Langesund Eiendomsregister - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Panteregister og grunnbok */ retting av skrivefeil

2025-05-04T11:25:30Z

Panteregister og grunnbok: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 11:25
Linje 22:		Linje 22:
	Panteregisteret fra Langesund består av fire bind. De to første bindene (I 3 og I 18) er en del av den første rekken med panteregistre i sorenskriveriets arkiv. Bind I 3 er ført mellom 1776 og 1871, og inneholder panteregistrene for Langesund, Stathelle, Omborgnes og Herre. Registeret for Langesund dekker husnumrene 1 til 105. Bind I 18 er ført i 1855. Bindet har ingen innholdsfortegnelse. Alle husene er oppført med matrikkelnummer, og med blyantskrift er det dessuten senere påført grunnumre. Registeret er ført kronologisk, og begynner med det første huset, matrikkelnr. 1 Langøsund. Med blyant er det her senere påført grunnummer 1, samt stedsnavnet Smedietangen.		Panteregisteret fra Langesund består av fire bind. De to første bindene (I 3 og I 18) er en del av den første rekken med panteregistre i sorenskriveriets arkiv. Bind I 3 er ført mellom 1776 og 1871, og inneholder panteregistrene for Langesund, Stathelle, Omborgnes og Herre. Registeret for Langesund dekker husnumrene 1 til 105. Bind I 18 er ført i 1855. Bindet har ingen innholdsfortegnelse. Alle husene er oppført med matrikkelnummer, og med blyantskrift er det dessuten senere påført grunnumre. Registeret er ført kronologisk, og begynner med det første huset, matrikkelnr. 1 Langøsund. Med blyant er det her senere påført grunnummer 1, samt stedsnavnet Smedietangen.

	Det andre og og tredje bindet er en del av den tredje rekken med panteregistre i arkivet fra Bamble sorenskriveri, og er begge datert 1885. Bind III 4 dekker matrikkelnumrene fra 1 til 239, mens bind III 5 dekker nr. 240-490. I de to bindene er alle husene oppført med nytt matrikkelnummer og husets grunnummer, og de fleste er også oppført med gammelt matrikkelnummer. Registrene viser dermed her til en omnummerering i byen. De nye matrikkelnumrene er identiske med de vi finner i folketellingene fra 1900 og 1910, samt kartet fra 1914. For eksempel er kommunegården oppført som Ny M N 25, Gl M N 10, Gr No 38a Kommunegaarden, bedehuset i Storgaden Nyt M Nr 129, Gl M N -, Gr. No 153, mens Slåttenes gård er oppført som Gl M N: 103, Gr. 5. Vi finner også igjen huset til Anders Zacariassen som Nyt M N: 119, Gl. M No. 13, Gr. N: 25.		Det andre og tredje bindet er en del av den tredje rekken med panteregistre i arkivet fra Bamble sorenskriveri, og er begge datert 1885. Bind III 4 dekker matrikkelnumrene fra 1 til 239, mens bind III 5 dekker nr. 240-490. I de to bindene er alle husene oppført med nytt matrikkelnummer og husets grunnummer, og de fleste er også oppført med gammelt matrikkelnummer. Registrene viser dermed her til en omnummerering i byen. De nye matrikkelnumrene er identiske med de vi finner i folketellingene fra 1900 og 1910, samt kartet fra 1914. For eksempel er kommunegården oppført som Ny M N 25, Gl M N 10, Gr No 38a Kommunegaarden, bedehuset i Storgaden Nyt M Nr 129, Gl M N -, Gr. No 153, mens Slåttenes gård er oppført som Gl M N: 103, Gr. 5. Vi finner også igjen huset til Anders Zacariassen som Nyt M N: 119, Gl. M No. 13, Gr. N: 25.

