Langåsen (Hamarøy gnr. 265) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just

2024-08-13T10:53:33Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2024 kl. 10:53
Linje 88:		Linje 88:

	== Se også ==		== Se også ==
	[[Langåsen (Hamarøy gnr. 265/1)]]
			* [[Langåsen (Hamarøy gnr. 265/1)]]

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}
Linje 99:		Linje 100:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.147028\|N\|16.039977\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.147028\|N\|16.039977\|Ø}}
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~
	~~<references />~~

Ola Alsvik: Satt inn lenke

2024-06-13T10:41:48Z

Satt inn lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:41
Linje 86:		Linje 86:
	==Bruksdelinger==		==Bruksdelinger==
	Fra 1929 til 1979 ble det skilt ut 17 nye bruk under gnr. 265. Eiendommene varierte i størrelse, fra 0,14 mark i skyld til mindre fritidseiendommer på 0,01 mark i skyld. I 2009 besto ''Langåsen ''derfor av i alt 18 bruksnummer.		Fra 1929 til 1979 ble det skilt ut 17 nye bruk under gnr. 265. Eiendommene varierte i størrelse, fra 0,14 mark i skyld til mindre fritidseiendommer på 0,01 mark i skyld. I 2009 besto ''Langåsen ''derfor av i alt 18 bruksnummer.

			== Se også ==
			[[Langåsen (Hamarøy gnr. 265/1)]]

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Ola Alsvik: Redigering av avsnitt

2024-06-13T09:32:23Z

Redigering av avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:32
Linje 26:		Linje 26:

	Jordsmonnet på gnr. 265 består av mineraljord fra forvitring og isavleiring. Det har også innslag av organisk jord. Man regner derfor med at gården har middels bonitet.		Jordsmonnet på gnr. 265 består av mineraljord fra forvitring og isavleiring. Det har også innslag av organisk jord. Man regner derfor med at gården har middels bonitet.

	~~==Sagn og tradisjoner==~~
	I følge lokale tradisjonsfortellinger skal ei ung jente gå igjen på gården. På myra nedenfor gammelgården ligger det ei myrtjønn, som skal bestå av 3-4 meter med sumpmyr. Sagnet forteller at ei 18 år gammel jente gikk seg ut i myra og druknet her på 1800-tallet. Det blir antatt at det er hun som går igjen i dag.

	==Gårdshistorie for Langåsen==		==Gårdshistorie for Langåsen==
Linje 74:		Linje 71:

	==Et religiøst fellesskap==		==Et religiøst fellesskap==
	Læstadianismen, som spredte seg i Tysfjord på 1800-tallet, var med på å bygge tette bånd mellom lokalbefolkninga. En ny vekkelsesbølge, som kom innover fjorden rundt 1900, fikk sterkt rotfeste i ''Langåsen''. Samlingene var og er viktige begivenheter for de troende, og kombinasjonen av det religiøse- og det sosiale samværet tiltrakk seg deltakere fra hele Tysfjord. Ettersom ''Langåsen ''var en svært sentral gård før omlegginga av veien, ble det avholdt både andakter og høytidssamlinger her. Av den grunn ble storstua på gården utvidet i 1918-1919 slik at man kunne huse flere deltakere. Med det blei våningshuset i ''Langåsen ''et av de første forsamlingshusene i Tysfjord. De tre største samlingene forekom i januar i 1919, da man blant annet fikk besøk av Mikkel Pedersen og Anders Nilsen fra ''Leirelv'', og i 1923 og 1924, da predikantene Viktor Bjørkmann og Petter Sitsi samlet så mange mennesker at man måtte ta i bruk låven for å få plass til alle. Etter dette ble det ikke avholdt flere storsamlinger på gården, men folket i ''Langåsen ''var godt representert ved samlingene andre steder i Tysfjorden.		Læstadianismen, som spredte seg i Tysfjord på 1800-tallet, var med på å bygge tette bånd mellom lokalbefolkninga. En ny vekkelsesbølge, som kom innover fjorden rundt 1900, fikk sterkt rotfeste i ''Langåsen''. Samlingene var og er viktige begivenheter for de troende, og kombinasjonen av det religiøse- og det sosiale samværet tiltrakk seg deltakere fra hele Tysfjord. Ettersom ''Langåsen ''var en svært sentral gård før omlegginga av veien, ble det avholdt både andakter og høytidssamlinger her. Av den grunn ble storstua på gården utvidet i 1918-1919 slik at man kunne huse flere deltakere. Med det blei våningshuset i ''Langåsen ''et av de første forsamlingshusene i Tysfjord. De tre største samlingene forekom i januar i 1919, da man blant annet fikk besøk av Mikkel Pedersen og Anders Nilsen fra ''Leirelv'', og i 1923 og 1924, da predikantene Viktor Bjørkmann og Petter Sitsi samlet så mange mennesker at man måtte ta i bruk låven for å få plass til alle. Etter dette ble det ikke avholdt flere storsamlinger på gården, men folket i ''Langåsen ''var godt representert ved samlingene andre steder i Tysfjorden.

