Lørenskog Venstre - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 12. mar. 2024 kl. 14:58

2024-03-12T14:58:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:58
Linje 8:		Linje 8:
	Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]] som grense for utbygging.		Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]] som grense for utbygging.

			{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]		[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]
Linje 13:		Linje 14:
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Venstre]]		[[Kategori:Venstre]]
			{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:26:32Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:26
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]		[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]

	[[~~kategori~~:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Venstre]]		[[Kategori:Venstre]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T09:14:25Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:14
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]		[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[kategori:Lørenskog kommune]]		[[kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Venstre]]		[[Kategori:Venstre]]

Andreas Mar-Nor Lib på 11. feb. 2018 kl. 06:59

2018-02-11T06:59:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2018 kl. 06:59
Linje 5:		Linje 5:
	Etter [[andre verdenskrig]] ble imidlertid Venstre gjenetablert som selvstendig parti på lokalplanet. Læreren og motstandsmannen [[Steffan Gjørvad]] spilte en sentral rolle i denne sammenheng. Gjørvad nøt stor tillit i lokalsamfunnet. Han var den eneste borgerlige representanten i det såkalte overgangsstyret som ble etablert like etter krigen. Senere ble lensmann Rolf Vik en viktig tillitsmann for partiet og en tydelig stemmemagnet på lokalplanet. Ved de to første valgene etter andre verdenskrig deltok Venstre i ulike samarbeidskonstellasjoner med andre borgerlige partier, men fra og med valget i 1951 har partiet stilt egen liste. Gjennom [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra]] framsto partiet som det dominerende mellompartiet i Lørenskog. Velgeroppslutningen økte fra 6,7 prosent i [[1951]] til 9,3 prosent ved lokalvalget i [[1967]] – som er partiets beste valg noensinne, relativt sett.		Etter [[andre verdenskrig]] ble imidlertid Venstre gjenetablert som selvstendig parti på lokalplanet. Læreren og motstandsmannen [[Steffan Gjørvad]] spilte en sentral rolle i denne sammenheng. Gjørvad nøt stor tillit i lokalsamfunnet. Han var den eneste borgerlige representanten i det såkalte overgangsstyret som ble etablert like etter krigen. Senere ble lensmann Rolf Vik en viktig tillitsmann for partiet og en tydelig stemmemagnet på lokalplanet. Ved de to første valgene etter andre verdenskrig deltok Venstre i ulike samarbeidskonstellasjoner med andre borgerlige partier, men fra og med valget i 1951 har partiet stilt egen liste. Gjennom [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra]] framsto partiet som det dominerende mellompartiet i Lørenskog. Velgeroppslutningen økte fra 6,7 prosent i [[1951]] til 9,3 prosent ved lokalvalget i [[1967]] – som er partiets beste valg noensinne, relativt sett.

	Kampen om norsk medlemskap i EF, som for alvor skjøt fart i begynnelsen av [[1970-åra]], ble imidlertid en alvorlig belastning for Venstre, både sentralt og lokalt. I november [[1972]] brøt EF-tilhengerne under ledelse av partiformann [[Helge Seip]] ut av partiet og dannet Det Nye Folkepartiet (fra [[1980]]: [[Det Liberale Folkepartiet]]). Ved valget i [[1975]] ble Lørenskog Venstre nesten halvert i oppslutning. Partiet fikk inn bare én representant – Per Flatberg. Samme antall representanter fikk Det Nye Folkepartiet (Arvid M. Borgersen), som også stilte til valg i Lørenskog i de to neste valgene, før det i [[1988]] igjen gikk inn i Venstre.		Kampen om norsk medlemskap i EF, som for alvor skjøt fart i begynnelsen av [[1970-åra]], ble imidlertid en alvorlig belastning for Venstre, både sentralt og lokalt. I november [[1972]] brøt EF-tilhengerne under ledelse av partiformann [[Helge Seip]] ut av partiet og dannet Det Nye Folkepartiet (fra [[1980]]: [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)\|Det Liberale Folkepartiet]]). Ved valget i [[1975]] ble Lørenskog Venstre nesten halvert i oppslutning. Partiet fikk inn bare én representant – Per Flatberg. Samme antall representanter fikk Det Nye Folkepartiet (Arvid M. Borgersen), som også stilte til valg i Lørenskog i de to neste valgene, før det i [[1988]] igjen gikk inn i Venstre.
	Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]] som grense for utbygging.		Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]] som grense for utbygging.