	Panteregistrene viser dermed hvilket adressesystem som ble brukt på Krums kart fra 1914, nemlig det matrikkelbaserte systemet som ble innført i 1885. Det viser også at byen hadde et matrikkelbasert adressesystem før 1885, samt et system med grunnumre. Imidlertid gir de ikke svar på hvilke nummereringer som ble brukt i folketellingene fra 1865, 1875 eller 1885, eller på kartet fra 1885. Hverken de gamle matrikkelnumrene eller grunnumrene i panteregistrene stemmer overens med nummereringen på de tre folketellingene eller på kartet fra 1885.		Panteregistrene viser dermed hvilket adressesystem som ble brukt på Krums kart fra 1914, nemlig det matrikkelbaserte systemet som ble innført i 1885. Det viser også at byen hadde et matrikkelbasert adressesystem før 1885, samt et system med grunnumre. Imidlertid gir de ikke svar på hvilke nummereringer som ble brukt i folketellingene fra 1865, 1875 eller 1885, eller på kartet fra 1885. Hverken de gamle matrikkelnumrene eller grunnumrene i panteregistrene stemmer overens med nummereringen på de tre folketellingene eller på kartet fra 1885.

Rool på 19. nov. 2024 kl. 16:14

2024-11-19T16:14:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 16:14
Linje 14:		Linje 14:
	På Krums kart fra 1914 ble det i alle fall brukt samme nummerering som i de to folketellingene fra 1900 og 1910. I tellingene finner vi igjen både kommunehuset (nr. 25), bedehuset i Storgaten (nr. 129), Slåttenes gård (nr. 209) og bedehuset Betlehem (nr. 237), alle oppført med samme numre som på Krums kart.		På Krums kart fra 1914 ble det i alle fall brukt samme nummerering som i de to folketellingene fra 1900 og 1910. I tellingene finner vi igjen både kommunehuset (nr. 25), bedehuset i Storgaten (nr. 129), Slåttenes gård (nr. 209) og bedehuset Betlehem (nr. 237), alle oppført med samme numre som på Krums kart.

	Hvilken nummerering som ble brukt på kartet fra 1885, er det vanskeligere å finne ut av. Nummereringen her skiller seg ikke bare fra kartet fra 1914 og tellingene fra 1900 og 1910, men også ~~seg~~ fra nummereringen som ble brukt i folketellingene fra 1865, 1875 og 1885. Folketellingen i 1865 starter med Slåttenes gård, gården ladestedet lå på, som løpenummer 1, deretter følger de øvrige husene i ladestedet med løpenumre fra 2 til 157. I folketellingene fra 1875 og 1885 nummererer derimot husene etter gårdsnumre. Folketellingen fra 1875 begynner med gård nr. 84 på Vaterland, mens 1885-tellingen begynner på hjørnet av Torget og Vaterlandsgade, med skipsrederen Anders Zacariassens hus som gård nr. 1. Begge tellingene har Zacariassens hus som gård nr. 1, mens de lar Slåttenes komme mot slutten, som nr. 127 i 1875 og 223 i 1885. I 1885 har dessuten Langøya kommet med i tellingen, og står oppført som nr. 108 (fyret), 220 og 221. Kartet fra 1885 har på sin side oppført Slåttenes gård som nr. 10 og 108, og Zacariassens hus som nr. 145.		Hvilken nummerering som ble brukt på kartet fra 1885, er det vanskeligere å finne ut av. Nummereringen her skiller seg ikke bare fra kartet fra 1914 og tellingene fra 1900 og 1910, men skiller seg også fra nummereringen som ble brukt i folketellingene fra 1865, 1875 og 1885. Folketellingen i 1865 starter med Slåttenes gård, gården ladestedet lå på, som løpenummer 1, deretter følger de øvrige husene i ladestedet med løpenumre fra 2 til 157. I folketellingene fra 1875 og 1885 nummererer derimot husene etter gårdsnumre. Folketellingen fra 1875 begynner med gård nr. 84 på Vaterland, mens 1885-tellingen begynner på hjørnet av Torget og Vaterlandsgade, med skipsrederen Anders Zacariassens hus som gård nr. 1. Begge tellingene har Zacariassens hus som gård nr. 1, mens de lar Slåttenes komme mot slutten, som nr. 127 i 1875 og 223 i 1885. I 1885 har dessuten Langøya kommet med i tellingen, og står oppført som nr. 108 (fyret), 220 og 221. Kartet fra 1885 har på sin side oppført Slåttenes gård som nr. 10 og 108, og Zacariassens hus som nr. 145.

