Laila Mikkelsen (1940–2023) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. mai 2026 kl. 08:48

2026-05-04T08:48:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 08:48
Linje 89:		Linje 89:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Mikkelsen, Laila}}

Stigrp: teksten trengte en overskrift, ble så massiv tekst

2026-04-27T14:04:06Z

teksten trengte en overskrift, ble så massiv tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 14:04
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Laila Mikkelsen (1940–2023)\|Laila Mikkelsen]]''' (født 20. august 1940 i [[Vardø]], død 11. januar 2023 i Oslo) var spillefilmregissør og -produsent, og hadde flere verv i norsk filmbransje.		'''[[Laila Mikkelsen (1940–2023)\|Laila Mikkelsen]]''' (født 20. august 1940 i [[Vardø]], død 11. januar 2023 i Oslo) var spillefilmregissør og -produsent, og hadde flere verv i norsk filmbransje.

			== Liv og virke ==
	Laila Mikkelsen ble raskt kjent for sin egenart som filmskaper, og sin kritiske holdning til den klassiske amerikanske dramaturgien som gjorde seg gjeldende i norsk film på 1980-tallet. Som filmregissør fikk hun sitt gjennombrudd med spillefilmen ''Liten Ida'' fra 1981. Den er blitt stående som et mesterverk i norsk filmhistorie – særlig sett med utenlandske øyne, interessant nok.		Laila Mikkelsen ble raskt kjent for sin egenart som filmskaper, og sin kritiske holdning til den klassiske amerikanske dramaturgien som gjorde seg gjeldende i norsk film på 1980-tallet. Som filmregissør fikk hun sitt gjennombrudd med spillefilmen ''Liten Ida'' fra 1981. Den er blitt stående som et mesterverk i norsk filmhistorie – særlig sett med utenlandske øyne, interessant nok.

Emilhyttel: bilde

2026-04-27T12:40:42Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Laila Mikkelsen.jpg\|Laila Mikkelsen.\|Nordic Women in Film}}
	'''[[Laila Mikkelsen (1940–2023)\|Laila Mikkelsen]]''' (født 20. august 1940 i [[Vardø]], død 11. januar 2023 i Oslo) var spillefilmregissør og -produsent, og hadde flere verv i norsk filmbransje.		'''[[Laila Mikkelsen (1940–2023)\|Laila Mikkelsen]]''' (født 20. august 1940 i [[Vardø]], død 11. januar 2023 i Oslo) var spillefilmregissør og -produsent, og hadde flere verv i norsk filmbransje.

Linje 18:		Linje 19:

