Løvøy gamle handelssted - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

2026-06-29T11:04:44Z

Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Løvøy sett fra øst.JPG\|Løvøy gamle handelssted sett fra sjøsiden nordøst.\|Finn Rindahl}}{{Thumb\|Løvøen i Stegen.jpg\|''Løvøen i Stegen, Saltens fogderie'' slik oberst P. M. Vosgraf tegnet den i juli 1838}}		{{Thumb\|Løvøy sett fra øst.JPG\|Løvøy gamle handelssted sett fra sjøsiden nordøst.\|Finn Rindahl}}{{Thumb\|Løvøen i Stegen.jpg\|''Løvøen i Stegen, Saltens fogderie'' slik oberst P. M. Vosgraf tegnet den i juli 1838}}
	[[Løvøy gamle handelssted\|~~'''~~Løvøy gamle handelssted''']] på Lauvøy i [[Steigen kommune\|Steigen]] var skipperleie og handelssted på [[1700-tallet\|1700]] og [[1800-tallet]]. Det var tidvis blant de rikeste handelsstedene i [[Nordland fylke\|Nordland]], og på første halvdel av 1800-tallet også et senter for [[Haugianisme]] i [[Nord-Norge]]. Den første som hadde bevilling som [[gjestgiver]] her var [[Christen Hartvigsen Hveding (1710–1784)\|Christen Hartvigsen Hveding]] i 1775. Som handelssted var nok storhetstiden første halvdel av 1800-tallet da haugianeren [[Christoffer Brateng (1772–1849)\|Christoffer Brateng]] eide og drev stedet. De siste som drev handel her var [[Jens Dahl (1816–1894)\|Jens Dahl]] og sønnen Petter Andreas, men virksomheten tok slutt etter en konkurs i 1884. Siden 1908 har øya vært eid av familien Rindahl.		'''[[Løvøy gamle handelssted\|Løvøy gamle handelssted]]''' på Lauvøy i [[Steigen kommune\|Steigen]] var skipperleie og handelssted på [[1700-tallet\|1700]] og [[1800-tallet]]. Det var tidvis blant de rikeste handelsstedene i [[Nordland fylke\|Nordland]], og på første halvdel av 1800-tallet også et senter for [[Haugianisme]] i [[Nord-Norge]]. Den første som hadde bevilling som [[gjestgiver]] her var [[Christen Hartvigsen Hveding (1710–1784)\|Christen Hartvigsen Hveding]] i 1775. Som handelssted var nok storhetstiden første halvdel av 1800-tallet da haugianeren [[Christoffer Brateng (1772–1849)\|Christoffer Brateng]] eide og drev stedet. De siste som drev handel her var [[Jens Dahl (1816–1894)\|Jens Dahl]] og sønnen Petter Andreas, men virksomheten tok slutt etter en konkurs i 1884. Siden 1908 har øya vært eid av familien Rindahl.

	Ingri og Knut Rindahl var de siste som drev gården, de avviklet gårdsdriften rundt 2010. De la ned et stort arbeid for å restaurere byggene på handelsstedet, og ivareta kulturlandskapet på gården. De ble tildelt [[Nordland fylke\|Nordland fylkes]] kulturlandskapspris i 1999, og [[Olavsrosa]] i 2003.		Ingri og Knut Rindahl var de siste som drev gården, de avviklet gårdsdriften rundt 2010. De la ned et stort arbeid for å restaurere byggene på handelsstedet, og ivareta kulturlandskapet på gården. De ble tildelt [[Nordland fylke\|Nordland fylkes]] kulturlandskapspris i 1999, og [[Olavsrosa]] i 2003.

Finnrind: /* Referanser */

2025-10-06T16:57:14Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 16:57
Linje 55:		Linje 55:
	* ''Nordlandsposten 2001.09.06''. "Venter fortsatt på høytørke". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20010906_139_205_1}}.		* ''Nordlandsposten 2001.09.06''. "Venter fortsatt på høytørke". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20010906_139_205_1}}.

