Landsgymnas - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «tidpunktet» til «tidspunktet»

2025-12-15T08:45:44Z

Teksterstatting – «tidpunktet» til «tidspunktet»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 08:45
Linje 27:		Linje 27:
	Etter at Venstre vant [[Stortingsvalget 1912\|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] hadde dannet [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] la utvalget fram sin innstilling i mars 1913. Den gikk grundig igjennom kritikken om at en slik skolereform vil holde et lavere faglig nivå, og foreslo hvordan dette kunne unngås. Utvalget kommenterte at det innen denne hersket ulike oppfatninger om målsaken, men utvalget konkluderte med at dette ikke var en målsak: «Ogsaa komiteen ser saken utelukkende som en skolesak.» Utvalget pekte på at språkspørsmålet var opp til den enkelte skolen, og at elevene selv måtte velge hovedmål.		Etter at Venstre vant [[Stortingsvalget 1912\|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] hadde dannet [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] la utvalget fram sin innstilling i mars 1913. Den gikk grundig igjennom kritikken om at en slik skolereform vil holde et lavere faglig nivå, og foreslo hvordan dette kunne unngås. Utvalget kommenterte at det innen denne hersket ulike oppfatninger om målsaken, men utvalget konkluderte med at dette ikke var en målsak: «Ogsaa komiteen ser saken utelukkende som en skolesak.» Utvalget pekte på at språkspørsmålet var opp til den enkelte skolen, og at elevene selv måtte velge hovedmål.

	Departmentet sendte utvalgets utredning til Undervisningsrådet, hvor Hægstad igjen utgjorde mindretallet. Flertallet var imidlertid ikke like avvisende som i 1910, men mente at landsgymnasene skulle være femårige. På dette ~~tidpunktet~~ hadde imidlertid Venstre flertallet i Stortinget, og ønsket et fireårlig gymnas utfra rettferdighetsbetraktninger, herunder kostnadene ved et femårlig gymnas.		Departmentet sendte utvalgets utredning til Undervisningsrådet, hvor Hægstad igjen utgjorde mindretallet. Flertallet var imidlertid ikke like avvisende som i 1910, men mente at landsgymnasene skulle være femårige. På dette tidspunktet hadde imidlertid Venstre flertallet i Stortinget, og ønsket et fireårlig gymnas utfra rettferdighetsbetraktninger, herunder kostnadene ved et femårlig gymnas.

	=== Ny lov ===		=== Ny lov ===

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:07Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 182:		Linje 182:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): ''Landsgymnaset'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9		* Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): ''Landsgymnaset'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
	* Stenvold, Dagfinn: ''Troms offentlege landsgymnas'', side 7-14, Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008061704058\|side=9}}		* Stenvold, Dagfinn: ''Troms offentlege landsgymnas'', side 7-14, Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061704058\|side=9}}
	* [https://snl.no/landsgymnas Landsgymnas] på [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/landsgymnas Landsgymnas] på [[Store norske leksikon]]
	* Reidun Høydal: [https://www.allkunne.no/framside/samfunn-politikk-og-naringsliv/utdanning/norske-utdanningsinstitusjonar/landsgymnas/480/1044/ «Landsgymnas»] på Allkunne		* Reidun Høydal: [https://www.allkunne.no/framside/samfunn-politikk-og-naringsliv/utdanning/norske-utdanningsinstitusjonar/landsgymnas/480/1044/ «Landsgymnas»] på Allkunne

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 12:23

2023-09-01T12:23:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|[[Voss landsgymnas]] med bygningen fra 1919, arkitekt [[Henry Bucher]].\|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|[[Voss landsgymnas]] med bygningen fra 1919, arkitekt [[Henry Bucher]].\|[[Per Braaten (1893–1944)\|Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg\|[[Eidsvoll landsgymnas]] holdt til i de tidligere lokalene til [[Eidsvoll folkehøgskole]] fra 1908, ark.: [[Arnstein Arneberg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1924}}		{{thumb\|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg\|[[Eidsvoll landsgymnas]] holdt til i de tidligere lokalene til [[Eidsvoll folkehøgskole]] fra 1908, ark.: [[Arnstein Arneberg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1924}}
	<onlyinclude>'''[[Landsgymnas]]''' var offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole\|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Landsgymnas]]''' var offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole\|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]]. </onlyinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla» til «[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla»

