Landbrukskvartalet i Oslo - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 17. jun. 2026 kl. 12:46

2026-06-17T12:46:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 12:46
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
			[[Kategori:Meieri]]

Aslak Kittelsen: litt formatering

2026-06-17T12:45:31Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Landbrukskvartalet''' ligger mellom [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]] i [[bydel Gamle Oslo]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i Oslo. Kvartalet var lenge et sentrum for omsetning, produksjon og administrasjon av melk og melkeprodukter i Oslo for [[Kristiania melkeforsyning]] (I 1946 endret til [[A/L Fellesmeieriet]] etter sammenslåing med [[Christiania Meieribolag\|Kristiania meieribolag]]). Siden 1985 har fellesmeieriet vært en del av Tine meieriet Øst.		<onlyinclude>{{thumb\|Fasadetegning Schweigaards gate 34 1912.jpeg\|Fasadetegning av det opprinnelige anlegget.}}
			'''[[Landbrukskvartalet i Oslo\|Landbrukskvartalet]]''' ligger mellom [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]] i [[bydel Gamle Oslo]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i Oslo. Kvartalet var lenge et sentrum for omsetning, produksjon og administrasjon av melk og melkeprodukter i Oslo for [[Kristiania melkeforsyning]] (I 1946 endret til [[A/L Fellesmeieriet]] etter sammenslåing med [[Christiania Meieribolag\|Kristiania meieribolag]]). Siden 1985 har fellesmeieriet vært en del av Tine meieriet Øst.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 5:		Linje 6:

	=== Byggetrinn 1 (1912-13) ===		=== Byggetrinn 1 (1912-13) ===
	~~[[Fil:Fasadetegning Schweigaards gate 34 1912.jpeg\|miniatyr\|Fasadetegning av det opprinnelige anlegget]]~~
	Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.		Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.

	I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: ~~"Melkeforsyningen~~ i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet ~~"Norgesmelk"~~. Vi har fått anledning til å smake melken som smakte ~~utmerket"~~. <ref>''Søndmørsposten 1926.12.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.		I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: «Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet «Norgesmelk». Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket».<ref>''Søndmørsposten 1926.12.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.

