Lajos Juhàsz - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T12:28:47Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:28
Linje 16:		Linje 16:
	{{SAO 2014}}		{{SAO 2014}}

	{{DEFAULTSORT:Juhàsz; Lajos}}		{{DEFAULTSORT:Juhàsz, Lajos}}
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Arkivarer]]		[[Kategori:Arkivarer]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

2025-04-25T12:24:58Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 4:		Linje 4:
	Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assistentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i [[Wien]] og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-48 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i [[München]].		Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assistentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i [[Wien]] og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-48 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i [[München]].

	I årene 1949-50 oppholdt Juhàsz seg i Paris, og i 1951 slo han seg ned i Norge. Han ble norsk statsborger i 1959. I Norge hadde han forskjellige stillinger i næringslivet, samtidig som han etter hvert tok opp igjen sine historiske studier. Juhàsz' publikasjoner viste at man her sto overfor en interessant forsker, og [[Aftenposten]] referer til ham som "utlendingen som har blitt ekspert på Oslo" gjennom en bokanmeldelse av [[Byminner]] i 1966. I november 1965 fikk han et treårig forskerstipend fra NAVF med arbeidsplass på [[Oslo Bymuseum]]. Fra 1.desember 1968 gikk han over i fast stilling som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Han overtok ledelsen av denne institusjonen 1. januar 1972.		I årene 1949-50 oppholdt Juhàsz seg i Paris, og i 1951 slo han seg ned i Norge. Han ble norsk statsborger i 1959. I Norge hadde han forskjellige stillinger i næringslivet, samtidig som han etter hvert tok opp igjen sine historiske studier. Juhàsz' publikasjoner viste at man her sto overfor en interessant forsker, og [[Aftenposten]] referer til ham som "utlendingen som har blitt ekspert på Oslo" gjennom en bokanmeldelse av [[Byminner]] i 1966. I november 1965 fikk han et treårig forskerstipend fra NAVF med arbeidsplass på [[Oslo Bymuseum]]. Fra 1. desember 1968 gikk han over i fast stilling som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Han overtok ledelsen av denne institusjonen 1. januar 1972.

	Da han ble statsarkivar, hadde han som forsker en betydelig vitenskapelig produksjon bak seg både i det opphavelige hjemlandet sitt og her i landet. Hans egen forskningsinnsats kom i særlig grad til å konsentreres om tre hovedtema: byutvikling, sosial- og demografisk historie og arkivhistoriske tema. Juhàsz var en meget flittig bidragsyter i [[St. Hallvard]] og i Byminner i nærmere tredve år, og flere av hans arbeider er å regne som klassikere. I norsk historiografi vil trolig Juhàsz bli stående som den som åpnet for den moderne historisk-demografiske forskning i vårt land. Da hans artikkel "Demografiske kriser" kom i [[Heimen]] i 1971, hadde han allerede i flere år vært en nyttig veileder og ressursperson for studenter og yngre forskere.		Da han ble statsarkivar, hadde han som forsker en betydelig vitenskapelig produksjon bak seg både i det opphavelige hjemlandet sitt og her i landet. Hans egen forskningsinnsats kom i særlig grad til å konsentreres om tre hovedtema: byutvikling, sosial- og demografisk historie og arkivhistoriske tema. Juhàsz var en meget flittig bidragsyter i [[St. Hallvard]] og i Byminner i nærmere tredve år, og flere av hans arbeider er å regne som klassikere. I norsk historiografi vil trolig Juhàsz bli stående som den som åpnet for den moderne historisk-demografiske forskning i vårt land. Da hans artikkel "Demografiske kriser" kom i [[Heimen]] i 1971, hadde han allerede i flere år vært en nyttig veileder og ressursperson for studenter og yngre forskere.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:45:20Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:45
Linje 13:		Linje 13:

	* {{Hbr1-1\|pc00000003462400\|Lajos Juhàsz}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000003462400\|Lajos Juhàsz}}.