	==Filmografi==		==Filmografi==
	===Regi ===		===Regi===
	*På vise vilkår (1998)		*På vise vilkår (1998)
	*Pillen (1996)		*Pillen (1996)
	*Skolebilder (1990)		*Skolebilder (1990)
	*Testen din er positiv (1989)		*Testen din er positiv (1989)
	*HIV-test – Bare en blodprøve (1989)		* HIV-test – Bare en blodprøve (1989)
	*Utfordringen –AIDS handler også om følelser (1987)		*Utfordringen –AIDS handler også om følelser (1987)
	*Snart 17 (1984)		*Snart 17 (1984)
	*Søsken på Guds jord (1983)		* Søsken på Guds jord (1983)
	*Liten Ida (1981)		*Liten Ida (1981)
	* Bildene omkring oss (1978)		*Bildene omkring oss (1978)
	*Seljord – nå (1977)		*Seljord – nå (1977)
	*Folkets fredspris (1977)		*Folkets fredspris (1977)
Linje 34:		Linje 35:
	*Forsøksgymnaset (1974)		*Forsøksgymnaset (1974)
	*Ukeslutt (1974)		*Ukeslutt (1974)
	* Kloster (1972)		*Kloster (1972)
	*Obos og byen I (1971)		*Obos og byen I (1971)
	* Obos og byen II (1971)		*Obos og byen II (1971)
	*Et spann av tid (1971)		*Et spann av tid (1971)
	*Arve 16 ½ (1969)		*Arve 16 ½ (1969)
	===Manus ===		===Manus ===
	* Snart 17 (1984; sammen med Karin Sveen og Carl Johan Seth)		*Snart 17 (1984; sammen med Karin Sveen og Carl Johan Seth)
	* Søsken på Guds jord (1983)		*Søsken på Guds jord (1983)
	*Liten Ida (1981; sammen med Marit Paulsen)		*Liten Ida (1981; sammen med Marit Paulsen)
	*Oss (1976; sammen med Knut Faldbakken)		* Oss (1976; sammen med Knut Faldbakken)
	*Ukeslutt (1974)		* Ukeslutt (1974)
	*Et spann av tid (1971)		*Et spann av tid (1971)
	*Obos og byen I (1971)		*Obos og byen I (1971)
	*Obos og byen II (1971)		* Obos og byen II (1971)
	*Arve 16 ½ (1969?)		*Arve 16 ½ (1969?)
	===Produsent ===		===Produsent===
	* Å se en båt med seil (2000)		*Å se en båt med seil (2000)
	*Kineseren (1998)		*Kineseren (1998)
	*Herremannsbruden (1992)		*Herremannsbruden (1992)
Linje 58:		Linje 59:
	*Ja, vi elsker (1983)		*Ja, vi elsker (1983)
	*Nedtur (1980)		*Nedtur (1980)
	*Kvinnene (1979)		* Kvinnene (1979)
	===Produksjonsleder===		===Produksjonsleder===
	*Arven (1979)		*Arven (1979)
Linje 66:		Linje 67:
	*Anton (1973)		*Anton (1973)
	*Rødblått paradis (1971)		*Rødblått paradis (1971)
	* Bjurra (1970)		*Bjurra (1970)
	*En dag i Ivan Denisovitsj’ liv (1970)		*En dag i Ivan Denisovitsj’ liv (1970)
	* Psychedelica blues (1969)		*Psychedelica blues (1969)

	==Priser og utmerkelser==		==Priser og utmerkelser==
Linje 86:		Linje 87:

	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Vardø kommune]]

Stigrp: levedatoer

2026-03-27T16:53:50Z

levedatoer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 16:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Laila Mikkelsen (1940–2023)\|Laila Mikkelsen]]''' (født 1940, død 2023) var spillefilmregissør og -produsent, og hadde flere verv i norsk filmbransje.		'''[[Laila Mikkelsen (1940–2023)\|Laila Mikkelsen]]''' (født 20. august 1940 i [[Vardø]], død 11. januar 2023 i Oslo) var spillefilmregissør og -produsent, og hadde flere verv i norsk filmbransje.

	Laila Mikkelsen ble raskt kjent for sin egenart som filmskaper, og sin kritiske holdning til den klassiske amerikanske dramaturgien som gjorde seg gjeldende i norsk film på 1980-tallet. Som filmregissør fikk hun sitt gjennombrudd med spillefilmen ''Liten Ida'' fra 1981. Den er blitt stående som et mesterverk i norsk filmhistorie – særlig sett med utenlandske øyne, interessant nok.		Laila Mikkelsen ble raskt kjent for sin egenart som filmskaper, og sin kritiske holdning til den klassiske amerikanske dramaturgien som gjorde seg gjeldende i norsk film på 1980-tallet. Som filmregissør fikk hun sitt gjennombrudd med spillefilmen ''Liten Ida'' fra 1981. Den er blitt stående som et mesterverk i norsk filmhistorie – særlig sett med utenlandske øyne, interessant nok.
Linje 5:		Linje 5:
	Laila Mikkelsen vokste opp i [[Oslo]], og var under studietiden ved universitetet aktiv i Oslo Filmklubb. Hun jobbet noen år som lærer før hun satset på en karriere i film. I 1968 ble Mikkelsen ansatt som script i [[Norsk Film\|Norsk Film AS]], og hun begynte kort tid etter å regissere kortfilm. Mikkelsen ble en av de unge filmskaperne som Norsk Film AS under Erik Borges ledelse knyttet til seg på denne tiden, og som utgjorde et friskt pust i norsk filmbransje.		Laila Mikkelsen vokste opp i [[Oslo]], og var under studietiden ved universitetet aktiv i Oslo Filmklubb. Hun jobbet noen år som lærer før hun satset på en karriere i film. I 1968 ble Mikkelsen ansatt som script i [[Norsk Film\|Norsk Film AS]], og hun begynte kort tid etter å regissere kortfilm. Mikkelsen ble en av de unge filmskaperne som Norsk Film AS under Erik Borges ledelse knyttet til seg på denne tiden, og som utgjorde et friskt pust i norsk filmbransje.