	=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===		=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===
	~~[[Fil:~~Fellesmeieriet 1934.jpeg~~\|miniatyr~~\|Den nye meieribygningen i 1934]]		{{thumb\|Fellesmeieriet 1934.jpeg\|Den nye meieribygningen i 1934.}}
	I 1933 begynte den første store utvidelsen av anlegget etter tegninger av [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)]]. [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Munthe-Kaas Vejre]] tegnet også Landbrukets ekportlags kontor og lagerbygning i [[Breigata 10]] (1933-37), den karakteristiske buede gården på [[Sofies plass 3]] (1934) vis-a-vis Bislett Stadion, de teglkledde gårdene på Doublougløkka (1935-38), [[Meieribolaget\|Meieribolagets]] nye sentralanlegg i [[Dælenggata 20]] (1935), og, som vi skal komme tilbake til, [[Fellesmeieriet\|Fellesmeieriets]] nye mottakerstasjon i Schweigaards gate 35 (1952). I 1935 flyttet Diplom-Is til kvartalet og [[Christiania Meieribolag\|Kristiania Meieribolag]] til nye lokaler i Dælenenggata 20. I 1935 sto de nye bygningene i kvartalet ferdig: kondenseringanlegget (D) mot [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble utvidet der vognskuret hadde stått i en blanding av [[klassisisme]] og [[funksjonalisme]], som også hjørnet av stall- og verkstedbygningen (F). På denne måten så anlegget både tilbake- og fremover i tid, og det fikk et helhetlig preg mot [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]]. Resten av den nye stall- og verkstedbygningen (F), som så vel den tilhørende internatbygningen mot Hollendergata (H7) og den nye meieribygningen (E), i midten av kvartalet, ble bygget i modernistisk stil i rød teglstein med et rent fasade-utrykk, konstituert av samspillet mellom vertikale, brede vinduer og markerte, horisontale trappeløp. Ved siden av den nye internatbygningen var det port med innkjørsel fra [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]]. I stall- og verkstedbygningen ble det innrettet garasje, spisesal og bad. Siden anlegget som nevnt nå berørte Hollendergata, er det egentlig fra og med disse årene at det er mulig å snakke om et riktig landbruks''kvartal''. I 1938 ble kondenseringsfabrikken utvidet.		I 1933 begynte den første store utvidelsen av anlegget etter tegninger av [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)]]. [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Munthe-Kaas Vejre]] tegnet også Landbrukets ekportlags kontor og lagerbygning i [[Breigata 10]] (1933-37), den karakteristiske buede gården på [[Sofies plass 3]] (1934) vis-a-vis Bislett Stadion, de teglkledde gårdene på Doublougløkka (1935-38), [[Meieribolaget\|Meieribolagets]] nye sentralanlegg i [[Dælenggata 20]] (1935), og, som vi skal komme tilbake til, [[Fellesmeieriet\|Fellesmeieriets]] nye mottakerstasjon i Schweigaards gate 35 (1952). I 1935 flyttet Diplom-Is til kvartalet og [[Christiania Meieribolag\|Kristiania Meieribolag]] til nye lokaler i Dælenenggata 20. I 1935 sto de nye bygningene i kvartalet ferdig: kondenseringanlegget (D) mot [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble utvidet der vognskuret hadde stått i en blanding av [[klassisisme]] og [[funksjonalisme]], som også hjørnet av stall- og verkstedbygningen (F). På denne måten så anlegget både tilbake- og fremover i tid, og det fikk et helhetlig preg mot [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]]. Resten av den nye stall- og verkstedbygningen (F), som så vel den tilhørende internatbygningen mot Hollendergata (H7) og den nye meieribygningen (E), i midten av kvartalet, ble bygget i modernistisk stil i rød teglstein med et rent fasade-utrykk, konstituert av samspillet mellom vertikale, brede vinduer og markerte, horisontale trappeløp. Ved siden av den nye internatbygningen var det port med innkjørsel fra [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]]. I stall- og verkstedbygningen ble det innrettet garasje, spisesal og bad. Siden anlegget som nevnt nå berørte Hollendergata, er det egentlig fra og med disse årene at det er mulig å snakke om et riktig landbruks''kvartal''. I 1938 ble kondenseringsfabrikken utvidet.

Linje 17:		Linje 17:

	=== Byggetrinn 4 (1965) ===		=== Byggetrinn 4 (1965) ===
	~~[[Fil:~~Landbrukets hus.jpeg~~\|miniatyr~~\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025. ]]		{{thumb\|Landbrukets hus.jpeg\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025.}}
	Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere ~~"Landbrukets hus"''~~,'' som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. <ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964.12.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til ~~hhv.~~ meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.		Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere «Landbrukets hus», som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene.<ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964.12.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til henholdsvis meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.

	=== 1977 - i dag ===		=== Fra 1977 til i dag ===
	I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på ~~Rødvedt~~ sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.		I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på [[Rødtvet (strøk)\|Rødtvet]] sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.

	I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] Per Skorge (f. 1961) kommenterte: ~~"Eiendom~~ i hovedstaden går ikke av ~~moten"~~. <ref>''Finansavisen 2014.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet ~~"Follow~~ the ~~milk"~~, ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på ~~60000 kvm2~~. <ref>''Klassekampen 2016.12.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.		I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] Per Skorge (f. 1961) kommenterte: «Eiendom i hovedstaden går ikke av moten».<ref>''Finansavisen 2014.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.''<ref>''Nationen 2015.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet «Follow the milk», ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60 000 kvadratmeter.<ref>''Klassekampen 2016.12.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.

	Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.		Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.

			== Fotnoter ==
			<references/>

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Transborder Studios (2016). ''Historien om Landbrukskvartalet.''		* Transborder Studios (2016). ''Historien om Landbrukskvartalet.''
			* Plan og bygningsetaten. Saksinnsyn. ''Schweigaards gate 34''.