			==Sagn og tradisjoner==
			I følge lokale tradisjonsfortellinger skal ei ung jente gå igjen på gården. På myra nedenfor gammelgården ligger det ei myrtjønn, som skal bestå av 3-4 meter med sumpmyr. Sagnet forteller at ei 18 år gammel jente gikk seg ut i myra og druknet her på 1800-tallet. Det blir antatt at det er hun som går igjen i dag.

	==Skolegang ==		==Skolegang ==

Ola Alsvik: Korrektur

2024-06-13T09:27:19Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:27
Linje 31:		Linje 31:

	==Gårdshistorie for Langåsen==		==Gårdshistorie for Langåsen==
	''Langåsen'' i Tysfjord var fram til starten av 1800 tallet en del av nabogården ''Forså''. Første nedtegnelse av gårdsdrifta finner vi i en forhandlingsprotokoll etter lov av 17. august 1818. Her kan vi lese: ~~”Lnr~~. 143 Langaasen, rydningsplads, forhen tilliggende Gaarden Tykkeskoug med Forsaa. Umatriculert og adskilt fra Hoved-gaarden, bliver at skyldsætte. Paa denne plads hvis rydnings eller fredsaar er henrundne boer 2 opsiddere, som har 1 ½ tønne bygs udsæd, som giver 3 ½ fold. Kreaturholdet er 1 hest, 4 koer, og 16 smaafæe. Pladsen er beliggende til Lands. Er nogenledes bequem for kornavling og fæedrift, men ubequem for søebrug, som kun lidet erstattes ved ferskvandsfiskerie forskjellige aarstider. Brændsel kan erholdes af ~~skoven”~~. På bakgrunn av gårdens muligheter ble den gitt proporsjonstallet 4 ½, noe som plasserer den på det nedre ~~skiktet~~ i Tysfjord.		''Langåsen'' i Tysfjord var fram til starten av 1800-tallet en del av nabogården ''Forså''. Første nedtegnelse av gårdsdrifta finner vi i en forhandlingsprotokoll etter lov av 17. august 1818. Her kan vi lese: «Lnr. 143 Langaasen, rydningsplads, forhen tilliggende Gaarden Tykkeskoug med Forsaa. Umatriculert og adskilt fra Hoved-gaarden, bliver at skyldsætte. Paa denne plads hvis rydnings eller fredsaar er henrundne boer 2 opsiddere, som har 1 ½ tønne bygs udsæd, som giver 3 ½ fold. Kreaturholdet er 1 hest, 4 koer, og 16 smaafæe. Pladsen er beliggende til Lands. Er nogenledes bequem for kornavling og fæedrift, men ubequem for søebrug, som kun lidet erstattes ved ferskvandsfiskerie forskjellige aarstider. Brændsel kan erholdes af skoven». På bakgrunn av gårdens muligheter ble den gitt proporsjonstallet 4 ½, noe som plasserer den på det nedre sjiktet i Tysfjord.

	Etter at ''Langåsen ''ble skilt ut som eget gårdsnummer, besto plassen av to bruk. I 1820 ble lnr. 241 drevet av Jacob Pedersen, mens Hans Petter Gillesen sto for drifta på lnr. 242.		Etter at ''Langåsen ''ble skilt ut som eget gårdsnummer, besto plassen av to bruk. I 1820 ble lnr. 241 drevet av Jacob Pedersen, mens Hans Petter Gillesen sto for drifta på lnr. 242.
Linje 37:		Linje 37:
	Som ''Forså ''var ''Langåsen ''eid av Maren Marie Lind i ''Kjøpsvik''. Etter hennes bortgang ble de to brukene utlagt til enkemannen Jacob Lind for 24 spesidaler. Norges matrikkel for 1838 oppgir at lnr. 241 ble drevet av Jacob Lind, mens de resterende 1 ort 13 skilling av lnr. 242 ble drevet av Hans Peder Gillesen.		Som ''Forså ''var ''Langåsen ''eid av Maren Marie Lind i ''Kjøpsvik''. Etter hennes bortgang ble de to brukene utlagt til enkemannen Jacob Lind for 24 spesidaler. Norges matrikkel for 1838 oppgir at lnr. 241 ble drevet av Jacob Lind, mens de resterende 1 ort 13 skilling av lnr. 242 ble drevet av Hans Peder Gillesen.