	~~[[Kategori:Arkivarer]]~~
	~~[[Kategori:Historikere]]~~

	{{SAO 2014}}		{{SAO 2014}}

	{{DEFAULTSORT:Juhàsz; Lajos}}		{{DEFAULTSORT:Juhàsz; Lajos}}
	[[Kategori:Arkivarer]][[Kategori:Historikere]]		{{Bm}}
			[[Kategori:Arkivarer]]
			[[Kategori:Historikere]]
			[[Kategori:Arkivarer]]
			[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1990]]		[[Kategori:Dødsfall i 1990]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:05:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:05
Linje 14:		Linje 14:
	* {{Hbr1-1\|pc00000003462400\|Lajos Juhàsz}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000003462400\|Lajos Juhàsz}}.

	[[Kategori: Arkivarer]]		[[Kategori:Arkivarer]]
	[[Kategori: Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]

	{{SAO 2014}}		{{SAO 2014}}

	{{DEFAULTSORT:Juhàsz; Lajos}}		{{DEFAULTSORT:Juhàsz; Lajos}}
	[[Kategori: Arkivarer]][[Kategori: Historikere]]		[[Kategori:Arkivarer]][[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1990]]		[[Kategori:Dødsfall i 1990]]

Cnyborg på 16. aug. 2023 kl. 07:54

2023-08-16T07:54:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 07:54
Linje 9:		Linje 9:

	Han giftet seg i 1962 med Mimmi Alice Larsen (f. 1921).		Han giftet seg i 1962 med Mimmi Alice Larsen (f. 1921).

			== Kilder og litteratur ==

			* {{Hbr1-1\|pc00000003462400\|Lajos Juhàsz}}.

	[[Kategori: Arkivarer]]		[[Kategori: Arkivarer]]

Aslak Kittelsen på 9. jan. 2017 kl. 10:17

2017-01-09T10:17:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2017 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Juhász.jpg\|Lajos Juhász, statsarkivar i Oslo 1972-1980.\|Irene Johansen Rødsten}}		{{thumb\|Juhász.jpg\|Lajos Juhász, statsarkivar i Oslo 1972-1980.\|Irene Johansen Rødsten}}
	'''[[Lajos Juhàsz]]''' (født 17. mars [[1912]] i Budapest, død 27. juli [[1990]] i [[Oslo]]) var historiker og arkivar.		'''[[Lajos Juhàsz]]''' (født 17. mars [[1912]] i [[Budapest]], død 27. juli [[1990]] i [[Oslo]]) var historiker og arkivar.

	Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som ~~assisentbibliotekar~~ og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i Wien og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-48 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i München.		Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assistentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i [[Wien]] og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-48 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i [[München]].

	I årene 1949-50 oppholdt Juhàsz seg i Paris, og i 1951 slo han seg ned i Norge. Han ble norsk statsborger i 1959. I Norge hadde han forskjellige stillinger i næringslivet, samtidig som han etter hvert tok opp igjen sine historiske studier. Juhàsz' publikasjoner viste at man her sto overfor en interessant forsker, og [[Aftenposten]] referer til ham som "utlendingen som har blitt ekspert på Oslo" gjennom en bokanmeldelse av [[Byminner]] i 1966. I november 1965 fikk han et treårig forskerstipend fra NAVF med arbeidsplass på [[Oslo Bymuseum]]. Fra 1.desember 1968 gikk han over i fast stilling som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Han overtok ledelsen av denne institusjonen 1. januar 1972.		I årene 1949-50 oppholdt Juhàsz seg i Paris, og i 1951 slo han seg ned i Norge. Han ble norsk statsborger i 1959. I Norge hadde han forskjellige stillinger i næringslivet, samtidig som han etter hvert tok opp igjen sine historiske studier. Juhàsz' publikasjoner viste at man her sto overfor en interessant forsker, og [[Aftenposten]] referer til ham som "utlendingen som har blitt ekspert på Oslo" gjennom en bokanmeldelse av [[Byminner]] i 1966. I november 1965 fikk han et treårig forskerstipend fra NAVF med arbeidsplass på [[Oslo Bymuseum]]. Fra 1.desember 1968 gikk han over i fast stilling som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Han overtok ledelsen av denne institusjonen 1. januar 1972.

