Lamelldam - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Massiv lamelldam */ retting av skrivefeil

2025-05-08T11:58:30Z

Massiv lamelldam: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra kraftverk]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}		{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra kraftverk]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}
	{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra 1934.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}		{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra 1934.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}
	[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre ~~kontruksjonen~~ stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.		[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre konstruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.

	En lamelldam er en overgangstype mellom den tyngre gravitasjonsdammenog den lettere platedammen. Som regel kombineres lameller med andre damkonstruksjoner:		En lamelldam er en overgangstype mellom den tyngre gravitasjonsdammenog den lettere platedammen. Som regel kombineres lameller med andre damkonstruksjoner:
Linje 8:		Linje 8:
	Denne damtypen har en betongplate som på vannsiden hviler på pilarer. Den første platedammen i armert betong som ble bygget i Norge var inntaksdammen for [[Osfallet kraftverk]] i [[Åmot kommune\|Åmot]] fra 1914.		Denne damtypen har en betongplate som på vannsiden hviler på pilarer. Den første platedammen i armert betong som ble bygget i Norge var inntaksdammen for [[Osfallet kraftverk]] i [[Åmot kommune\|Åmot]] fra 1914.

	Senere ble denne byggemåten utover på 1920- og 1930-tallet tatt i bruk i utbyggingene på Sør- og Vestlandet. [[Svartavatn]] i [[Sauda kommune\|Sauda]] fra 1927 var en av de ~~tidligeste~~ av platedammene og har 31 plater i en platedel på 161 meter. Totalt er dammen 197 meter lang.		Senere ble denne byggemåten utover på 1920- og 1930-tallet tatt i bruk i utbyggingene på Sør- og Vestlandet. [[Svartavatn]] i [[Sauda kommune\|Sauda]] fra 1927 var en av de tidligste av platedammene og har 31 plater i en platedel på 161 meter. Totalt er dammen 197 meter lang.

	Norges og Nord-Europas høyeste platedam er [[Langevatn (Odda)\|Langevatn]] i [[Tyssovassdraget]] som er magasin til [[Tyssedal kraftanlegg\|Tysso II]] , satt i drift i 1967 og er rundt 31 meter høy.		Norges og Nord-Europas høyeste platedam er [[Langevatn (Odda)\|Langevatn]] i [[Tyssovassdraget]] som er magasin til [[Tyssedal kraftanlegg\|Tysso II]] , satt i drift i 1967 og er rundt 31 meter høy.
Linje 15:		Linje 15:
	Massive lamelldammer er sammensatt av mange pilarer der hver pilar har en fortykkelse eller utkraging på vannsiden.		Massive lamelldammer er sammensatt av mange pilarer der hver pilar har en fortykkelse eller utkraging på vannsiden.

	Landets eneste kraftverkdam som er bygget med denne metoden er [[Olstappen]] som er magasin for [[Nedre Vinstra kraftverk]] i [[Nord-Fron kommune]]. Denne er 25 meter lang og har en kronelengde på 140 meter. Også drikkevannkilden [[Svartediket (Bergen)\|Svartediket]] i [[Bergen]] er en massiv lamelldam fra 1953 med en høyde på 20 meter og og en kronelengde på 240 meter.		Landets eneste kraftverkdam som er bygget med denne metoden er [[Olstappen]] som er magasin for [[Nedre Vinstra kraftverk]] i [[Nord-Fron kommune]]. Denne er 25 meter lang og har en kronelengde på 140 meter. Også drikkevannkilden [[Svartediket (Bergen)\|Svartediket]] i [[Bergen]] er en massiv lamelldam fra 1953 med en høyde på 20 meter og en kronelengde på 240 meter.

	=== Flerbuedam ===		=== Flerbuedam ===

PaulVIF: /* Flerbuedam */

2024-03-29T12:40:01Z

Flerbuedam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2024 kl. 12:40
Linje 20:		Linje 20:
	Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. Denne løsningen blir ofte benyttet når tverrsnittet er bredere enn for en buedam og ved større høyder enn platedammen.		Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. Denne løsningen blir ofte benyttet når tverrsnittet er bredere enn for en buedam og ved større høyder enn platedammen.

	I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved ~~Stolsvatn~~ i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved [[Stolsvatnmagasinet]] i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

	Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.		Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.

PaulVIF på 18. jan. 2024 kl. 12:07

2024-01-18T12:07:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra kraftverk]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}		{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra kraftverk]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}
	{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra 1934.~~{{byline~~\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}		{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra 1934.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}
	[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.		[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.

PaulVIF på 18. jan. 2024 kl. 12:07

2024-01-18T12:07:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra kraftverk]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}		{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra kraftverk]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}
			{{thumb\|Nåvatn I flerbuedam.jpg\|Flerbuedammen Nåvatn I i [[Åseral kommune]] er fra 1934.{{byline\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}
	[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.		[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.

Linje 19:		Linje 20:
	Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. Denne løsningen blir ofte benyttet når tverrsnittet er bredere enn for en buedam og ved større høyder enn platedammen.		Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. Denne løsningen blir ofte benyttet når tverrsnittet er bredere enn for en buedam og ved større høyder enn platedammen.

	I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra ~~1941~~, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1934, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

	Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.		Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.

PaulVIF: /* Flerbuedam */

2024-01-18T11:08:17Z

Flerbuedam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 11:08
Linje 19:		Linje 19:
	Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. Denne løsningen blir ofte benyttet når tverrsnittet er bredere enn for en buedam og ved større høyder enn platedammen.		Flerbuedammer er en blanding av platedam og buedam, med skråstilte eller vertikale buer som hviler på pilarer. Denne løsningen blir ofte benyttet når tverrsnittet er bredere enn for en buedam og ved større høyder enn platedammen.