			== Eksterne lenker ==

			* [https://kulturarv.no/kulturminne/lovoy-gamle-handelsted/ Løvøy Gamle Handelsted] Norsk Kulturarv (kulturarv.no)
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Steigen kommune]]		[[Kategori:Steigen kommune]]
	[[Kategori:Handelssteder]]		[[Kategori:Handelssteder]]
	[[Kategori:Olavsrosa]]		[[Kategori:Olavsrosa]]

Finnrind på 6. okt. 2025 kl. 16:54

2025-10-06T16:54:27Z

@@ Linje 19: / Linje 19: @@
 Johan Rasch Hvedings enke, [[Bergitte Cecilie Eriksdtr (f. 1768)|Bergitte Cecilie Eriksdtr]] giftet seg med  [[Hans Olai Ellingsen (1771–1804)|Hans Olai Ellingsen]], han står som eier av øya i 1801. Han gikk imidlertid konkurs kort tid etter, og med det var Hvedingenes tid på handelsstedet over.
 == Referanser ==
@@ Linje 45: / Linje 55: @@
 * ''Nordlandsposten 2001.09.06''. "Venter fortsatt på høytørke". {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20010906_139_205_1}}.
-== Galleri ==
+{{Bm}}
 [[Kategori:Steigen kommune]]
 [[Kategori:Handelssteder]]
 [[Kategori:Olavsrosa]]

Finnrind: /* Kilder */

2025-10-05T00:40:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2025 kl. 00:40
Linje 32:		Linje 32:
	* Schøning, Jakob. ''Slægten Schøning''. Utg. J. Schøning. Bergen. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023021607104}}.		* Schøning, Jakob. ''Slægten Schøning''. Utg. J. Schøning. Bergen. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023021607104}}.
	* ''Magasinet for alle''. "Den lille øy med den gamle historie" Oslo. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583117_001}}.		* ''Magasinet for alle''. "Den lille øy med den gamle historie" Oslo. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583117_001}}.
			* ''Nordlandsposten 1972.02.05''. "LØVØY i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19720205_110_30_1}}.
	* ''Nordlands Framtid 1982.11.23''. "Skjelettfunn i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19821123_73_271_1}}.		* ''Nordlands Framtid 1982.11.23''. "Skjelettfunn i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19821123_73_271_1}}.
	* ''Nordlandsposten 1991.02.16''. "Løvøya. Steigens glemte kulturskatt". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19910216_129_40_1}}.		* ''Nordlandsposten 1991.02.16''. "Løvøya. Steigens glemte kulturskatt". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19910216_129_40_1}}.
	* ''Nordlandsposten 1995.03.10''. "Perle fra 1800-tallet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19950310_133_59_1}}.		* ''Nordlandsposten 1995.03.10''. "Perle fra 1800-tallet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19950310_133_59_1}}.
	* ''Nordlands Framtid 1996.07.20''. "Et skjermet handelssted". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19960720_87_165_1}}		* ''Nordlands Framtid 1996.07.20''. "Et skjermet handelssted". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19960720_87_165_1}}
			* Endresen, Emil. "Johan Rindahl – livskunstnter og tusenkunstner" i ''Årbok for Steigen''. Leinesfjord. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052981009_001}}.
	* ''Fiskeribladet 1998.08.27''. "Lauvøya i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fiskeribladet_null_null_19980827_53_67_1}}.		* ''Fiskeribladet 1998.08.27''. "Lauvøya i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fiskeribladet_null_null_19980827_53_67_1}}.
			* ''Nordlands Framtid 1998.08.15''. "En perle poleres". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19980815_89_187_1}}.
	* ''Nordlands Framtid 1999.12.03''. "Hederspris til Ingri og Knut Rindahl". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19991203_90_280_1}}.		* ''Nordlands Framtid 1999.12.03''. "Hederspris til Ingri og Knut Rindahl". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19991203_90_280_1}}.
	* ''Nordlands Framtid 2001.06.29''. "Idyll i havgapet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_20010629_92_146_1}}.		* ''Nordlands Framtid 2001.06.29''. "Idyll i havgapet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_20010629_92_146_1}}.
			* ''Nordlandsposten 2001.09.03''. "Fortviler over ulovlig jakt og eggsanking i mange år". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20010903_139_202_1}}.
			* ''Nordlandsposten 2001.09.06''. "Venter fortsatt på høytørke". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20010906_139_205_1}}.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Finnrind: /* Kilder */ avis og tidsskrift

