Langes gate (Lillehammer) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:29:25Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:29
Linje 5:		Linje 5:

	==Navn og opphav==		==Navn og opphav==
	Gaten er oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878), den første rektor ved Lillehammer høyere skole. Lange var en markant skikkelse i byens skolevesen og politikk, representerte [[Mjøsbyene]] på [[Stortinget]] og tjenestegjorde som ordfører i fem år. Allerede i 1881 ble det reist et minnesmerke med portrettmedaljong foran skolebygningen; medaljongen ble utført av en av Langes tidligere elever, billedhuggeren Stephan Sinding.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.21''~~. 19320121~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320121_39_16_1}}.</ref>		Gaten er oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878), den første rektor ved Lillehammer høyere skole. Lange var en markant skikkelse i byens skolevesen og politikk, representerte [[Mjøsbyene]] på [[Stortinget]] og tjenestegjorde som ordfører i fem år. Allerede i 1881 ble det reist et minnesmerke med portrettmedaljong foran skolebygningen; medaljongen ble utført av en av Langes tidligere elever, billedhuggeren Stephan Sinding.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320121_39_16_1}}.</ref>

	==Historie==		==Historie==
Linje 13:		Linje 13:
	Bebyggelsen langs Langes gate omfattet flere av byens eldste og mest fremtredende gårder. [[Hammer gård]] og Hammers hotell lå i den nordre delen av gaten, mens Ourens gård (senere frøken Tandes gård) og Strøms gård fulgte like bak.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> På gatehjørnene fant man Lorangegården og Wieses gård; i Lorangegården holdt [[Norges Bank\|Norges Banks]] avdeling til fra opprettelsen i 1861 til 1898, med Lorange selv som bestyrer frem til sin død i 1871.		Bebyggelsen langs Langes gate omfattet flere av byens eldste og mest fremtredende gårder. [[Hammer gård]] og Hammers hotell lå i den nordre delen av gaten, mens Ourens gård (senere frøken Tandes gård) og Strøms gård fulgte like bak.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> På gatehjørnene fant man Lorangegården og Wieses gård; i Lorangegården holdt [[Norges Bank\|Norges Banks]] avdeling til fra opprettelsen i 1861 til 1898, med Lorange selv som bestyrer frem til sin død i 1871.

	Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til [[Oscar I\|kong Oscar I]] som sin gjest<ref name=":0" />. I 1912 ble frøken [[Marith Tande\|Marith Tande's]] leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1912.11.22''~~. 19121122~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19121122_68_138_1}}.</ref>		Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til [[Oscar I\|kong Oscar I]] som sin gjest<ref name=":0" />. I 1912 ble frøken [[Marith Tande\|Marith Tande's]] leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1912.11.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19121122_68_138_1}}.</ref>

	===Mellomkrigstiden og etterkrigstid===		===Mellomkrigstiden og etterkrigstid===
Linje 29:		Linje 29:

	===Vintertrafikk===		===Vintertrafikk===
	I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og [[NRK Innlandet]] rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''~~. 20180129~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''~~. 20180113~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''~~. 20250117~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>		I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og [[NRK Innlandet]] rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2795583 av Simen1995 4. februar 2026 22:22:22

2026-02-25T09:24:31Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2795583 av Simen1995 4. februar 2026 22:22:22

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:24
Linje 5:		Linje 5:

	==Navn og opphav==		==Navn og opphav==
	Gaten er oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878), den første rektor ved Lillehammer høyere skole. Lange var en markant skikkelse i byens skolevesen og politikk, representerte [[Mjøsbyene]] på [[Stortinget]] og tjenestegjorde som ordfører i fem år. Allerede i 1881 ble det reist et minnesmerke med portrettmedaljong foran skolebygningen; medaljongen ble utført av en av Langes tidligere elever, billedhuggeren Stephan Sinding.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320121_39_16_1}}.</ref>		Gaten er oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878), den første rektor ved Lillehammer høyere skole. Lange var en markant skikkelse i byens skolevesen og politikk, representerte [[Mjøsbyene]] på [[Stortinget]] og tjenestegjorde som ordfører i fem år. Allerede i 1881 ble det reist et minnesmerke med portrettmedaljong foran skolebygningen; medaljongen ble utført av en av Langes tidligere elever, billedhuggeren Stephan Sinding.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.21''. 19320121. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320121_39_16_1}}.</ref>