	Hennes tidlige filmproduksjon ble laget delvis som oppdragsfilmer og delvis gjennom utdanningen ved blant annet Norsk Film. Hennes kvinnepolitiske novellefilm ''Ukeslutt'' (1974) var en av de første filmene fra Studieavdelingen ved Norsk Film. Spillefilmdebuten ''Oss'' (1976) var den første spillefilmproduksjonen fra avdelingen. ''Oss'' skriver seg inn i norsk filmhistorie som politisk motfilm, og det ble også en viss debatt rundt filmens eksplisitte politiske form og innhold. Med undertittelen «Det kunne vært oss» skildrer filmen et dystopisk [[Norge]] preget av miljøforurensning og ressursmangel. Gjennom kryssklipping settes enkeltmenneskers liv opp mot politiske beslutningsmønstre og globale klasse- og kolonialiseringsperspektiver.		Hennes tidlige filmproduksjon ble laget delvis som oppdragsfilmer og delvis gjennom utdanningen ved blant annet Norsk Film. Hennes kvinnepolitiske novellefilm ''Ukeslutt'' (1974) var en av de første filmene fra Studieavdelingen ved Norsk Film.

			Spillefilmdebuten ''Oss'' (1976) var den første spillefilmproduksjonen fra avdelingen. ''Oss'' skriver seg inn i norsk filmhistorie som politisk motfilm, og det ble også en viss debatt rundt filmens eksplisitte politiske form og innhold. Med undertittelen «Det kunne vært oss» skildrer filmen et dystopisk [[Norge]] preget av miljøforurensning og ressursmangel. Gjennom kryssklipping settes enkeltmenneskers liv opp mot politiske beslutningsmønstre og globale klasse- og kolonialiseringsperspektiver.

	Til ''Liten Ida'' (1981) skrev Mikkelsen manuset sammen med forfatteren Marit Paulsen, og filmen var en samproduksjon mellom Svensk Filminstitutt og Norsk Film AS. Gjennom øynene til lille Ida gir filmen et nytt perspektiv på okkupasjonstiden. Idas alvorlige og sårbare forsøk på å forstå de voksnes urettferdige verden tematiserer skjebnen til «tyskertøsen» og hennes barn. ''Liten Ida'' fikk en blandet mottagelse i Norge, men høstet strålende kritikker i [[Sverige]] der de tre kvinnelige hovedrolleinnehaverne fikk en Guldbagge for sine prestasjoner. Filmen fikk også relativt bred utenlandsk distribusjon. Laila Mikkelsen ble, sammen med [[Anja Breien]] med ''Forfølgelsen'' (1981) og [[Vibeke Løkkeberg (f. 1945)\|Vibeke Løkkeberg]] med ''Løperjenten'' (1981), ansett som norsk films ansikt utad.		Til ''Liten Ida'' (1981) skrev Mikkelsen manuset sammen med forfatteren Marit Paulsen, og filmen var en samproduksjon mellom Svensk Filminstitutt og Norsk Film AS. Gjennom øynene til lille Ida gir filmen et nytt perspektiv på okkupasjonstiden. Idas alvorlige og sårbare forsøk på å forstå de voksnes urettferdige verden tematiserer skjebnen til «tyskertøsen» og hennes barn. ''Liten Ida'' fikk en blandet mottagelse i Norge, men høstet strålende kritikker i [[Sverige]] der de tre kvinnelige hovedrolleinnehaverne fikk en Guldbagge for sine prestasjoner. Filmen fikk også relativt bred utenlandsk distribusjon. Laila Mikkelsen ble, sammen med [[Anja Breien]] med ''Forfølgelsen'' (1981) og [[Vibeke Løkkeberg (f. 1945)\|Vibeke Løkkeberg]] med ''Løperjenten'' (1981), ansett som norsk films ansikt utad.
Linje 67:		Linje 69:
	*En dag i Ivan Denisovitsj’ liv (1970)		*En dag i Ivan Denisovitsj’ liv (1970)
	* Psychedelica blues (1969)		* Psychedelica blues (1969)

