Lahaugmoen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:42Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 18:		Linje 18:

	== Begrepet [[kongevei]] ==		== Begrepet [[kongevei]] ==
	Selv om kongevei ble et begrep i et dansk-norsk hovedveisystem allerede på [[1600-tallet]] gikk det lang tid før man klarte å få til lange, sammenhengende og kjørbare veistrekninger. På et kart fra [[1716]] følger «Trondheimsveien» fremdeles Oldtidsveiens trasé. Først i [[1770]] ble det en sammenhengende kjørbar vei fra [[Christiania]] til Skedsmo. På noen strekninger av Oldtidsveien og den gamle kongevegen over Gjelleråsen er det fortsatt mulig å finne eksempler på «fár» av veien. Lahaug gård ble skysstasjon og gjestgiveri ~~omlag~~ samtidig som ”Den Trondhjemske kongevei” ble ferdig i 1779.		Selv om kongevei ble et begrep i et dansk-norsk hovedveisystem allerede på [[1600-tallet]] gikk det lang tid før man klarte å få til lange, sammenhengende og kjørbare veistrekninger. På et kart fra [[1716]] følger «Trondheimsveien» fremdeles Oldtidsveiens trasé. Først i [[1770]] ble det en sammenhengende kjørbar vei fra [[Christiania]] til Skedsmo. På noen strekninger av Oldtidsveien og den gamle kongevegen over Gjelleråsen er det fortsatt mulig å finne eksempler på «fár» av veien. Lahaug gård ble skysstasjon og gjestgiveri om lag samtidig som ”Den Trondhjemske kongevei” ble ferdig i 1779.

	== Tysk okkupasjon ==		== Tysk okkupasjon ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2373231 av Cnyborgbot 30. april 2024 11:39:26

2026-04-09T09:05:13Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2373231 av Cnyborgbot 30. april 2024 11:39:26

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 18:		Linje 18:

	== Begrepet [[kongevei]] ==		== Begrepet [[kongevei]] ==
	Selv om kongevei ble et begrep i et dansk-norsk hovedveisystem allerede på [[1600-tallet]] gikk det lang tid før man klarte å få til lange, sammenhengende og kjørbare veistrekninger. På et kart fra [[1716]] følger «Trondheimsveien» fremdeles Oldtidsveiens trasé. Først i [[1770]] ble det en sammenhengende kjørbar vei fra [[Christiania]] til Skedsmo. På noen strekninger av Oldtidsveien og den gamle kongevegen over Gjelleråsen er det fortsatt mulig å finne eksempler på «fár» av veien. Lahaug gård ble skysstasjon og ~~gjestgiveriom lagsamtidig~~ som ”Den Trondhjemske kongevei” ble ferdig i 1779.		Selv om kongevei ble et begrep i et dansk-norsk hovedveisystem allerede på [[1600-tallet]] gikk det lang tid før man klarte å få til lange, sammenhengende og kjørbare veistrekninger. På et kart fra [[1716]] følger «Trondheimsveien» fremdeles Oldtidsveiens trasé. Først i [[1770]] ble det en sammenhengende kjørbar vei fra [[Christiania]] til Skedsmo. På noen strekninger av Oldtidsveien og den gamle kongevegen over Gjelleråsen er det fortsatt mulig å finne eksempler på «fár» av veien. Lahaug gård ble skysstasjon og gjestgiveri omlag samtidig som ”Den Trondhjemske kongevei” ble ferdig i 1779.

	== Tysk okkupasjon ==		== Tysk okkupasjon ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:04:07Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:04
Linje 18:		Linje 18:

	== Begrepet [[kongevei]] ==		== Begrepet [[kongevei]] ==
	Selv om kongevei ble et begrep i et dansk-norsk hovedveisystem allerede på [[1600-tallet]] gikk det lang tid før man klarte å få til lange, sammenhengende og kjørbare veistrekninger. På et kart fra [[1716]] følger «Trondheimsveien» fremdeles Oldtidsveiens trasé. Først i [[1770]] ble det en sammenhengende kjørbar vei fra [[Christiania]] til Skedsmo. På noen strekninger av Oldtidsveien og den gamle kongevegen over Gjelleråsen er det fortsatt mulig å finne eksempler på «fár» av veien. Lahaug gård ble skysstasjon og ~~gjestgiveri omlag samtidig~~ som ”Den Trondhjemske kongevei” ble ferdig i 1779.		Selv om kongevei ble et begrep i et dansk-norsk hovedveisystem allerede på [[1600-tallet]] gikk det lang tid før man klarte å få til lange, sammenhengende og kjørbare veistrekninger. På et kart fra [[1716]] følger «Trondheimsveien» fremdeles Oldtidsveiens trasé. Først i [[1770]] ble det en sammenhengende kjørbar vei fra [[Christiania]] til Skedsmo. På noen strekninger av Oldtidsveien og den gamle kongevegen over Gjelleråsen er det fortsatt mulig å finne eksempler på «fár» av veien. Lahaug gård ble skysstasjon og gjestgiveriom lagsamtidig som ”Den Trondhjemske kongevei” ble ferdig i 1779.