	==Historie==		==Historie==
Linje 13:		Linje 13:
	Bebyggelsen langs Langes gate omfattet flere av byens eldste og mest fremtredende gårder. [[Hammer gård]] og Hammers hotell lå i den nordre delen av gaten, mens Ourens gård (senere frøken Tandes gård) og Strøms gård fulgte like bak.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> På gatehjørnene fant man Lorangegården og Wieses gård; i Lorangegården holdt [[Norges Bank\|Norges Banks]] avdeling til fra opprettelsen i 1861 til 1898, med Lorange selv som bestyrer frem til sin død i 1871.		Bebyggelsen langs Langes gate omfattet flere av byens eldste og mest fremtredende gårder. [[Hammer gård]] og Hammers hotell lå i den nordre delen av gaten, mens Ourens gård (senere frøken Tandes gård) og Strøms gård fulgte like bak.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> På gatehjørnene fant man Lorangegården og Wieses gård; i Lorangegården holdt [[Norges Bank\|Norges Banks]] avdeling til fra opprettelsen i 1861 til 1898, med Lorange selv som bestyrer frem til sin død i 1871.

	Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til [[Oscar I\|kong Oscar I]] som sin gjest<ref name=":0" />. I 1912 ble frøken [[Marith Tande\|Marith Tande's]] leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1912., 11.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19121122_68_138_1}}.</ref>		Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til [[Oscar I\|kong Oscar I]] som sin gjest<ref name=":0" />. I 1912 ble frøken [[Marith Tande\|Marith Tande's]] leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1912.11.22''. 19121122. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19121122_68_138_1}}.</ref>

	===Mellomkrigstiden og etterkrigstid===		===Mellomkrigstiden og etterkrigstid===
Linje 29:		Linje 29:

	===Vintertrafikk===		===Vintertrafikk===
	I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og [[NRK Innlandet]] rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>		I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og [[NRK Innlandet]] rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''. 20180129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''. 20180113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''. 20250117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:43:04Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:43
Linje 5:		Linje 5:

	==Navn og opphav==		==Navn og opphav==
	Gaten er oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878), den første rektor ved Lillehammer høyere skole. Lange var en markant skikkelse i byens skolevesen og politikk, representerte [[Mjøsbyene]] på [[Stortinget]] og tjenestegjorde som ordfører i fem år. Allerede i 1881 ble det reist et minnesmerke med portrettmedaljong foran skolebygningen; medaljongen ble utført av en av Langes tidligere elever, billedhuggeren Stephan Sinding.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.~~21''. 19320121.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320121_39_16_1}}.</ref>		Gaten er oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878), den første rektor ved Lillehammer høyere skole. Lange var en markant skikkelse i byens skolevesen og politikk, representerte [[Mjøsbyene]] på [[Stortinget]] og tjenestegjorde som ordfører i fem år. Allerede i 1881 ble det reist et minnesmerke med portrettmedaljong foran skolebygningen; medaljongen ble utført av en av Langes tidligere elever, billedhuggeren Stephan Sinding.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320121_39_16_1}}.</ref>

	==Historie==		==Historie==
Linje 13:		Linje 13:
	Bebyggelsen langs Langes gate omfattet flere av byens eldste og mest fremtredende gårder. [[Hammer gård]] og Hammers hotell lå i den nordre delen av gaten, mens Ourens gård (senere frøken Tandes gård) og Strøms gård fulgte like bak.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> På gatehjørnene fant man Lorangegården og Wieses gård; i Lorangegården holdt [[Norges Bank\|Norges Banks]] avdeling til fra opprettelsen i 1861 til 1898, med Lorange selv som bestyrer frem til sin død i 1871.		Bebyggelsen langs Langes gate omfattet flere av byens eldste og mest fremtredende gårder. [[Hammer gård]] og Hammers hotell lå i den nordre delen av gaten, mens Ourens gård (senere frøken Tandes gård) og Strøms gård fulgte like bak.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> På gatehjørnene fant man Lorangegården og Wieses gård; i Lorangegården holdt [[Norges Bank\|Norges Banks]] avdeling til fra opprettelsen i 1861 til 1898, med Lorange selv som bestyrer frem til sin død i 1871.

	Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til [[Oscar I\|kong Oscar I]] som sin gjest<ref name=":0" />. I 1912 ble frøken [[Marith Tande\|Marith Tande's]] leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1912.11.~~22''. 19121122.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19121122_68_138_1}}.</ref>		Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til [[Oscar I\|kong Oscar I]] som sin gjest<ref name=":0" />. I 1912 ble frøken [[Marith Tande\|Marith Tande's]] leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1912., 11.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19121122_68_138_1}}.</ref>

	===Mellomkrigstiden og etterkrigstid===		===Mellomkrigstiden og etterkrigstid===
Linje 29:		Linje 29:

	===Vintertrafikk===		===Vintertrafikk===
	I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og [[NRK Innlandet]] rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.~~29''. 20180129.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.~~13''. 20180113.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.~~17''. 20250117.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>		I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og [[NRK Innlandet]] rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==

Simen1995: /* Vintertrafikk */ link

2026-02-04T22:22:22Z

Vintertrafikk: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2026 kl. 22:22
Linje 29:		Linje 29:

	===Vintertrafikk===		===Vintertrafikk===
	I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og NRK Innlandet rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''. 20180129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''. 20180113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''. 20250117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>		I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og [[NRK Innlandet]] rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''. 20180129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''. 20180113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''. 20250117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==

Aslak Kittelsen på 13. nov. 2025 kl. 13:01

2025-11-13T13:01:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Langes gate Lillehammer 2020.jpg\|Langes gate sett vestover med nr. 18 til høyre.\|Thor Bjerke}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Langes gate Lillehammer 2020.jpg\|Langes gate sett vestover med nr. 18 til høyre.\|Thor Bjerke}}		{{thumb\|Langes Gate Lillehammer Maleri.jpg\|En tegning eller maleri fra Sommerfeldtbakken, senere Langes gate. Sett sørover mot det som senere ble [[Søndre park (Lillehammer)\|parken]] og [[Mathiesens gate (Lillehammer)\|Mathiesens gate]].\|Maihaugen}}
	<~~noinclude~~>{{thumb\|Langes Gate Lillehammer Maleri.jpg\|En tegning eller maleri fra Sommerfeldtbakken, senere Langes gate. Sett sørover mot det som senere ble [[Søndre park (Lillehammer)\|parken]] og [[Mathiesens gate (Lillehammer)\|Mathiesens gate]].\|Maihaugen}}<~~/noinclude~~>		<onlyinclude>'''[[Langes gate (Lillehammer)\|Langes gate]]''' er en gate i [[Lillehammer]] oppkalt etter [[Ulrik Fredrik Lange (1808–1878)]]. Gaten strekker seg fra Skoletorget i vest til [[Emma Gjelens veg (Lillehammer)\|Emma Gjelens veg]] i øst, og regnes som en av byens eldste gater. I folkemunne har den gjennom tidene hatt flere navn, blant annet Nordre Tverrgate, Hammergate og Sommerfeldtbakken.

