Løkken kobberverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 21:43

2024-05-15T21:43:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 21:43
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Orkland kommune]] (tidl. [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.		<onlyinclude>'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Orkland kommune]] (tidl. [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.

	Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[~~Leksikon:Cirkumferens\|~~cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].</onlyinclude>		Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].</onlyinclude>

	På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.		På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.

Cnyborg på 7. des. 2023 kl. 12:08

2023-12-07T12:08:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|21517 Lokken Verk.jpg\|Inngangen til Gammelgruva, som ble åpna i 1654.\|Olve Utne\|2010}}		<onlyinclude>{{thumb\|21517 Lokken Verk.jpg\|Inngangen til Gammelgruva, som ble åpna i 1654.\|Olve Utne\|2010}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2014091028002 0131.jpg\|Verket og tettstedet i første halvdel av 1800-tallet. Litografi av Peter Frederik Wergmann.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014091028002 0131.jpg\|Verket og tettstedet i første halvdel av 1800-tallet. Litografi av Peter Frederik Wergmann.}}
	{{thumb\|Løkken Verk 1920-åra.jpg\|Gruveanlegget på 1920-tallet.\|[[Musea i Nord-Østerdalen]]}}		{{thumb\|Løkken Verk 1920-åra.jpg\|Gruveanlegget på 1920-tallet.\|[[Musea i Nord-Østerdalen]]}}
	'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Orkland kommune]] (tidl. [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.		<onlyinclude>'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Orkland kommune]] (tidl. [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.

	Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].		Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].</onlyinclude>

	På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.		På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Meldal]]		[[Kategori:Meldal]]
	[[Kategori:Orkland kommune]]		[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Etableringer i 1654]]		[[Kategori:Etableringer i 1654]]
	[[Kategori:Opphør i 1987]]		[[Kategori:Opphør i 1987]]
	[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]		[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:25:02Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:25
Linje 36:		Linje 36:
	* Informasjon fra utstilling, Orkla Industrimuseum (mottatt på e-post fra museet).		* Informasjon fra utstilling, Orkla Industrimuseum (mottatt på e-post fra museet).

	[[~~kategori~~:Bergverk]]		[[Kategori:Bergverk]]
	[[Kategori:Meldal]]		[[Kategori:Meldal]]
	[[Kategori:Orkland kommune]]		[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Etableringer i 1654]]		[[Kategori:Etableringer i 1654]]
	[[~~kategori~~:Opphør i 1987]]		[[Kategori:Opphør i 1987]]
	[[~~kategori~~:Historisk infrastruktur - kobber]]		[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
	{{bm}}		{{bm}}

1000mm: Orkland

2023-04-09T16:29:40Z

Orkland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2023 kl. 16:29
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|No-nb digibok 2014091028002 0131.jpg\|Verket og tettstedet i første halvdel av 1800-tallet. Litografi av Peter Frederik Wergmann.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014091028002 0131.jpg\|Verket og tettstedet i første halvdel av 1800-tallet. Litografi av Peter Frederik Wergmann.}}
	{{thumb\|Løkken Verk 1920-åra.jpg\|Gruveanlegget på 1920-tallet.\|[[Musea i Nord-Østerdalen]]}}		{{thumb\|Løkken Verk 1920-åra.jpg\|Gruveanlegget på 1920-tallet.\|[[Musea i Nord-Østerdalen]]}}
	'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.		'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Orkland kommune]] (tidl. [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.

	Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].		Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Meldal kommune» til «Kategori:Meldal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T11:32:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Meldal kommune» til «Kategori:Meldal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 11:32
Linje 37:		Linje 37:

	[[kategori:Bergverk]]		[[kategori:Bergverk]]
	[[Kategori:Meldal kommune]]		[[Kategori:Meldal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Etableringer i 1654]]		[[Kategori:Etableringer i 1654]]
	[[kategori:Opphør i 1987]]		[[kategori:Opphør i 1987]]
	[[kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]		[[kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 09:21

2019-02-28T09:21:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 09:21
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.		'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.

	Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt smeltehytte på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].		Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].

	På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.		På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.

PaulVIF på 12. des. 2018 kl. 13:46

2018-12-12T13:46:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 13:46
Linje 6:		Linje 6:
	Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt smeltehytte på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].		Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt smeltehytte på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].

	På 1700-tallet ble drifta påvirka av general Armfeldts felttog mot [[Trondheim]] i 1718 under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.		På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.

	[[Napoleonskrigene]] og [[nødsår]] førte igjen til vansker. Inflasjonen løp løpsk, og partisipantene valgte å selge verket. [[Christan Andersen Lorck]] kjøpte på auksjon for 11 400 riksdaler, og gikk inn i samarbeid med [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)\|Hans Carl Knudtzon]] som tok halvparten av verket og fordelte dette mellom sine seks barn. Inflasjonen fortsatte å være et problem, og kobberprisene falt igjen. I 1845 ble drifta stoppa, og i 1848 ble verket solgt til [[Jenssen & Co.]], [[H. Hoë & Co.]] og [[Hans Thomas Knudtzon (1795–1878)\|Hans Thomas Knudtzon]]. Sistnevnte var en av sønnene til Hans Carl Knudtzon. De danna interessentskapet Løkken Kobber- og Kisværks Interessentskab.		[[Napoleonskrigene]] og [[nødsår]] førte igjen til vansker. Inflasjonen løp løpsk, og partisipantene valgte å selge verket. [[Christan Andersen Lorck]] kjøpte på auksjon for 11 400 riksdaler, og gikk inn i samarbeid med [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)\|Hans Carl Knudtzon]] som tok halvparten av verket og fordelte dette mellom sine seks barn. Inflasjonen fortsatte å være et problem, og kobberprisene falt igjen. I 1845 ble drifta stoppa, og i 1848 ble verket solgt til [[Jenssen & Co.]], [[H. Hoë & Co.]] og [[Hans Thomas Knudtzon (1795–1878)\|Hans Thomas Knudtzon]]. Sistnevnte var en av sønnene til Hans Carl Knudtzon. De danna interessentskapet Løkken Kobber- og Kisværks Interessentskab.

PaulVIF på 20. sep. 2018 kl. 13:07

2018-09-20T13:07:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 13:07
Linje 14:		Linje 14:
	Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]]. Det skifta navn til Orkla Industrier A/S i 1974, og var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla. Det ble raskt en kraftig økning av innsatsen, og innen 1910 var folketallet på stedet mangedobla. Bare fryd og gammen var det ikke; både branner og arbeidskonflikter skapte problemer. På plussida kom oppdagelsen av forlengelsen av malmåra, og gruvevirksomheten ble flytta til [[Fagerlia (Meldal)\|Fagerlia]]. [[Fagerlibanen (Løkken)\|Fagerlibanen]] ble anlagt for å frakte malm til oppredningsverket.		Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]]. Det skifta navn til Orkla Industrier A/S i 1974, og var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla. Det ble raskt en kraftig økning av innsatsen, og innen 1910 var folketallet på stedet mangedobla. Bare fryd og gammen var det ikke; både branner og arbeidskonflikter skapte problemer. På plussida kom oppdagelsen av forlengelsen av malmåra, og gruvevirksomheten ble flytta til [[Fagerlia (Meldal)\|Fagerlia]]. [[Fagerlibanen (Løkken)\|Fagerlibanen]] ble anlagt for å frakte malm til oppredningsverket.