	I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved Nåvatn i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1941, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved [[Nåvatn]] i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1941, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

	Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.		Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.

PaulVIF: /* Flerbuedam */

2024-01-18T08:46:30Z

Flerbuedam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 08:46
Linje 21:		Linje 21:
	I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved Nåvatn i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1941, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.		I Norge er det bygd kun fire flerbuedammer, to ved Nåvatn i [[Åseral kommune\|Åseral]], begge fra 1941, en ved Stolsvatn i [[Hol kommune\|Hol]] fra 1948 og en ved Øvre Eggevatn i [[Hasvik kommune\|Hasvik]] fra 1950.

	Flerbuedammer bygges ikke lenger av ~~økkonomiske~~ grunner.		Flerbuedammer bygges ikke lenger av økonomiske grunner.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 31. des. 2023 kl. 15:18

2023-12-31T15:18:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 15:18
Linje 2:		Linje 2:
	[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.		[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.

	Som regel kombineres lameller med andre damkonstruksjoner:		En lamelldam er en overgangstype mellom den tyngre gravitasjonsdammenog den lettere platedammen. Som regel kombineres lameller med andre damkonstruksjoner:
	__NOTOC__		__NOTOC__
	=== Platedam ===		=== Platedam ===

PaulVIF på 31. des. 2023 kl. 10:52

2023-12-31T10:52:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 10:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra ~~karftverk~~]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}		{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] som er magasin til [[Nedre Vinstra kraftverk]] er landets eneste kraftdam som er en ren lamelldam.\|Anders Einar Hilden\|2007}}
	[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.		[[Lamelldam]] er en damtype blant [[betongdam]]ene som har en vanntett side opp mot vannet, og denne er støttet opp av en rekke pilarer (lameller) på nedstrømssiden. Pilarene overfører vanntrykket ned til fundamentet. Det er normalt samme avstand mellom pilarene over hele demingen, dette kan variere mellom fem og 30 meter, avhengig av størrelse og dammens form. Vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil. I Norge ble denne byggetypen brukt særlig på 1950-tallet.

PaulVIF: /* Massiv lamelldam */

2023-12-30T11:50:03Z

Massiv lamelldam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2023 kl. 11:50
Linje 14:		Linje 14:
	Massive lamelldammer er sammensatt av mange pilarer der hver pilar har en fortykkelse eller utkraging på vannsiden.		Massive lamelldammer er sammensatt av mange pilarer der hver pilar har en fortykkelse eller utkraging på vannsiden.

	~~Landeets enestre~~ kraftverkdam som er bygget med denne metoden er [[Olstappen]] som er magasin for [[Nedre Vinstra kraftverk]] i [[Nord-Fron kommune]]. Denne er 25 meter lang og har en kronelengde på 140 meter. Også drikkevannkilden [[Svartediket (Bergen)\|Svartediket]] i [[Bergen]] er en massiv lamelldam fra 1953 med en høyde på 20 meter og og en kronelengde på 240 meter.		Landets eneste kraftverkdam som er bygget med denne metoden er [[Olstappen]] som er magasin for [[Nedre Vinstra kraftverk]] i [[Nord-Fron kommune]]. Denne er 25 meter lang og har en kronelengde på 140 meter. Også drikkevannkilden [[Svartediket (Bergen)\|Svartediket]] i [[Bergen]] er en massiv lamelldam fra 1953 med en høyde på 20 meter og og en kronelengde på 240 meter.

	=== Flerbuedam ===		=== Flerbuedam ===

PaulVIF: /* Platedam */

2023-12-30T11:45:25Z

Platedam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2023 kl. 11:45
Linje 7:		Linje 7:
	Denne damtypen har en betongplate som på vannsiden hviler på pilarer. Den første platedammen i armert betong som ble bygget i Norge var inntaksdammen for [[Osfallet kraftverk]] i [[Åmot kommune\|Åmot]] fra 1914.		Denne damtypen har en betongplate som på vannsiden hviler på pilarer. Den første platedammen i armert betong som ble bygget i Norge var inntaksdammen for [[Osfallet kraftverk]] i [[Åmot kommune\|Åmot]] fra 1914.

	Senere ble denne ~~byggemåte~~ utover på 1920- og 1930-tallet tatt i bruk i utbyggingene på Sør- og Vestlandet. Norges og Nord-Europas høyeste platedam er [[Langevatn (Odda)\|Langevatn]] i [[Tyssovassdraget]] som er magasin til [[Tyssedal kraftanlegg\|Tysso II]] , satt i drift i 1967 og er rundt 31 meter høy.		Senere ble denne byggemåten utover på 1920- og 1930-tallet tatt i bruk i utbyggingene på Sør- og Vestlandet. [[Svartavatn]] i [[Sauda kommune\|Sauda]] fra 1927 var en av de tidligeste av platedammene og har 31 plater i en platedel på 161 meter. Totalt er dammen 197 meter lang.

			Norges og Nord-Europas høyeste platedam er [[Langevatn (Odda)\|Langevatn]] i [[Tyssovassdraget]] som er magasin til [[Tyssedal kraftanlegg\|Tysso II]] , satt i drift i 1967 og er rundt 31 meter høy.

	=== Massiv lamelldam ===		=== Massiv lamelldam ===