Lagaardgården - Sideversjonshistorikk

Eivind Moskvil på 13. jun. 2025 kl. 10:56

2025-06-13T10:56:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 10:56
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
	{{Artikkelkoord\|59.2001982\|N\|9.6102636\|Ø~~}}{{bm~~}}		{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|59.2001982\|N\|9.6102636\|Ø}}

Eivind Moskvil: koord

2025-06-13T10:56:16Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 10:56
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|59.2001982\|N\|9.6102636\|Ø}}{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-02T12:08:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 12:08
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Tidligere eiere */

2018-12-14T11:09:31Z

Tidligere eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2018 kl. 11:09
Linje 2:		Linje 2:

	==Tidligere eiere==		==Tidligere eiere==
	Eiendommen var en del av det gamle godskomplekset [[Gjemsø kloster]] og bygningene ble trolig oppført på initiativ av Fredrik Georg Adeler. Han eide godset 1766-1810 og fikk bl.a. oppført [[Solum kirke]]. <ref> Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 13 og senere eiere omtalt på side 89-90.</ref>. Eiendommen ble fraskilt godset ved eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828. Da ble eiendommen, under navnet den «saakaldte Forvaltergaard», solgt til beboeren, sakfører [[Andreas Boghart Richter (1795–1868)Andreas Boghardt Richter]]. Eiendommen og «tilhørende Waaningshus med tilliggende Have og Udhusbygninger» ble 1834 solgt til skipskaptein ''Søren Munk''. Han solgte eiendommen i 1841 til Lagaard.		Eiendommen var en del av det gamle godskomplekset [[Gjemsø kloster]] og bygningene ble trolig oppført på initiativ av Fredrik Georg Adeler. Han eide godset 1766-1810 og fikk bl.a. oppført [[Solum kirke]]. <ref> Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 13 og senere eiere omtalt på side 89-90.</ref>. Eiendommen ble fraskilt godset ved eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828. Da ble eiendommen, under navnet den «saakaldte Forvaltergaard», solgt til beboeren, sakfører [[Andreas Boghart Richter (1795–1868)\|Andreas Boghardt Richter]]. Eiendommen og «tilhørende Waaningshus med tilliggende Have og Udhusbygninger» ble 1834 solgt til skipskaptein ''Søren Munk''. Han solgte eiendommen i 1841 til Lagaard.

	==Senere beboere==		==Senere beboere==

PaulVIF: /* Tidligere eiere */

2018-12-14T11:09:21Z

Tidligere eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2018 kl. 11:09
Linje 2:		Linje 2:

	==Tidligere eiere==		==Tidligere eiere==
	Eiendommen var en del av det gamle godskomplekset [[Gjemsø kloster]] og bygningene ble trolig oppført på initiativ av Fredrik Georg Adeler. Han eide godset 1766-1810 og fikk bl.a. oppført [[Solum kirke]]. <ref> Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 13 og senere eiere omtalt på side 89-90.</ref>. Eiendommen ble fraskilt godset ved eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828. Da ble eiendommen, under navnet den «saakaldte Forvaltergaard», solgt til beboeren, sakfører ''Andreas Boghardt Richter''. Eiendommen og «tilhørende Waaningshus med tilliggende Have og Udhusbygninger» ble 1834 solgt til skipskaptein ''Søren Munk''. Han solgte eiendommen i 1841 til Lagaard.		Eiendommen var en del av det gamle godskomplekset [[Gjemsø kloster]] og bygningene ble trolig oppført på initiativ av Fredrik Georg Adeler. Han eide godset 1766-1810 og fikk bl.a. oppført [[Solum kirke]]. <ref> Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 13 og senere eiere omtalt på side 89-90.</ref>. Eiendommen ble fraskilt godset ved eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828. Da ble eiendommen, under navnet den «saakaldte Forvaltergaard», solgt til beboeren, sakfører [[Andreas Boghart Richter (1795–1868)Andreas Boghardt Richter]]. Eiendommen og «tilhørende Waaningshus med tilliggende Have og Udhusbygninger» ble 1834 solgt til skipskaptein ''Søren Munk''. Han solgte eiendommen i 1841 til Lagaard.

