Ladehammeren - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Bebyggelse */

2024-12-19T18:39:24Z

Bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 18:39
Linje 9:		Linje 9:

	==Bebyggelse==		==Bebyggelse==
	Ladehammeren var opprinnelig ~~en husmannsplass~~ under [[Lade gård]]. I 1812 var [[Amund Flakenberg (1738–1812)]] bruker av ~~plassen~~.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001719087\|Amund Flakenberg}}</ref> I 1816 ble den fradelt og solgt til kjøpmannen Johan Chr. Wildhagen, som i 1845 overlot eiendommen til sønnene Johan Chr. og Mathias Wildhagen. Resten av området ble fradelt Lade gård i 1891. Doktor [[Anton Julius Sand]] (d. 1916) var blant de største eierne. Hele området var i privat eie inntil kommunen kjøpte Ladehammeren i 1928.		Ladehammeren var opprinnelig et område under [[Lade gård]]. I 1812 var [[Amund Flakenberg (1738–1812)]] bruker av en husmannsplass her.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001719087\|Amund Flakenberg}}</ref> I 1816 ble den fradelt og solgt til kjøpmannen Johan Chr. Wildhagen, som i 1845 overlot eiendommen til sønnene Johan Chr. og Mathias Wildhagen. Resten av området ble fradelt Lade gård i 1891. Doktor [[Anton Julius Sand]] (d. 1916) var blant de største eierne. Hele området var i privat eie inntil kommunen kjøpte Ladehammeren i 1928.

	[[Adressebok\|Adressebøker]] fra Trondheim for 1920-årene viser at et tyvetalls navngitte gårder og plasser, som da først og fremst var i bruk som fritidsboliger, hadde adresse Ladehammeren: Fjærberg (havnevesenet), Jarlsberg, Forbregdgården, Hardland, Havneberg, Vildthagen, Haugen, Fjellheim, Karlsberg (Dr. Sands bo a/s), Heimstad, Lien (Strinda kommune), Halden, Søndre Heimstad, Solvang, Fjærli, Kveldskvile, Hornseth, Trollhaugen, Heimstad (Handelsbanken), Fagerhaug, Karlsheim, Klippen, Statens Krutthus (2) (staten), Aunes gård, Lille Lade (staten), Tingstenen (grense mot Korsvika).		[[Adressebok\|Adressebøker]] fra Trondheim for 1920-årene viser at et tyvetalls navngitte gårder og plasser, som da først og fremst var i bruk som fritidsboliger, hadde adresse Ladehammeren: Fjærberg (havnevesenet), Jarlsberg, Forbregdgården, Hardland, Havneberg, Vildthagen, Haugen, Fjellheim, Karlsberg (Dr. Sands bo a/s), Heimstad, Lien (Strinda kommune), Halden, Søndre Heimstad, Solvang, Fjærli, Kveldskvile, Hornseth, Trollhaugen, Heimstad (Handelsbanken), Fagerhaug, Karlsheim, Klippen, Statens Krutthus (2) (staten), Aunes gård, Lille Lade (staten), Tingstenen (grense mot Korsvika).

	7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen til krutthusene. Politimesteren i Uttrøndelag forbød i 1918 utbygging av krutthustomten, noe selskapet mente var uberettiget og derfor stevnet staten for i 1921. Saken gikk i rettssystemet i fem år før selskapet i 1926 fikk medhold.<ref>''Arbeider-Avisa 1927.01.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeideravisa_null_null_19270112_4_9_1}}, s. 3</ref>		7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen til krutthusene. Politimesteren i Uttrøndelag forbød i 1918 utbygging av krutthustomten, noe selskapet mente var uberettiget og derfor stevnet staten for i 1921. Saken gikk i rettssystemet i fem år før selskapet i 1926 fikk medhold.<ref>''Arbeider-Avisa 1927.01.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeideravisa_null_null_19270112_4_9_1}}, s. 3</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Janes: /* Litteratur og kilder */

2024-12-19T18:37:28Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 18:37
Linje 19:		Linje 19:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	*Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforl. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.
	*[http://strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ladehammeren WikiStrinda: Ladehammeren]		*[http://strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ladehammeren WikiStrinda: Ladehammeren]