	~~Plan og bygningsetaten. Saksinnsyn. ''Schweigaards gate 34''.~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]

Sondrenerland: Fjernet "under endring"

2026-06-15T13:26:18Z

Fjernet "under endring"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	'''Landbrukskvartalet''' ligger mellom [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]] i [[bydel Gamle Oslo]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i Oslo. Kvartalet var lenge et sentrum for omsetning, produksjon og administrasjon av melk og melkeprodukter i Oslo for [[Kristiania melkeforsyning]] (I 1946 endret til [[A/L Fellesmeieriet]] etter sammenslåing med [[Christiania Meieribolag\|Kristiania meieribolag]]). Siden 1985 har fellesmeieriet vært en del av Tine meieriet Øst.		'''Landbrukskvartalet''' ligger mellom [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Hollendergata (Oslo)\|Hollendergata]] i [[bydel Gamle Oslo]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i Oslo. Kvartalet var lenge et sentrum for omsetning, produksjon og administrasjon av melk og melkeprodukter i Oslo for [[Kristiania melkeforsyning]] (I 1946 endret til [[A/L Fellesmeieriet]] etter sammenslåing med [[Christiania Meieribolag\|Kristiania meieribolag]]). Siden 1985 har fellesmeieriet vært en del av Tine meieriet Øst.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:05Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 10:		Linje 10:
	Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.		Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.

	I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: "Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet "Norgesmelk". Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket". <ref>''Søndmørsposten 1926.12.20''~~. 19261220~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.		I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: "Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet "Norgesmelk". Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket". <ref>''Søndmørsposten 1926.12.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.

	=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===		=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===
Linje 20:		Linje 20:
	=== Byggetrinn 4 (1965) ===		=== Byggetrinn 4 (1965) ===
	[[Fil:Landbrukets hus.jpeg\|miniatyr\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025. ]]		[[Fil:Landbrukets hus.jpeg\|miniatyr\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025. ]]
	Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere "Landbrukets hus"'','' som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. <ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964.12.02''~~. 19641202~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til hhv. meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.		Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere "Landbrukets hus"'','' som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. <ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964.12.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til hhv. meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.

	=== 1977 - i dag ===		=== 1977 - i dag ===
	I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.		I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.

	I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] Per Skorge (f. 1961) kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014.04.28''~~. 20140428~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015.01.29''~~. 20150129~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016.12.06''~~. 20161206~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.		I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] Per Skorge (f. 1961) kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016.12.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.

	Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.		Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2800587 av Sondrenerland 20. februar 2026 20:52:36

2026-02-25T08:57:01Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2800587 av Sondrenerland 20. februar 2026 20:52:36

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:57
Linje 10:		Linje 10:
	Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.		Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.

	I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: "Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet "Norgesmelk". Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket". <ref>''Søndmørsposten 1926., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.		I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: "Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet "Norgesmelk". Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket". <ref>''Søndmørsposten 1926.12.20''. 19261220. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.

	=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===		=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===
Linje 20:		Linje 20:
	=== Byggetrinn 4 (1965) ===		=== Byggetrinn 4 (1965) ===
	[[Fil:Landbrukets hus.jpeg\|miniatyr\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025. ]]		[[Fil:Landbrukets hus.jpeg\|miniatyr\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025. ]]
	Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere "Landbrukets hus"'','' som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. <ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til hhv. meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.		Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere "Landbrukets hus"'','' som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. <ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964.12.02''. 19641202. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til hhv. meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.

	=== 1977 - i dag ===		=== 1977 - i dag ===
	I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.		I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.

	I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] Per Skorge (f. 1961) kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.		I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] Per Skorge (f. 1961) kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014.04.28''. 20140428. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015.01.29''. 20150129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016.12.06''. 20161206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.

	Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.		Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:44:54Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 10:		Linje 10:
	Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.		Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.

	I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: "Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet "Norgesmelk". Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket". <ref>''Søndmørsposten 1926.12.~~20''. 19261220.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.		I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: "Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet "Norgesmelk". Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket". <ref>''Søndmørsposten 1926., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.

	=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===		=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===
Linje 20:		Linje 20:
	=== Byggetrinn 4 (1965) ===		=== Byggetrinn 4 (1965) ===
	[[Fil:Landbrukets hus.jpeg\|miniatyr\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025. ]]		[[Fil:Landbrukets hus.jpeg\|miniatyr\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025. ]]
	Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere "Landbrukets hus"'','' som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. <ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964.12.~~02''. 19641202.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til hhv. meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.		Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere "Landbrukets hus"'','' som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. <ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til hhv. meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.