Kallrustad: Tar bort F1, mangler illustrasjon

2015-09-25T12:43:19Z

Tar bort F1, mangler illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2015 kl. 12:43
Linje 8:		Linje 8:
	Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]] som grense for utbygging.		Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]] som grense for utbygging.

	~~{{F1}}~~
	[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]		[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	[[kategori:Lørenskog kommune]]		[[kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Venstre]]		[[Kategori:Venstre]]

Cnyborg på 7. mai 2013 kl. 06:30

2013-05-07T06:30:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2013 kl. 06:30
Linje 10:		Linje 10:
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]		[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]
	[[Kategori:Foreninger i Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Foreninger]]
			[[kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Venstre]]		[[Kategori:Venstre]]

Kallrustad: lenker til Steffan Gjørvad

2012-10-16T10:06:56Z

lenker til Steffan Gjørvad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2012 kl. 10:06
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>I likhet med de fleste bøndene i [[Skedsmo kommune]] sluttet bøndene i Lørenskog sokn opp om Venstres politikk i annen halvdel av [[1800-tallet]]. Venstre fikk imidlertid skarp konkurranse om stemmene etter at [[Norsk Landmandsforbund]] ble stiftet i [[1896]]. Landmandsforbundet var forløperen til det som i [[1922]] ble [[Bondepartiet]] (fra [[1959]]: [[Senterpartiet]]). Allerede på begynnelsen av [[1900-tallet]] stilte bøndene i Lørenskog egne lister, og det kan virke som mange av Venstres velgere i Lørenskog ble trukket mot denne listedannelsen. </onlyinclude> Senest ved det andre kommunestyrevalget i Lørenskog etter at bygda ble egen kommune – valget i [[1910]] – kan vi imidlertid se at Venstre igjen opptrådte som selvstendig lokalparti, men i samarbeid med [[Lørenskog Høyre]] og sympatisører av det som senere ble [[Lørenskog Arbeiderparti]]. Ved valgene i [[1913]] og [[1916]] stilte Lørenskog Venstre liste sammen med de såkalte [[Arbeiderdemokratene]] (fra [[1921]]: Lørenskog Folkeparti – Radikale Folkeparti), som var et utbryterparti fra Venstre. Arbeiderdemokratene hadde sosialt reformarbeid blant landarbeidere og småbrukere som sin viktigste sak. Det kan virke som Venstre i løpet av [[mellomkrigsåra]] gikk nærmest helt opp i dette partiet. Eller kanskje det er riktigere å si at partiets velgere dels trakk mot høyre og inn i Bondepartiet, og dels mot Venstre og inn i Lørenskog Folkeparti.		<onlyinclude>I likhet med de fleste bøndene i [[Skedsmo kommune]] sluttet bøndene i Lørenskog sokn opp om Venstres politikk i annen halvdel av [[1800-tallet]]. Venstre fikk imidlertid skarp konkurranse om stemmene etter at [[Norsk Landmandsforbund]] ble stiftet i [[1896]]. Landmandsforbundet var forløperen til det som i [[1922]] ble [[Bondepartiet]] (fra [[1959]]: [[Senterpartiet]]). Allerede på begynnelsen av [[1900-tallet]] stilte bøndene i Lørenskog egne lister, og det kan virke som mange av Venstres velgere i Lørenskog ble trukket mot denne listedannelsen. </onlyinclude> Senest ved det andre kommunestyrevalget i Lørenskog etter at bygda ble egen kommune – valget i [[1910]] – kan vi imidlertid se at Venstre igjen opptrådte som selvstendig lokalparti, men i samarbeid med [[Lørenskog Høyre]] og sympatisører av det som senere ble [[Lørenskog Arbeiderparti]]. Ved valgene i [[1913]] og [[1916]] stilte Lørenskog Venstre liste sammen med de såkalte [[Arbeiderdemokratene]] (fra [[1921]]: Lørenskog Folkeparti – Radikale Folkeparti), som var et utbryterparti fra Venstre. Arbeiderdemokratene hadde sosialt reformarbeid blant landarbeidere og småbrukere som sin viktigste sak. Det kan virke som Venstre i løpet av [[mellomkrigsåra]] gikk nærmest helt opp i dette partiet. Eller kanskje det er riktigere å si at partiets velgere dels trakk mot høyre og inn i Bondepartiet, og dels mot Venstre og inn i Lørenskog Folkeparti.

