Landsknekt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

2024-10-17T11:17:35Z

Teksterstatting – «<small><references /></small>» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 29:		Linje 29:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~<references /~~></small~~>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:20Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 29:		Linje 29:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>~~{{Reflist}}~~</small>		<small><references /></small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:00Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Marianne Wiig: kat. (litt for kjapp i sted)

2022-08-15T11:56:00Z

kat. (litt for kjapp i sted)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2022 kl. 11:56
Linje 47:		Linje 47:
	{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}		{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:~~Ordforklaringer~~]]		[[Kategori:Militære termer]]

Marianne Wiig: kat.

2022-08-15T11:55:11Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2022 kl. 11:55
Linje 46:		Linje 46:

	{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}		{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}
	~~[[Kategori:Landsknekter\| ]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Ordforklaringer]]

PaulVIF: tusentallskifte

2019-06-24T18:44:56Z

tusentallskifte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2019 kl. 18:44
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[Lübeck\|lybske]] skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[Lübeck\|lybske]] skip med 6 000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

	== Lister ==		== Lister ==

PaulVIF: lybsk=fra Lübeck

2019-06-24T18:43:37Z

lybsk=fra Lübeck

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2019 kl. 18:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[~~lybsk~~]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[Lübeck\|lybske]] skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

	== Lister ==		== Lister ==

Andreas Mar-Nor på 16. jun. 2019 kl. 15:44

2019-06-16T15:44:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 15:44
Linje 26:		Linje 26:

	=== Landsknekter i fiksjon ===		=== Landsknekter i fiksjon ===
	* [[Mattis Sørensen (lanseknekt)\|Mattis Sørensen]] – i ~~skuespill~~ «[[Dyveke, duen på Akershus]]»		* [[Mattis Sørensen (lanseknekt)\|Mattis Sørensen]] – i skuespillet «[[Dyveke, duen på Akershus]]»

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 16. jun. 2019 kl. 15:43

2019-06-16T15:43:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].}}

	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

Andreas Mar-Nor på 16. jun. 2019 kl. 15:43

2019-06-16T15:43:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]]}}

	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men ~~landsknektene~~ var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[~~slaget~~ den 8. og 9. april 1537]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

	== Lister ==		== Lister ==
Linje 21:		Linje 21:
	* [[Wilken von Steding]]		* [[Wilken von Steding]]

	~~I fiksjon:~~		=== Mulige landsknekter ===
			* [[Lidvord Aslakson]] (Bø i [[Hjartdal kommune]], [[Telemark]])
			* [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]] ([[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]])

			=== Landsknekter i fiksjon ===
	* [[Mattis Sørensen (lanseknekt)\|Mattis Sørensen]] – i skuespill «[[Dyveke, duen på Akershus]]»		* [[Mattis Sørensen (lanseknekt)\|Mattis Sørensen]] – i skuespill «[[Dyveke, duen på Akershus]]»

	~~=== Mulige landsknekter ===~~
	* [[Lidvord Aslaksson]] (Bø i [[Hjartdal kommune\|Sauland]], [[Telemark]])
	* [[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] ([[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]])