	Den nyere gårdshistoria i ''Langåsen ''startet med salget av gården til Christopher Schjeldrup den 2. april 1850. Schjelderup, som betalte 96 spesidaler for skjøtet, fikk lnr. 241 og lnr. 242 slått sammen til et bruk. Lnr. 241 / 243 ''Langåsen ''fikk dermed ei landskyld på 2 ort 2 skilling.		Den nyere gårdshistoria i ''Langåsen ''startet med salget av gården til Christopher Schjeldrup den 2. april 1850. Schjelderup, som betalte 96 spesidaler for skjøtet, fikk lnr. 241 og lnr. 242 slått sammen til et bruk. Lnr. 241 / 243 ''Langåsen ''fikk dermed ei landskyld på 2 ort 2 skilling.



	==Siste del av 1800-tallet ==		==Siste del av 1800-tallet ==

Ola Alsvik: Flyttet til ny artikkel Langåsen (gnr. 265/1)

2024-06-13T09:23:21Z

Flyttet til ny artikkel Langåsen (gnr. 265/1)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:23
Linje 39:		Linje 39:
	Den nyere gårdshistoria i ''Langåsen ''startet med salget av gården til Christopher Schjeldrup den 2. april 1850. Schjelderup, som betalte 96 spesidaler for skjøtet, fikk lnr. 241 og lnr. 242 slått sammen til et bruk. Lnr. 241 / 243 ''Langåsen ''fikk dermed ei landskyld på 2 ort 2 skilling.		Den nyere gårdshistoria i ''Langåsen ''startet med salget av gården til Christopher Schjeldrup den 2. april 1850. Schjelderup, som betalte 96 spesidaler for skjøtet, fikk lnr. 241 og lnr. 242 slått sammen til et bruk. Lnr. 241 / 243 ''Langåsen ''fikk dermed ei landskyld på 2 ort 2 skilling.

	~~= '''LANGÅSEN''' =~~
	* Gnr. 265 Bnr. 1
	* med 1,02 mark i skyld
	* Matr.nr. 146 L.nr. 241 / 242
	* med 2 ort 2 skilling i skyld

	==Siste del av 1800-tallet ==		==Siste del av 1800-tallet ==

Ola Alsvik: Redigering av gardsnummer og innledning

2024-06-13T08:53:09Z

Redigering av gardsnummer og innledning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 08:53
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Langåsen (Hamarøy gnr. 265)\|~~Gnr. 265 ''~~Langåsen'']]''' grenser i nord mot gnr. 66 og 67 ''Kalvik'' over eidet mellom Botnvannet og Sanvannet. I sør går grensa mot gnr. 63 ''Rørvik'' over ”Draget” mellom Kilvannet og Forsålitvannet. I øst grenser ''Langåsen ''mot gnr. 64 ''Forså'', mens kommunegrensa mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense.		'''[[Langåsen (Hamarøy gnr. 265)\|Langåsen]]''' (gnr. 265) er en gård i [[Hamarøy kommune]]. Gården grenser i nord mot gnr. 66 og 67 ''Kalvik'' over eidet mellom Botnvannet og Sanvannet. I sør går grensa mot gnr. 63 ''Rørvik'' over ”Draget” mellom Kilvannet og Forsålitvannet. I øst grenser ''Langåsen ''mot gnr. 64 ''Forså'', mens kommunegrensa mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense.

	Gårdsnavnet ''Langåsen ''kan utledes fra de geografiske forholdene på plassen, hvor en lang åsrygg strekker seg over eiendommen.		Gårdsnavnet ''Langåsen ''kan utledes fra de geografiske forholdene på plassen, hvor en lang åsrygg strekker seg over eiendommen.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -''' == +==)

2024-06-10T12:55:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -''' == +==)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 12:55
Linje 27:		Linje 27:
	Jordsmonnet på gnr. 265 består av mineraljord fra forvitring og isavleiring. Det har også innslag av organisk jord. Man regner derfor med at gården har middels bonitet.		Jordsmonnet på gnr. 265 består av mineraljord fra forvitring og isavleiring. Det har også innslag av organisk jord. Man regner derfor med at gården har middels bonitet.

	== ~~'''~~Sagn og tradisjoner~~'''~~ ==		==Sagn og tradisjoner==
	I følge lokale tradisjonsfortellinger skal ei ung jente gå igjen på gården. På myra nedenfor gammelgården ligger det ei myrtjønn, som skal bestå av 3-4 meter med sumpmyr. Sagnet forteller at ei 18 år gammel jente gikk seg ut i myra og druknet her på 1800-tallet. Det blir antatt at det er hun som går igjen i dag.		I følge lokale tradisjonsfortellinger skal ei ung jente gå igjen på gården. På myra nedenfor gammelgården ligger det ei myrtjønn, som skal bestå av 3-4 meter med sumpmyr. Sagnet forteller at ei 18 år gammel jente gikk seg ut i myra og druknet her på 1800-tallet. Det blir antatt at det er hun som går igjen i dag.