	==Senere beboere==		==Senere beboere==

PaulVIF: /* Senere beboere */

2018-06-14T17:28:14Z

Senere beboere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2018 kl. 17:28
Linje 8:		Linje 8:
	Etter at hovedbygningen på Gjemsø kloster brant i 1885, flyttet Didrik Cappelen (1836-1914) med ektefelle Benedicte, født Wessel, og deres mindreårige barn, inn i huset.<ref> Borchsenius 1934, side 27-29 [[http://slekt.org/books/skien1886/002gjemsokloster.html]].</ref>		Etter at hovedbygningen på Gjemsø kloster brant i 1885, flyttet Didrik Cappelen (1836-1914) med ektefelle Benedicte, født Wessel, og deres mindreårige barn, inn i huset.<ref> Borchsenius 1934, side 27-29 [[http://slekt.org/books/skien1886/002gjemsokloster.html]].</ref>

	Didrik Cappelen med familie bodde i Lagaardgården til ca. 1897 da Cappelens eiertid opphørte for hele godseiendommen. Lagaardgården var deretter eid av forskjellige eiere inntil Union Co. overtok den i 1910. Beboere har deretter vært bl.a. politimester ''Ludvig Christophersen'', ingeniør ''Olaf Nielsen'', salsmester ''Arnold Olsson'', ''Ragnvald Meyer-Hansen'' og ''Asbjørn Tveitan''. Fra 1975 ble bygget ikke lenger brukt som bolig.<ref> Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 92-96.</ref>		Didrik Cappelen med familie bodde i Lagaardgården til ca. 1897 da Cappelens eiertid opphørte for hele godseiendommen. Lagaardgården var deretter eid av forskjellige eiere inntil [[Union Co.]] overtok den i 1910. Beboere har deretter vært bl.a. politimester ''Ludvig Christophersen'', ingeniør ''Olaf Nielsen'', salsmester ''Arnold Olsson'', ''Ragnvald Meyer-Hansen'' og ''Asbjørn Tveitan''. Fra 1975 ble bygget ikke lenger brukt som bolig.<ref> Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 92-96.</ref>

	Huset er betydelig [[restaurering\|restaurert]] i nyere tid, bl.a. i 1977 mens Union Co eide det.		Huset er betydelig [[restaurering\|restaurert]] i nyere tid, bl.a. i 1977 mens Union Co eide det.

Hans Cappelen: /* Ladegården */ Skiensboka

2013-08-22T17:42:04Z

Ladegården: Skiensboka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2013 kl. 17:42
Linje 15:		Linje 15:

	Byhistorikeren [[Einar Østvedt]] brukte i 1978 betegnelsen «Ladegården» på eiendommen i sin artikkel «Den gamle Ladegården» side 7-102. Østvedt har selv tidligere brukt betegnelsen «Lagården» .<ref>''Skiens historie'', bind III, side 526.</ref> På side 11 i artikkelen begrunner Østvedt bruken av navnet Ladegården, med at dette er en vanlig betegnelse på "En bygning eller et kompleks av bygninger på en større herskapelig landeiendom som er adskilt fra hovedbygningen, og brukes i den egentlige gårdsdrift. Det er helt på det rene at Ladegården på Gimsøy for omkring to hundre år siden ble bygd av en av eierne av det store Gimsøygodset, Telemarks største, og at gården gjennom mange generasjoner er blitt brukt som hva vi i våre dager ville kalle en godsforvalterbolig."		Byhistorikeren [[Einar Østvedt]] brukte i 1978 betegnelsen «Ladegården» på eiendommen i sin artikkel «Den gamle Ladegården» side 7-102. Østvedt har selv tidligere brukt betegnelsen «Lagården» .<ref>''Skiens historie'', bind III, side 526.</ref> På side 11 i artikkelen begrunner Østvedt bruken av navnet Ladegården, med at dette er en vanlig betegnelse på "En bygning eller et kompleks av bygninger på en større herskapelig landeiendom som er adskilt fra hovedbygningen, og brukes i den egentlige gårdsdrift. Det er helt på det rene at Ladegården på Gimsøy for omkring to hundre år siden ble bygd av en av eierne av det store Gimsøygodset, Telemarks største, og at gården gjennom mange generasjoner er blitt brukt som hva vi i våre dager ville kalle en godsforvalterbolig."