	Etter [[andre verdenskrig]] ble imidlertid Venstre gjenetablert som selvstendig parti på lokalplanet. Læreren og motstandsmannen Steffan Gjørvad spilte en sentral rolle i denne sammenheng. Gjørvad nøt stor tillit i lokalsamfunnet. Han var den eneste borgerlige representanten i det såkalte overgangsstyret som ble etablert like etter krigen. Senere ble lensmann Rolf Vik en viktig tillitsmann for partiet og en tydelig stemmemagnet på lokalplanet. Ved de to første valgene etter andre verdenskrig deltok Venstre i ulike samarbeidskonstellasjoner med andre borgerlige partier, men fra og med valget i 1951 har partiet stilt egen liste. Gjennom [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra]] framsto partiet som det dominerende mellompartiet i Lørenskog. Velgeroppslutningen økte fra 6,7 prosent i [[1951]] til 9,3 prosent ved lokalvalget i [[1967]] – som er partiets beste valg noensinne, relativt sett.		Etter [[andre verdenskrig]] ble imidlertid Venstre gjenetablert som selvstendig parti på lokalplanet. Læreren og motstandsmannen [[Steffan Gjørvad]] spilte en sentral rolle i denne sammenheng. Gjørvad nøt stor tillit i lokalsamfunnet. Han var den eneste borgerlige representanten i det såkalte overgangsstyret som ble etablert like etter krigen. Senere ble lensmann Rolf Vik en viktig tillitsmann for partiet og en tydelig stemmemagnet på lokalplanet. Ved de to første valgene etter andre verdenskrig deltok Venstre i ulike samarbeidskonstellasjoner med andre borgerlige partier, men fra og med valget i 1951 har partiet stilt egen liste. Gjennom [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra]] framsto partiet som det dominerende mellompartiet i Lørenskog. Velgeroppslutningen økte fra 6,7 prosent i [[1951]] til 9,3 prosent ved lokalvalget i [[1967]] – som er partiets beste valg noensinne, relativt sett.

	Kampen om norsk medlemskap i EF, som for alvor skjøt fart i begynnelsen av [[1970-åra]], ble imidlertid en alvorlig belastning for Venstre, både sentralt og lokalt. I november [[1972]] brøt EF-tilhengerne under ledelse av partiformann [[Helge Seip]] ut av partiet og dannet Det Nye Folkepartiet (fra [[1980]]: [[Det Liberale Folkepartiet]]). Ved valget i [[1975]] ble Lørenskog Venstre nesten halvert i oppslutning. Partiet fikk inn bare én representant – Per Flatberg. Samme antall representanter fikk Det Nye Folkepartiet (Arvid M. Borgersen), som også stilte til valg i Lørenskog i de to neste valgene, før det i [[1988]] igjen gikk inn i Venstre.		Kampen om norsk medlemskap i EF, som for alvor skjøt fart i begynnelsen av [[1970-åra]], ble imidlertid en alvorlig belastning for Venstre, både sentralt og lokalt. I november [[1972]] brøt EF-tilhengerne under ledelse av partiformann [[Helge Seip]] ut av partiet og dannet Det Nye Folkepartiet (fra [[1980]]: [[Det Liberale Folkepartiet]]). Ved valget i [[1975]] ble Lørenskog Venstre nesten halvert i oppslutning. Partiet fikk inn bare én representant – Per Flatberg. Samme antall representanter fikk Det Nye Folkepartiet (Arvid M. Borgersen), som også stilte til valg i Lørenskog i de to neste valgene, før det i [[1988]] igjen gikk inn i Venstre.