	== ~~'''~~Gårdshistorie for Langåsen~~'''~~ ==		==Gårdshistorie for Langåsen==
	''Langåsen'' i Tysfjord var fram til starten av 1800 tallet en del av nabogården ''Forså''. Første nedtegnelse av gårdsdrifta finner vi i en forhandlingsprotokoll etter lov av 17. august 1818. Her kan vi lese: ”Lnr. 143 Langaasen, rydningsplads, forhen tilliggende Gaarden Tykkeskoug med Forsaa. Umatriculert og adskilt fra Hoved-gaarden, bliver at skyldsætte. Paa denne plads hvis rydnings eller fredsaar er henrundne boer 2 opsiddere, som har 1 ½ tønne bygs udsæd, som giver 3 ½ fold. Kreaturholdet er 1 hest, 4 koer, og 16 smaafæe. Pladsen er beliggende til Lands. Er nogenledes bequem for kornavling og fæedrift, men ubequem for søebrug, som kun lidet erstattes ved ferskvandsfiskerie forskjellige aarstider. Brændsel kan erholdes af skoven”. På bakgrunn av gårdens muligheter ble den gitt proporsjonstallet 4 ½, noe som plasserer den på det nedre skiktet i Tysfjord.		''Langåsen'' i Tysfjord var fram til starten av 1800 tallet en del av nabogården ''Forså''. Første nedtegnelse av gårdsdrifta finner vi i en forhandlingsprotokoll etter lov av 17. august 1818. Her kan vi lese: ”Lnr. 143 Langaasen, rydningsplads, forhen tilliggende Gaarden Tykkeskoug med Forsaa. Umatriculert og adskilt fra Hoved-gaarden, bliver at skyldsætte. Paa denne plads hvis rydnings eller fredsaar er henrundne boer 2 opsiddere, som har 1 ½ tønne bygs udsæd, som giver 3 ½ fold. Kreaturholdet er 1 hest, 4 koer, og 16 smaafæe. Pladsen er beliggende til Lands. Er nogenledes bequem for kornavling og fæedrift, men ubequem for søebrug, som kun lidet erstattes ved ferskvandsfiskerie forskjellige aarstider. Brændsel kan erholdes af skoven”. På bakgrunn av gårdens muligheter ble den gitt proporsjonstallet 4 ½, noe som plasserer den på det nedre skiktet i Tysfjord.

Linje 45:		Linje 45:
	* med 2 ort 2 skilling i skyld		* med 2 ort 2 skilling i skyld

	== ~~'''~~Siste del av 1800-tallet ~~'''~~ ==		==Siste del av 1800-tallet ==
	Christopher Schjelderup, som kjøpte ''Langåsen ''i 1850, drev ikke gårdsbruket selv, men bygslet eiendommen videre. På 1860-tallet finner vi at Nils Amundsen f. 1836, var oppsitter her sammen med kona Marit Hansdatter f. 1834. De to var foreldre til sønnen Ivar, som ble født i 1859. Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 forteller at Nils drev lnr. 241 og 242 med til sammen 43 mål dyrket åker og eng. Jorda ga familien mulighet til å så ¼ tønne korn og 1 tønne potet, som hver ga 6 fold. Av engene på ''Langåsen ''kunne Nils og Marit høste 50 til 60 lass høy. Fôret sørget for at man kunne holde 1 hest, 4 kyr og 8 sauer. Av andre herligheter blir det notert at skogen var taksert til 20 spesidaler, og ”lidt landfiske”. Vi noterer oss ellers at landskylda siden 1850 var oppjustert fra 2 ort 2 skilling til 3 ort 2 skilling.		Christopher Schjelderup, som kjøpte ''Langåsen ''i 1850, drev ikke gårdsbruket selv, men bygslet eiendommen videre. På 1860-tallet finner vi at Nils Amundsen f. 1836, var oppsitter her sammen med kona Marit Hansdatter f. 1834. De to var foreldre til sønnen Ivar, som ble født i 1859. Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 forteller at Nils drev lnr. 241 og 242 med til sammen 43 mål dyrket åker og eng. Jorda ga familien mulighet til å så ¼ tønne korn og 1 tønne potet, som hver ga 6 fold. Av engene på ''Langåsen ''kunne Nils og Marit høste 50 til 60 lass høy. Fôret sørget for at man kunne holde 1 hest, 4 kyr og 8 sauer. Av andre herligheter blir det notert at skogen var taksert til 20 spesidaler, og ”lidt landfiske”. Vi noterer oss ellers at landskylda siden 1850 var oppjustert fra 2 ort 2 skilling til 3 ort 2 skilling.