	'''Langes gate''' er en gate i [[Lillehammer]] oppkalt etter [[Ulrik Fredrik Lange (1808–1878)]]. Gaten strekker seg fra Skoletorget i vest til [[Emma Gjelens veg (Lillehammer)\|Emma Gjelens veg]] i øst, og regnes som en av byens eldste gater. I folkemunne har den gjennom tidene hatt flere navn, blant annet Nordre Tverrgate, Hammergate og Sommerfeldtbakken.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 40:		Linje 38:

	==Se også==		==Se også==

	*[[Gater og veger i Lillehammer kommune]]		*[[Gater og veger i Lillehammer kommune]]

Linje 48:		Linje 45:
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|61.11188\|N\|10.46327\|Ø}}

Simen1995 på 24. mai 2025 kl. 18:38

2025-05-24T18:38:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 18:38
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>
	{{thumb\|Langes gate Lillehammer 2020.jpg\|Langes gate sett vestover med nr. 18 til høyre.\|Thor Bjerke}}		{{thumb\|Langes gate Lillehammer 2020.jpg\|Langes gate sett vestover med nr. 18 til høyre.\|Thor Bjerke}}
	{{thumb\|Langes Gate Lillehammer Maleri.jpg\|En tegning eller maleri fra Sommerfeldtbakken, senere Langes gate. Sett sørover mot det som senere ble [[Søndre park (Lillehammer)\|parken]] og [[Mathiesens gate (Lillehammer)\|Mathiesens gate]].\|Maihaugen}}		<noinclude>{{thumb\|Langes Gate Lillehammer Maleri.jpg\|En tegning eller maleri fra Sommerfeldtbakken, senere Langes gate. Sett sørover mot det som senere ble [[Søndre park (Lillehammer)\|parken]] og [[Mathiesens gate (Lillehammer)\|Mathiesens gate]].\|Maihaugen}}</noinclude>

	'''Langes gate''' er en gate i [[Lillehammer]] oppkalt etter [[Ulrik Fredrik Lange (1808–1878)]]. Gaten strekker seg fra Skoletorget i vest til [[Emma Gjelens veg (Lillehammer)\|Emma Gjelens veg]] i øst, og regnes som en av byens eldste gater. I folkemunne har den gjennom tidene hatt flere navn, blant annet Nordre Tverrgate, Hammergate og Sommerfeldtbakken.		'''Langes gate''' er en gate i [[Lillehammer]] oppkalt etter [[Ulrik Fredrik Lange (1808–1878)]]. Gaten strekker seg fra Skoletorget i vest til [[Emma Gjelens veg (Lillehammer)\|Emma Gjelens veg]] i øst, og regnes som en av byens eldste gater. I folkemunne har den gjennom tidene hatt flere navn, blant annet Nordre Tverrgate, Hammergate og Sommerfeldtbakken.
			</onlyinclude>

	==Navn og opphav==		==Navn og opphav==
Linje 15:		Linje 17:
	Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til [[Oscar I\|kong Oscar I]] som sin gjest<ref name=":0" />. I 1912 ble frøken [[Marith Tande\|Marith Tande's]] leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1912.11.22''. 19121122. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19121122_68_138_1}}.</ref>		Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til [[Oscar I\|kong Oscar I]] som sin gjest<ref name=":0" />. I 1912 ble frøken [[Marith Tande\|Marith Tande's]] leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1912.11.22''. 19121122. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19121122_68_138_1}}.</ref>

	=== Mellomkrigstiden og etterkrigstid ===		===Mellomkrigstiden og etterkrigstid===
	I 1930-årene besto bebyggelsen for det meste av trehus og leiegårder fra 1800-tallet, mens Søndre Park langs gatens sørlige side fremdeles var et åpent parkbelte med lønnetrær og [[Bjørk\|bjørker]]. Reguleringer fra 1918 og 1929 styrket gaten som en aksje mellom kirken, parken og skoleområdet.<ref>''Riksantikvaren - [https://www.riksantikvaren.no/content/uploads/2019/10/lillehammerkommune_lillehammer2018_niku.pdf#:~:text=%5BPDF%5D%20Kulturmilj%C3%B8analyse%20%28DIVE,75%20etter%20datidens Kulturmiljøanalyse 2018 Lillehammer]''</ref>		I 1930-årene besto bebyggelsen for det meste av trehus og leiegårder fra 1800-tallet, mens Søndre Park langs gatens sørlige side fremdeles var et åpent parkbelte med lønnetrær og [[Bjørk\|bjørker]]. Reguleringer fra 1918 og 1929 styrket gaten som en aksje mellom kirken, parken og skoleområdet.<ref>''Riksantikvaren - [https://www.riksantikvaren.no/content/uploads/2019/10/lillehammerkommune_lillehammer2018_niku.pdf#:~:text=%5BPDF%5D%20Kulturmilj%C3%B8analyse%20%28DIVE,75%20etter%20datidens Kulturmiljøanalyse 2018 Lillehammer]''</ref>