	Før 1900 var det altså minst tre forskjellige nummereringer av husene i Langesund, den som ble brukt i folketellingen fra 1865, en som er felles for tellingene i 1875 og 1885, og den vi ser på kartet fra 1885. Nummereringen fra 1865 brukte løpenumre. Det kan dermed være at adressesystemet som ble brukt her, er fra tiden før Langesund ble ladested og bygrunnen skilt ut fra den omkringliggende landkommunen i 1854. To år etter folketellingen i 1865 ble Eidanger, som Langesund var en del av, overført til det nyopprettede Gjerpen sorenskriveri. I den forbindelse kan det ha blitt foretatt en omnummerering i byen, der alle husene fikk de husnumrene de er oppført med i folketellingene i 1875 og 1885. Det er likevel ikke et fullgodt svar på hvilket eller hvilke adressesystem som ble brukt i Langesund før år 1900. Kan panteregistrene fra byen gi et bedre svar?		Før 1900 var det altså minst tre forskjellige nummereringer av husene i Langesund, den som ble brukt i folketellingen fra 1865, en som er felles for tellingene i 1875 og 1885, og den vi ser på kartet fra 1885. Nummereringen fra 1865 brukte løpenumre. Det kan dermed være at adressesystemet som ble brukt her, er fra tiden før Langesund ble ladested og bygrunnen skilt ut fra den omkringliggende landkommunen i 1854. To år etter folketellingen i 1865 ble Eidanger, som Langesund var en del av, overført til det nyopprettede Gjerpen sorenskriveri. I den forbindelse kan det ha blitt foretatt en omnummerering i byen, der alle husene fikk de husnumrene de er oppført med i folketellingene i 1875 og 1885. Det er likevel ikke et fullgodt svar på hvilket eller hvilke adressesystem som ble brukt i Langesund før år 1900. Kan panteregistrene fra byen gi et bedre svar?

Rool: Rettet årstall.

2024-11-19T16:07:21Z

Rettet årstall.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 16:07
Linje 8:		Linje 8:
	Det er bevart to matrikkelkart over byen på siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det første er fra 1885, og ble tegnet av Det private Kontor for Opmaalings- og Kartarbeider. Kartet er tegnet i målestokk 1:2000, og viser bygrensene, veier og gater, hus og havnen. Husene er nummererte, og enkelte bygninger, som tollboden, kirken (nr. 1), bedehuset (nr. 166) og skolen (nr. 67), er også oppført med navn. Langøya er ikke tegnet inn på kartet.		Det er bevart to matrikkelkart over byen på siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det første er fra 1885, og ble tegnet av Det private Kontor for Opmaalings- og Kartarbeider. Kartet er tegnet i målestokk 1:2000, og viser bygrensene, veier og gater, hus og havnen. Husene er nummererte, og enkelte bygninger, som tollboden, kirken (nr. 1), bedehuset (nr. 166) og skolen (nr. 67), er også oppført med navn. Langøya er ikke tegnet inn på kartet.

	Det andre kartet er fra 1914, og ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum. I likhet med kartet fra 1885, viser kartet fra 1914 bygrensene, veier, gater, havnen og husene, men her er gatene oppført med navn. Som i 1885 er de aller fleste husene nummererte, men de følger en annen nummerering enn den som ble brukt på kartet fra ~~1914~~. For eksempel har kommunehuset her nr. 25 og Slåttenes gård nr. 209, mens de er henholdsvis nr. 11 og nr. 108 på kartet fra 1885. Imidlertid er det ikke alle husene som er oppført med ulike numre på de to kartene. For eksempel har hus nr. 153 og 159 samme plassering på de to kartene, det samme har hus nr. 181. Langøya er, som i 1885, ikke tegnet inn på kartet.		Det andre kartet er fra 1914, og ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum. I likhet med kartet fra 1885, viser kartet fra 1914 bygrensene, veier, gater, havnen og husene, men her er gatene oppført med navn. Som i 1885 er de aller fleste husene nummererte, men de følger en annen nummerering enn den som ble brukt på kartet fra 1885. For eksempel har kommunehuset her nr. 25 og Slåttenes gård nr. 209, mens de er henholdsvis nr. 11 og nr. 108 på kartet fra 1885. Imidlertid er det ikke alle husene som er oppført med ulike numre på de to kartene. For eksempel har hus nr. 153 og 159 samme plassering på de to kartene, det samme har hus nr. 181. Langøya er, som i 1885, ikke tegnet inn på kartet.
	==Matrikkel og adressebok==		==Matrikkel og adressebok==
	De to matrikkelkartene bruker altså to forskjellige nummereringer. Det vil si at det mellom 1885 og 1914 ble foretatt en omnummerering i Langesund. Når fant denne omnummerering sted? Og hva slags nummerering var det som ble brukt på de to kartene?		De to matrikkelkartene bruker altså to forskjellige nummereringer. Det vil si at det mellom 1885 og 1914 ble foretatt en omnummerering i Langesund. Når fant denne omnummerering sted? Og hva slags nummerering var det som ble brukt på de to kartene?

