Langesøya - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 5. nov. 2025 kl. 12:07

2025-11-05T12:07:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Langesøya]]''' eller '''Langesøy''' i [[Solbergelva]] i [[Drammen kommune]] ligger midt i [[Drammenselva]]~~. Dette~~ er den ene av de tre bebodde øyene i elva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.		'''[[Langesøya]]''' eller '''Langesøy''' ved [[Solbergelva]] i [[Drammen kommune]] ligger midt i [[Drammenselva]] og er den ene av de tre bebodde øyene i elva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.

	Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.		Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.

Kallrustad på 5. nov. 2025 kl. 12:05

2025-11-05T12:05:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Langesøya]]''' eller '''Langesøy''' ~~ligger midt~~ i [[~~Drammenselva~~]] ~~med~~ [[Drammen]] ~~kommune på sør, øst og nordsida. Øya~~ ligger i [[~~Solbergelva~~]] ~~i [[Nedre Eiker]] kommune~~. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i ~~Drammenselva~~. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.		'''[[Langesøya]]''' eller '''Langesøy''' i [[Solbergelva]] i [[Drammen kommune]] ligger midt i [[Drammenselva]]. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i elva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.

	Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.		Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:33:52Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:33
Linje 10:		Linje 10:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{artikkelkoord\|59.75085\|N\|10.11549\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	~~{{artikkelkoord\|59.75085\|N\|10.11549\|Ø}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T12:51:26Z

Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 12:51
Linje 8:		Linje 8:
	* Jo Sellæg, Drammen- blott til lyst (2014)		* Jo Sellæg, Drammen- blott til lyst (2014)
	*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''		*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''
	* {{Kartverket\|58515}}
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:09:22Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:09
Linje 10:		Linje 10:
	* {{Kartverket\|58515}}		* {{Kartverket\|58515}}
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	{{artikkelkoord\|59.75085\|N\|10.11549\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.75085\|N\|10.11549\|Ø}}

Øybonden: Mindre endringer på årstall og navn

2018-12-11T12:29:36Z

Mindre endringer på årstall og navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Langesøya]]''' eller '''~~Langøya~~''' ligger midt i [[Drammenselva]] med [[Drammen]] kommune på sør, øst og nordsida. Øya ligger i [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]] kommune. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i Drammenselva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.		'''[[Langesøya]]''' eller '''Langesøy''' ligger midt i [[Drammenselva]] med [[Drammen]] kommune på sør, øst og nordsida. Øya ligger i [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]] kommune. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i Drammenselva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.

	Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.		Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.

	Et stort teglverk, [[Langesøe teglverk]], ble startet opp på øya i [[1873]]. I dag er det gårdsbruk med flere ~~våningshus~~ på øya. Bebyggelsen er fra flere forskjellige tidsepoker. ~~Det elste huset~~ er et ~~lavt gulmalt våningshus~~ som ble bygd i [[~~1850~~]] ~~og har~~ halvvalmet tak. Dette er et bygg i ~~senempirestile~~.		Et stort teglverk, [[Langesøe teglverk]], ble startet opp på øya i [[1873]] av Christian og Lauritz Forseth. I dag er det gårdsbruk med flere hus på øya. Bebyggelsen er fra flere forskjellige tidsepoker. Våningshuset er opprinnelig et lysthus som ble bygd i [[1808]] av Niels Brun(1766-1822),kjøpmann på Bragernes. gul malt med halvvalmet tak. Dette er et bygg i senempirestil.

	==Kilder==		==Kilder==
			* Jo Sellæg, Drammen- blott til lyst (2014)
	*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''		*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''
	* {{Kartverket\|58515}}		* {{Kartverket\|58515}}

Bent på 14. nov. 2016 kl. 18:48

2016-11-14T18:48:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 18:48
Linje 8:		Linje 8:
	*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''		*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''
	* {{Kartverket\|58515}}		* {{Kartverket\|58515}}
			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	{{artikkelkoord\|59.75085\|N\|10.11549\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.75085\|N\|10.11549\|Ø}}

Cnyborg på 3. mar. 2016 kl. 13:22

2016-03-03T13:22:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2016 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Langesøya]]''' eller '''Langøya''' ligger midt i [[Drammenselva]] med [[Drammen]] kommune på sør, øst og nordsida. Øya ligger i [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]] kommune. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i Drammenselva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.		'''[[Langesøya]]''' eller '''Langøya''' ligger midt i [[Drammenselva]] med [[Drammen]] kommune på sør, øst og nordsida. Øya ligger i [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]] kommune. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i Drammenselva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.

	Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.		Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.

	Et stort teglverk, [[Langesøe teglverk]], ble startet opp på øya i [[1873]]. I dag er det gårdsbruk med flere våningshus på øya. Bebyggelsen er fra flere forskjellige tidsepoker. Det elste huset er et lavt gulmalt våningshus som ble bygd i [[1850]] og har halvvalmet tak. Dette er et bygg i senempirestile.		Et stort teglverk, [[Langesøe teglverk]], ble startet opp på øya i [[1873]]. I dag er det gårdsbruk med flere våningshus på øya. Bebyggelsen er fra flere forskjellige tidsepoker. Det elste huset er et lavt gulmalt våningshus som ble bygd i [[1850]] og har halvvalmet tak. Dette er et bygg i senempirestile.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Langesø til Langesøya: Vedtatt og godkjent navn

2013-11-13T08:45:31Z

Cnyborg flyttet siden Langesø til Langesøya: Vedtatt og godkjent navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. nov. 2013 kl. 08:45
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 13. nov. 2013 kl. 08:45

2013-11-13T08:45:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2013 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''~~Langesø~~''' ligger midt i [[Drammenselva]] med [[Drammen]] kommune på sør, øst og nordsida. Øya ligger i [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]] kommune. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i Drammenselva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.		'''[[Langesøya]]''' eller '''Langøya''' ligger midt i [[Drammenselva]] med [[Drammen]] kommune på sør, øst og nordsida. Øya ligger i [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]] kommune. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i Drammenselva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.

	Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.		Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til [[1600-tallet]]. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i [[skattematrikkelen]] fra [[1723]]. Det var enken etter [[stiftamtmann]]en [[Wilhelm de Tonsberg]] som eide gården på det tidspunktet. I boka ''Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie'', som [[Erik Pontoppidan]] skrev i [[1752]], er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.
Linje 7:		Linje 7:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''		*Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: ''Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.''
			* {{Kartverket\|58515}}

	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
			{{artikkelkoord\|59.75085\|N\|10.11549\|Ø}}