	På 1970-tallet ble [[Lillehammer sykehus]] utvidet med en høyblokk ved østre ende av gaten, og flere eldre bygg ble revet eller ombygget.		På 1970-tallet ble [[Lillehammer sykehus]] utvidet med en høyblokk ved østre ende av gaten, og flere eldre bygg ble revet eller ombygget.

	== Kulturell betydning ==		== Kulturell betydning==

	=== Kunst ===		===Kunst===
	I kunsten er Langes gate mest kjent gjennom maleriet til '''[[Lars Jorde]]''' fra 1929. Jorde, som tilhørte kretsen av kunstnere rundt Lillehammer, malte et bymotiv der man ser Langes gate stige bratt opp fra Storgata.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/021018419415/repro-maleri-av-langes-gate-i-lillehammer#:~:text=DigitaltMuseum%20digitaltmuseum,Produksjon%3A%201929 Maleri av Langes gate i Lillehammer.]''</ref>		I kunsten er Langes gate mest kjent gjennom maleriet til '''[[Lars Jorde]]''' fra 1929. Jorde, som tilhørte kretsen av kunstnere rundt Lillehammer, malte et bymotiv der man ser Langes gate stige bratt opp fra Storgata.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/021018419415/repro-maleri-av-langes-gate-i-lillehammer#:~:text=DigitaltMuseum%20digitaltmuseum,Produksjon%3A%201929 Maleri av Langes gate i Lillehammer.]''</ref>

	=== Marked og akebakke ===		===Marked og akebakke===
	På 1800-tallet var Hammer gård åsted for byens offisielle marked<ref>''Tidsskriftet - Ola Prestegarden, Tom Gerner - [https://tidsskriftet.no/2000/06/fra-foreningen/velkommen-til-landsstyremote-pa-lillehammer#:~:text=resolusjon%20bestemt%20at%20det%20%C3%A5rlig,b%C3%A5de%20til%20hverdag%20og%20fest Velkommen til landsstyremøte på Lillehammer]''</ref>, og Sommerfeldtbakken (den øvre bratte delen av Langes gate) var i generasjoner byens foretrukne skibakke og kjelkebakke for barn.<ref name=":0" />		På 1800-tallet var Hammer gård åsted for byens offisielle marked<ref>''Tidsskriftet - Ola Prestegarden, Tom Gerner - [https://tidsskriftet.no/2000/06/fra-foreningen/velkommen-til-landsstyremote-pa-lillehammer#:~:text=resolusjon%20bestemt%20at%20det%20%C3%A5rlig,b%C3%A5de%20til%20hverdag%20og%20fest Velkommen til landsstyremøte på Lillehammer]''</ref>, og Sommerfeldtbakken (den øvre bratte delen av Langes gate) var i generasjoner byens foretrukne skibakke og kjelkebakke for barn.<ref name=":0" />

	=== Vintertrafikk ===		===Vintertrafikk===
	I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og NRK Innlandet rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''. 20180129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''. 20180113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''. 20250117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>		I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og NRK Innlandet rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''. 20180129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''. 20180113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''. 20250117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>

	== Galleri ==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Langes gate Lillehammer.jpg\|Langes gate ved Søndre park. 2016		Fil:Langes gate Lillehammer.jpg\|Langes gate ved Søndre park. 2016
Linje 37:		Linje 39:
	</gallery>		</gallery>

	== Se også ==		==Se også==

	* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]		*[[Gater og veger i Lillehammer kommune]]