2024-11-01T20:12:52Z

Kilder: avis og tidsskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 20:12
Linje 31:		Linje 31:
	* Hveding, Johan. ''Nordlandsætta Hveding frå 1580''. Utg. Einride Hveding. Bodø. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021104014}}.		* Hveding, Johan. ''Nordlandsætta Hveding frå 1580''. Utg. Einride Hveding. Bodø. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021104014}}.
	* Schøning, Jakob. ''Slægten Schøning''. Utg. J. Schøning. Bergen. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023021607104}}.		* Schøning, Jakob. ''Slægten Schøning''. Utg. J. Schøning. Bergen. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023021607104}}.
			* ''Magasinet for alle''. "Den lille øy med den gamle historie" Oslo. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583117_001}}.
			* ''Nordlands Framtid 1982.11.23''. "Skjelettfunn i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19821123_73_271_1}}.
			* ''Nordlandsposten 1991.02.16''. "Løvøya. Steigens glemte kulturskatt". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19910216_129_40_1}}.
			* ''Nordlandsposten 1995.03.10''. "Perle fra 1800-tallet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19950310_133_59_1}}.
			* ''Nordlands Framtid 1996.07.20''. "Et skjermet handelssted". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19960720_87_165_1}}
			* ''Fiskeribladet 1998.08.27''. "Lauvøya i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fiskeribladet_null_null_19980827_53_67_1}}.
			* ''Nordlands Framtid 1999.12.03''. "Hederspris til Ingri og Knut Rindahl". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19991203_90_280_1}}.
			* ''Nordlands Framtid 2001.06.29''. "Idyll i havgapet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_20010629_92_146_1}}.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Finnrind: utvider

2024-11-01T16:20:37Z

utvider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 16:20
Linje 12:		Linje 12:

	== Hveding (1751–1800) ==		== Hveding (1751–1800) ==
	I 1751 nevnes Christen Hartvigsen Hveding for første gang som skipper og handelsmann her. Han var sønn av [[Berete Margareta Jentoft (1678–1743)\|Berete Margareta Jentoft]] [[Hartvig Hartvigsen (1664–1725)\|Hartvig Hartvigsen]], bror av de overnevnte Oluf og Arent. I 1774 ble Hveding gift med [[Elsebe Rasch (1721–1796)\|Elsebe Rasch]], datter av presten [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]] på [[Rørstad prestegård]]. Han fikk bevilling som som gjestgiver her 15. april 1775 som den andre i Steigen, Anders Klæboe på Skagstad hadde fått 14 dager tidligere.		I 1751 nevnes Christen Hartvigsen Hveding for første gang som skipper og handelsmann her. Han var sønn av [[Berete Margareta Jentoft (1678–1743)\|Berete Margareta Jentoft]] og [[Hartvig Hartvigsen (1664–1725)\|Hartvig Hartvigsen]], bror av de overnevnte Oluf og Arent. I 1774 ble Hveding gift med [[Elsebe Rasch (1721–1796)\|Elsebe Rasch]], datter av presten [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]] på [[Rørstad prestegård]]. Han fikk bevilling som som gjestgiver her 15. april 1775 som den andre i Steigen, Anders Klæboe på Skagstad hadde fått 14 dager tidligere.