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-18T08:27:12Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2011 kl. 08:27
Linje 9:		Linje 9:

	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Lokallag av politiske partier ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Lokallag av politiske partier]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Foreninger i Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Venstre]]		[[Kategori:Venstre]]

Olve Utne: F1

2010-02-17T13:34:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2010 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lørenskog Venstre]]'''~~. Det er uklart når Lørenskog Venstre~~ ble stiftet, men det er rimelig å tro at Venstre kan være den eldste partidannelsen i [[Lørenskog]], akkurat som på landsbasis – der partiet regner sin historie tilbake til [[1870-åra]].		<onlyinclude>Det er uklart når '''[[Lørenskog Venstre]]''' ble stiftet, men det er rimelig å tro at Venstre kan være den eldste partidannelsen i [[Lørenskog]], akkurat som på landsbasis – der partiet regner sin historie tilbake til [[1870-åra]]. </onlyinclude>

	I likhet med de fleste bøndene i [[Skedsmo kommune]] sluttet bøndene i Lørenskog sokn opp om Venstres politikk i annen halvdel av [[1800-tallet]]. Venstre fikk imidlertid skarp konkurranse om stemmene etter at [[Norsk Landmandsforbund]] ble stiftet i [[1896]]. Landmandsforbundet var forløperen til det som i [[1922]] ble [[Bondepartiet]] (fra [[1959]]: [[Senterpartiet]]). Allerede på begynnelsen av [[1900-tallet]] stilte bøndene i Lørenskog egne lister, og det kan virke som mange av Venstres velgere i Lørenskog ble trukket mot denne listedannelsen. Senest ved det andre kommunestyrevalget i Lørenskog etter at bygda ble egen kommune – valget i [[1910]] – kan vi imidlertid se at Venstre igjen opptrådte som selvstendig lokalparti, men i samarbeid med [[Lørenskog Høyre]] og sympatisører av det som senere ble [[Lørenskog Arbeiderparti]]. Ved valgene i [[1913]] og [[1916]] stilte Lørenskog Venstre liste sammen med de såkalte [[Arbeiderdemokratene]] (fra [[1921]]: Lørenskog Folkeparti – Radikale Folkeparti), som var et utbryterparti fra Venstre. Arbeiderdemokratene hadde sosialt reformarbeid blant landarbeidere og småbrukere som sin viktigste sak. Det kan virke som Venstre i løpet av [[mellomkrigsåra]] gikk nærmest helt opp i dette partiet. Eller kanskje det er riktigere å si at partiets velgere dels trakk mot høyre og inn i Bondepartiet, og dels mot Venstre og inn i Lørenskog Folkeparti.		<onlyinclude>I likhet med de fleste bøndene i [[Skedsmo kommune]] sluttet bøndene i Lørenskog sokn opp om Venstres politikk i annen halvdel av [[1800-tallet]]. Venstre fikk imidlertid skarp konkurranse om stemmene etter at [[Norsk Landmandsforbund]] ble stiftet i [[1896]]. Landmandsforbundet var forløperen til det som i [[1922]] ble [[Bondepartiet]] (fra [[1959]]: [[Senterpartiet]]). Allerede på begynnelsen av [[1900-tallet]] stilte bøndene i Lørenskog egne lister, og det kan virke som mange av Venstres velgere i Lørenskog ble trukket mot denne listedannelsen. </onlyinclude> Senest ved det andre kommunestyrevalget i Lørenskog etter at bygda ble egen kommune – valget i [[1910]] – kan vi imidlertid se at Venstre igjen opptrådte som selvstendig lokalparti, men i samarbeid med [[Lørenskog Høyre]] og sympatisører av det som senere ble [[Lørenskog Arbeiderparti]]. Ved valgene i [[1913]] og [[1916]] stilte Lørenskog Venstre liste sammen med de såkalte [[Arbeiderdemokratene]] (fra [[1921]]: Lørenskog Folkeparti – Radikale Folkeparti), som var et utbryterparti fra Venstre. Arbeiderdemokratene hadde sosialt reformarbeid blant landarbeidere og småbrukere som sin viktigste sak. Det kan virke som Venstre i løpet av [[mellomkrigsåra]] gikk nærmest helt opp i dette partiet. Eller kanskje det er riktigere å si at partiets velgere dels trakk mot høyre og inn i Bondepartiet, og dels mot Venstre og inn i Lørenskog Folkeparti.