	==Referanser==		== Referanser==
	<references />		<references />

Simen1995 på 24. mai 2025 kl. 18:34

2025-05-24T18:34:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 18:34
Linje 36:		Linje 36:
	Fil:SS-DI-1991-0614.jpg\|Langes gate ca 1895.		Fil:SS-DI-1991-0614.jpg\|Langes gate ca 1895.
	</gallery>		</gallery>

			== Se også ==

			* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]

	==Referanser==		==Referanser==

Simen1995: galleri

2025-05-24T18:33:43Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 18:33
Linje 29:		Linje 29:

	=== Vintertrafikk ===		=== Vintertrafikk ===
	I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og NRK Innlandet rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''. 20180129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''. 20180113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''. 20250117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>		I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og NRK Innlandet rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''. 20180129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''. 20180113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''. 20250117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Langes gate Lillehammer.jpg\|Langes gate ved Søndre park. 2016
			Fil:SS-DI-1991-0614.jpg\|Langes gate ca 1895.
			</gallery>

	==Referanser==		==Referanser==

Simen1995: Ny side: {{thumb|Langes gate Lillehammer 2020.jpg|Langes gate sett vestover med nr. 18 til høyre.|Thor Bjerke}} {{thumb|Langes Gate Lillehammer Maleri.jpg|En tegning eller maleri fra Sommerfeldtbakken, senere Langes gate. Sett sørover mot det som senere ble parken og Mathiesens gate.|Maihaugen}} '''Langes gate''' er en gate i Lillehammer oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878). Gaten strekker seg fra Skoleto…

2025-05-24T18:26:30Z

Ny side: {{thumb|Langes gate Lillehammer 2020.jpg|Langes gate sett vestover med nr. 18 til høyre.|Thor Bjerke}} {{thumb|Langes Gate Lillehammer Maleri.jpg|En tegning eller maleri fra Sommerfeldtbakken, senere Langes gate. Sett sørover mot det som senere ble parken og Mathiesens gate.|Maihaugen}} '''Langes gate''' er en gate i Lillehammer oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878). Gaten strekker seg fra Skoleto…

Ny side

{{thumb|Langes gate Lillehammer 2020.jpg|Langes gate sett vestover med nr. 18 til høyre.|Thor Bjerke}}
{{thumb|Langes Gate Lillehammer Maleri.jpg|En tegning eller maleri fra Sommerfeldtbakken, senere Langes gate. Sett sørover mot det som senere ble [[Søndre park (Lillehammer)|parken]] og [[Mathiesens gate (Lillehammer)|Mathiesens gate]].|Maihaugen}}

'''Langes gate''' er en gate i [[Lillehammer]] oppkalt etter [[Ulrik Fredrik Lange (1808–1878)]]. Gaten strekker seg fra Skoletorget i vest til [[Emma Gjelens veg (Lillehammer)|Emma Gjelens veg]] i øst, og regnes som en av byens eldste gater. I folkemunne har den gjennom tidene hatt flere navn, blant annet Nordre Tverrgate, Hammergate og Sommerfeldtbakken.

==Navn og opphav==
Gaten er oppkalt etter Ulrik Fredrik Lange (1808–1878), den første rektor ved Lillehammer høyere skole. Lange var en markant skikkelse i byens skolevesen og politikk, representerte [[Mjøsbyene]] på [[Stortinget]] og tjenestegjorde som ordfører i fem år. Allerede i 1881 ble det reist et minnesmerke med portrettmedaljong foran skolebygningen; medaljongen ble utført av en av Langes tidligere elever, billedhuggeren Stephan Sinding.<ref name=":0">''Gudbrandsdølen 1932.01.21''. 19320121. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320121_39_16_1}}.</ref>

==Historie==
På 1800-tallet var området rundt Langes gate byens sentrum, med den gamle kirken og [[Hammer gård]] som sentrale møteplasser. Gaten fulgte en rett, bratt linje fra Skoletorget mot bygrensen i øst. I folkemunne har den gjennom tidene hatt flere navn, blant annet Nordre Tverrgate, Hammergate og Sommerfeldtbakken – sistnevnte etter enkefru Sommerfelt fra [[Ringebu kommune|Ringebu]], som bosatte seg der etter ektemannens død.<ref name=":1">''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.</ref>