Linje 54:		Linje 54:
	Etter eier Christopher Andreas Schjeldrups bortgang i 1865, ble skjøtet på ''Forså ''og ''Langåsen ''<nowiki>overdratt til enka Anne Christine [Krog] Schjeldrup. I 1874 ble eiendommen gitt til deres sønn Villas Bing Schjeldrup. Vi har få kilder som dekker denne perioden i gårdens historie, men Norges matrikkel for 1891 oppgir at Villas var både eier og bruker av </nowiki>''Langåsen''.		Etter eier Christopher Andreas Schjeldrups bortgang i 1865, ble skjøtet på ''Forså ''og ''Langåsen ''<nowiki>overdratt til enka Anne Christine [Krog] Schjeldrup. I 1874 ble eiendommen gitt til deres sønn Villas Bing Schjeldrup. Vi har få kilder som dekker denne perioden i gårdens historie, men Norges matrikkel for 1891 oppgir at Villas var både eier og bruker av </nowiki>''Langåsen''.

	== ~~'''~~1900-tallet ~~'''~~ ==		==1900-tallet ==
	Ved inngangen til 1900-tallet slo brødrene John og Anders Johnsen seg ned i ''Langåsen''. John f. 1871, og Anders f. 1869, var sønner av en reindrivere fra Folda, og i følge tradisjonen skal John ha blitt født ved Grovannet mens familien overvar kalvinga.		Ved inngangen til 1900-tallet slo brødrene John og Anders Johnsen seg ned i ''Langåsen''. John f. 1871, og Anders f. 1869, var sønner av en reindrivere fra Folda, og i følge tradisjonen skal John ha blitt født ved Grovannet mens familien overvar kalvinga.

Linje 63:		Linje 63:
	Etter ytterligere familieforøkelse i 1911 og 1913, med sønnene Amund og Nils, ble familien for stor til at reindriftslivet i Sørfold kunne fortsette for John og Synnøve. 23. juni kjøpte de derfor ''Langåsen ''tilbake fra Ludvik Knutsen for 3300,- kr. Med overtakelsen startet en ny epoke i gårdens historie.		Etter ytterligere familieforøkelse i 1911 og 1913, med sønnene Amund og Nils, ble familien for stor til at reindriftslivet i Sørfold kunne fortsette for John og Synnøve. 23. juni kjøpte de derfor ''Langåsen ''tilbake fra Ludvik Knutsen for 3300,- kr. Med overtakelsen startet en ny epoke i gårdens historie.

	== ~~'''~~Landnåmsfolket~~'''~~ ==		==Landnåmsfolket==
	Johns Peder Johnsens bror, Anders, flyttet ikke tilbake til ''Langåsen''. John ble dermed eneste bruker på gården. Av lokalbefolkninga ble han levnet små sjanser til å klare seg, for gården var i dårlig forfatning.		Johns Peder Johnsens bror, Anders, flyttet ikke tilbake til ''Langåsen''. John ble dermed eneste bruker på gården. Av lokalbefolkninga ble han levnet små sjanser til å klare seg, for gården var i dårlig forfatning.

	Før John og Synnøves tid hadde plassen vært å regne som en gjennomgangsgård. Folk hadde drevet gården for en kortere periode før de fant seg en permanent bopel et annet sted i fjorden. Over de neste tiårene opplevde man framgang i stedet for stagnasjon. Grunnlaget for denne suksessen lå i John Johnsens kjærlighet for naturen og for hardt arbeid.		Før John og Synnøves tid hadde plassen vært å regne som en gjennomgangsgård. Folk hadde drevet gården for en kortere periode før de fant seg en permanent bopel et annet sted i fjorden. Over de neste tiårene opplevde man framgang i stedet for stagnasjon. Grunnlaget for denne suksessen lå i John Johnsens kjærlighet for naturen og for hardt arbeid.