			Navnet ''Ladegården'' er også brukt som oppslagsord for eiendommen i ''Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon'', Skien 2010. Der er det dessuten flere opplysninger om eiendommen og bebyggelsen.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Hans Cappelen: utvidelse av artikkelen

2013-08-15T14:02:55Z

utvidelse av artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2013 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagaardgården''' er et navn på bygningen som ligger på eiendommen Klostergata 32 på Klosterøya i [[Skien]]. Navnet er fra skipperen ''Frantz Wilhelm Lagaard'' og huset var i hans tid nr 12 på «Klosterhaugene». Lagaard fikk i 1837 borgerbrev som skipper i Skien, etter å ha byttet fra sitt tidligere borgerbrev, fra 1833, som skipper i Holmestrand.<ref>[[Cornelius S. Schilbred]]: ''Borgerbok for Skien 1714-1844'', Brevik Historielag 1956, side 94.</ref>. ~~Han~~ var i 1854 både skipper og reder for skipet «Colonist» fra Skien. <ref>~~[[Einar~~ Østvedt]]: ''Skiens historie'', bind II~~, Skien 1958~~, side 335.</ref>. ~~Skipperborger~~ Frans Wilhelm Lagaard ~~var~~ født 1803 i København~~, og~~ han bodde i 1865 i Skien sammen med ektefelle, to barn, svigerinne, tjenestepike og to losjerende - til sammen åtte personer.<ref> Folketellingen av 1865 for 0806P Skien prestegjeld.</ref>.		'''Lagaardgården''' er et navn på bygningen som ligger på eiendommen Klostergata 32 på Klosterøya i [[Skien]]. Navnet er fra skipperen ''Frantz Wilhelm Lagaard'' og huset var i hans tid nr 12 på «Klosterhaugene».Lagaard fikk i 1837 borgerbrev som skipper i Skien etter å ha byttet fra sitt tidligere borgerbrev, fra 1833, som skipper i Holmestrand.<ref>[[Cornelius S. Schilbred]]: ''Borgerbok for Skien 1714-1844'', Brevik Historielag 1956, side 94.</ref>, og han eide eiendommen fra 1841.<ref>Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 89.</ref>. Lagaard var i 1854 både skipper og reder for skipet «Colonist» fra Skien. <ref> Østvedt: ''Skiens historie'', bind II, side 335.</ref>. I folketellingen 1865 er Frans Wilhelm Lagaard betegnet som «skipperborger» og er registrert som født 1803 i København. Det står at han bodde i 1865 i Skien sammen med ektefelle, to barn, svigerinne, tjenestepike og to losjerende - til sammen åtte personer.<ref> Folketellingen av 1865 for 0806P Skien prestegjeld.</ref>.