===Tidlig bebyggelse og handelsvirksomhet===
Bebyggelsen langs Langes gate omfattet flere av byens eldste og mest fremtredende gårder. [[Hammer gård]] og Hammers hotell lå i den nordre delen av gaten, mens Ourens gård (senere frøken Tandes gård) og Strøms gård fulgte like bak.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> På gatehjørnene fant man Lorangegården og Wieses gård; i Lorangegården holdt [[Norges Bank|Norges Banks]] avdeling til fra opprettelsen i 1861 til 1898, med Lorange selv som bestyrer frem til sin død i 1871.

Ludwig Wiese oppførte på sitt hjørne, da byens største og mest påkostede forretningsgård med herskapelig leilighet i andre etasje, hvor han i 1849 bød velkommen til [[Oscar I|kong Oscar I]] som sin gjest<ref name=":0" />. I 1912 ble frøken [[Marith Tande|Marith Tande's]] leiegård i Langes gate 8 lagt ut for salg.<ref>''Lillehammer Tilskuer 1912.11.22''. 19121122. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19121122_68_138_1}}.</ref>

=== Mellomkrigstiden og etterkrigstid ===
I 1930-årene besto bebyggelsen for det meste av trehus og leiegårder fra 1800-tallet, mens Søndre Park langs gatens sørlige side fremdeles var et åpent parkbelte med lønnetrær og [[Bjørk|bjørker]]. Reguleringer fra 1918 og 1929 styrket gaten som en aksje mellom kirken, parken og skoleområdet.<ref>''Riksantikvaren - [https://www.riksantikvaren.no/content/uploads/2019/10/lillehammerkommune_lillehammer2018_niku.pdf#:~:text=%5BPDF%5D%20Kulturmilj%C3%B8analyse%20%28DIVE,75%20etter%20datidens Kulturmiljøanalyse 2018 Lillehammer]''</ref>

På 1970-tallet ble [[Lillehammer sykehus]] utvidet med en høyblokk ved østre ende av gaten, og flere eldre bygg ble revet eller ombygget.

== Kulturell betydning ==

=== Kunst ===
I kunsten er Langes gate mest kjent gjennom maleriet til '''[[Lars Jorde]]''' fra 1929. Jorde, som tilhørte kretsen av kunstnere rundt Lillehammer, malte et bymotiv der man ser Langes gate stige bratt opp fra Storgata.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/021018419415/repro-maleri-av-langes-gate-i-lillehammer#:~:text=DigitaltMuseum%20digitaltmuseum,Produksjon%3A%201929 Maleri av Langes gate i Lillehammer.]''</ref>

=== Marked og akebakke ===
På 1800-tallet var Hammer gård åsted for byens offisielle marked<ref>''Tidsskriftet - Ola Prestegarden, Tom Gerner - [https://tidsskriftet.no/2000/06/fra-foreningen/velkommen-til-landsstyremote-pa-lillehammer#:~:text=resolusjon%20bestemt%20at%20det%20%C3%A5rlig,b%C3%A5de%20til%20hverdag%20og%20fest Velkommen til landsstyremøte på Lillehammer]''</ref>, og Sommerfeldtbakken (den øvre bratte delen av Langes gate) var i generasjoner byens foretrukne skibakke og kjelkebakke for barn.<ref name=":0" />

=== Vintertrafikk ===
I moderne tid har gaten fått medieoppmerksomhet som en utfordrende vintervei. Lokalavisen og NRK Innlandet rapporterer jevnlig om glatte vegbaner der busser og personbiler sklir og må taues opp bakken.<ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.29''. 20180129. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180129_181_24_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2018.01.13''. 20180113. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20180113_181_12_1}}.</ref><ref>''Gudbrandsdølen Dagningen 2025.01.17''. 20250117. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20250117_188_8_1}}.</ref>

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Veger]]
{{bm}}