	Etter [[andre verdenskrig]] ble imidlertid Venstre gjenetablert som selvstendig parti på lokalplanet. Læreren og motstandsmannen Steffan Gjørvad spilte en sentral rolle i denne sammenheng. Gjørvad nøt stor tillit i lokalsamfunnet. Han var den eneste borgerlige representanten i det såkalte overgangsstyret som ble etablert like etter krigen. Senere ble lensmann Rolf Vik en viktig tillitsmann for partiet og en tydelig stemmemagnet på lokalplanet. Ved de to første valgene etter andre verdenskrig deltok Venstre i ulike samarbeidskonstellasjoner med andre borgerlige partier, men fra og med valget i 1951 har partiet stilt egen liste. Gjennom [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra]] framsto partiet som det dominerende mellompartiet i Lørenskog. Velgeroppslutningen økte fra 6,7 prosent i [[1951]] til 9,3 prosent ved lokalvalget i [[1967]] – som er partiets beste valg noensinne, relativt sett.		Etter [[andre verdenskrig]] ble imidlertid Venstre gjenetablert som selvstendig parti på lokalplanet. Læreren og motstandsmannen Steffan Gjørvad spilte en sentral rolle i denne sammenheng. Gjørvad nøt stor tillit i lokalsamfunnet. Han var den eneste borgerlige representanten i det såkalte overgangsstyret som ble etablert like etter krigen. Senere ble lensmann Rolf Vik en viktig tillitsmann for partiet og en tydelig stemmemagnet på lokalplanet. Ved de to første valgene etter andre verdenskrig deltok Venstre i ulike samarbeidskonstellasjoner med andre borgerlige partier, men fra og med valget i 1951 har partiet stilt egen liste. Gjennom [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra]] framsto partiet som det dominerende mellompartiet i Lørenskog. Velgeroppslutningen økte fra 6,7 prosent i [[1951]] til 9,3 prosent ved lokalvalget i [[1967]] – som er partiets beste valg noensinne, relativt sett.
Linje 8:		Linje 8:
	Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]] som grense for utbygging.		Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)\|Gamleveien]] som grense for utbygging.

			{{F1}}
	[[Kategori:Lokallag av politiske partier i Akershus]]		[[Kategori:Lokallag av politiske partier i Akershus]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Venstre]]		[[Kategori:Venstre]]

Lørenskog leksikon: Ny side: '''Lørenskog Venstre'''. Det er uklart når Lørenskog Venstre ble stiftet, men det er rimelig å tro at Venstre kan være den eldste partidannelsen i Lørenskog, akkurat som på l...

2009-11-17T08:38:42Z

Ny side: '''Lørenskog Venstre'''. Det er uklart når Lørenskog Venstre ble stiftet, men det er rimelig å tro at Venstre kan være den eldste partidannelsen i Lørenskog, akkurat som på l...

