Løkkegata (Lillehammer) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T10:55:19Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:55
Linje 50:		Linje 50:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk ~~forl.~~. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.		*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forlag. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.

	== Se også ==		== Se også ==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:29:13Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:29
Linje 11:		Linje 11:

	===Løkkegata i 1932===		===Løkkegata i 1932===
	I en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] fra 1932 ble Løkkegata beskrevet slik:<blockquote>En løkke er åpen, fri og luftig. Der vokser åker, høy og poteter, og ved en låvebru kan man strekke ut beina og nyte solen over den åpne mark. Gaten går over gamle bymarker og bærer preg av tidligere løkker eid av garverne Skjønsberg, Lunde og Larsen, samt kommunens egen løkke (Lars Johansens). Navnet har både historisk tyngde og klingende sjarm.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.08''~~. 19320108~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320108_39_5_1}}.</ref></blockquote>		I en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] fra 1932 ble Løkkegata beskrevet slik:<blockquote>En løkke er åpen, fri og luftig. Der vokser åker, høy og poteter, og ved en låvebru kan man strekke ut beina og nyte solen over den åpne mark. Gaten går over gamle bymarker og bærer preg av tidligere løkker eid av garverne Skjønsberg, Lunde og Larsen, samt kommunens egen løkke (Lars Johansens). Navnet har både historisk tyngde og klingende sjarm.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320108_39_5_1}}.</ref></blockquote>

	===Industrialisering og næringsliv===		===Industrialisering og næringsliv===

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2638644 av Rool 4. juni 2025 22:53:14

2026-02-25T09:10:01Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2638644 av Rool 4. juni 2025 22:53:14

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:10
Linje 11:		Linje 11:

	===Løkkegata i 1932===		===Løkkegata i 1932===
	I en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] fra 1932 ble Løkkegata beskrevet slik:<blockquote>En løkke er åpen, fri og luftig. Der vokser åker, høy og poteter, og ved en låvebru kan man strekke ut beina og nyte solen over den åpne mark. Gaten går over gamle bymarker og bærer preg av tidligere løkker eid av garverne Skjønsberg, Lunde og Larsen, samt kommunens egen løkke (Lars Johansens). Navnet har både historisk tyngde og klingende sjarm.<ref>''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320108_39_5_1}}.</ref></blockquote>		I en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] fra 1932 ble Løkkegata beskrevet slik:<blockquote>En løkke er åpen, fri og luftig. Der vokser åker, høy og poteter, og ved en låvebru kan man strekke ut beina og nyte solen over den åpne mark. Gaten går over gamle bymarker og bærer preg av tidligere løkker eid av garverne Skjønsberg, Lunde og Larsen, samt kommunens egen løkke (Lars Johansens). Navnet har både historisk tyngde og klingende sjarm.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.08''. 19320108. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320108_39_5_1}}.</ref></blockquote>

	===Industrialisering og næringsliv===		===Industrialisering og næringsliv===

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:44:00Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 11:		Linje 11:

	===Løkkegata i 1932===		===Løkkegata i 1932===
	I en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] fra 1932 ble Løkkegata beskrevet slik:<blockquote>En løkke er åpen, fri og luftig. Der vokser åker, høy og poteter, og ved en låvebru kan man strekke ut beina og nyte solen over den åpne mark. Gaten går over gamle bymarker og bærer preg av tidligere løkker eid av garverne Skjønsberg, Lunde og Larsen, samt kommunens egen løkke (Lars Johansens). Navnet har både historisk tyngde og klingende sjarm.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.~~08''. 19320108.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320108_39_5_1}}.</ref></blockquote>		I en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] fra 1932 ble Løkkegata beskrevet slik:<blockquote>En løkke er åpen, fri og luftig. Der vokser åker, høy og poteter, og ved en låvebru kan man strekke ut beina og nyte solen over den åpne mark. Gaten går over gamle bymarker og bærer preg av tidligere løkker eid av garverne Skjønsberg, Lunde og Larsen, samt kommunens egen løkke (Lars Johansens). Navnet har både historisk tyngde og klingende sjarm.<ref>''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320108_39_5_1}}.</ref></blockquote>

	===Industrialisering og næringsliv===		===Industrialisering og næringsliv===

Rool: Litt tekstpirk. (Sier man ikke "på Lillehammer" event. "i Lillehammer kommune"?)