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:16:45Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:16
Linje 13:		Linje 13:
	[[Adressebok\|Adressebøker]] fra Trondheim for 1920-årene viser at et tyvetalls navngitte gårder og plasser, som da først og fremst var i bruk som fritidsboliger, hadde adresse Ladehammeren: Fjærberg (havnevesenet), Jarlsberg, Forbregdgården, Hardland, Havneberg, Vildthagen, Haugen, Fjellheim, Karlsberg (Dr. Sands bo a/s), Heimstad, Lien (Strinda kommune), Halden, Søndre Heimstad, Solvang, Fjærli, Kveldskvile, Hornseth, Trollhaugen, Heimstad (Handelsbanken), Fagerhaug, Karlsheim, Klippen, Statens Krutthus (2) (staten), Aunes gård, Lille Lade (staten), Tingstenen (grense mot Korsvika).		[[Adressebok\|Adressebøker]] fra Trondheim for 1920-årene viser at et tyvetalls navngitte gårder og plasser, som da først og fremst var i bruk som fritidsboliger, hadde adresse Ladehammeren: Fjærberg (havnevesenet), Jarlsberg, Forbregdgården, Hardland, Havneberg, Vildthagen, Haugen, Fjellheim, Karlsberg (Dr. Sands bo a/s), Heimstad, Lien (Strinda kommune), Halden, Søndre Heimstad, Solvang, Fjærli, Kveldskvile, Hornseth, Trollhaugen, Heimstad (Handelsbanken), Fagerhaug, Karlsheim, Klippen, Statens Krutthus (2) (staten), Aunes gård, Lille Lade (staten), Tingstenen (grense mot Korsvika).

	7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen til krutthusene. Politimesteren i Uttrøndelag forbød i 1918 utbygging av krutthustomten, noe selskapet mente var uberettiget og derfor stevnet staten for i 1921. Saken gikk i rettssystemet i fem år før selskapet i 1926 fikk medhold.<ref>''Arbeider-Avisa 1927.01.12''~~. 19270112~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeideravisa_null_null_19270112_4_9_1}}, s. 3</ref>		7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen til krutthusene. Politimesteren i Uttrøndelag forbød i 1918 utbygging av krutthustomten, noe selskapet mente var uberettiget og derfor stevnet staten for i 1921. Saken gikk i rettssystemet i fem år før selskapet i 1926 fikk medhold.<ref>''Arbeider-Avisa 1927.01.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeideravisa_null_null_19270112_4_9_1}}, s. 3</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Kallrustad: lenke

2022-01-31T07:31:04Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|20210430 Ladehammeren flyfoto.jpg\|Ladehammeren, sett fra nord-øst\|Amund Nedland, 2021}}		{{thumb\|20210430 Ladehammeren flyfoto.jpg\|Ladehammeren, sett fra nord-øst\|Amund Nedland, 2021}}
	{{thumb\|20200625 203445.JPG\|Ladehammeren, sett fra vest\|Amund Nedland, 2020}}		{{thumb\|20200625 203445.JPG\|Ladehammeren, sett fra vest\|Amund Nedland, 2020}}
	'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], er et markant berg ut mot Trondheimsfjorden, som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.		'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], er et markant berg ut mot [[Trondheimsfjorden]], som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.

	Beliggenheten gjorde Ladehammeren militært viktig. På 1700-tallet var det planer om å bygge et sjøbatteri her, og fra 1848 hadde de militære sine krutthus på Ladehammeren. Under andre verdenskrig bygde tyskerne flere festningsanlegg her.		Beliggenheten gjorde Ladehammeren militært viktig. På 1700-tallet var det planer om å bygge et sjøbatteri her, og fra 1848 hadde de militære sine krutthus på Ladehammeren. Under andre verdenskrig bygde tyskerne flere festningsanlegg her.

Amundn på 29. jan. 2022 kl. 18:59

2022-01-29T18:59:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 18:59
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~20210430 Ladehammeren flyfoto.jpg~~\|miniatyr~~\|Ladehammeren, sett fra nord-øst{{~~Byline~~\|Amund Nedland}}]]		{{thumb\|20210430 Ladehammeren flyfoto.jpg\|Ladehammeren, sett fra nord-øst\|Amund Nedland, 2021}}
			{{thumb\|20200625 203445.JPG\|Ladehammeren, sett fra vest\|Amund Nedland, 2020}}
	'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], er et markant berg ut mot Trondheimsfjorden, som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.		'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], er et markant berg ut mot Trondheimsfjorden, som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.

Amundn: La til bilde

2022-01-26T12:15:06Z

La til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:20210430 Ladehammeren flyfoto.jpg\|miniatyr\|Ladehammeren, sett fra nord-øst{{Byline\|Amund Nedland}}]]
	'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], er et markant berg ut mot Trondheimsfjorden, som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.		'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], er et markant berg ut mot Trondheimsfjorden, som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.