Ny side

'''[[Lørenskog Venstre]]'''. Det er uklart når Lørenskog Venstre ble stiftet, men det er rimelig å tro at Venstre kan være den eldste partidannelsen i [[Lørenskog]], akkurat som på landsbasis – der partiet regner sin historie tilbake til [[1870-åra]].

I likhet med de fleste bøndene i [[Skedsmo kommune]] sluttet bøndene i Lørenskog sokn opp om Venstres politikk i annen halvdel av [[1800-tallet]]. Venstre fikk imidlertid skarp konkurranse om stemmene etter at [[Norsk Landmandsforbund]] ble stiftet i [[1896]]. Landmandsforbundet var forløperen til det som i [[1922]] ble [[Bondepartiet]] (fra [[1959]]: [[Senterpartiet]]). Allerede på begynnelsen av [[1900-tallet]] stilte bøndene i Lørenskog egne lister, og det kan virke som mange av Venstres velgere i Lørenskog ble trukket mot denne listedannelsen. Senest ved det andre kommunestyrevalget i Lørenskog etter at bygda ble egen kommune – valget i [[1910]] – kan vi imidlertid se at Venstre igjen opptrådte som selvstendig lokalparti, men i samarbeid med [[Lørenskog Høyre]] og sympatisører av det som senere ble [[Lørenskog Arbeiderparti]]. Ved valgene i [[1913]] og [[1916]] stilte Lørenskog Venstre liste sammen med de såkalte [[Arbeiderdemokratene]] (fra [[1921]]: Lørenskog Folkeparti – Radikale Folkeparti), som var et utbryterparti fra Venstre. Arbeiderdemokratene hadde sosialt reformarbeid blant landarbeidere og småbrukere som sin viktigste sak. Det kan virke som Venstre i løpet av [[mellomkrigsåra]] gikk nærmest helt opp i dette partiet. Eller kanskje det er riktigere å si at partiets velgere dels trakk mot høyre og inn i Bondepartiet, og dels mot Venstre og inn i Lørenskog Folkeparti.

Etter [[andre verdenskrig]] ble imidlertid Venstre gjenetablert som selvstendig parti på lokalplanet. Læreren og motstandsmannen Steffan Gjørvad spilte en sentral rolle i denne sammenheng. Gjørvad nøt stor tillit i lokalsamfunnet. Han var den eneste borgerlige representanten i det såkalte overgangsstyret som ble etablert like etter krigen. Senere ble lensmann Rolf Vik en viktig tillitsmann for partiet og en tydelig stemmemagnet på lokalplanet. Ved de to første valgene etter andre verdenskrig deltok Venstre i ulike samarbeidskonstellasjoner med andre borgerlige partier, men fra og med valget i 1951 har partiet stilt egen liste. Gjennom [[1950-åra|1950-]] og [[1960-åra]] framsto partiet som det dominerende mellompartiet i Lørenskog. Velgeroppslutningen økte fra 6,7 prosent i [[1951]] til 9,3 prosent ved lokalvalget i [[1967]] – som er partiets beste valg noensinne, relativt sett.

Kampen om norsk medlemskap i EF, som for alvor skjøt fart i begynnelsen av [[1970-åra]], ble imidlertid en alvorlig belastning for Venstre, både sentralt og lokalt. I november [[1972]] brøt EF-tilhengerne under ledelse av partiformann [[Helge Seip]] ut av partiet og dannet Det Nye Folkepartiet (fra [[1980]]: [[Det Liberale Folkepartiet]]). Ved valget i [[1975]] ble Lørenskog Venstre nesten halvert i oppslutning. Partiet fikk inn bare én representant – Per Flatberg. Samme antall representanter fikk Det Nye Folkepartiet (Arvid M. Borgersen), som også stilte til valg i Lørenskog i de to neste valgene, før det i [[1988]] igjen gikk inn i Venstre.
Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)|Gamleveien]] som grense for utbygging.

[[Kategori:Lokallag av politiske partier i Akershus]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Venstre]]