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 32:		Linje 32:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Ole Jørgen Benedictow\|Benedictow, Ole Jørgen]] [[1995]]. ''Fra rike til provins 1448-1536'' <nowiki>[</nowiki>[[Oslo]]<nowiki>]</nowiki>: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014080508056}}		* [[Ole Jørgen Benedictow\|Benedictow, Ole Jørgen]] [[1995]]. ''Fra rike til provins 1448-1536'' <nowiki>[</nowiki>[[Oslo]]<nowiki>]</nowiki>: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080508056}}
	* [[Peder W. Cappelen\|Cappelen, Peder W.]] [[1982]]. ''Dyveke, duen på Akershus'' [[Oslo]]: [[Gyldendal Norsk Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013013106158}}		* [[Peder W. Cappelen\|Cappelen, Peder W.]] [[1982]]. ''Dyveke, duen på Akershus'' [[Oslo]]: [[Gyldendal Norsk Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013013106158}}
	* Engels, Friedrich [[1952]]. ''Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse'' : ''I tilslutning til Lewis H. Morgans forskning'' [[Oslo]]: [[Forlaget Ny dag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010070206104}}		* Engels, Friedrich [[1952]]. ''Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse'' : ''I tilslutning til Lewis H. Morgans forskning'' [[Oslo]]: [[Forlaget Ny dag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070206104}}
	* [[Christian R. Kaldager\|Kaldager, Christian R.]] [[1993]]. ''Akershus'' : ''Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010051006130}}		* [[Christian R. Kaldager\|Kaldager, Christian R.]] [[1993]]. ''Akershus'' : ''Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051006130}}
	* [[Lars Hamre\|Hamre, Lars]] [[1998]]. ''Norsk politisk historie 1513-1537'' [[Oslo]]: [[Samlaget]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008091200042}}		* [[Lars Hamre\|Hamre, Lars]] [[1998]]. ''Norsk politisk historie 1513-1537'' [[Oslo]]: [[Samlaget]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008091200042}}
	* [[Halvdan Koht\|Koht, Halvdan]] [[1951]]. ''Olav Engelbriktsson og sjølvstende-tapet 1537'' [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008042804030}}		* [[Halvdan Koht\|Koht, Halvdan]] [[1951]]. ''Olav Engelbriktsson og sjølvstende-tapet 1537'' [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042804030}}
	* [[Ferdinand Linthoe Næshagen\|Næshagen, Ferdinand Linthoe]], red. [[1995]]. ''Diplomatarium Norvegicum'' : ''Oldbreve til Kundskab om Norges indre og ydre Forhold, Sprog, Slægter, Sæder, Lovgivning og Rettergang i Middelalderen.'' : ''Forord, register'' [[Oslo]]: [[Riksarkivet]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008022104013}}		* [[Ferdinand Linthoe Næshagen\|Næshagen, Ferdinand Linthoe]], red. [[1995]]. ''Diplomatarium Norvegicum'' : ''Oldbreve til Kundskab om Norges indre og ydre Forhold, Sprog, Slægter, Sæder, Lovgivning og Rettergang i Middelalderen.'' : ''Forord, register'' [[Oslo]]: [[Riksarkivet]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022104013}}
	* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2014]]. «sverd – våpen». Senest endret [[23. oktober]]. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen		* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2014]]. «sverd – våpen». Senest endret [[23. oktober]]. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen
	* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2018]]. «landsknekter». Senest endret [[20. februar]]. https://snl.no/landsknekter		* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2018]]. «landsknekter». Senest endret [[20. februar]]. https://snl.no/landsknekter
	* [[Terje A. Tetmo\|Tetmo, Terje A.]] [[1999]]. ''Ordbok for slektsforskere'' [[Oslo]]: [[Grøndahl Dreyer]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010050408091}}		* [[Terje A. Tetmo\|Tetmo, Terje A.]] [[1999]]. ''Ordbok for slektsforskere'' [[Oslo]]: [[Grøndahl Dreyer]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010050408091}}
	* [[Stephan Tschudi-Madsen\|Tschudi-Madsen, Stephan]] & [[Harald Moberg]] [[1999]]. ''Akershus – vårt riksklenodium 700 år'' [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011011020005}}		* [[Stephan Tschudi-Madsen\|Tschudi-Madsen, Stephan]] & [[Harald Moberg]] [[1999]]. ''Akershus – vårt riksklenodium 700 år'' [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011020005}}
	* ''Wikipedia'' [[2018]]. «Landsknecht». Senest endret [[17. mai]]. https://de.wikipedia.org/wiki/Landsknecht		* ''Wikipedia'' [[2018]]. «Landsknecht». Senest endret [[17. mai]]. https://de.wikipedia.org/wiki/Landsknecht