Marianne Wiig: /* Bebyggelse */ just. og kilde til rettssak

2022-01-21T10:19:15Z

Bebyggelse: just. og kilde til rettssak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2022 kl. 10:19
Linje 9:		Linje 9:
	Ladehammeren var opprinnelig en husmannsplass under [[Lade gård]]. I 1812 var [[Amund Flakenberg (1738–1812)]] bruker av plassen.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001719087\|Amund Flakenberg}}</ref> I 1816 ble den fradelt og solgt til kjøpmannen Johan Chr. Wildhagen, som i 1845 overlot eiendommen til sønnene Johan Chr. og Mathias Wildhagen. Resten av området ble fradelt Lade gård i 1891. Doktor [[Anton Julius Sand]] (d. 1916) var blant de største eierne. Hele området var i privat eie inntil kommunen kjøpte Ladehammeren i 1928.		Ladehammeren var opprinnelig en husmannsplass under [[Lade gård]]. I 1812 var [[Amund Flakenberg (1738–1812)]] bruker av plassen.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001719087\|Amund Flakenberg}}</ref> I 1816 ble den fradelt og solgt til kjøpmannen Johan Chr. Wildhagen, som i 1845 overlot eiendommen til sønnene Johan Chr. og Mathias Wildhagen. Resten av området ble fradelt Lade gård i 1891. Doktor [[Anton Julius Sand]] (d. 1916) var blant de største eierne. Hele området var i privat eie inntil kommunen kjøpte Ladehammeren i 1928.

	Adressebøker for 1920-årene viser at et ~~tyvetall~~ navngitte gårder og plasser, som først og fremst var i bruk som fritidsboliger, hadde adresse Ladehammeren: Fjærberg (havnevesenet), Jarlsberg, Forbregdgården, Hardland, Havneberg, Vildthagen, Haugen, Fjellheim, Karlsberg (Dr. Sands bo a/s), Heimstad, Lien (Strinda kommune), Halden, Søndre Heimstad, Solvang, Fjærli, Kveldskvile, Hornseth, Trollhaugen, Heimstad (Handelsbanken), Fagerhaug, Karlsheim, Klippen, Statens Krutthus (2) (staten), Aunes gård, Lille Lade (staten), Tingstenen (grense mot Korsvika).		[[Adressebok\|Adressebøker]] fra Trondheim for 1920-årene viser at et tyvetalls navngitte gårder og plasser, som da først og fremst var i bruk som fritidsboliger, hadde adresse Ladehammeren: Fjærberg (havnevesenet), Jarlsberg, Forbregdgården, Hardland, Havneberg, Vildthagen, Haugen, Fjellheim, Karlsberg (Dr. Sands bo a/s), Heimstad, Lien (Strinda kommune), Halden, Søndre Heimstad, Solvang, Fjærli, Kveldskvile, Hornseth, Trollhaugen, Heimstad (Handelsbanken), Fagerhaug, Karlsheim, Klippen, Statens Krutthus (2) (staten), Aunes gård, Lille Lade (staten), Tingstenen (grense mot Korsvika).

	7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen ~~der~~ krutthusene ~~stod~~. ~~Da de ikke fikk bygge boliger nær disse~~, stevnet de staten. Saken gikk i rettssystemet i fem år før ~~det~~ i 1926 ~~falt dom~~.		7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen til krutthusene. Politimesteren i Uttrøndelag forbød i 1918 utbygging av krutthustomten, noe selskapet mente var uberettiget og derfor stevnet staten for i 1921. Saken gikk i rettssystemet i fem år før selskapet i 1926 fikk medhold.<ref>''Arbeider-Avisa 1927.01.12''. 19270112. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeideravisa_null_null_19270112_4_9_1}}, s. 3</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Marianne Wiig: fotnoter

2022-01-20T16:29:37Z

fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 16:29
Linje 12:		Linje 12:

	7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen der krutthusene stod. Da de ikke fikk bygge boliger nær disse, stevnet de staten. Saken gikk i rettssystemet i fem år før det i 1926 falt dom.		7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen der krutthusene stod. Da de ikke fikk bygge boliger nær disse, stevnet de staten. Saken gikk i rettssystemet i fem år før det i 1926 falt dom.

			== Fotnoter ==
			<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 21:		Linje 24:
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	{{bm}}		{{bm}}

	~~<references />~~

Marianne Wiig: redigering

2022-01-20T16:29:02Z

redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 16:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~		'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], er et markant berg ut mot Trondheimsfjorden, som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.