Helge Høifødt på 2. okt. 2015 kl. 08:28

2015-10-02T08:28:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2015 kl. 08:28
Linje 6:		Linje 6:
	I årene 1949-50 oppholdt Juhàsz seg i Paris, og i 1951 slo han seg ned i Norge. Han ble norsk statsborger i 1959. I Norge hadde han forskjellige stillinger i næringslivet, samtidig som han etter hvert tok opp igjen sine historiske studier. Juhàsz' publikasjoner viste at man her sto overfor en interessant forsker, og [[Aftenposten]] referer til ham som "utlendingen som har blitt ekspert på Oslo" gjennom en bokanmeldelse av [[Byminner]] i 1966. I november 1965 fikk han et treårig forskerstipend fra NAVF med arbeidsplass på [[Oslo Bymuseum]]. Fra 1.desember 1968 gikk han over i fast stilling som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Han overtok ledelsen av denne institusjonen 1. januar 1972.		I årene 1949-50 oppholdt Juhàsz seg i Paris, og i 1951 slo han seg ned i Norge. Han ble norsk statsborger i 1959. I Norge hadde han forskjellige stillinger i næringslivet, samtidig som han etter hvert tok opp igjen sine historiske studier. Juhàsz' publikasjoner viste at man her sto overfor en interessant forsker, og [[Aftenposten]] referer til ham som "utlendingen som har blitt ekspert på Oslo" gjennom en bokanmeldelse av [[Byminner]] i 1966. I november 1965 fikk han et treårig forskerstipend fra NAVF med arbeidsplass på [[Oslo Bymuseum]]. Fra 1.desember 1968 gikk han over i fast stilling som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Han overtok ledelsen av denne institusjonen 1. januar 1972.

	Da han ble statsarkivar, hadde han som forsker en betydelig vitenskapelig produksjon bak seg både i det opphavelige hjemlandet sitt og her i landet. Hans egen forskningsinnsats kom i særlig grad til å konsentreres om tre hovedtema: byutvikling, sosial- og demografisk historie og arkivhistoriske tema. Juhàsz var en meget flittig bidragsyter i [[St. Hallvard]] og i Byminner i nærmere tredve år, og flere av hans arbeider er å regne som klassikere. I norsk historiografi vil trolig Juhàsz bli stående som den som åpnet for den moderne historisk-demografiske forskning i vårt land. Da hans artikkel "Demografiske kriser" kom i [[Heimen]] i 1971, hadde han allerede i flere år vært en ~~nytttig~~ veileder og ressursperson for studenter og yngre forskere.		Da han ble statsarkivar, hadde han som forsker en betydelig vitenskapelig produksjon bak seg både i det opphavelige hjemlandet sitt og her i landet. Hans egen forskningsinnsats kom i særlig grad til å konsentreres om tre hovedtema: byutvikling, sosial- og demografisk historie og arkivhistoriske tema. Juhàsz var en meget flittig bidragsyter i [[St. Hallvard]] og i Byminner i nærmere tredve år, og flere av hans arbeider er å regne som klassikere. I norsk historiografi vil trolig Juhàsz bli stående som den som åpnet for den moderne historisk-demografiske forskning i vårt land. Da hans artikkel "Demografiske kriser" kom i [[Heimen]] i 1971, hadde han allerede i flere år vært en nyttig veileder og ressursperson for studenter og yngre forskere.

	Han giftet seg i 1962 med Mimmi Alice Larsen (f. 1921).		Han giftet seg i 1962 med Mimmi Alice Larsen (f. 1921).