	== Tysk okkupasjon ==		== Tysk okkupasjon ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

2024-04-30T11:39:26Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:39
Linje 102:		Linje 102:
	{{Artikkelkoord\|59.9737\|N\|10.9647\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9737\|N\|10.9647\|Ø}}

	{{~~Mal:~~ Kjellerhistorien}}		{{Kjellerhistorien}}
	~~[[Kategori:Kjellerhistorien]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

PaulVIF på 7. okt. 2023 kl. 12:44

2023-10-07T12:44:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 12:44
Linje 4:		Linje 4:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	{{Innhold høyre}}		{{Innhold høyre}}
	{{thumb\|Lahaugmoen kart 2016.png\|Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder. ~~Kilde~~ Skedsmo kommune.}}		{{thumb\|Lahaugmoen kart 2016.png\|Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder.\|type=Kart\|Skedsmo kommune}}

	== Lahaug gård ==		== Lahaug gård ==
Linje 32:		Linje 32:
	</gallery>		</gallery>

	{{thumb\|Lahaugmoen Verneverdige bygninger.jpg\|Kart som viser Lahaugmoens verneverdige bygninger.\|Landsverneplan for Forsvaret.}}		{{thumb\|Lahaugmoen Verneverdige bygninger.jpg\|Kart som viser Lahaugmoens verneverdige bygninger.\|type=Kart\|Landsverneplan for Forsvaret}}

	== Vernede bygninger ==		== Vernede bygninger ==

PaulVIF: /* Kilder */

2022-11-18T13:25:43Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2022 kl. 13:25
Linje 95:		Linje 95:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* Janne Wilberg: [https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/ Det tyske militærbyggeriet i Norge], Landsverneplan for Forsvaret
	* Landsverneplan for Forsvaret		* Landsverneplan for Forsvaret
	* Anthon B. Nielsen Eiendom AS		* Anthon B. Nielsen Eiendom AS

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-01-30T09:04:56Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 09:04
Linje 10:		Linje 10:

	== Lahaug var også postgård ==		== Lahaug var også postgård ==
	Helt siden Postvesenets etablering i [[1647]] har postruten til [[Trondheim]] gått via [[Skedsmo]], slik det er nærmere beskrevet under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Med Akershus Festning som utgangspunkt fulgte postruten traseen til Oldtidsveien som gikk via [[Grorud]] og [[Bånkall]] før den passerte Gjelleråsen og kom over til Lahaug i Skedsmo. Vi kjenner til at i alt seks Skedsmo-gårder gjennom årene har gjort tjeneste som postgårder – foruten Lahaug har betegnelsen vært knyttet til gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]], [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], [[Nordvollen (Skedsmo)\|Nordvollen]], [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]] og Skrimstad.		Helt siden Postvesenets etablering i [[1647]] har postruten til [[Trondheim]] gått via [[Skedsmo]], slik det er nærmere beskrevet under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Med Akershus Festning som utgangspunkt fulgte postruten traseen til Oldtidsveien som gikk via [[Grorud]] og [[Bånkall]] før den passerte Gjelleråsen og kom over til Lahaug i Skedsmo. Vi kjenner til at i alt seks Skedsmo-gårder gjennom årene har gjort tjeneste som postgårder – foruten Lahaug har betegnelsen vært knyttet til gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]], [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], [[Nordvollen (Skedsmo)\|Nordvollen]], [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]] og [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad]].
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene fra 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.		Fil:Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene fra 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-01-30T08:58:44Z

Lenker

Steinar Bunæs: /* Kilder */ Lagt til kategori.

2021-01-26T12:49:27Z

Kilder: Lagt til kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2021 kl. 12:49
Linje 100:		Linje 100:

	{{Artikkelkoord\|59.9737\|N\|10.9647\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9737\|N\|10.9647\|Ø}}