	~~'''[[~~Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], var en gang et større skog og utmarksområde med et markant berg ut mot Trondheimsfjorden. Dets høyeste punkt er 71 meter over havet. Her stod det en varde i sagatiden, og det finnes en gravrøys her. Den høyeste toppen kalles også Våttåhaugen. På et kart fra Trondheim fra 1658 vises en fyrlykt på hammeren. På 1700-tallet var det planer om å bygge ~~en festning. Fra~~ 1848 hadde de militære sine krutthus på Ladehammeren. ~~Tyskerne~~ bygde ~~en del~~ festningsanlegg her ~~under 2. verdenskrig~~.		Beliggenheten gjorde Ladehammeren militært viktig. På 1700-tallet var det planer om å bygge et sjøbatteri her, og fra 1848 hadde de militære sine krutthus på Ladehammeren. Under andre verdenskrig bygde tyskerne flere festningsanlegg her.

	~~I 2000~~ ble det ~~på toppen reist~~ et europeisk fredsmonument Equilibrio Nord som ~~er laget~~ av den tyske kunstneren Rolf Schaffner. Den seks meter høye steinskulpturen ”Fredskorsert” ble lagt i bakken av ekstremuværet «Dagmar» 25. desember 2011. Fem lignende skulpturer er plassert i hvert sitt hjørne av Europa, men 2. juledag 2011 gikk den nordligste nede for telling. Den seks meter høye skulpturen er plassert på det høyeste punktet på Ladehammeren, og består av fire steinblokker~~. Skulpturen~~ er plassert på fundamentet ~~for~~ den ene luftvernkanonen ~~på Ladehammeren~~ som tyskerne bygde under 2. ~~verdenskrig~~.		==Fredsmonument==
			På toppen av Ladehammeren ble det i 2000 bygd et europeisk fredsmonument, Equilibrio Nord eller Fredskorset. Det er en seks meter høy steinskulptur med form som en hammer, lagd av den tyske kunstneren Rolf Schaffner. Skulpturen består av fire steinblokker og er plassert på fundamentet til den ene luftvernkanonen som tyskerne bygde under andre verdenskrig. 25. desember 2011 ble skulpturen lagt i bakken av ekstremuværet «Dagmar».
	~~Av bebyggelse på Ladehammeren kjenner vi til en husmannsplass som~~ ble ~~ble fradelt Lade gård~~ i ~~1816 og solgt til kjøpmann Johan Chr. Wildhagen som i 1845 overlot eiendommen til sønnene Johan Chr. Wildhagen og Mathias Wildhagen~~.

	~~Hele~~ området ble ~~utskilt fra gården~~ i 1891. ~~Så sent som i 1928~~ var området i privat eie~~. Da~~ kjøpte ~~kommunen~~ Ladehammeren~~. En opplisting av gårder/plasser på Ladehammeren~~ i ~~adressebok for 1920-årene viser at alle har et egennavn og det er et tyvetalls i alt. Dette er først og fremst landsteder og fritidsboliger~~.		==Bebyggelse==
			Ladehammeren var opprinnelig en husmannsplass under [[Lade gård]]. I 1812 var [[Amund Flakenberg (1738–1812)]] bruker av plassen.<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000001719087\|Amund Flakenberg}}</ref> I 1816 ble den fradelt og solgt til kjøpmannen Johan Chr. Wildhagen, som i 1845 overlot eiendommen til sønnene Johan Chr. og Mathias Wildhagen. Resten av området ble fradelt Lade gård i 1891. Doktor [[Anton Julius Sand]] (d. 1916) var blant de største eierne. Hele området var i privat eie inntil kommunen kjøpte Ladehammeren i 1928.

	~~Eiendommene het~~:		Adressebøker for 1920-årene viser at et tyvetall navngitte gårder og plasser, som først og fremst var i bruk som fritidsboliger, hadde adresse Ladehammeren: Fjærberg (havnevesenet), Jarlsberg, Forbregdgården, Hardland, Havneberg, Vildthagen, Haugen, Fjellheim, Karlsberg (Dr. Sands bo a/s), Heimstad, Lien (Strinda kommune), Halden, Søndre Heimstad, Solvang, Fjærli, Kveldskvile, Hornseth, Trollhaugen, Heimstad (Handelsbanken), Fagerhaug, Karlsheim, Klippen, Statens Krutthus (2) (staten), Aunes gård, Lille Lade (staten), Tingstenen (grense mot Korsvika).
	Fjærberg (havnevesenet),Jarlsberg, Forbregdgården, Hardland, Havneberg, Vildthagen, Haugen, Fjellheim, Karlsberg (Dr. Sands bo a/s), Heimstad, Lien (Strinda kommune), Halden, Søndre Heimstad, Solvang, Fjærli, Kveldskvile, Hornseth, Trollhaugen, Heimstad (Handelsbanken), Fagerhaug, Karlsheim, Klippen, Statens Krutthus (2) (staten), Aunes gård, Lille Lade (staten), Tingstenen. (grense mot Korsvika)