	I 1751 betalte han 2 rdl. i skatt, de neste tiårene 4 rdl. Det er ikke store summer, men han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».<ref>Schøning s.37</ref> Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781. I 1782 fikk han kjøpt øya fra kirken, og den har siden vært i privat eie.<ref name=":0" /> Flere vitnesbyrd om den sosiale status Christen Hveding og kona hadde finnes i Steigen kirke. De hadde egen kirkestol i kirka. Den sto ovenfor døpefonten, og var en vakker malt stol med syv vinduer, og innskriften ''Christen Hartvigsen Hveding Anno Christi 1762 og Madame Elisabeth Rasch.'' De hadde også eget begravelsessted i koret i kirka, det var bare tre av dem: Ett for lagmannsfamilien, ett for prestefamilien og ett for Hveding fra Løvøya.<ref>Fygle 1980, s.29-31</ref>		I 1751 betalte han 2 rdl. i skatt, de neste tiårene 4 rdl. Det er ikke store summer, men han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».<ref>Schøning s.37</ref> Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781. I 1782 fikk han kjøpt øya fra kirken, og den har siden vært i privat eie.<ref name=":0" /> Flere vitnesbyrd om den sosiale status Christen Hveding og kona hadde finnes i Steigen kirke. De hadde egen kirkestol i kirka. Den sto ovenfor døpefonten, og var en vakker malt stol med syv vinduer, og innskriften ''Christen Hartvigsen Hveding Anno Christi 1762 og Madame Elisabeth Rasch.'' De hadde også eget begravelsessted i koret i kirka, det var bare tre av dem: Ett for lagmannsfamilien, ett for prestefamilien og ett for Hveding fra Løvøya.<ref>Fygle 1980, s.29-31</ref>

			Christen Hartvigsen Hveding døde i 1784, og sønnen [[Johan Rasch Hveding (1755–1797)\|Johan Rasch Hveding]] overtok driften. Han fikk bevilling 22. januar 1785. I 1791 betaler han 4 rdl i gjestgiverskatt, og svarer også skatt av handel og ei jekt. Etter Johans død i 1797 ble det holdt skifte, og skifteprotokollen fra 1800 viser at det var verdier i boet for nesten 8000 rdl. Blant annet var «Gård og løsøre med påstående hus» taksert til 3000 rdl, det var utestående gjeld i «Engel, Hammarøy, Ledingen, Folden og Lødingen fjerdinger» på 1517 rdl og 1 stor jekt taksert til 1216 rdl. Det var gull og sølv for 344 rdl, møbler for 316 rdl og sengklær for 199 rdl, tilsammen inventar for 1369 rdl – altså mer enn verdien av hele jekta. Dette indikerer jo stor velstand, men samtidig viser protokollen at det var gjeld i Bergen for godt over 9000 rdl.<ref>Fygle 1976, s. 107-109</ref>

			Johan Rasch Hvedings enke, [[Bergitte Cecilie Eriksdtr (f. 1768)\|Bergitte Cecilie Eriksdtr]] giftet seg med [[Hans Olai Ellingsen (1771–1804)\|Hans Olai Ellingsen]], han står som eier av øya i 1801. Han gikk imidlertid konkurs kort tid etter, og med det var Hvedingenes tid på handelsstedet over.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: mindre utvidelse

2024-11-01T15:09:51Z

mindre utvidelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 15:09
Linje 5:		Linje 5:

	== Tidlig historie og geografi ==		== Tidlig historie og geografi ==
	Lauvøy ligger sørvest for Engeløya, og har vært bebodd siden før [[Vikingtida\|vikingetiden]]. Det er gjort flere arkeologiske funn, blant annet en vikingegrav fra 800-tallet funnet i 1981. Det står også en [[runestein]] på øya mot Lauvøysundet, dette er den nordligste runesteinen i Norge som står på sin opprinnelige plass.		Lauvøy ligger sørvest for Engeløya, øya er ca 3 km<sup>2</sup> og det høyeste punktet, Lauvøykollen, er 133 meter over havet. Det er kalkrik og godt drenert jord, på det meste var ca 120 [[dekar]] dyrket mark. Navnet kommer antakelig fra gammelnorsk ''laupr'', kilde. Sør på øya er en kilde som selv i svært tørre somre aldri blir tørr. Det er i dag mye skog på øya, men det er noe som har vokst fram siste del av 1900-tallet. Før det var det på grunn av hogst og beiting bare få spredte trær på øya.

			Øya og har vært bebodd siden før [[Vikingtida\|vikingetiden]]. Det er gjort flere arkeologiske funn, blant annet en vikingegrav fra 800-tallet funnet i 1981. Det står også en [[runestein]] på øya mot Lauvøysundet, dette er den nordligste runesteinen i Norge som står på sin opprinnelige plass.