1910lasa på 13. nov. 2014 kl. 13:17

2014-11-13T13:17:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2014 kl. 13:17
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Lajos Juhàsz]]''' (født 17. mars [[1912]] i Budapest, død 27. juli [[1990]] i [[Oslo]]) var historiker og arkivar.		'''[[Lajos Juhàsz]]''' (født 17. mars [[1912]] i Budapest, død 27. juli [[1990]] i [[Oslo]]) var historiker og arkivar.

	Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assisentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i Wien og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-~~148~~ var han sekretær ved Ungarsk Institutt i München.		Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assisentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i Wien og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-48 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i München.

	I årene 1949-50 oppholdt Juhàsz seg i Paris, og i 1951 slo han seg ned i Norge. Han ble norsk statsborger i 1959. I Norge hadde han forskjellige stillinger i næringslivet, samtidig som han etter hvert tok opp igjen sine historiske studier. Juhàsz' publikasjoner viste at man her sto overfor en interessant forsker, og [[Aftenposten]] referer til ham som "utlendingen som har blitt ekspert på Oslo" gjennom en bokanmeldelse av [[Byminner]] i 1966. I november 1965 fikk han et treårig forskerstipend fra NAVF med arbeidsplass på [[Oslo Bymuseum]]. Fra 1.desember 1968 gikk han over i fast stilling som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Han overtok ledelsen av denne institusjonen 1. januar 1972.		I årene 1949-50 oppholdt Juhàsz seg i Paris, og i 1951 slo han seg ned i Norge. Han ble norsk statsborger i 1959. I Norge hadde han forskjellige stillinger i næringslivet, samtidig som han etter hvert tok opp igjen sine historiske studier. Juhàsz' publikasjoner viste at man her sto overfor en interessant forsker, og [[Aftenposten]] referer til ham som "utlendingen som har blitt ekspert på Oslo" gjennom en bokanmeldelse av [[Byminner]] i 1966. I november 1965 fikk han et treårig forskerstipend fra NAVF med arbeidsplass på [[Oslo Bymuseum]]. Fra 1.desember 1968 gikk han over i fast stilling som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Han overtok ledelsen av denne institusjonen 1. januar 1972.

Kallrustad på 28. okt. 2014 kl. 08:50

2014-10-28T08:50:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Juhász.jpg\|Lajos Juhász, statsarkivar i Oslo 1972-1980. ~~Foto:~~ Irene Johansen Rødsten}}'''[[Lajos Juhàsz]]''' (født 17. mars [[1912]] i Budapest, død 27. juli [[1990]] i [[Oslo]]) var historiker og arkivar.		{{thumb\|Juhász.jpg\|Lajos Juhász, statsarkivar i Oslo 1972-1980.\|Irene Johansen Rødsten}}
			'''[[Lajos Juhàsz]]''' (født 17. mars [[1912]] i Budapest, død 27. juli [[1990]] i [[Oslo]]) var historiker og arkivar.

	Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assisentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i Wien og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-148 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i München.		Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assisentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i Wien og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-148 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i München.

Maren Dahle Lauten på 28. okt. 2014 kl. 08:36

2014-10-28T08:36:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Juhász.jpg\|Lajos Juhász, statsarkivar i Oslo 1972-1980}}'''[[Lajos Juhàsz]]''' (født 17. mars [[1912]] i Budapest, død 27. juli [[1990]] i [[Oslo]]) var historiker og arkivar.		{{thumb\|Juhász.jpg\|Lajos Juhász, statsarkivar i Oslo 1972-1980. Foto: Irene Johansen Rødsten}}'''[[Lajos Juhàsz]]''' (født 17. mars [[1912]] i Budapest, død 27. juli [[1990]] i [[Oslo]]) var historiker og arkivar.

	Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assisentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i Wien og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-148 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i München.		Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assisentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i Wien og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-148 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i München.