	=== 1977 - i dag ===		=== 1977 - i dag ===
	I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.		I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.

	I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] Per Skorge (f. 1961) kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014.04.~~28''. 20140428.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015.01.~~29''. 20150129.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016.12.~~06''. 20161206.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.		I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] Per Skorge (f. 1961) kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.

	Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.		Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.

Sondrenerland: navn

2026-02-20T20:52:36Z

navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 20:52
Linje 25:		Linje 25:
	I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.		I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.

	I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014.04.28''. 20140428. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015.01.29''. 20150129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016.12.06''. 20161206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.		I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] Per Skorge (f. 1961) kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014.04.28''. 20140428. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015.01.29''. 20150129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016.12.06''. 20161206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.

	Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.		Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.

Sondrenerland på 20. feb. 2026 kl. 20:46

2026-02-20T20:46:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 20:46
Linje 23:		Linje 23:

	=== 1977 - i dag ===		=== 1977 - i dag ===
	I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] ~~en kontorbygning~~ i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.		I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget [[Norges Bondelag]] sitt nye hovedkontor i [[Hollendergata 5]] (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.

	I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014.04.28''. 20140428. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015.01.29''. 20150129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016.12.06''. 20161206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.		I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå ''beliggenheten'' for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i [[Norges Bondeslag]] kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". <ref>''Finansavisen 2014.04.28''. 20140428. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finansavisen_null_null_20140428_23_96_1}}. Side 4. </ref> En overskrift fra ''Nationen'' vitner om den samme trenden: ''Håper å tjene godt på å være bønder i byen.'' <ref>''Nationen 2015.01.29''. 20150129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_20150129_1_24_1}} . Side 7.</ref> Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen ''landbrukskvartalet utvikling'', og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. <ref>''Klassekampen 2016.12.06''. 20161206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20161206_48_284_1}}. Side 3. </ref> Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.

Sondrenerland på 20. feb. 2026 kl. 20:44

2026-02-20T20:44:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 20:44
Linje 20:		Linje 20:
	=== Byggetrinn 4 (1965) ===		=== Byggetrinn 4 (1965) ===
	[[Fil:Landbrukets hus.jpeg\|miniatyr\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025. ]]		[[Fil:Landbrukets hus.jpeg\|miniatyr\|Landbrukets hus (2014). Revet i 2025. ]]
	Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere "Landbrukets hus"'','' som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. <ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964.12.02''. 19641202. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (~~For~~ ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til hhv. meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.		Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere "Landbrukets hus"'','' som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte [[Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956)\|Ahasverus Munthe-Kaas Vejre]]. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. <ref>''Arbeiderbladet (Oslo) 1964.12.02''. 19641202. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641202_0_282_1}}. Side 6. </ref> På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for ''meieriet'') som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til hhv. meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.

	=== 1977 - i dag ===		=== 1977 - i dag ===

Sondrenerland på 20. feb. 2026 kl. 18:41

2026-02-20T18:41:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 18:41
Linje 10:		Linje 10:
	Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.		Den 10. mai 1911 ble [[Kristiania Melkeforsyning]] opprettet etter et møte i [[Frimurerlosjen (Oslo)\|frimurerlosjen]] hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]] 15 av daværende landbruksminister [[Erik Enge]] (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole Eriksen Stein]] (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] og [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]]), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] / [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot [[Stiklestadgata (Oslo)\|Stiklestadgata]], var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i [[Platous gate (Oslo)\|Platous gate]] var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.

	I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: "Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet "Norgesmelk". Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket". <ref>''Søndmørsposten 1926.12.20''. 19261220. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.		I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte ''Norgesmelk''. En som fikk prøve den kommenterte: "Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet "Norgesmelk". Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket". <ref>''Søndmørsposten 1926.12.20''. 19261220. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendmoersposten_null_null_19261220_44_299_1}}. Side 3. </ref> I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.

	=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===		=== Byggetrinn 2 (1933-38) ===