	Den første kjente jekteskipper fra Lauvøy er Christoffer Lauøenn som står oppført som skipper i 1627 i lensregnskapet.<ref>Fygle 1976, s.105</ref> Øya var eid av Steigen kirke. I 1667 var det tre oppsittere, og gården var stor etter datidens målestokk, blant annet 11 kyr, 24 sauer og 2 hester. Også i 1724 står kirken som eier, men nå eier også [[Oluf Hartvigsen (1656–1746)\|Oluf Hartvigsen]] en liten part (1 pund mot kirkens 4 vog).<ref name=":0">Fygle 1976, s. 106-107</ref> Oluf var sønn av presten [[Hartvig Arnessøn (1611–1691)\|Hartvig Arnessøn]], og bror av [[Arent Hartvigsen (1654–1744)\|Arent Hartvigsen]] som hadde tatt over etter faren. Han drev handel fra Grøtøya, som ligger et lite stykke sør for Lauvøy.		Den første kjente jekteskipper fra Lauvøy er Christoffer Lauøenn som står oppført som skipper i 1627 i lensregnskapet.<ref>Fygle 1976, s.105</ref> Øya var eid av Steigen kirke. I 1667 var det tre oppsittere, og gården var stor etter datidens målestokk, blant annet 11 kyr, 24 sauer og 2 hester. Også i 1724 står kirken som eier, men nå eier også [[Oluf Hartvigsen (1656–1746)\|Oluf Hartvigsen]] en liten part (1 pund mot kirkens 4 vog).<ref name=":0">Fygle 1976, s. 106-107</ref> Oluf var sønn av presten [[Hartvig Arnessøn (1611–1691)\|Hartvig Arnessøn]], og bror av [[Arent Hartvigsen (1654–1744)\|Arent Hartvigsen]] som hadde tatt over etter faren. Han drev handel fra Grøtøya, som ligger et lite stykke sør for Lauvøy.
Linje 12:		Linje 14:
	I 1751 nevnes Christen Hartvigsen Hveding for første gang som skipper og handelsmann her. Han var sønn av [[Berete Margareta Jentoft (1678–1743)\|Berete Margareta Jentoft]] [[Hartvig Hartvigsen (1664–1725)\|Hartvig Hartvigsen]], bror av de overnevnte Oluf og Arent. I 1774 ble Hveding gift med [[Elsebe Rasch (1721–1796)\|Elsebe Rasch]], datter av presten [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]] på [[Rørstad prestegård]]. Han fikk bevilling som som gjestgiver her 15. april 1775 som den andre i Steigen, Anders Klæboe på Skagstad hadde fått 14 dager tidligere.		I 1751 nevnes Christen Hartvigsen Hveding for første gang som skipper og handelsmann her. Han var sønn av [[Berete Margareta Jentoft (1678–1743)\|Berete Margareta Jentoft]] [[Hartvig Hartvigsen (1664–1725)\|Hartvig Hartvigsen]], bror av de overnevnte Oluf og Arent. I 1774 ble Hveding gift med [[Elsebe Rasch (1721–1796)\|Elsebe Rasch]], datter av presten [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]] på [[Rørstad prestegård]]. Han fikk bevilling som som gjestgiver her 15. april 1775 som den andre i Steigen, Anders Klæboe på Skagstad hadde fått 14 dager tidligere.

	I 1751 betalte han 2 rdl. i skatt, de neste tiårene 4 rdl. Det er ikke store summer, men han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».<ref>Schøning s.37</ref> Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781. I 1782 fikk han kjøpt øya fra kirken, og den har siden vært i privat eie.<ref name=":0" />		I 1751 betalte han 2 rdl. i skatt, de neste tiårene 4 rdl. Det er ikke store summer, men han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».<ref>Schøning s.37</ref> Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781. I 1782 fikk han kjøpt øya fra kirken, og den har siden vært i privat eie.<ref name=":0" /> Flere vitnesbyrd om den sosiale status Christen Hveding og kona hadde finnes i Steigen kirke. De hadde egen kirkestol i kirka. Den sto ovenfor døpefonten, og var en vakker malt stol med syv vinduer, og innskriften ''Christen Hartvigsen Hveding Anno Christi 1762 og Madame Elisabeth Rasch.'' De hadde også eget begravelsessted i koret i kirka, det var bare tre av dem: Ett for lagmannsfamilien, ett for prestefamilien og ett for Hveding fra Løvøya.<ref>Fygle 1980, s.29-31</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: /* Galleri */ +3