	Eiendommen ble på tvangsauksjon etter Lagaard, i 1866, kjøpt for 1.120 spesiedaler av ~~godset [[~~Gjemsø ~~kloster]]s~~ eier, firmaet Hans Cappelens Enke. Huset var bolig for firmaets kontorsjef, sist ''Boye Lieungh'', som bodde sammen med sine to søstre og oberstløytnant Ekstorm.<ref> Borchsenius 1934 [[http://slekt.org/books/skien1886/049klosterhaugene.html]].</ref>		==Tidligere eiere==
			Eiendommen var en del av det gamle godskomplekset [[Gjemsø kloster]] og bygningene ble trolig oppført på initiativ av Fredrik Georg Adeler. Han eide godset 1766-1810 og fikk bl.a. oppført [[Solum kirke]]. <ref> Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 13 og senere eiere omtalt på side 89-90.</ref>. Eiendommen ble fraskilt godset ved eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828. Da ble eiendommen, under navnet den «saakaldte Forvaltergaard», solgt til beboeren, sakfører ''Andreas Boghardt Richter''. Eiendommen og «tilhørende Waaningshus med tilliggende Have og Udhusbygninger» ble 1834 solgt til skipskaptein ''Søren Munk''. Han solgte eiendommen i 1841 til Lagaard.

			==Senere beboere==
			Eiendommen ble på tvangsauksjon etter Lagaard, i 1866, kjøpt for 1.120 spesiedaler av Gjemsø klosters daværende eier, firmaet ''Hans Cappelens Enke''. Huset var bolig for firmaets kontorsjef, sist ''Boye Lieungh'', som bodde sammen med sine to søstre og oberstløytnant Ekstorm.<ref> Borchsenius 1934 [[http://slekt.org/books/skien1886/049klosterhaugene.html]].</ref>
	Etter at hovedbygningen på Gjemsø kloster brant i 1885, flyttet Didrik Cappelen (1836-1914) med ektefelle Benedicte, født Wessel, og deres mindreårige barn, inn i huset.<ref> Borchsenius 1934, side 27-29 [[http://slekt.org/books/skien1886/002gjemsokloster.html]].</ref>		Etter at hovedbygningen på Gjemsø kloster brant i 1885, flyttet Didrik Cappelen (1836-1914) med ektefelle Benedicte, født Wessel, og deres mindreårige barn, inn i huset.<ref> Borchsenius 1934, side 27-29 [[http://slekt.org/books/skien1886/002gjemsokloster.html]].</ref>

	Didrik Cappelen med familie bodde i Lagaardgården til ca. 1897 da Cappelens eiertid opphørte for hele godseiendommen.		Didrik Cappelen med familie bodde i Lagaardgården til ca. 1897 da Cappelens eiertid opphørte for hele godseiendommen. Lagaardgården var deretter eid av forskjellige eiere inntil Union Co. overtok den i 1910. Beboere har deretter vært bl.a. politimester ''Ludvig Christophersen'', ingeniør ''Olaf Nielsen'', salsmester ''Arnold Olsson'', ''Ragnvald Meyer-Hansen'' og ''Asbjørn Tveitan''. Fra 1975 ble bygget ikke lenger brukt som bolig.<ref> Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 92-96.</ref>

			Huset er betydelig [[restaurering\|restaurert]] i nyere tid, bl.a. i 1977 mens Union Co eide det.

			==Ladegården==

	~~Huset er betydelig~~ [[~~restaurering\|restaurert~~]] i ~~vår tid~~.		Byhistorikeren [[Einar Østvedt]] brukte i 1978 betegnelsen «Ladegården» på eiendommen i sin artikkel «Den gamle Ladegården» side 7-102. Østvedt har selv tidligere brukt betegnelsen «Lagården» .<ref>''Skiens historie'', bind III, side 526.</ref> På side 11 i artikkelen begrunner Østvedt bruken av navnet Ladegården, med at dette er en vanlig betegnelse på "En bygning eller et kompleks av bygninger på en større herskapelig landeiendom som er adskilt fra hovedbygningen, og brukes i den egentlige gårdsdrift. Det er helt på det rene at Ladegården på Gimsøy for omkring to hundre år siden ble bygd av en av eierne av det store Gimsøygodset, Telemarks største, og at gården gjennom mange generasjoner er blitt brukt som hva vi i våre dager ville kalle en godsforvalterbolig."