	== ~~'''~~Ressursutnytting~~'''~~ ==		==Ressursutnytting==
	En sentral side ved livet i ''Langåsen'','' ''over de neste 50 årene, var den sirlige utnyttinga av ressursene naturen hadde å tilby. Den 3000 mål store eiendommen dannet grunnlaget for å holde hest, fem-seks kyr og et dusin småfe. Mens storfeet beitet i krattskogen i utmarka, ble geite-killingene satt på fôr på noen holmer i Kilvannet. Her kunne de svært folkekjære kjeene gresse uten å komme i veien for den daglige drifta av gården. Fra midten av 1920-tallet ble begynte man anlegge kunsteng og drive vekselbruk i ''Langåsen''. Selv om drifta ble modernisert, var to faktorer fremdeles ved det gamle. Vannet måtte bæres inn, til folk og til fe, helt fram til det kom innlagt vann på 1960-tallet. Tilgangen på maskiner ble heller ikke merkbar før slutten av 1960-tallet. Inntil denne tid ble alt høyet slått med ljå. I gårdsdriftas siste periode ble det brukt tohjulstraktorer i blant annet slåttearbeidet. Fram til 1950-tallet skar man korn havre og bygg. Kornet tresket man med treskemaskin før det ble fraktet til mølla på ''Forså ''og senere ''Storå''. Havren gikk til dyrefôr, mens bygget gikk til ulik bakst og grøt. Vinterstid var det ikke uvanlig at man benyttet seg av restavfall fra fiskeriene, som for eksempel fiskehoder, til å koke kraftfôr til husdyrene.		En sentral side ved livet i ''Langåsen'','' ''over de neste 50 årene, var den sirlige utnyttinga av ressursene naturen hadde å tilby. Den 3000 mål store eiendommen dannet grunnlaget for å holde hest, fem-seks kyr og et dusin småfe. Mens storfeet beitet i krattskogen i utmarka, ble geite-killingene satt på fôr på noen holmer i Kilvannet. Her kunne de svært folkekjære kjeene gresse uten å komme i veien for den daglige drifta av gården. Fra midten av 1920-tallet ble begynte man anlegge kunsteng og drive vekselbruk i ''Langåsen''. Selv om drifta ble modernisert, var to faktorer fremdeles ved det gamle. Vannet måtte bæres inn, til folk og til fe, helt fram til det kom innlagt vann på 1960-tallet. Tilgangen på maskiner ble heller ikke merkbar før slutten av 1960-tallet. Inntil denne tid ble alt høyet slått med ljå. I gårdsdriftas siste periode ble det brukt tohjulstraktorer i blant annet slåttearbeidet. Fram til 1950-tallet skar man korn havre og bygg. Kornet tresket man med treskemaskin før det ble fraktet til mølla på ''Forså ''og senere ''Storå''. Havren gikk til dyrefôr, mens bygget gikk til ulik bakst og grøt. Vinterstid var det ikke uvanlig at man benyttet seg av restavfall fra fiskeriene, som for eksempel fiskehoder, til å koke kraftfôr til husdyrene.

Linje 79:		Linje 79:
	Hvis vi ser bort fra fyringsveden, som ble solgt i Lofoten, foregikk de fleste av gårdens økonomiske transaksjonene i Sørkil. Her ble både moltebæra, småvilt og skinn solgt, og husdyrene ble også ført til Sørkil for å slaktes på kaia. Denne kontakten førte til at vennskapelige og familiære bånd var like sterke over kommunegrensa til Hamarøy som med nabogårdene i Tysfjord. Overfarten til Sørkil døde gradvis hen etter at ''Forså ''f på 1950-tallet fikk landhandel og anløp fra lokalbåten.		Hvis vi ser bort fra fyringsveden, som ble solgt i Lofoten, foregikk de fleste av gårdens økonomiske transaksjonene i Sørkil. Her ble både moltebæra, småvilt og skinn solgt, og husdyrene ble også ført til Sørkil for å slaktes på kaia. Denne kontakten førte til at vennskapelige og familiære bånd var like sterke over kommunegrensa til Hamarøy som med nabogårdene i Tysfjord. Overfarten til Sørkil døde gradvis hen etter at ''Forså ''f på 1950-tallet fikk landhandel og anløp fra lokalbåten.

	== ~~'''~~Et religiøst fellesskap~~'''~~ ==		==Et religiøst fellesskap==
	Læstadianismen, som spredte seg i Tysfjord på 1800-tallet, var med på å bygge tette bånd mellom lokalbefolkninga. En ny vekkelsesbølge, som kom innover fjorden rundt 1900, fikk sterkt rotfeste i ''Langåsen''. Samlingene var og er viktige begivenheter for de troende, og kombinasjonen av det religiøse- og det sosiale samværet tiltrakk seg deltakere fra hele Tysfjord. Ettersom ''Langåsen ''var en svært sentral gård før omlegginga av veien, ble det avholdt både andakter og høytidssamlinger her. Av den grunn ble storstua på gården utvidet i 1918-1919 slik at man kunne huse flere deltakere. Med det blei våningshuset i ''Langåsen ''et av de første forsamlingshusene i Tysfjord. De tre største samlingene forekom i januar i 1919, da man blant annet fikk besøk av Mikkel Pedersen og Anders Nilsen fra ''Leirelv'', og i 1923 og 1924, da predikantene Viktor Bjørkmann og Petter Sitsi samlet så mange mennesker at man måtte ta i bruk låven for å få plass til alle. Etter dette ble det ikke avholdt flere storsamlinger på gården, men folket i ''Langåsen ''var godt representert ved samlingene andre steder i Tysfjorden.		Læstadianismen, som spredte seg i Tysfjord på 1800-tallet, var med på å bygge tette bånd mellom lokalbefolkninga. En ny vekkelsesbølge, som kom innover fjorden rundt 1900, fikk sterkt rotfeste i ''Langåsen''. Samlingene var og er viktige begivenheter for de troende, og kombinasjonen av det religiøse- og det sosiale samværet tiltrakk seg deltakere fra hele Tysfjord. Ettersom ''Langåsen ''var en svært sentral gård før omlegginga av veien, ble det avholdt både andakter og høytidssamlinger her. Av den grunn ble storstua på gården utvidet i 1918-1919 slik at man kunne huse flere deltakere. Med det blei våningshuset i ''Langåsen ''et av de første forsamlingshusene i Tysfjord. De tre største samlingene forekom i januar i 1919, da man blant annet fikk besøk av Mikkel Pedersen og Anders Nilsen fra ''Leirelv'', og i 1923 og 1924, da predikantene Viktor Bjørkmann og Petter Sitsi samlet så mange mennesker at man måtte ta i bruk låven for å få plass til alle. Etter dette ble det ikke avholdt flere storsamlinger på gården, men folket i ''Langåsen ''var godt representert ved samlingene andre steder i Tysfjorden.