2024-11-01T13:09:36Z

Galleri: +3

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 13:09
Linje 28:		Linje 28:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Løvøy vest.jpeg\|Tunet sett fra låvebrua. ~~Den hvite hovedbygningen ble oppført av Christoffer Brateng på begynnelsen av 1800-tallet. Stabburet regnes som det eldste bygget på gården, og er antakelig fra Christen Hartvigsen Hvedings tid.~~ Foran hovedbygninga ser vi eldhuset.		Fil:Løvøy vest.jpeg\|Tunet sett fra låvebrua. Foran hovedbygninga ser vi eldhuset.
	Fil:Løvøy sett fra nord.jpg\|Tunet sett fra sjøsiden i nord. Fjøset er fra 1840-årene.		Fil:Løvøy sett fra nord.jpg\|Tunet sett fra sjøsiden i nord. Fjøset er fra 1840-årene.
	Fil:Lovoy med Engeloya.jpg\|Gården sett fra Lauvøykollen i sørvest.		Fil:Lovoy med Engeloya.jpg\|Gården sett fra Lauvøykollen i sørvest.
			Fil:Løvøy Våningshus.jpeg\|Våningshuset ble oppført av Christoffer Bratteng og sto ferdig i 1824
			Fil:Løvøy Stabbur.jpeg\|Stabburet er det eldste huset på gårdstunet. Det er antakelig fra 1700-tallet.
			Fil:Løvøy Ask og brygge.jpg\|Bak våningshuset er det flere svært store asketrær, og en stor lønn. I bakgrunnen brygga.
	</gallery>{{Bm}}		</gallery>{{Bm}}
	[[Kategori:Steigen kommune]]		[[Kategori:Steigen kommune]]
	[[Kategori:Handelssteder]]		[[Kategori:Handelssteder]]
	[[Kategori:Olavsrosa]]		[[Kategori:Olavsrosa]]

Finnrind: typo

2024-11-01T12:18:15Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 12:18
Linje 10:		Linje 10:

	== Hveding (1751–1800) ==		== Hveding (1751–1800) ==
	I 1751 nevnes Christen Hartvigsen Hveding for første gang som skipper og handelsmann her. Han var sønn av [[Berete Margareta Jentoft (1678–1743)\|Berete Margareta Jentoft]] [[Hartvig Hartvigsen (1664–1725)\|Hartvig Hartvigsen]], bror av de overnevnte Oluf og Arent. I 1774 ble Hveding gift med [[Elsebe Rasch (1721–1796)\|Elsebe Rasch]], datter av presten [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]] på [[Rørstad prestegård]]. Han fikk bevilling som som gjestgiver her 15. april 1775 som den andre i Steigen, Anders Klæboe på Skagstad hadde fått 14 dager ~~tideligere~~.		I 1751 nevnes Christen Hartvigsen Hveding for første gang som skipper og handelsmann her. Han var sønn av [[Berete Margareta Jentoft (1678–1743)\|Berete Margareta Jentoft]] [[Hartvig Hartvigsen (1664–1725)\|Hartvig Hartvigsen]], bror av de overnevnte Oluf og Arent. I 1774 ble Hveding gift med [[Elsebe Rasch (1721–1796)\|Elsebe Rasch]], datter av presten [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]] på [[Rørstad prestegård]]. Han fikk bevilling som som gjestgiver her 15. april 1775 som den andre i Steigen, Anders Klæboe på Skagstad hadde fått 14 dager tidligere.

	I 1751 betalte han 2 rdl. i skatt, de neste tiårene 4 rdl. Det er ikke store summer, men han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».<ref>Schøning s.37</ref> Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781. I 1782 fikk han kjøpt øya fra kirken, og den har siden vært i privat eie.<ref name=":0" />		I 1751 betalte han 2 rdl. i skatt, de neste tiårene 4 rdl. Det er ikke store summer, men han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».<ref>Schøning s.37</ref> Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781. I 1782 fikk han kjøpt øya fra kirken, og den har siden vært i privat eie.<ref name=":0" />