	==Priser og utmerkelser==		==Priser og utmerkelser==
	*Amanda for beste norske kinofilm 1987 for X		*Amanda for beste norske kinofilm 1987 for X
	*Laceno d’oro for beste utenlandske film ved Laceno neorealisme-festival 1977 for Oss		*Laceno d’oro for beste utenlandske film ved Laceno neorealisme-festival 1977 for Oss
	{{Nordic Women in Film-artikkel\|Ingrid Synneva Holtar}}		{{Nordic Women in Film-artikkel\|Ingrid Synneva Holtar}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

	[[Kategori:Nordic Women in Film]]		[[Kategori:Nordic Women in Film]]

	~~{{kvinner i lokalhistoria}}~~

	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Fødsler i 1940]]		[[Kategori:Fødsler i 1940]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2023]]		[[Kategori:Dødsfall i 2023]]
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Filmprodusenter]]		[[Kategori:Filmprodusenter]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

			{{bm}}

Emilhyttel: formattering, lenker, kategori

2026-03-26T11:32:24Z

formattering, lenker, kategori

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler

2026-03-23T07:22:33Z

Robot: Automatisk import av artikler

Ny side

'''[[Laila Mikkelen (1940–2023)|Laila Mikkelsen]]'''

Regissør og produsent. Født i 1940. Død 2023. Var spillefilmregissør og -produsent, og hadde flere verv i norsk filmbransje.

Laila Mikkelsen ble raskt kjent for sin egenart som filmskaper, og sin kritiske holdning til den klassiske amerikanske dramaturgien som gjorde seg gjeldende i norsk film på 1980-tallet. Som filmregissør fikk hun sitt gjennombrudd med spillefilmen Liten Ida fra 1981. Den er blitt stående som et mesterverk i norsk filmhistorie – særlig sett med utenlandske øyne, interessant nok.

Laila Mikkelsen vokste opp i Oslo, og var under studietiden ved universitetet aktiv i Oslo Filmklubb. Hun jobbet noen år som lærer før hun satset på en karriere i film. I 1968 ble Mikkelsen ansatt som script i Norsk Film AS, og hun begynte kort tid etter å regissere kortfilm. Mikkelsen ble en av de unge filmskaperne som Norsk Film AS under Erik Borges ledelse knyttet til seg på denne tiden, og som utgjorde et friskt pust i norsk filmbransje.

Hennes tidlige filmproduksjon ble laget delvis som oppdragsfilmer og delvis gjennom utdanningen ved blant annet Norsk Film. Hennes kvinnepolitiske novellefilm Ukeslutt (1974) var en av de første filmene fra Studieavdelingen ved Norsk Film. Spillefilmdebuten Oss (1976) var den første spillefilmproduksjonen fra avdelingen. Oss skriver seg inn i norsk filmhistorie som politisk motfilm, og det ble også en viss debatt rundt filmens eksplisitte politiske form og innhold. Med undertittelen «Det kunne vært oss» skildrer filmen et dystopisk Norge preget av miljøforurensning og ressursmangel. Gjennom kryssklipping settes enkeltmenneskers liv opp mot politiske beslutningsmønstre og globale klasse- og kolonialiseringsperspektiver.

Til Liten Ida (1981) skrev Mikkelsen manuset sammen med forfatteren Marit Paulsen, og filmen var en samproduksjon mellom Svensk Filminstitutt og Norsk Film AS. Gjennom øynene til lille Ida gir filmen et nytt perspektiv på okkupasjonstiden. Idas alvorlige og sårbare forsøk på å forstå de voksnes urettferdige verden tematiserer skjebnen til «tyskertøsen» og hennes barn. Liten Ida fikk en blandet mottagelse i Norge, men høstet strålende kritikker i Sverige der de tre kvinnelige hovedrolleinnehaverne fikk en Guldbagge for sine prestasjoner. Filmen fikk også relativt bred utenlandsk distribusjon. Laila Mikkelsen ble, sammen med Anja Breien med Forfølgelsen (1981) og Vibeke Løkkeberg med Løperjenten (1981), ansett som norsk films ansikt utad.