			{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: Kommunereforma

2020-07-16T08:53:07Z

Kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2020 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Lahaugmoen appellplassen.jpeg\|Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt.\|Forsvaret.}}		{{thumb\|Lahaugmoen appellplassen.jpeg\|Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt.\|Forsvaret.}}
	'''Lahaugmoen''' i [[~~Skedsmo~~ kommune]] har hatt en militærstrategisk rolle siden tidlig på [[1700-tallet]]. Den siste av sju varder som varslet [[Akershus festning]] om [[Karl XII]]s angrep i [[1716]], lå rett ovenfor Lahaugmoen i dagens [[Nittedal kommune]]. I [[1966]] ble det hogd inn slik tekst i en steinblokk ved hovedskansen: «Her stanset bønder og soldater Karl XII under marsjen gjennom Skedsmo i 1716.» Få år senere ble plassen tatt i bruk som ekserserplass. Noen år etter at Karl XII ble slått tilbake ble det etablert [[Leksikon:Telthus\|telthus]], og i alle år senere har Lahaugmoen gjort tjeneste som ekserserplass, fram til den ble nedlagt i [[2002]]. Plassens vekslende tjeneste fremgår av årstallslisten.		'''Lahaugmoen''' i [[Lillestrøm kommune]] har hatt en militærstrategisk rolle siden tidlig på [[1700-tallet]]. Den siste av sju varder som varslet [[Akershus festning]] om [[Karl XII]]s angrep i [[1716]], lå rett ovenfor Lahaugmoen i dagens [[Nittedal kommune]]. I [[1966]] ble det hogd inn slik tekst i en steinblokk ved hovedskansen: «Her stanset bønder og soldater Karl XII under marsjen gjennom Skedsmo i 1716.» Få år senere ble plassen tatt i bruk som ekserserplass. Noen år etter at Karl XII ble slått tilbake ble det etablert [[Leksikon:Telthus\|telthus]], og i alle år senere har Lahaugmoen gjort tjeneste som ekserserplass, fram til den ble nedlagt i [[2002]]. Plassens vekslende tjeneste fremgår av årstallslisten.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	{{Innhold høyre}}		{{Innhold høyre}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 08:58
Linje 7:		Linje 7:

	== Lahaug gård ==		== Lahaug gård ==
	Lahaugmoen lå under gården [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]: Gården har med sin sentrale posisjon ved Oldtidsveien over [[Gjelleråsen]] hatt viktige roller både innen samferdsels- og militærhistorien. Ved siden av den militære virksomheten ble det opprettet skysstasjon og gjestgiverhjem der omtrent samtidig som ''Den Trondhjemske Kongevei'' sto ferdig i [[1779]]. Ekserserplassen ble opprinnelig etablert med [[Leksikon: Telthus\|telthus]]. Flere slike telthusleire ble i eldre tid anlagt ved hovedveier eller ved kongeveier.		Lahaugmoen lå under gården [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]: Gården har med sin sentrale posisjon ved Oldtidsveien over [[Gjelleråsen]] hatt viktige roller både innen samferdsels- og militærhistorien. Ved siden av den militære virksomheten ble det opprettet [[skysstasjon]] og gjestgiverhjem der omtrent samtidig som ''Den Trondhjemske Kongevei'' sto ferdig i [[1779]]. Ekserserplassen ble opprinnelig etablert med [[Leksikon: Telthus\|telthus]]. Flere slike telthusleire ble i eldre tid anlagt ved hovedveier eller ved kongeveier.