2025-06-04T22:53:14Z

Litt tekstpirk. (Sier man ikke "på Lillehammer" event. "i Lillehammer kommune"?)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 22:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Løkkegata Lillehammer 2019.jpg\|Løkkegata sett østover fra brua over jernbanen. Den store bygningen til venstre er den tidligere Mesna Margafinfabrik, Fåberggata 115.\|Thor Bjerke}}		{{thumb\|Løkkegata Lillehammer 2019.jpg\|Løkkegata sett østover fra brua over jernbanen. Den store bygningen til venstre er den tidligere Mesna Margafinfabrik, Fåberggata 115.\|Thor Bjerke\|2019}}

	'''Løkkegata''' ~~er en gate i~~ [[Lillehammer]] ~~som strekker seg~~ fra [[Bøhmers gate]] til [[Gamlevegen (Lillehammer)\|Gamlevegen]]. Den er en av byens lengste tverrgater og en av få som krysser jernbanesporet.		'''Løkkegata''' på [[Lillehammer]] går fra [[Bøhmers gate]] til [[Gamlevegen (Lillehammer)\|Gamlevegen]]. Den er en av byens lengste tverrgater og en av få som krysser jernbanesporet.

	==Navn og etymologi==		==Navn og etymologi==
	~~Navnet Løkkegata~~ har navn etter gårdsbruket Løkken, et [[Leksikon:Skyldsetting\|skyldsatt]] bruk fra begynnelsen av 1800-tallet. Betegnelsen «løkke» betegnet opprinnelig et inngjerdet jordstykke hvor byborgerne dyrket høy, korn og [[Potet\|poteter]], og som dannet et grønt bånd rundt bykjernen.		Gata har navn etter gårdsbruket Løkken, et [[Leksikon:Skyldsetting\|skyldsatt]] bruk fra begynnelsen av 1800-tallet. Betegnelsen «løkke» betegnet opprinnelig et inngjerdet jordstykke hvor byborgerne dyrket høy, korn og [[Potet\|poteter]], og som dannet et grønt bånd rundt bykjernen.

	==Historie==		==Historie==
Linje 22:		Linje 22:
	*'''[[Mesna Margarinfabrikk]]''' (etablert 1934)		*'''[[Mesna Margarinfabrikk]]''' (etablert 1934)

	Flere av fabrikkene ~~stanset~~ produksjonen på 1980- og 1990-tallet, og ble omgjort til pakk- og distribusjonslokaler. I det konsentrerte industriområdet langs Løkkegata var det i 1996 bare [[Thor Bjørklund & Sønner AS\|Bjørklunds Ostehøvelfabrikk]] som fortsatt var i drift til ~~det~~ gikk konkurs i 2009.		Flere av fabrikkene la ned produksjonen på 1980- og 1990-tallet, og ble omgjort til pakk- og distribusjonslokaler. I det konsentrerte industriområdet langs Løkkegata var det i 1996 bare [[Thor Bjørklund & Sønner AS\|Bjørklunds Ostehøvelfabrikk]] som fortsatt var i drift til den gikk konkurs i 2009.

	== Eiendommer ==		== Eiendommer ==

Kallrustad: se også, koordinater

2025-05-22T06:25:20Z

se også, koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 06:25
Linje 52:		Linje 52:
	*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.		*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.

			== Se også ==

			*[[Gater og veger i Lillehammer kommune]]
			{{artikkelkoord\|61.1179\|N\|10.45155\|Ø}}
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	{{bm}}		{{bm}}

Simen1995 på 21. mai 2025 kl. 21:47

2025-05-21T21:47:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 21:47
Linje 23:		Linje 23:

	Flere av fabrikkene stanset produksjonen på 1980- og 1990-tallet, og ble omgjort til pakk- og distribusjonslokaler. I det konsentrerte industriområdet langs Løkkegata var det i 1996 bare [[Thor Bjørklund & Sønner AS\|Bjørklunds Ostehøvelfabrikk]] som fortsatt var i drift til det gikk konkurs i 2009.		Flere av fabrikkene stanset produksjonen på 1980- og 1990-tallet, og ble omgjort til pakk- og distribusjonslokaler. I det konsentrerte industriområdet langs Løkkegata var det i 1996 bare [[Thor Bjørklund & Sønner AS\|Bjørklunds Ostehøvelfabrikk]] som fortsatt var i drift til det gikk konkurs i 2009.