Cnyborg på 19. nov. 2024 kl. 13:31

2024-11-19T13:31:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Langesund Eiendomsregister]]''' er en oversikt over ordningene for regstrering av fast eiendom i bykommunen. Bakgrunnen for at det er behov for slike oversikter er at det først var i 1976 at det ble innført krav om bruk av [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]] i byene. Hver by førte derfor [[matrikkel]] etter sitt eget system.

	=Grunnlag for historisk matrikkel i Langesund=		=Grunnlag for historisk matrikkel i Langesund=
	==Byutvidelser og kart==		==Byutvidelser og kart==

Rool på 7. nov. 2024 kl. 15:13

2024-11-07T15:13:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 15:13
Linje 18:		Linje 18:
	Langesund ble ladested i 1854. Byen hadde dermed ingen byskriver, men lå under Brevik kjøpstad fram til 1867, mellom 1867 og 1897 til Gjerpen sorenskriveri, og fra 1897 under Bamble sorenskriveri. Det vil si at det var byfogden i Brevik som førte panteregistrene for Langesund fram til 1866, sorenskriveren i Gjerpen som gjorde det fram til 1897, mens de fra 1897 av ble ført av sorenskriveren i Bamble. I dag er panteregistrene over Langesund en del av arkivet etter Bamble sorenskriveri ved Statsarkivet i Kongsberg.		Langesund ble ladested i 1854. Byen hadde dermed ingen byskriver, men lå under Brevik kjøpstad fram til 1867, mellom 1867 og 1897 til Gjerpen sorenskriveri, og fra 1897 under Bamble sorenskriveri. Det vil si at det var byfogden i Brevik som førte panteregistrene for Langesund fram til 1866, sorenskriveren i Gjerpen som gjorde det fram til 1897, mens de fra 1897 av ble ført av sorenskriveren i Bamble. I dag er panteregistrene over Langesund en del av arkivet etter Bamble sorenskriveri ved Statsarkivet i Kongsberg.

	Panteregisteret fra Langesund består av fire bind. De to første bindene (I 3 og I 18) er en del av den første rekken med panteregistre i sorenskriveriets arkiv. Bind I 3 er ført mellom 1776 og 1871, og inneholder panteregistrene for Langesund, Stathelle, Omborgnes og Herre. Registeret for Langesund dekker husnumrene 1 til 105. Bind I 18 er ført i 1855. Bindet har ingen innholdsfortegnelse. Alle husene er oppført med matrikkelnummer, og med blyantskrift er det dessuten senere påført ~~grunnnumre~~. Registeret er ført kronologisk, og begynner med det første huset, matrikkelnr. 1 Langøsund. Med blyant er det her senere påført ~~grunnnummer~~ 1, samt stedsnavnet Smedietangen.		Panteregisteret fra Langesund består av fire bind. De to første bindene (I 3 og I 18) er en del av den første rekken med panteregistre i sorenskriveriets arkiv. Bind I 3 er ført mellom 1776 og 1871, og inneholder panteregistrene for Langesund, Stathelle, Omborgnes og Herre. Registeret for Langesund dekker husnumrene 1 til 105. Bind I 18 er ført i 1855. Bindet har ingen innholdsfortegnelse. Alle husene er oppført med matrikkelnummer, og med blyantskrift er det dessuten senere påført grunnumre. Registeret er ført kronologisk, og begynner med det første huset, matrikkelnr. 1 Langøsund. Med blyant er det her senere påført grunnummer 1, samt stedsnavnet Smedietangen.