Samtlige av Mikkelsens spillefilmer er basert på litterære forelegg og skrevet i samarbeid med forfatteren. Foruten samarbeidet med Marit Paulsen skrev Mikkelsen manuset til Oss sammen med Knut Faldbakken etter hans dobbeltroman Uår (1974, 1976). Søsken på guds jord (1983) er skrevet sammen med Arvid Hanssen etter hans roman av samme navn fra 1981. Snart 17 (1984) er skrevet samme med forfatteren Karin Sveen. Liten Ida, Søsken på guds jord og Snart 17 blir ofte omtalt som en trilogi, og bidro til å utvikle norsk barne- og ungdomsfilm. Tematisk kretser filmene rundt oppvekst, utenforskap, skam og skyld, samtidig som spørsmål om klasse og sosialt miljø ofte er tilstede.

Politikk og samfunnsengasjement går igjen i flere av Mikkelsens filmer, men uten noen form for dogmatisme. I de informative og nøkterne dokumentarene Mikkelsen regisserte, blant annet OBOS og byen (1971) og Folkets fredspris (1977), gir hun rom til forskjellige stemmer og lar en kritisk flertydighet strømme gjennom.

Mikkelsens engasjement er ikke begrenset til egne filmer. Hun har hatt flere verv i norsk filmproduksjon og -formidling. Hun har sittet i filmproduksjonsutvalget, og var aktiv i filmpolitiske debatter om norsk filmbransje og utdanning. I 1980-1982 var Mikkelsen med i komiteen som skulle lage en ny kinolov, og her arbeidet hun for ordninger som ville føre mer av kinoinntektene tilbake til norsk filmproduksjon. Hun var styremedlem i Kassettavgiftsfondet, senere Fond for lyd og bilde, 1996-2004.

==Filmografi==

===Regi===
På vise vilkår (1998)
Pillen (1996)
Skolebilder (1990)
Testen din er positiv (1989)
HIV-test – Bare en blodprøve (1989)
Utfordringen –AIDS handler også om følelser (1987)
Snart 17 (1984)
Søsken på Guds jord (1983)
Liten Ida (1981)
Bildene omkring oss (1978)
Seljord – nå (1977)
Folkets fredspris (1977)
Oss (1976)
Forsøksgymnaset (1974)
Ukeslutt (1974)
Kloster (1972)
Obos og byen I (1971)
Obos og byen II (1971)
Et spann av tid (1971)
Arve 16 ½ (1969)

===Manus===
Snart 17 (1984; sammen med Karin Sveen og Carl Johan Seth)
Søsken på Guds jord (1983)
Liten Ida (1981; sammen med Marit Paulsen)
Oss (1976; sammen med Knut Faldbakken)
Ukeslutt (1974)
Et spann av tid (1971)
Obos og byen I (1971)
Obos og byen II (1971)
Arve 16 ½ (1969?)

===Produsent===
Å se en båt med seil (2000)
Kineseren (1998)
Herremannsbruden (1992)
Begynnelsen på en historie (1988)
Hard asfalt (1986)
X (1986)
Ja, vi elsker (1983)
Nedtur (1980)
Kvinnene (1979)

===Produksjonsleder===
Arven (1979)
17 mai – en film om ritualer (1969)

===Script===
Ungen (1974)
Anton (1973)
Rødblått paradis (1971)
Bjurra (1970)
En dag i Ivan Denisovitsj’ liv (1970)
Psychedelica blues (1969)

Read more about the films at Svensk Filmdatabas

==Priser og utmerkelser==

Amanda for beste norske kinofilm 1987 for X
Laceno d’oro for beste utenlandske film ved Laceno neorealisme-festival 1977 for Oss

{{Nordic Women in Film-artikkel|Ingrid Synneva Holtar}}{{NWIF uferdig}}

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:Nordic Women in Film]]

{{kvinner i lokalhistoria}}

{{bm}}