	Da Orklaprosessen ble innført på smelteverket i [[Thamshavn]] i 1931 førte det til at man kunne ta ut mer svovel og andres stoffer, og at man kunne ta ut omkring en halv million tonn renmalm i året. Med opp mot 1500 ansatte ble Orkla Grube-Aktienbolag det største gruveselskapet i Norge. [[Thamshavnbanen]] ~~ble bygd~~ for å ~~frakta~~ kobberkis fra Løkken til [[Thamshavn]] ved [[Orkdalsfjorden]]. Den er nå museumsjernbane.		Da Orklaprosessen ble innført på smelteverket i [[Thamshavn]] i 1931 førte det til at man kunne ta ut mer svovel og andres stoffer, og at man kunne ta ut omkring en halv million tonn renmalm i året. Med opp mot 1500 ansatte ble Orkla Grube-Aktienbolag det største gruveselskapet i Norge. [[Thamshavnbanen]] åpnet i 1908 for å frakte kobberkis fra Løkken til [[Thamshavn]] ved [[Orkdalsfjorden]]. Den er nå museumsjernbane.

	Under [[andre verdenskrig]] var det kamp om råvarer til krigsindustrien. Tyskerne trengte både svovel og kobber, mens de allierte ville stoppe eksporten. Bombing ble drøfta, men [[Londonregjeringa]] overtalte britene til å prøve sabotasjeaksjoner. Flybombing kunne for lett ramme sivile, slik det skjedde på [[Rjukan]]. Den 4. mai 1942 ble det utført en sabotasjeaksjon mot verket, og det ble flere aksjoner i 1943 og 1944. De retta seg stort sett mot Thamshavnbanen, der de fleste lokomotivene ble ødelagt.		Under [[andre verdenskrig]] var det kamp om råvarer til krigsindustrien. Tyskerne trengte både svovel og kobber, mens de allierte ville stoppe eksporten. Bombing ble drøfta, men [[Londonregjeringa]] overtalte britene til å prøve sabotasjeaksjoner. Flybombing kunne for lett ramme sivile, slik det skjedde på [[Rjukan]]. Den 4. mai 1942 ble det utført en sabotasjeaksjon mot verket, og det ble flere aksjoner i 1943 og 1944. De retta seg stort sett mot Thamshavnbanen, der de fleste lokomotivene ble ødelagt.

PaulVIF på 20. sep. 2018 kl. 13:05

2018-09-20T13:05:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2018 kl. 13:05
Linje 12:		Linje 12:
	I 1851 la verket om til svovelkisdrift, der kisen ble solgt som råmateriale for svovelsyreproduksjon. I de neste førti åra ble det tatt ut omkring 40 tønner kis i året, noe som var en temmelig beskjeden produksjon. I 1891 ble driften stoppa etter fall i både prisene på både kobber og svovelkis. Gruva ble i 1896 solgt til [[Ørkedal Mining Co.]] for kr 30 000. Dette selskapet hadde etablert seg på [[Dragset]] i 1867/1868, og hadde også kjøpt opp andre gruver.		I 1851 la verket om til svovelkisdrift, der kisen ble solgt som råmateriale for svovelsyreproduksjon. I de neste førti åra ble det tatt ut omkring 40 tønner kis i året, noe som var en temmelig beskjeden produksjon. I 1891 ble driften stoppa etter fall i både prisene på både kobber og svovelkis. Gruva ble i 1896 solgt til [[Ørkedal Mining Co.]] for kr 30 000. Dette selskapet hadde etablert seg på [[Dragset]] i 1867/1868, og hadde også kjøpt opp andre gruver.

	Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]]. Det skifta navn til Orkla Industrier A/S i 1974, og var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla. Det ble raskt en kraftig økning av innsatsen, og innen 1910 var ~~folketellet~~ på stedet mangedobla. Bare fryd og gammen var det ikke; både branner og arbeidskonflikter skapte problemer. På plussida kom oppdagelsen av forlengelsen av malmåra, og gruvevirksomheten ble flytta til [[Fagerlia (Meldal)\|Fagerlia]]. [[Fagerlibanen (Løkken)\|Fagerlibanen]] ble anlagt for å frakte malm til oppredningsverket.		Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]]. Det skifta navn til Orkla Industrier A/S i 1974, og var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla. Det ble raskt en kraftig økning av innsatsen, og innen 1910 var folketallet på stedet mangedobla. Bare fryd og gammen var det ikke; både branner og arbeidskonflikter skapte problemer. På plussida kom oppdagelsen av forlengelsen av malmåra, og gruvevirksomheten ble flytta til [[Fagerlia (Meldal)\|Fagerlia]]. [[Fagerlibanen (Løkken)\|Fagerlibanen]] ble anlagt for å frakte malm til oppredningsverket.