	~~Av disse er~~ 7 ~~gårder eid~~ av ~~et eiendomsselskap ved navn a/s~~ Ladehammeren~~. De~~ eide ~~også~~ grunnen der krutthusene stod ~~og stevnet staten fordi~~ de ikke fikk bygge boliger nær disse. Saken gikk i ~~rettsystemet~~ i ~~hele 5~~ år før ~~den ble tatt opp til doms~~ i 1926~~. Doktor [[Anton Julius Sand]] var tidligere og frem til sin død i 1916 en storeier her ute~~.		7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen der krutthusene stod. Da de ikke fikk bygge boliger nær disse, stevnet de staten. Saken gikk i rettssystemet i fem år før det i 1926 falt dom.

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==
	{{~~Trenger kilder~~}}
			*Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforl. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.
			*[http://strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ladehammeren WikiStrinda: Ladehammeren]

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	{{bm}}		{{bm}}

			<references />

Marianne Wiig: lenket tittelord osv.

2022-01-20T14:38:59Z

lenket tittelord osv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}

	Ladehammeren ~~ved~~ Trondheim var en gang et større skog og utmarksområde med et markant berg ut mot Trondheimsfjorden. Dets høyeste punkt er 71 meter over havet. Her stod det en varde i sagatiden, og det finnes en gravrøys her. Den høyeste toppen kalles også Våttåhaugen. På et kart fra Trondheim fra 1658 vises en fyrlykt på hammeren. På 1700-tallet var det planer om å bygge en festning. Fra 1848 hadde de militære sine krutthus på Ladehammeren. Tyskerne bygde en del festningsanlegg her under 2. verdenskrig.		'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], var en gang et større skog og utmarksområde med et markant berg ut mot Trondheimsfjorden. Dets høyeste punkt er 71 meter over havet. Her stod det en varde i sagatiden, og det finnes en gravrøys her. Den høyeste toppen kalles også Våttåhaugen. På et kart fra Trondheim fra 1658 vises en fyrlykt på hammeren. På 1700-tallet var det planer om å bygge en festning. Fra 1848 hadde de militære sine krutthus på Ladehammeren. Tyskerne bygde en del festningsanlegg her under 2. verdenskrig.

	I 2000 ble det på toppen reist et europeisk fredsmonument Equilibrio Nord som er laget av den tyske kunstneren Rolf Schaffner. Den seks meter høye steinskulpturen ”Fredskorsert” ble lagt i bakken av ekstremuværet «Dagmar» 25. desember 2011. Fem lignende skulpturer er plassert i hvert sitt hjørne av Europa, men 2. juledag 2011 gikk den nordligste nede for telling. Den seks meter høye skulpturen er plassert på det høyeste punktet på Ladehammeren, og består av fire steinblokker. Skulpturen er plassert på fundamentet for den ene luftvernkanonen på Ladehammeren som tyskerne bygde under 2. verdenskrig.		I 2000 ble det på toppen reist et europeisk fredsmonument Equilibrio Nord som er laget av den tyske kunstneren Rolf Schaffner. Den seks meter høye steinskulpturen ”Fredskorsert” ble lagt i bakken av ekstremuværet «Dagmar» 25. desember 2011. Fem lignende skulpturer er plassert i hvert sitt hjørne av Europa, men 2. juledag 2011 gikk den nordligste nede for telling. Den seks meter høye skulpturen er plassert på det høyeste punktet på Ladehammeren, og består av fire steinblokker. Skulpturen er plassert på fundamentet for den ene luftvernkanonen på Ladehammeren som tyskerne bygde under 2. verdenskrig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 18:59
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~20210430 Ladehammeren flyfoto.jpg~~\|miniatyr~~\|Ladehammeren, sett fra nord-øst{{~~Byline~~\|Amund Nedland}}]]		{{thumb\|20210430 Ladehammeren flyfoto.jpg\|Ladehammeren, sett fra nord-øst\|Amund Nedland, 2021}}
			{{thumb\|20200625 203445.JPG\|Ladehammeren, sett fra vest\|Amund Nedland, 2020}}
	'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], er et markant berg ut mot Trondheimsfjorden, som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.		'''[[Ladehammeren]]''' på Ladehalvøya i [[Strinda kommune\|Strinda]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], er et markant berg ut mot Trondheimsfjorden, som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.