	Det andre og og tredje bindet er en del av den tredje rekken med panteregistre i arkivet fra Bamble sorenskriveri, og er begge datert 1885. Bind III 4 dekker matrikkelnumrene fra 1 til 239, mens bind III 5 dekker nr. 240-490. I de to bindene er alle husene oppført med nytt matrikkelnummer og husets ~~grunnnummer~~, og de fleste er også oppført med gammelt matrikkelnummer. Registrene viser dermed her til en omnummerering i byen. De nye matrikkelnumrene er identiske med de vi finner i folketellingene fra 1900 og 1910, samt kartet fra 1914. For eksempel er kommunegården oppført som Ny M N 25, Gl M N 10, Gr No 38a Kommunegaarden, bedehuset i Storgaden Nyt M Nr 129, Gl M N -, Gr. No 153, mens Slåttenes gård er oppført som Gl M N: 103, Gr. 5. Vi finner også igjen huset til Anders Zacariassen som Nyt M N: 119, Gl. M No. 13, Gr. N: 25.		Det andre og og tredje bindet er en del av den tredje rekken med panteregistre i arkivet fra Bamble sorenskriveri, og er begge datert 1885. Bind III 4 dekker matrikkelnumrene fra 1 til 239, mens bind III 5 dekker nr. 240-490. I de to bindene er alle husene oppført med nytt matrikkelnummer og husets grunnummer, og de fleste er også oppført med gammelt matrikkelnummer. Registrene viser dermed her til en omnummerering i byen. De nye matrikkelnumrene er identiske med de vi finner i folketellingene fra 1900 og 1910, samt kartet fra 1914. For eksempel er kommunegården oppført som Ny M N 25, Gl M N 10, Gr No 38a Kommunegaarden, bedehuset i Storgaden Nyt M Nr 129, Gl M N -, Gr. No 153, mens Slåttenes gård er oppført som Gl M N: 103, Gr. 5. Vi finner også igjen huset til Anders Zacariassen som Nyt M N: 119, Gl. M No. 13, Gr. N: 25.

	Panteregistrene viser dermed hvilket adressesystem som ble brukt på Krums kart fra 1914, nemlig det matrikkelbaserte systemet som ble innført i 1885. Det viser også at byen hadde et matrikkelbasert adressesystem før 1885, samt et system med ~~grunnnumre~~. Imidlertid gir de ikke svar på hvilke nummereringer som ble brukt i folketellingene fra 1865, 1875 eller 1885, eller på kartet fra 1885. Hverken de gamle matrikkelnumrene eller ~~grunnnumrene~~ i panteregistrene stemmer overens med nummereringen på de tre folketellingene eller på kartet fra 1885.		Panteregistrene viser dermed hvilket adressesystem som ble brukt på Krums kart fra 1914, nemlig det matrikkelbaserte systemet som ble innført i 1885. Det viser også at byen hadde et matrikkelbasert adressesystem før 1885, samt et system med grunnumre. Imidlertid gir de ikke svar på hvilke nummereringer som ble brukt i folketellingene fra 1865, 1875 eller 1885, eller på kartet fra 1885. Hverken de gamle matrikkelnumrene eller grunnumrene i panteregistrene stemmer overens med nummereringen på de tre folketellingene eller på kartet fra 1885.

	Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Langesund et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den såkalte grunnboken. Det ser ut til at panteregisteret og grunnboken en tid ble ført parallelt. Panteregisteret for Langesund ble faset rundt 1950. Grunnboken ble nå det eneste realregisteret for fast eiendom i byen, og innførslene i panteregisteret overført dit. Det framgår tydelig av panteregistrene III 4 og 5, der det står «overført grunnboka» for hver av husene.		Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Langesund et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den såkalte grunnboken. Det ser ut til at panteregisteret og grunnboken en tid ble ført parallelt. Panteregisteret for Langesund ble faset rundt 1950. Grunnboken ble nå det eneste realregisteret for fast eiendom i byen, og innførslene i panteregisteret overført dit. Det framgår tydelig av panteregistrene III 4 og 5, der det står «overført grunnboka» for hver av husene.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Hbr-prosjekt}}» til «{{Eiendomsregistre}}»

2024-11-07T12:49:40Z

Teksterstatting – «{{Hbr-prosjekt}}» til «{{Eiendomsregistre}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 12:49
Linje 56:		Linje 56:
	*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Hhiso\|Arne Solli]]		*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Hhiso\|Arne Solli]]
	*Sist endret: 07.05.2015		*Sist endret: 07.05.2015
	{{~~Hbr-prosjekt~~}}		{{Eiendomsregistre}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Matrikkel forarbeid med Eiendomsregistre

2024-03-18T08:48:18Z

Robot: Erstatter kategorien Matrikkel forarbeid med Eiendomsregistre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 08:48
Linje 58:		Linje 58:
	{{Hbr-prosjekt}}		{{Hbr-prosjekt}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Langesund]]		[[Kategori:Langesund]]
	[[Kategori:Bamble kommune]]		[[Kategori:Bamble kommune]]
	[[Kategori:~~Matrikkel forarbeid~~]]		[[Kategori:Eiendomsregistre]]
	[[Kategori:Matrikler]]		[[Kategori:Matrikler]]

Kallrustad: Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

2023-02-22T07:26:19Z

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	=Grunnlag for historisk matrikkel i Langesund=		=Grunnlag for historisk matrikkel i Langesund=
	==Byutvidelser og kart==		==Byutvidelser og kart==

Anders Landøy Solli: /* Kilder og litteratur */

2021-12-27T11:57:56Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2021 kl. 11:57
Linje 30:		Linje 30:
	I 1964 ble Langesund, Stathelle og Bamble slått sammen til Bamble kommune. Etter sammenslåingen ble det foretatt en ny ommatrikulering i Langesund. Alle grunnene i sentrum fikk nå gårdsnummer 106, samt bruksnumre. Grunnboksbladene for grunnene i Langesund er fremdeles oppbevart i arkivet til Bamble kommune.		I 1964 ble Langesund, Stathelle og Bamble slått sammen til Bamble kommune. Etter sammenslåingen ble det foretatt en ny ommatrikulering i Langesund. Alle grunnene i sentrum fikk nå gårdsnummer 106, samt bruksnumre. Grunnboksbladene for grunnene i Langesund er fremdeles oppbevart i arkivet til Bamble kommune.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Eliassen, Finn-Einar~~. 1999.~~ ''Norsk ~~småby-føydalisme~~? ~~Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800~~''.~~[http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2010062808078 ~~Nasjonalbiblioteket~~]		*Eliassen, Finn-Einar: ''Norsk småbyføydalisme?''. Utg. Den norske historiske forening. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062808078}}.]
	*'''Bamble kommunearkiv'''		'''Bamble kommunearkiv'''
	**Grunnboksblad Langesund		**Grunnboksblad Langesund
	*Forskrift om grenseregulering i Langesund og Bamble kommuner, Telemark, 17. juni 1949 (https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/1949-06-17-3)		*Forskrift om grenseregulering i Langesund og Bamble kommuner, Telemark, 17. juni 1949 (https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/1949-06-17-3)

Anders Landøy Solli: /* Medvirkere */

2021-12-25T16:01:22Z

Medvirkere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2021 kl. 16:01
Linje 54:		Linje 54:
	***Langesund [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=11355 III 5] Langesund. Matrikkelnr. 240 - 490 . Autorisert 1885.		***Langesund [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=11355 III 5] Langesund. Matrikkelnr. 240 - 490 . Autorisert 1885.
	===Medvirkere===		===Medvirkere===
			* Forfatter: Håkon Haugland
	*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]		*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]
	*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Hhiso\|Arne Solli]]		*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Hhiso\|Arne Solli]]