	Da Orklaprosessen ble innført på smelteverket i [[Thamshavn]] i 1931 førte det til at man kunne ta ut mer svovel og andres stoffer, og at man kunne ta ut omkring en halv million tonn renmalm i året. Med opp mot 1500 ansatte ble Orkla Grube-Aktienbolag det største gruveselskapet i Norge. [[Thamshavnbanen]] ble bygd for å frakta kobberkis fra Løkken til [[Thamshavn]] ved [[Orkdalsfjorden]]. Den er nå museumsjernbane.		Da Orklaprosessen ble innført på smelteverket i [[Thamshavn]] i 1931 førte det til at man kunne ta ut mer svovel og andres stoffer, og at man kunne ta ut omkring en halv million tonn renmalm i året. Med opp mot 1500 ansatte ble Orkla Grube-Aktienbolag det største gruveselskapet i Norge. [[Thamshavnbanen]] ble bygd for å frakta kobberkis fra Løkken til [[Thamshavn]] ved [[Orkdalsfjorden]]. Den er nå museumsjernbane.

PaulVIF på 19. sep. 2018 kl. 09:27

2018-09-19T09:27:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2018 kl. 09:27
Linje 12:		Linje 12:
	I 1851 la verket om til svovelkisdrift, der kisen ble solgt som råmateriale for svovelsyreproduksjon. I de neste førti åra ble det tatt ut omkring 40 tønner kis i året, noe som var en temmelig beskjeden produksjon. I 1891 ble driften stoppa etter fall i både prisene på både kobber og svovelkis. Gruva ble i 1896 solgt til [[Ørkedal Mining Co.]] for kr 30 000. Dette selskapet hadde etablert seg på [[Dragset]] i 1867/1868, og hadde også kjøpt opp andre gruver.		I 1851 la verket om til svovelkisdrift, der kisen ble solgt som råmateriale for svovelsyreproduksjon. I de neste førti åra ble det tatt ut omkring 40 tønner kis i året, noe som var en temmelig beskjeden produksjon. I 1891 ble driften stoppa etter fall i både prisene på både kobber og svovelkis. Gruva ble i 1896 solgt til [[Ørkedal Mining Co.]] for kr 30 000. Dette selskapet hadde etablert seg på [[Dragset]] i 1867/1868, og hadde også kjøpt opp andre gruver.

	Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]]. Det skifta navn til Orkla Industrier A/S i 1974, og var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla. Det ble raskt en kraftig økning av innsatsen, og innen 1910 var folketellet på stedet mangedobla. Bare fryd og gammen var det ikke; både branner og arbeidskonflikter skapte problemer. På plussida kom oppdagelsen av forlengelsen av malmåra, og gruvevirksomheten ble flytta til [[Fagerlia (Meldal)\|Fagerlia]]. [[Fagerlibanen]] ble anlagt for å frakte malm til oppredningsverket.		Fra 1904 og fram til nedleggelsen i 1987 ble verket drevet av [[Orkla Grube-Aktiebolag]]. Det skifta navn til Orkla Industrier A/S i 1974, og var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla. Det ble raskt en kraftig økning av innsatsen, og innen 1910 var folketellet på stedet mangedobla. Bare fryd og gammen var det ikke; både branner og arbeidskonflikter skapte problemer. På plussida kom oppdagelsen av forlengelsen av malmåra, og gruvevirksomheten ble flytta til [[Fagerlia (Meldal)\|Fagerlia]]. [[Fagerlibanen (Løkken)\|Fagerlibanen]] ble anlagt for å frakte malm til oppredningsverket.