2021-05-31T08:25:19Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla» til «[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2021 kl. 08:25
Linje 192:		Linje 192:
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
	[[Kategori:Opphør i 1965]]		[[Kategori:Opphør i 1965]]
	[[Kategori:Den ~~frilynde~~ ungdomsrørsla]]		[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

Tlauen på 30. mai 2021 kl. 14:50

2021-05-30T14:50:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2021 kl. 14:50
Linje 192:		Linje 192:
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
	[[Kategori:Opphør i 1965]]		[[Kategori:Opphør i 1965]]
			[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Skolene */

2018-09-11T15:01:33Z

Skolene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 15:01
Linje 128:		Linje 128:
	\|1923-1965		\|1923-1965
	\|Trøndelag		\|Trøndelag
	\|		\|[[Fil:Orkdal landsgymnas.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\|[[Rogaland landsgymnas]]		\|[[Rogaland landsgymnas]]

Onilke: Rettet et antall ortografiske feil.

2018-09-07T10:41:39Z

Rettet et antall ortografiske feil.

Vis endringer

Kallrustad: korr.

2018-08-14T11:01:34Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|[[Voss landsgymnas]] med bygningen fra 1919, arkitekt [[Henry Bucher]].\|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|[[Voss landsgymnas]] med bygningen fra 1919, arkitekt [[Henry Bucher]].\|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg\|[[Eidsvoll landsgymnas]] holdt til i de tidligere lokalene til [[Eidsvoll folkehøgskole]] fra 1908, ark.: [[Arnstein Arneberg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1924}}		{{thumb\|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg\|[[Eidsvoll landsgymnas]] holdt til i de tidligere lokalene til [[Eidsvoll folkehøgskole]] fra 1908, ark.: [[Arnstein Arneberg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1924}}
	<onlyinclude>'''[[Landsgymnas]]''' var et offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole\|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Landsgymnas]]''' var offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole\|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]]. </onlyinclude>

	== Politisk virkemiddel ==		== Politisk virkemiddel ==

Kallrustad: Utdrag, F2

2018-08-14T11:00:20Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|[[Voss landsgymnas]] med bygningen fra 1919, ~~ark.~~ [[Henry Bucher]].\|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}		<onlyinclude>{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|[[Voss landsgymnas]] med bygningen fra 1919, arkitekt [[Henry Bucher]].\|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg\|[[Eidsvoll landsgymnas]] holdt til i de tidligere lokalene til [[Eidsvoll folkehøgskole]] fra 1908, ark.: [[Arnstein Arneberg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1924}}		{{thumb\|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg\|[[Eidsvoll landsgymnas]] holdt til i de tidligere lokalene til [[Eidsvoll folkehøgskole]] fra 1908, ark.: [[Arnstein Arneberg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1924}}
	'''[[Landsgymnas]]''' var et offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole\|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]].		<onlyinclude>'''[[Landsgymnas]]''' var et offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole\|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]]. </onlyinclude>

	== Politisk virkemiddel ==		== Politisk virkemiddel ==
	Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet.		<onlyinclude>Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet.

	Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen, da middelskoleeksamen var et obligatorisk opptakskrav for de tradisjonelle gymnasene.		Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen, da middelskoleeksamen var et obligatorisk opptakskrav for de tradisjonelle gymnasene.</onlyinclude>

	Videre var eksempelvis [[Trondheim katedralskole]] eneste gymnas mellom [[Hamar]] og [[Bodø]]. Med landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta [[examen artium]] samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige landsfolkeskolen, et år på [[framhaldsskole]] og den fireårige landsgymnaset.		Videre var eksempelvis [[Trondheim katedralskole]] eneste gymnas mellom [[Hamar]] og [[Bodø]]. Med landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta [[examen artium]] samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige landsfolkeskolen, et år på [[framhaldsskole]] og den fireårige landsgymnaset.
Linje 192:		Linje 192:
	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
	[[Kategori:Opphør i 1965]]		[[Kategori:Opphør i 1965]]
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 10. aug. 2018 kl. 07:06