Cnyborg: kat

2024-11-01T08:22:05Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 08:22
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Steigen kommune]]		[[Kategori:Steigen kommune]]
	[[Kategori:Handelssteder]]		[[Kategori:Handelssteder]]
			[[Kategori:Olavsrosa]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Løvøy sett fra øst.JPG\|Løvøy gamle handelssted sett fra sjøsiden nordøst.\|Finn Rindahl}}{{Thumb\|Løvøen i Stegen.jpg\|''Løvøen i Stegen, Saltens fogderie'' slik oberst P. M. Vosgraf tegnet den i juli 1838}}		{{Thumb\|Løvøy sett fra øst.JPG\|Løvøy gamle handelssted sett fra sjøsiden nordøst.\|Finn Rindahl}}{{Thumb\|Løvøen i Stegen.jpg\|''Løvøen i Stegen, Saltens fogderie'' slik oberst P. M. Vosgraf tegnet den i juli 1838}}
	[[Løvøy gamle handelssted\|~~'''~~Løvøy gamle handelssted''']] på Lauvøy i [[Steigen kommune\|Steigen]] var skipperleie og handelssted på [[1700-tallet\|1700]] og [[1800-tallet]]. Det var tidvis blant de rikeste handelsstedene i [[Nordland fylke\|Nordland]], og på første halvdel av 1800-tallet også et senter for [[Haugianisme]] i [[Nord-Norge]]. Den første som hadde bevilling som [[gjestgiver]] her var [[Christen Hartvigsen Hveding (1710–1784)\|Christen Hartvigsen Hveding]] i 1775. Som handelssted var nok storhetstiden første halvdel av 1800-tallet da haugianeren [[Christoffer Brateng (1772–1849)\|Christoffer Brateng]] eide og drev stedet. De siste som drev handel her var [[Jens Dahl (1816–1894)\|Jens Dahl]] og sønnen Petter Andreas, men virksomheten tok slutt etter en konkurs i 1884. Siden 1908 har øya vært eid av familien Rindahl.		'''[[Løvøy gamle handelssted\|Løvøy gamle handelssted]]''' på Lauvøy i [[Steigen kommune\|Steigen]] var skipperleie og handelssted på [[1700-tallet\|1700]] og [[1800-tallet]]. Det var tidvis blant de rikeste handelsstedene i [[Nordland fylke\|Nordland]], og på første halvdel av 1800-tallet også et senter for [[Haugianisme]] i [[Nord-Norge]]. Den første som hadde bevilling som [[gjestgiver]] her var [[Christen Hartvigsen Hveding (1710–1784)\|Christen Hartvigsen Hveding]] i 1775. Som handelssted var nok storhetstiden første halvdel av 1800-tallet da haugianeren [[Christoffer Brateng (1772–1849)\|Christoffer Brateng]] eide og drev stedet. De siste som drev handel her var [[Jens Dahl (1816–1894)\|Jens Dahl]] og sønnen Petter Andreas, men virksomheten tok slutt etter en konkurs i 1884. Siden 1908 har øya vært eid av familien Rindahl.