	Da Orklaprosessen ble innført på smelteverket i [[Thamshavn]] i 1931 førte det til at man kunne ta ut mer svovel og andres stoffer, og at man kunne ta ut omkring en halv million tonn renmalm i året. Med opp mot 1500 ansatte ble Orkla Grube-Aktienbolag det største gruveselskapet i Norge. [[Thamshavnbanen]] ble bygd for å frakta kobberkis fra Løkken til [[Thamshavn]] ved [[Orkdalsfjorden]]. Den er nå museumsjernbane.		Da Orklaprosessen ble innført på smelteverket i [[Thamshavn]] i 1931 førte det til at man kunne ta ut mer svovel og andres stoffer, og at man kunne ta ut omkring en halv million tonn renmalm i året. Med opp mot 1500 ansatte ble Orkla Grube-Aktienbolag det største gruveselskapet i Norge. [[Thamshavnbanen]] ble bygd for å frakta kobberkis fra Løkken til [[Thamshavn]] ved [[Orkdalsfjorden]]. Den er nå museumsjernbane.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 21:43
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Orkland kommune]] (tidl. [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.		<onlyinclude>'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Orkland kommune]] (tidl. [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.

	Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[~~Leksikon:Cirkumferens\|~~cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].</onlyinclude>		Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].</onlyinclude>

	På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.		På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2023 kl. 16:29
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|No-nb digibok 2014091028002 0131.jpg\|Verket og tettstedet i første halvdel av 1800-tallet. Litografi av Peter Frederik Wergmann.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014091028002 0131.jpg\|Verket og tettstedet i første halvdel av 1800-tallet. Litografi av Peter Frederik Wergmann.}}
	{{thumb\|Løkken Verk 1920-åra.jpg\|Gruveanlegget på 1920-tallet.\|[[Musea i Nord-Østerdalen]]}}		{{thumb\|Løkken Verk 1920-åra.jpg\|Gruveanlegget på 1920-tallet.\|[[Musea i Nord-Østerdalen]]}}
	'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.		'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Orkland kommune]] (tidl. [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.

	Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].		Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 09:21
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.		'''[[Løkken kobberverk]]''' ble grunnlagt i 1654 i dagens [[Meldal kommune]], og la grunnlaget for tettstedet [[Løkken Verk]]. Det har også vært kjent som ''Meldal kobberverk''. [[Kobber]]verket var lenge det nest største i landet, etter [[Røros kobberverk\|Røros]]. Det ble nedlagt så sent som i 1987.

	Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt smeltehytte på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].		Det første malmfunnet ble gjort i 1646 på gården [[Løkken (gård i Meldal)\|Løkken]]. Det skal ha vært skredderen [[Lars Olufsøn]] som fant malmen, mens broren [[Arent Olufsøn]] ble den som satte igang skjerping i 1654, og som delte førstefinneretten med [[Peder Erkisson Niure]]. Allerede året etter tok lagmann [[Nicolaus Paulsen]] over rettighetene og etablerte det første partisipantskapet. I privilegiene av 13. mai 1657 fikk verket en [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferens]] på tre mil. Det ble anlagt [[smeltehytte]] på [[Svorkmo]] i 1656, og etter funnet av en ny forekomst på [[Høidal (Meldal)\|Høidal]] i 1659 ble det også smeltehytte ved [[Grutseter]].

	På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.		På 1700-tallet ble drifta påvirka av [[Armfeldtfelttoget\|general Armfeldts felttog]] mot [[Trondheim]] i 1718 [[Det andre Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]], og senere av de fallende kobberprisene fra 1736. Drifta gikk lenge med underskudd, inntil det endelig snudde i 1761. Innen 1777 hadde man kommet hele 166 meter ned under dagen. Der stoppa det opp, for de traff ei vannåre som stengte av de rike forekomstene i dypet. Lenger oppe var det fattigere forekomster, og igjen ble det underskudd.