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 13:		Linje 21:
	==Kilder==		==Kilder==
	* James Borchsenius: ''Skien før Branden 1886'', Oslo 1934		* James Borchsenius: ''Skien før Branden 1886'', Oslo 1934
	*Auksjonsskjøte av 11. 10. 1866		* Einar Østvedt: ''Skiens historie'', bind II og III, Skien 1958
			* Einar Østvedt: «Den gamle Ladegården» , ''Tradisjonsrike bygninger i Skien'', Byminner 15, utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel, Skien 1978,
			* Auksjonsskjøte av 11. 10. 1866


	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]

Hans Cappelen: kategori

2013-08-12T08:05:19Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2013 kl. 08:05
Linje 15:		Linje 15:
	*Auksjonsskjøte av 11. 10. 1866		*Auksjonsskjøte av 11. 10. 1866

	[[Kategori:Skien]]		[[Kategori:Skien kommune]]

Hans Cappelen: Ny side: '''Lagaardgården''' er et navn på bygningen som ligger på eiendommen Klostergata 32 på Klosterøya i Skien. Navnet er fra skipperen ''Frantz Wilhelm Lagaard'' og huset var i han...

2013-08-12T08:02:39Z

Ny side: '''Lagaardgården''' er et navn på bygningen som ligger på eiendommen Klostergata 32 på Klosterøya i Skien. Navnet er fra skipperen ''Frantz Wilhelm Lagaard'' og huset var i han...

Ny side

'''Lagaardgården''' er et navn på bygningen som ligger på eiendommen Klostergata 32 på Klosterøya i [[Skien]]. Navnet er fra skipperen ''Frantz Wilhelm Lagaard'' og huset var i hans tid nr 12 på «Klosterhaugene». Lagaard fikk i 1837 borgerbrev som skipper i Skien, etter å ha byttet fra sitt tidligere borgerbrev, fra 1833, som skipper i Holmestrand.<ref>[[Cornelius S. Schilbred]]: ''Borgerbok for Skien 1714-1844'', Brevik Historielag 1956, side 94.</ref>. Han var i 1854 både skipper og reder for skipet «Colonist» fra Skien. <ref>[[Einar Østvedt]]: ''Skiens historie'', bind II, Skien 1958, side 335.</ref>. Skipperborger Frans Wilhelm Lagaard var født 1803 i København, og han bodde i 1865 i Skien sammen med ektefelle, to barn, svigerinne, tjenestepike og to losjerende - til sammen åtte personer.<ref> Folketellingen av 1865 for 0806P Skien prestegjeld.</ref>.

Eiendommen ble på tvangsauksjon etter Lagaard, i 1866, kjøpt for 1.120 spesiedaler av godset [[Gjemsø kloster]]s eier, firmaet Hans Cappelens Enke. Huset var bolig for firmaets kontorsjef, sist ''Boye Lieungh'', som bodde sammen med sine to søstre og oberstløytnant Ekstorm.<ref> Borchsenius 1934 [[http://slekt.org/books/skien1886/049klosterhaugene.html]].</ref>
Etter at hovedbygningen på Gjemsø kloster brant i 1885, flyttet Didrik Cappelen (1836-1914) med ektefelle Benedicte, født Wessel, og deres mindreårige barn, inn i huset.<ref> Borchsenius 1934, side 27-29 [[http://slekt.org/books/skien1886/002gjemsokloster.html]].</ref>

Didrik Cappelen med familie bodde i Lagaardgården til ca. 1897 da Cappelens eiertid opphørte for hele godseiendommen.

Huset er betydelig [[restaurering|restaurert]] i vår tid.

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
* James Borchsenius: ''Skien før Branden 1886'', Oslo 1934
*Auksjonsskjøte av 11. 10. 1866

[[Kategori:Skien]]