2018-08-10T07:06:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:06
Linje 25:		Linje 25:
	Venstres engasjement i saken må sees også i sammenheng med at partiet allerede i 1909 hadde, takket være [[Jørgen Løvland]] tatt dette inn i sitt valgprogram.		Venstres engasjement i saken må sees også i sammenheng med at partiet allerede i 1909 hadde, takket være [[Jørgen Løvland]] tatt dette inn i sitt valgprogram.

	Etter at Venstre vant [[Stortingsvalget 1912\|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsen]] hadde dannet [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] la utvalget fram sin innstilling i mars 1913. Den gikk grundig igjennom kritikken om at en slik skolereform vil holde et lavere faglig nivå, og foreslo hvordan dette kunne unngås. Utvalget kommenterte at det innen denne herske ulike oppfatninger om målsaken, men utvalget konkluderte med at dette ikke var en målsak: «Ogsaa komiteen ser saken utelukkende som en skolesak.» Utvalget pekte på at språkspørsmålet var opptil den enkelte skolen, og at elevene selv måtte velge hovedmål.		Etter at Venstre vant [[Stortingsvalget 1912\|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] hadde dannet [[Gunnar Knudsens andre regjering\|sin andre regjering]] la utvalget fram sin innstilling i mars 1913. Den gikk grundig igjennom kritikken om at en slik skolereform vil holde et lavere faglig nivå, og foreslo hvordan dette kunne unngås. Utvalget kommenterte at det innen denne herske ulike oppfatninger om målsaken, men utvalget konkluderte med at dette ikke var en målsak: «Ogsaa komiteen ser saken utelukkende som en skolesak.» Utvalget pekte på at språkspørsmålet var opptil den enkelte skolen, og at elevene selv måtte velge hovedmål.

	Departmentet sette utvalgets utredning til Undervisningsrådet, hvor Hægstad igjen utgjorde mindretallet. Flertallet var imidlertid ikke like avvisende som i 1910, men mente at landsgymnasene skulle være femårige. På dette tidpunktet hadde imidlertid Venstre flertallet i Stortinget, og ønsket et fireårlig gymnas utfra rettferdighetsbetraktninger, herunder kostnadene ved et femårlig gymnas.		Departmentet sette utvalgets utredning til Undervisningsrådet, hvor Hægstad igjen utgjorde mindretallet. Flertallet var imidlertid ikke like avvisende som i 1910, men mente at landsgymnasene skulle være femårige. På dette tidpunktet hadde imidlertid Venstre flertallet i Stortinget, og ønsket et fireårlig gymnas utfra rettferdighetsbetraktninger, herunder kostnadene ved et femårlig gymnas.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|[[Voss landsgymnas]] med bygningen fra 1919, arkitekt [[Henry Bucher]].\|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Voss landsgymnas.jpg\|[[Voss landsgymnas]] med bygningen fra 1919, arkitekt [[Henry Bucher]].\|[[Per Braaten (1893–1944)\|Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]\|1933}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg\|[[Eidsvoll landsgymnas]] holdt til i de tidligere lokalene til [[Eidsvoll folkehøgskole]] fra 1908, ark.: [[Arnstein Arneberg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1924}}		{{thumb\|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg\|[[Eidsvoll landsgymnas]] holdt til i de tidligere lokalene til [[Eidsvoll folkehøgskole]] fra 1908, ark.: [[Arnstein Arneberg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1924}}
	<onlyinclude>'''[[Landsgymnas]]''' var offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole\|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Landsgymnas]]''' var offentlige [[gymnas]] som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta [[examen artium]], uten først å ta [[middelskole\|middelskoleeksamen]]. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårig [[folkeskole]] og et år [[framhaldsskole]]. </onlyinclude>