			== Eiendommer ==
			{\| class="wikitable"
			\|+
			!Gate nr
			!Historie
			!Bilde
			\|-
			\|Nr. 19
			\|Holen Bilforretning ble revet ca 1992-94 og Texaco Norsk A/S og Lillehammer Trafikksenter A/S bygde ny bensinstasjon som sto ferdig til OL i 1994.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/021018299195/lillehammer-sentrum-krysset-fabergt-lokkegt-citroen-bilforretning-skal Løkkegata 19]''</ref>
			\|[[Fil:Løkkegata 19 Lillehammer.jpg\|miniatyr\|250x250pk]]
			\|-
			\|
			\|
			\|
			\|-
			\|
			\|
			\|
			\|}

	==Referanser==		==Referanser==

Simen1995: Ny side: {{thumb|Løkkegata Lillehammer 2019.jpg|Løkkegata sett østover fra brua over jernbanen. Den store bygningen til venstre er den tidligere Mesna Margafinfabrik, Fåberggata 115.|Thor Bjerke}} '''Løkkegata''' er en gate i Lillehammer som strekker seg fra Bøhmers gate til Gamlevegen. Den er en av byens lengste tverrgater og en av få som krysser jernbanesporet. ==Navn og etymologi== Navnet Løkkegata har navn etter gårdsbruket Løkken, et L…

2025-05-21T15:07:33Z

Ny side: {{thumb|Løkkegata Lillehammer 2019.jpg|Løkkegata sett østover fra brua over jernbanen. Den store bygningen til venstre er den tidligere Mesna Margafinfabrik, Fåberggata 115.|Thor Bjerke}} '''Løkkegata''' er en gate i Lillehammer som strekker seg fra Bøhmers gate til Gamlevegen. Den er en av byens lengste tverrgater og en av få som krysser jernbanesporet. ==Navn og etymologi== Navnet Løkkegata har navn etter gårdsbruket Løkken, et L…

Ny side

{{thumb|Løkkegata Lillehammer 2019.jpg|Løkkegata sett østover fra brua over jernbanen. Den store bygningen til venstre er den tidligere Mesna Margafinfabrik, Fåberggata 115.|Thor Bjerke}}

'''Løkkegata''' er en gate i [[Lillehammer]] som strekker seg fra [[Bøhmers gate]] til [[Gamlevegen (Lillehammer)|Gamlevegen]]. Den er en av byens lengste tverrgater og en av få som krysser jernbanesporet.

==Navn og etymologi==
Navnet Løkkegata har navn etter gårdsbruket Løkken, et [[Leksikon:Skyldsetting|skyldsatt]] bruk fra begynnelsen av 1800-tallet. Betegnelsen «løkke» betegnet opprinnelig et inngjerdet jordstykke hvor byborgerne dyrket høy, korn og [[Potet|poteter]], og som dannet et grønt bånd rundt bykjernen.

==Historie==
[[Fil:Løkkegata Lillehammer 1900-tallet.jpg|miniatyr|Løkkegata sett østover fra brua over jernbanen med nr. 18 til venstre og 19 til høyre.|400x400pk]]
Gata ble opparbeidet omkring århundreskiftet (ca. 1900) som en tverrgate for å knytte sammen sentrumsområdene med de gamle bymarkene utenfor Lillehammer sentrum. Tidlig på 1800-tallet var området dominert av selvstendige gårdsbruk, kalt “løkker”. Omkring 1910 ble det bygd tre herskapelige villaer på Løkkens grunn.

===Løkkegata i 1932===
I en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)|Gudbrandsdølen]] fra 1932 ble Løkkegata beskrevet slik:<blockquote>En løkke er åpen, fri og luftig. Der vokser åker, høy og poteter, og ved en låvebru kan man strekke ut beina og nyte solen over den åpne mark. Gaten går over gamle bymarker og bærer preg av tidligere løkker eid av garverne Skjønsberg, Lunde og Larsen, samt kommunens egen løkke (Lars Johansens). Navnet har både historisk tyngde og klingende sjarm.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.08''. 19320108. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320108_39_5_1}}.</ref></blockquote>

===Industrialisering og næringsliv===
I Løkkegatas nedre del vokste det tidlig frem en rekke industribedrifter:

*Det kommunale slakteriet (etablert 1905)
*'''[[Steen & Strøms Møbelfabrikk]]'''
*[[Madshus Skifabrikk|Madshus '''Skifabrikk''']]
*Døla Fabrikker
*'''[[Mesna Margarinfabrikk]]''' (etablert 1934)

Flere av fabrikkene stanset produksjonen på 1980- og 1990-tallet, og ble omgjort til pakk- og distribusjonslokaler. I det konsentrerte industriområdet langs Løkkegata var det i 1996 bare [[Thor Bjørklund & Sønner AS|Bjørklunds Ostehøvelfabrikk]] som fortsatt var i drift til det gikk konkurs i 2009.

==Referanser==

<references />

==Kilder og litteratur==

*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.

[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Veger]]
{{bm}}