Langelandskøyen under Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51/2) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 4. des. 2025 kl. 15:17

2025-12-04T15:17:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 15:17
Linje 19:		Linje 19:
	Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.		Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.

	Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på [[Trettemyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Trettemyra under Lier]]. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på ~~Speismarkmyra~~, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til [[Fredrikshald]] i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.		Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på [[Trettemyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Trettemyra under Lier]]. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på Trettemyra, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til [[Fredrikshald]] i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.

	Ved folketellinga 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen. De har dette året ei ku, hadde sådd ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper havre og satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter.		Ved folketellinga 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen. De har dette året ei ku, hadde sådd ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper havre og satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter.

Per tore på 4. des. 2025 kl. 14:49

2025-12-04T14:49:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 14:49
Linje 19:		Linje 19:
	Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.		Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.

	Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på [[~~Speismarkmyra~~ under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|~~Speismarkmyra~~ under Lier]]. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på Speismarkmyra, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til [[Fredrikshald]] i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.		Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på [[Trettemyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Trettemyra under Lier]]. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på Speismarkmyra, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til [[Fredrikshald]] i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.

	Ved folketellinga 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen. De har dette året ei ku, hadde sådd ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper havre og satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter.		Ved folketellinga 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen. De har dette året ei ku, hadde sådd ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper havre og satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter.

Per tore på 17. mai 2025 kl. 09:45

2025-05-17T09:45:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 09:45
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Langelandskøyen under Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51/2)\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte [[Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51)\|Øvre Langeland]] (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.		'''[[Langelandskøyen under Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51/2)\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte [[Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51)\|Øvre Langeland]] (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.

	Ole Hansen (~~1791 – 1835~~) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801–1866) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".		Ole Hansen (1791–1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801–1866) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".

	Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.		Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.

Per tore på 17. mai 2025 kl. 09:45

2025-05-17T09:45:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 09:45
Linje 19:		Linje 19:
	Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.		Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.

	Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]]. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på Speismarkmyra, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til [[Fredrikshald]] i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.		Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på [[Speismarkmyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Speismarkmyra under Lier]]. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på Speismarkmyra, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til [[Fredrikshald]] i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.

	Ved folketellinga 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen. De har dette året ei ku, hadde sådd ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper havre og satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter.		Ved folketellinga 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen. De har dette året ei ku, hadde sådd ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper havre og satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter.

	Erik giftet seg 1870 med Karen Mathisdatter født 1823 fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Eriks mor Ragnhild (Ragne) døde som fattiglem på Langeland øvre 1875, og ved folketellingen senere samme år er Hanna Hansdatter født 1869 her som pleiebarn. Karen og Erik kunne nå fø 2 kyr og 1 svin, så 2 skjepper bygg, ½ tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og sette 2 tønner poteter.		Erik giftet seg 1870 med Karen Mathisdatter født 1823 fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger under Gjøsegården]]. Eriks mor Ragnhild (Ragne) døde som fattiglem på Langeland øvre 1875, og ved folketellingen senere samme år er Hanna Hansdatter født 1869 her som pleiebarn. Karen og Erik kunne nå fø 2 kyr og 1 svin, så 2 skjepper bygg, ½ tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og sette 2 tønner poteter.

	Ved folketellingen 1891 brukte både Karen og Erik etternavnet Thoresen noe som var i tråd med den nye navneskikken på den tiden; først tok sønnen samme etternavn som faren og deretter ved giftemål fikk også kona dette etternavnet.		Ved folketellingen 1891 brukte både Karen og Erik etternavnet Thoresen noe som var i tråd med den nye navneskikken på den tiden; først tok sønnen samme etternavn som faren og deretter ved giftemål fikk også kona dette etternavnet.

Per tore: Per tore flyttet siden Langelandskøyen under Langeland øvre til Langelandskøyen under Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51/2)

2025-05-17T09:42:44Z

Per tore flyttet siden Langelandskøyen under Langeland øvre til Langelandskøyen under Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51/2)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 09:42
(Ingen forskjell)

Per tore på 17. mai 2025 kl. 09:42

2025-05-17T09:42:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 09:42
Linje 13:		Linje 13:
	}}		}}

	'''[[Langelandskøyen under Langeland ~~øvre~~\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte Langeland ~~øvre~~ (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.		'''[[Langelandskøyen under Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51/2)\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte [[Øvre Langeland (Kongsvinger gnr. 51)\|Øvre Langeland]] (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.

	Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801–1866) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".		Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801–1866) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".

Per tore på 15. mai 2025 kl. 07:40

2025-05-15T07:40:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 07:40
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Langelandskøyen under Langeland øvre\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte Langeland øvre (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.		'''[[Langelandskøyen under Langeland øvre\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte Langeland øvre (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.

	Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801–1866) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Tråstad ~~søndre~~\|Alfsplassen]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".		Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801–1866) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen under Søndre Tråstad]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".

	Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.		Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.

Per tore på 10. jan. 2025 kl. 09:34

2025-01-10T09:34:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 09:34
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Langelandskøyen under Langeland øvre\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte Langeland øvre (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.		'''[[Langelandskøyen under Langeland øvre\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte Langeland øvre (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.

	Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (~~1801 – 1866~~) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".		Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801–1866) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".

	Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.		Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.

Per tore på 3. nov. 2024 kl. 08:34

2024-11-03T08:34:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 08:34
Linje 32:		Linje 32:

	Langelandskøyen er ikke omtalt i Vinger bygdebok. De angitte koordinatene er usikre.		Langelandskøyen er ikke omtalt i Vinger bygdebok. De angitte koordinatene er usikre.
			==Se også==
			*Langelandskøyen på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6677713.49&lon=333324.91&markerLat=6677713.4870004235&markerLon=333324.9068494784&panel=searchOptionsPanel&sok=Toresheimvegen&p=Koordinater&showSelection=false Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Arbeidsdokumentet "''Langelandskøyen"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		* Arbeidsdokumentet "''Langelandskøyen"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
Linje 39:		Linje 42:
	* {{Folketelling\|pf01037058001213\|Karen Thoresen, Langeland under Langeland øvre\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058001213\|Karen Thoresen, Langeland under Langeland øvre\|1900\|Vinger herred\|}}
	* Videre lesing om Langeland øvre (Skrivergarden), se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 375. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=378}}		* Videre lesing om Langeland øvre (Skrivergarden), se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 375. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=378}}
	*Langelandskøyen på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6677713.49&lon=333324.91&markerLat=6677713.4870004235&markerLon=333324.9068494784&panel=searchOptionsPanel&sok=Toresheimvegen&p=Koordinater&showSelection=false Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 2. nov. 2024 kl. 13:18

2024-11-02T13:18:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2024 kl. 13:18
Linje 13:		Linje 13:
	}}		}}

	'''[[Langelandskøyen under Langeland øvre\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang i 1820 og tilhørte Langeland øvre (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.		'''[[Langelandskøyen under Langeland øvre\|Langelandskøyen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte Langeland øvre (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.

	Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801 – 1866) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".		Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801 – 1866) fra Skasenden i [[Grue]] bodde på [[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]] før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Rålibakken]] der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".
Linje 19:		Linje 19:
	Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.		Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.

	Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]]. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania i 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på Speismarkmyra, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til [[Fredrikshald]] i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.		Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]]. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på Speismarkmyra, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til [[Fredrikshald]] i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.

	Ved folketellinga i 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen. De har dette året ei ku, hadde sådd ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper havre og satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter.		Ved folketellinga 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen. De har dette året ei ku, hadde sådd ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper havre og satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter.

	Erik giftet seg i 1870 med Karen Mathisdatter født 1823 fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Eriks mor Ragnhild (Ragne) døde som fattiglem på Langeland øvre i 1875, og ved folketellingen senere samme år er Hanna Hansdatter født 1869 her som pleiebarn. Karen og Erik kunne nå fø 2 kyr og 1 svin, så 2 skjepper bygg, ½ tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og sette 2 tønner poteter.		Erik giftet seg 1870 med Karen Mathisdatter født 1823 fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)\|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Eriks mor Ragnhild (Ragne) døde som fattiglem på Langeland øvre 1875, og ved folketellingen senere samme år er Hanna Hansdatter født 1869 her som pleiebarn. Karen og Erik kunne nå fø 2 kyr og 1 svin, så 2 skjepper bygg, ½ tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] gressfrø og sette 2 tønner poteter.

	Ved folketellingen i 1891 brukte både Karen og Erik etternavnet Thoresen noe som var i tråd med den nye navneskikken på den tiden; først tok sønnen samme etternavn som faren og deretter ved giftemål fikk også kona dette etternavnet.		Ved folketellingen 1891 brukte både Karen og Erik etternavnet Thoresen noe som var i tråd med den nye navneskikken på den tiden; først tok sønnen samme etternavn som faren og deretter ved giftemål fikk også kona dette etternavnet.

	Erik døde i 1895 på Langeland, og ved ~~folketellinga~~ 1900 bor Karen Thoresen og stedatteren Hanna Hansdatter fortsatt på Langelandskøyen. Hanna har sønnen Karl Emil født i 1892. Karen døde i 1910 som fattigunderstøttet husmannsenke 87 år gammel og var trolig den siste beboeren her på plassen.		Erik døde 1895 på Langeland, og ved folketellingen 1900 bor Karen Thoresen og stedatteren Hanna Hansdatter fortsatt på Langelandskøyen. Hanna har sønnen Karl Emil født 1892. Karen døde 1910 som fattigunderstøttet husmannsenke 87 år gammel og var trolig den siste beboeren her på plassen.

	Det er grunn til å tro at Langelandskøyen er identisk med nedlagte Toresplassen, som er avmerket på militært kart fra 1918. Toresplassen lå rett sør-øst for den tidligere skibakken med navn Langelandsbakken. Plassen er mer kjent som Toresheimen, og navnet lever videre som navn på en vei og et borettslag i denne delen av Skriverskogen.		Det er grunn til å tro at Langelandskøyen er identisk med nedlagte Toresplassen, som er avmerket på militært kart fra 1918. Toresplassen lå rett sør-øst for den tidligere skibakken med navn Langelandsbakken. Plassen er mer kjent som Toresheimen, og navnet lever videre som navn på en vei og et borettslag i denne delen av Skriverskogen.