	Ingri og Knut Rindahl var de siste som drev gården, de avviklet gårdsdriften rundt 2010. De la ned et stort arbeid for å restaurere byggene på handelsstedet, og ivareta kulturlandskapet på gården. De ble tildelt [[Nordland fylke\|Nordland fylkes]] kulturlandskapspris i 1999, og [[Olavsrosa]] i 2003.		Ingri og Knut Rindahl var de siste som drev gården, de avviklet gårdsdriften rundt 2010. De la ned et stort arbeid for å restaurere byggene på handelsstedet, og ivareta kulturlandskapet på gården. De ble tildelt [[Nordland fylke\|Nordland fylkes]] kulturlandskapspris i 1999, og [[Olavsrosa]] i 2003.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2025 kl. 00:40
Linje 32:		Linje 32:
	* Schøning, Jakob. ''Slægten Schøning''. Utg. J. Schøning. Bergen. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023021607104}}.		* Schøning, Jakob. ''Slægten Schøning''. Utg. J. Schøning. Bergen. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023021607104}}.
	* ''Magasinet for alle''. "Den lille øy med den gamle historie" Oslo. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583117_001}}.		* ''Magasinet for alle''. "Den lille øy med den gamle historie" Oslo. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583117_001}}.
			* ''Nordlandsposten 1972.02.05''. "LØVØY i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19720205_110_30_1}}.
	* ''Nordlands Framtid 1982.11.23''. "Skjelettfunn i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19821123_73_271_1}}.		* ''Nordlands Framtid 1982.11.23''. "Skjelettfunn i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19821123_73_271_1}}.
	* ''Nordlandsposten 1991.02.16''. "Løvøya. Steigens glemte kulturskatt". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19910216_129_40_1}}.		* ''Nordlandsposten 1991.02.16''. "Løvøya. Steigens glemte kulturskatt". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19910216_129_40_1}}.
	* ''Nordlandsposten 1995.03.10''. "Perle fra 1800-tallet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19950310_133_59_1}}.		* ''Nordlandsposten 1995.03.10''. "Perle fra 1800-tallet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19950310_133_59_1}}.
	* ''Nordlands Framtid 1996.07.20''. "Et skjermet handelssted". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19960720_87_165_1}}		* ''Nordlands Framtid 1996.07.20''. "Et skjermet handelssted". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19960720_87_165_1}}
			* Endresen, Emil. "Johan Rindahl – livskunstnter og tusenkunstner" i ''Årbok for Steigen''. Leinesfjord. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052981009_001}}.
	* ''Fiskeribladet 1998.08.27''. "Lauvøya i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fiskeribladet_null_null_19980827_53_67_1}}.		* ''Fiskeribladet 1998.08.27''. "Lauvøya i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fiskeribladet_null_null_19980827_53_67_1}}.
			* ''Nordlands Framtid 1998.08.15''. "En perle poleres". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19980815_89_187_1}}.
	* ''Nordlands Framtid 1999.12.03''. "Hederspris til Ingri og Knut Rindahl". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19991203_90_280_1}}.		* ''Nordlands Framtid 1999.12.03''. "Hederspris til Ingri og Knut Rindahl". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19991203_90_280_1}}.
	* ''Nordlands Framtid 2001.06.29''. "Idyll i havgapet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_20010629_92_146_1}}.		* ''Nordlands Framtid 2001.06.29''. "Idyll i havgapet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_20010629_92_146_1}}.
			* ''Nordlandsposten 2001.09.03''. "Fortviler over ulovlig jakt og eggsanking i mange år". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20010903_139_202_1}}.
			* ''Nordlandsposten 2001.09.06''. "Venter fortsatt på høytørke". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20010906_139_205_1}}.

	== Galleri ==		== Galleri ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 20:12
Linje 31:		Linje 31:
	* Hveding, Johan. ''Nordlandsætta Hveding frå 1580''. Utg. Einride Hveding. Bodø. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021104014}}.		* Hveding, Johan. ''Nordlandsætta Hveding frå 1580''. Utg. Einride Hveding. Bodø. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021104014}}.
	* Schøning, Jakob. ''Slægten Schøning''. Utg. J. Schøning. Bergen. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023021607104}}.		* Schøning, Jakob. ''Slægten Schøning''. Utg. J. Schøning. Bergen. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2023021607104}}.
			* ''Magasinet for alle''. "Den lille øy med den gamle historie" Oslo. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583117_001}}.
			* ''Nordlands Framtid 1982.11.23''. "Skjelettfunn i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19821123_73_271_1}}.
			* ''Nordlandsposten 1991.02.16''. "Løvøya. Steigens glemte kulturskatt". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19910216_129_40_1}}.
			* ''Nordlandsposten 1995.03.10''. "Perle fra 1800-tallet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19950310_133_59_1}}.
			* ''Nordlands Framtid 1996.07.20''. "Et skjermet handelssted". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19960720_87_165_1}}
			* ''Fiskeribladet 1998.08.27''. "Lauvøya i Steigen". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fiskeribladet_null_null_19980827_53_67_1}}.
			* ''Nordlands Framtid 1999.12.03''. "Hederspris til Ingri og Knut Rindahl". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19991203_90_280_1}}.
			* ''Nordlands Framtid 2001.06.29''. "Idyll i havgapet". {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_20010629_92_146_1}}.

	== Galleri ==		== Galleri ==