Lagmannsrett - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:35:47Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}		{{Thumb\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
	{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}		{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}
	'''Lagmannsretten''' er andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' er andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

Kallrustad på 7. feb. 2024 kl. 12:06

2024-02-07T12:06:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}		{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
	{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}		{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}
	'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' er andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

	Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.		Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

Kallrustad: /* Kilder */

2024-02-07T12:06:12Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 12:06
Linje 23:		Linje 23:

	* [http://snl.no/lagmannsrett Lagmannsrett] i ''Store norske leksikon''.		* [http://snl.no/lagmannsrett Lagmannsrett] i ''Store norske leksikon''.
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Lagmannsrett] på Wikipedia på bokmål og riksmål		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Lagmannsrett Lagmannsrett] på Wikipedia på bokmål og riksmål
	* [https://snl.no/jury Jury] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/jury Jury] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Domstoler]]		[[Kategori:Domstoler]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: fylkesreversering, {{bm}}

2024-02-07T12:05:50Z

fylkesreversering, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 12:05
Linje 14:		Linje 14:
	* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].		* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Østfold]], [[Akershus]] unntatt [[Romerike]], [[Buskerud]] samt [[Oslo]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Østfold]], [[Akershus]] unntatt [[Romerike]], [[Buskerud]] samt [[Oslo]].
	* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]] og [[Vestfold og ~~Telemark fylke\|Vestfold og~~ Telemark]].		* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]], [[Vestfold]] og [[Telemark]].

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Domstoler]]		[[Kategori:Domstoler]]
			{{bm}}

Cnyborg på 7. feb. 2024 kl. 10:29

2024-02-07T10:29:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:29
Linje 11:		Linje 11:
	* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms]], [[Finnmark]] og [[Nordland]].		* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms]], [[Finnmark]] og [[Nordland]].
	* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].		* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
	* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i ~~tidligere~~ [[Akershus fylke]].		* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i [[Akershus fylke]].
	* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].		* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Østfold]], [[Akershus]] unntatt [[Romerike]], [[Buskerud]] samt [[Oslo]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Østfold]], [[Akershus]] unntatt [[Romerike]], [[Buskerud]] samt [[Oslo]].

Cnyborg på 7. feb. 2024 kl. 10:29

2024-02-07T10:29:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:29
Linje 9:		Linje 9:
	Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:		Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:

	* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms ~~og Finnmark fylke\|Troms og~~ Finnmark]] og [[Nordland]].		* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms]], [[Finnmark]] og [[Nordland]].
	* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].		* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
	* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].		* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].

Cnyborg på 7. feb. 2024 kl. 10:09

2024-02-07T10:09:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:09
Linje 13:		Linje 13:
	* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].		* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].
	* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].		* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[~~Viken fylke\|Viken~~]] unntatt [[Romerike]] samt [[Oslo]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Østfold]], [[Akershus]] unntatt [[Romerike]], [[Buskerud]] samt [[Oslo]].
	* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]] og [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]].		* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]] og [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]].

Cnyborg på 31. jan. 2020 kl. 11:59

2020-01-31T11:59:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 11:59
Linje 9:		Linje 9:
	Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:		Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:

	* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark~~]], [[~~Troms]] og [[Nordland]].		* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms og Finnmark fylke\|Troms og Finnmark]] og [[Nordland]].
	* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[~~Nord-~~Trøndelag\|~~Nord-]] og [[Sør-~~Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].		* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
	* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[~~Hedmark~~]], [[~~Oppland~~]] ~~og deler av~~ [[Akershus]] ~~([[Romerike]])~~.		* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].
	* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[~~Sogn og Fjordane]], [[Hordaland~~]] og [[Rogaland]].		* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[~~Buskerud~~]], [[~~Østfold~~]], [[Oslo~~]] og resten av [[Akershus~~]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Viken fylke\|Viken]] unntatt [[Romerike]] samt [[Oslo]].
	* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[~~Vest-~~Agder\|~~Vest-~~]] og [[~~Aust-Agder]], [[~~Telemark]] og ~~[[Vestfold~~]].		* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]] og [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 31. jan. 2020 kl. 11:57

2020-01-31T11:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}		{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
	{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}		{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}
	'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

	Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.		Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

Cnyborg på 28. jan. 2019 kl. 13:04

2019-01-28T13:04:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 13:04
Linje 5:		Linje 5:
	Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.		Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

	Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ble det fram til 2017 normalt også satt lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. Fra 2017 er juryordningen avskaffa, og erstatta av meddomsrett. I saker der skyldspørsmålet skal avgjøres blir det da satt rett med to fagdommere og dem meddommere, der fem av de syv må være overbevist om tiltaltes skyld for å kunne avgi fellende dom. I en overgangsfase ut 2018 er juryordninga opprettholdt for saker der handlingene fant sted før 1. januar 2018.		Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ble det fram til 2017 normalt også satt lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. Fra 2017 er juryordningen avskaffa, og erstatta av meddomsrett. I saker der skyldspørsmålet skal avgjøres blir det da satt rett med to fagdommere og dem meddommere, der fem av de syv må være overbevist om tiltaltes skyld for å kunne avgi fellende dom. I en overgangsfase ut 2018 er juryordninga opprettholdt for saker der handlingene fant sted før 1. januar 2018. Siste sak som ble ført med jury var [[Eirik Jensen-saken]], der juryens kjennelse falt 28. januar 2019.

	Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:		Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}		{{Thumb\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
	{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}		{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}
	'''Lagmannsretten''' er andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' er andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:29
Linje 11:		Linje 11:
	* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms]], [[Finnmark]] og [[Nordland]].		* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms]], [[Finnmark]] og [[Nordland]].
	* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].		* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
	* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i ~~tidligere~~ [[Akershus fylke]].		* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i [[Akershus fylke]].
	* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].		* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Østfold]], [[Akershus]] unntatt [[Romerike]], [[Buskerud]] samt [[Oslo]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Østfold]], [[Akershus]] unntatt [[Romerike]], [[Buskerud]] samt [[Oslo]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:09
Linje 13:		Linje 13:
	* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].		* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].
	* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].		* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[~~Viken fylke\|Viken~~]] unntatt [[Romerike]] samt [[Oslo]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Østfold]], [[Akershus]] unntatt [[Romerike]], [[Buskerud]] samt [[Oslo]].
	* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]] og [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]].		* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]] og [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 11:59
Linje 9:		Linje 9:
	Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:		Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:

	* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark~~]], [[~~Troms]] og [[Nordland]].		* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms og Finnmark fylke\|Troms og Finnmark]] og [[Nordland]].
	* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[~~Nord-~~Trøndelag\|~~Nord-]] og [[Sør-~~Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].		* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
	* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[~~Hedmark~~]], [[~~Oppland~~]] ~~og deler av~~ [[Akershus]] ~~([[Romerike]])~~.		* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].
	* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[~~Sogn og Fjordane]], [[Hordaland~~]] og [[Rogaland]].		* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[~~Buskerud~~]], [[~~Østfold~~]], [[Oslo~~]] og resten av [[Akershus~~]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Viken fylke\|Viken]] unntatt [[Romerike]] samt [[Oslo]].
	* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[~~Vest-~~Agder\|~~Vest-~~]] og [[~~Aust-Agder]], [[~~Telemark]] og ~~[[Vestfold~~]].		* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]] og [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]].

	==Referanser==		==Referanser==