	== ~~'''~~Skolegang ~~'''~~ ==		==Skolegang ==
	For barna som vokste opp i ''Langåsen ''etter 1930-tallet, var skolesystemet ordnet slik at man måtte til ''Rørvik ''eller ''Forså ''for å få undervisning. Her foreleste læreren i to til tre uker av gangen før barna hadde tilsvarende tid hjemme på gården. Fra vår til tidlig høst gikk barna i ''Langåsen ''om lag 1 time hver vei for å komme seg til skole. Under vinterhalvåret ble ferden for strabasiøs, slik at ungene ble internert i ''Rørvik''.		For barna som vokste opp i ''Langåsen ''etter 1930-tallet, var skolesystemet ordnet slik at man måtte til ''Rørvik ''eller ''Forså ''for å få undervisning. Her foreleste læreren i to til tre uker av gangen før barna hadde tilsvarende tid hjemme på gården. Fra vår til tidlig høst gikk barna i ''Langåsen ''om lag 1 time hver vei for å komme seg til skole. Under vinterhalvåret ble ferden for strabasiøs, slik at ungene ble internert i ''Rørvik''.

	== ~~'''~~Den nyere tid ~~'''~~ ==		==Den nyere tid ==
	John Johnsen satt som eier av bnr. 1 i ''Langåsen ''fram til 1940, da han overdro eiendommen til sønnen Amund Johnsen for 1600,- kr. Amund fikk oppleve hvordan de økonomiske rammene, for å drive et småbruk i utmarka, ble stadig forverret i de påfølgende tiårene. I 1957 solgte han skjøtet på bnr. 1 til sin bror, Anders Peder Johnsen. Han blir ansett for å være de siste landnåmsmenn i Tysfjord. Anders ble gift med Anna Emma Eriksen f. 1908, i 1937. Sammen fikk de barna John Sevald Peder f. 1938, Einar Kåre Paul f. 1940, Karine Ingrid Elise f. 1942, Paul Karl Andreas f. 1944, Astrid Marie Gerd f. 1947, og Synnøve Hilbjørg Irene f. 1949. I 1973 døde Anna Emma i en alder av 65 år. Hennes bortgang markerte for alvor slutten på gårdsdrifta i Langåsen.'' ''Samme år forsvant den siste kua fra gården, som fremdeles ikke hadde fått innlagt strøm, men som siden 1960-tallet hadde hatt innlagt vann. På 1980-tallet opphørte også saueholdet.		John Johnsen satt som eier av bnr. 1 i ''Langåsen ''fram til 1940, da han overdro eiendommen til sønnen Amund Johnsen for 1600,- kr. Amund fikk oppleve hvordan de økonomiske rammene, for å drive et småbruk i utmarka, ble stadig forverret i de påfølgende tiårene. I 1957 solgte han skjøtet på bnr. 1 til sin bror, Anders Peder Johnsen. Han blir ansett for å være de siste landnåmsmenn i Tysfjord. Anders ble gift med Anna Emma Eriksen f. 1908, i 1937. Sammen fikk de barna John Sevald Peder f. 1938, Einar Kåre Paul f. 1940, Karine Ingrid Elise f. 1942, Paul Karl Andreas f. 1944, Astrid Marie Gerd f. 1947, og Synnøve Hilbjørg Irene f. 1949. I 1973 døde Anna Emma i en alder av 65 år. Hennes bortgang markerte for alvor slutten på gårdsdrifta i Langåsen.'' ''Samme år forsvant den siste kua fra gården, som fremdeles ikke hadde fått innlagt strøm, men som siden 1960-tallet hadde hatt innlagt vann. På 1980-tallet opphørte også saueholdet.

