
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1337 Sandvika		\| postnr = 1337 Sandvika
	}}		}}
			{{thumb\|Hareskaugs Hotel Sandviken - no-nb digifoto 20160408 00329 NB NS NM 09032.jpg\|Våningshuset som [[Harreschous Hotel\|Harreschous Hotel Sandviken]]\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 83. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke».		'''[[Løkke (gård i Bærum)\|Løkke]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 83. Navnet Løkke defineres som «innhegnet jordstykke».