	== Lahaug var også postgård ==		== Lahaug var også postgård ==
	Helt siden Postvesenets etablering i [[1647]] har postruten til [[Trondheim]] gått via Skedsmo, slik det er nærmere beskrevet under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Med Akershus Festning som utgangspunkt fulgte postruten traseen til Oldtidsveien som gikk via Grorud og Bånkall før den passerte Gjelleråsen og kom over til Lahaug i Skedsmo. Vi kjenner til at i alt seks ~~Skedsmogårder~~ gjennom årene har gjort tjeneste som postgårder – foruten Lahaug har betegnelsen vært knyttet til gårdene Slogum, Løken, Nordvollen, Kragerud og Skrimstad.		Helt siden Postvesenets etablering i [[1647]] har postruten til [[Trondheim]] gått via [[Skedsmo]], slik det er nærmere beskrevet under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Med Akershus Festning som utgangspunkt fulgte postruten traseen til Oldtidsveien som gikk via [[Grorud]] og [[Bånkall]] før den passerte Gjelleråsen og kom over til Lahaug i Skedsmo. Vi kjenner til at i alt seks Skedsmo-gårder gjennom årene har gjort tjeneste som postgårder – foruten Lahaug har betegnelsen vært knyttet til gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]], [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], [[Nordvollen (Skedsmo)\|Nordvollen]], [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]] og Skrimstad.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene fra 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.		Fil:Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene fra 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.
Linje 23:		Linje 23:
	Under [[andre verdenskrig]] gjorde de tyske okkupantene seg utstrakt nytte av Lahaugmoen. De foretok en omfattende utbygging, og etterlot seg et enhetlig bygningsmiljø. Dette besto av en appellplass omkranset av vakten, befalsmessa, administrasjonsbygget og to brakker. Eksteriørene til disse bygningene bar tydelig preg av at okkupasjonsmakten ønsket å bruke norske elementer i utformingen av bygningene. Spesielt vakten, messa og administrasjonsbygget fikk en særegen utforming med klare paralleller til gammel norsk byggeskikk. Det sies at disse tre bygningene kostet nesten hele Lahaugmoens planlagte utbyggingsbudsjett, og at ideene til disse bygningene ble hentet på [[Maihaugen]]. Dette var særlig tydelig i inngangspartiene, der stolper og gerikter var rikt dekorert med utskjæringer. De tre bygningene hadde torv på taket, og både piper og grunnmurer var utført i naturstein. Også de to kasernene rundt appellplassen var preget av den samme grunntanke i en noe mer beskjeden målestokk. Resten av leiren som lå utenfor appellplassen hadde en blanding av ekstyske bygninger og bebyggelse fra etterkrigstiden. Den var derfor ikke preget av den samme enhetlighet som bygningene rundt appellplassen. Av bygningsmassen som sto der før 1940 står i dag kun telthuset igjen. Telthuset ligger i den delen av leiren som kalles «Gamleleiren», hvor det også finnes hustufter som vitner om bebyggelsen fra den militære aktiviteten som foregikk i perioden [[1888]]–[[1940]].		Under [[andre verdenskrig]] gjorde de tyske okkupantene seg utstrakt nytte av Lahaugmoen. De foretok en omfattende utbygging, og etterlot seg et enhetlig bygningsmiljø. Dette besto av en appellplass omkranset av vakten, befalsmessa, administrasjonsbygget og to brakker. Eksteriørene til disse bygningene bar tydelig preg av at okkupasjonsmakten ønsket å bruke norske elementer i utformingen av bygningene. Spesielt vakten, messa og administrasjonsbygget fikk en særegen utforming med klare paralleller til gammel norsk byggeskikk. Det sies at disse tre bygningene kostet nesten hele Lahaugmoens planlagte utbyggingsbudsjett, og at ideene til disse bygningene ble hentet på [[Maihaugen]]. Dette var særlig tydelig i inngangspartiene, der stolper og gerikter var rikt dekorert med utskjæringer. De tre bygningene hadde torv på taket, og både piper og grunnmurer var utført i naturstein. Også de to kasernene rundt appellplassen var preget av den samme grunntanke i en noe mer beskjeden målestokk. Resten av leiren som lå utenfor appellplassen hadde en blanding av ekstyske bygninger og bebyggelse fra etterkrigstiden. Den var derfor ikke preget av den samme enhetlighet som bygningene rundt appellplassen. Av bygningsmassen som sto der før 1940 står i dag kun telthuset igjen. Telthuset ligger i den delen av leiren som kalles «Gamleleiren», hvor det også finnes hustufter som vitner om bebyggelsen fra den militære aktiviteten som foregikk i perioden [[1888]]–[[1940]].

	Lahaugmoen var under andre verdenskrig underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling, og plassen inngikk i en større enhet der også [[Kjeller flyplass]] og leirene i [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]] inngikk. Ved slutten av krigen var det fortsatt 3000 tyske soldater på Lahaugmoen, men leiren ble oppgitt uten kamp.		Lahaugmoen var under andre verdenskrig underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling, og plassen inngikk i en større enhet der også [[Kjeller flyplass]] og leirene i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Strømmen]] inngikk. Ved slutten av krigen var det fortsatt 3000 tyske soldater på Lahaugmoen, men leiren ble oppgitt uten kamp.

	Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Bogstadleiren]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'' for tyske soldater som ventet på hjemsendelse.		Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Bogstadleiren]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'' for tyske soldater som ventet på hjemsendelse.
Linje 66:		Linje 66:
	Forhåndsomtalen i avisen var omfattende – her er et lite utdrag fra avisen Akershus [[20. juni]] [[1952]]:		Forhåndsomtalen i avisen var omfattende – her er et lite utdrag fra avisen Akershus [[20. juni]] [[1952]]:

	<small>Et stort og variert program er satt opp, og det skal være noe for enhver smak, som det heter. Først er det barna som skal råde terrenget, og et program avpasset for dem er satt opp. Ikke minst den gratis kinoforestillingen, hvor tegnefilmer skal vises, kommer til å bli en virkelig attraksjon, det er ikke hver dag at man går gratis på kino og ser tegnefilm, som er så festlig!</small>		<small>«Et stort og variert program er satt opp, og det skal være noe for enhver smak, som det heter. Først er det barna som skal råde terrenget, og et program avpasset for dem er satt opp. Ikke minst den gratis kinoforestillingen, hvor tegnefilmer skal vises, kommer til å bli en virkelig attraksjon, det er ikke hver dag at man går gratis på kino og ser tegnefilm, som er så festlig!»</small>

	== Lahaugmoen – årstallsliste ==		== Lahaugmoen – årstallsliste ==