	Siden husdyrholdet opphørte har det blitt bygget flere hytter i ''Langåsen''. Slite fra gårdsdrifta har dermed blitt byttet ut med rekreasjon. De gamle bygningene har blitt vedlikeholdt, og veiebygginga, som stoppet opp på 1950-tallet etter at pengeoverføringene fra staten tørket inn, har blitt ferdigstilt ved hjelp av private midler og dugnadsarbeid. Siden 2003 har Anders Johnsens gjenlevende barn; Einar, Synnøve og Astrid vært eier av bnr. 1 ''Langåsen ''i Tysfjord.		Siden husdyrholdet opphørte har det blitt bygget flere hytter i ''Langåsen''. Slite fra gårdsdrifta har dermed blitt byttet ut med rekreasjon. De gamle bygningene har blitt vedlikeholdt, og veiebygginga, som stoppet opp på 1950-tallet etter at pengeoverføringene fra staten tørket inn, har blitt ferdigstilt ved hjelp av private midler og dugnadsarbeid. Siden 2003 har Anders Johnsens gjenlevende barn; Einar, Synnøve og Astrid vært eier av bnr. 1 ''Langåsen ''i Tysfjord.

	== ~~'''~~Bruksdelinger~~'''~~ ==		==Bruksdelinger==
	Fra 1929 til 1979 ble det skilt ut 17 nye bruk under gnr. 265. Eiendommene varierte i størrelse, fra 0,14 mark i skyld til mindre fritidseiendommer på 0,01 mark i skyld. I 2009 besto ''Langåsen ''derfor av i alt 18 bruksnummer.		Fra 1929 til 1979 ble det skilt ut 17 nye bruk under gnr. 265. Eiendommene varierte i størrelse, fra 0,14 mark i skyld til mindre fritidseiendommer på 0,01 mark i skyld. I 2009 besto ''Langåsen ''derfor av i alt 18 bruksnummer.

Marianne Wiig på 22. apr. 2024 kl. 14:20

2024-04-22T14:20:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:20
Linje 102:		Linje 102:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.147028\|N\|16.039977\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.147028\|N\|16.039977\|Ø}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}
	<references />		<references />

Skalltje: /* Slektshistorie for Forså, Forsåmark, Hustoft, Tykkeskog og Langåsen (Hamarøy gnr. 264 og 265) */

2023-12-04T17:41:58Z

Slektshistorie for Forså, Forsåmark, Hustoft, Tykkeskog og Langåsen (Hamarøy gnr. 264 og 265)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2023 kl. 17:41
Linje 93:		Linje 93:
	Fra 1929 til 1979 ble det skilt ut 17 nye bruk under gnr. 265. Eiendommene varierte i størrelse, fra 0,14 mark i skyld til mindre fritidseiendommer på 0,01 mark i skyld. I 2009 besto ''Langåsen ''derfor av i alt 18 bruksnummer.		Fra 1929 til 1979 ble det skilt ut 17 nye bruk under gnr. 265. Eiendommene varierte i størrelse, fra 0,14 mark i skyld til mindre fritidseiendommer på 0,01 mark i skyld. I 2009 besto ''Langåsen ''derfor av i alt 18 bruksnummer.

	= [[Slektshistorie for Forså, Forsåmark, Hustoft, Tykkeskog og Langåsen (Hamarøy gnr. 264 og 265)\|'''Slektshistorie for Forså, Forsåmark, Hustoft, Tykkeskog og Langåsen (Hamarøy gnr. 264 og 265)''']] =

	~~<references />~~
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Marianne Wiig: Lenke og fet skrift i innledende ord

2023-12-04T13:02:27Z

Lenke og fet skrift i innledende ord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2023 kl. 13:02
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	Gnr. 265 ''Langåsen ''grenser i nord mot gnr. 66 og 67 ''Kalvik'' over eidet mellom Botnvannet og Sanvannet. I sør går grensa mot gnr. 63 ''Rørvik'' over ”Draget” mellom Kilvannet og Forsålitvannet. I øst grenser ''Langåsen ''mot gnr. 64 ''Forså'', mens kommunegrensa mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense.		'''[[Langåsen (Hamarøy gnr. 265)\|Gnr. 265 ''Langåsen'']]''' grenser i nord mot gnr. 66 og 67 ''Kalvik'' over eidet mellom Botnvannet og Sanvannet. I sør går grensa mot gnr. 63 ''Rørvik'' over ”Draget” mellom Kilvannet og Forsålitvannet. I øst grenser ''Langåsen ''mot gnr. 64 ''Forså'', mens kommunegrensa mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense.

	Gårdsnavnet ''Langåsen ''kan utledes fra de geografiske forholdene på plassen, hvor en lang åsrygg strekker seg over eiendommen.		Gårdsnavnet ''Langåsen ''kan utledes fra de geografiske forholdene på plassen, hvor en lang åsrygg strekker seg over eiendommen.