Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 4. jun. 2025 kl. 13:06

2025-06-04T13:06:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 13:06
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad ~~nordre~~]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.		[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Rustad (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.

	Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.		Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.

Per tore på 26. mai 2025 kl. 08:00

2025-05-26T08:00:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 08:00
Linje 26:		Linje 26:
	Johan Andersen (1751–1839) som kalte seg Borck, tok over plassen etter faren, og slekten var her i fem generasjoner. Johan var gift med svenskfødte Mari Johansdotter (1758–1823). I årene 1787 til 1798 fikk de seks barn: Anne i 1787, Anders i 1790, Mari i 1792, Helene i 1794, Johanne i 1795 d. s. år og Johan i 1798.		Johan Andersen (1751–1839) som kalte seg Borck, tok over plassen etter faren, og slekten var her i fem generasjoner. Johan var gift med svenskfødte Mari Johansdotter (1758–1823). I årene 1787 til 1798 fikk de seks barn: Anne i 1787, Anders i 1790, Mari i 1792, Helene i 1794, Johanne i 1795 d. s. år og Johan i 1798.

	Den eldste gutten, Anders Johansen, tok over på Langtjern etter faren. Anders giftet seg 1819 med Inger Eriksdatter (1798–1883) fra [[Lystadberget ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget]] på [[Brandval Finnskog]]. Ekteparet fikk barna Erik i 1821 d .s .år, Anders i 1822. Mari i 1825, Eli i 1830, Inger i 1832, Johannes i 1834, Erik (1837–1839) og Andrine i 1844.		Den eldste gutten, Anders Johansen, tok over på Langtjern etter faren. Anders giftet seg 1819 med Inger Eriksdatter (1798–1883) fra [[Nordre Lystadberget (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Nordre Lystadberget]] på [[Brandval Finnskog]]. Ekteparet fikk barna Erik i 1821 d .s .år, Anders i 1822. Mari i 1825, Eli i 1830, Inger i 1832, Johannes i 1834, Erik (1837–1839) og Andrine i 1844.

	Ved folketellingen 1865 er sønnen Anders Andersen (1822–1885) ny bruker etter faren som døde 1863. Moren Inger er nå føderådskone på Langtjern. Anders giftet seg med Oliane Eriksdatter født 1825 fra Bjerke i [[Hof i Solør\|Hof]] og fikk tre gutter og tre jenter: Arne i 1850, Olea i 1852, Inger i 1854, Edvard i 1856, Karen Eline (1859–1864), Jørgen i 1861, Karen Eline i 1864 og Sigvart i 1867.		Ved folketellingen 1865 er sønnen Anders Andersen (1822–1885) ny bruker etter faren som døde 1863. Moren Inger er nå føderådskone på Langtjern. Anders giftet seg med Oliane Eriksdatter født 1825 fra Bjerke i [[Hof i Solør\|Hof]] og fikk tre gutter og tre jenter: Arne i 1850, Olea i 1852, Inger i 1854, Edvard i 1856, Karen Eline (1859–1864), Jørgen i 1861, Karen Eline i 1864 og Sigvart i 1867.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Vastaberget under Skansgården|» til «[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)|»

2025-05-14T14:00:50Z

Teksterstatting – «[[Vastaberget under Skansgården|» til «[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 14:00
Linje 18:		Linje 18:
	[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.		[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.

	Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.		Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.

	Anders Eriksen er også nevnt i forbindelse med [[Ekstraskatten 1762\|ekstraskatten]] i 1762 der han er oppført som Anders Borck, en omskrivelse av Porkka. Som enkemann giftet han seg med Annika Jakobsdatter Hotakka (1735 – 1809). Hun var født på Øyeren i [[Brandval Finnskog]] og døde på [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]].		Anders Eriksen er også nevnt i forbindelse med [[Ekstraskatten 1762\|ekstraskatten]] i 1762 der han er oppført som Anders Borck, en omskrivelse av Porkka. Som enkemann giftet han seg med Annika Jakobsdatter Hotakka (1735 – 1809). Hun var født på Øyeren i [[Brandval Finnskog]] og døde på [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]].

Per tore på 4. mai 2025 kl. 15:15

2025-05-04T15:15:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 15:15
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|~~'''~~Langtjern~~'''~~]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.		[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.

	Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.		Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 14:52

2025-05-04T14:52:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 14:52
Linje 20:		Linje 20:
	Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.		Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.

	Anders Eriksen er også nevnt i forbindelse med [[Ekstraskatten 1762\|ekstraskatten]] i 1762 der han er oppført som Anders Borck, en omskrivelse av Porkka. Som enkemann giftet han seg med Annika Jakobsdatter Hotakka (1735 – 1809). Hun var født på Øyeren i [[Brandval Finnskog]] og døde på [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Anders Eriksen er også nevnt i forbindelse med [[Ekstraskatten 1762\|ekstraskatten]] i 1762 der han er oppført som Anders Borck, en omskrivelse av Porkka. Som enkemann giftet han seg med Annika Jakobsdatter Hotakka (1735 – 1809). Hun var født på Øyeren i [[Brandval Finnskog]] og døde på [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]].

	Det ble skiftet etter Anders Eriksen i 1776 i et bo på brutto 40 riksdaler, netto 17 daler noe som var et større skifte enn det vanligvis var på en husmannsplass.		Det ble skiftet etter Anders Eriksen i 1776 i et bo på brutto 40 riksdaler, netto 17 daler noe som var et større skifte enn det vanligvis var på en husmannsplass.

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:18

2025-04-28T12:18:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:18
Linje 51:		Linje 51:
	\|Ole Langtjernet		\|Ole Langtjernet
	\|}		\|}
	==SE også==		==Se også==
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=343495.23&lat=6676176.96&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Langtjern&markerLat=6676176.963039935&markerLon=343495.23324912786&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=343495.23&lat=6676176.96&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Langtjern&markerLat=6676176.963039935&markerLon=343495.23324912786&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:16

2025-04-28T12:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:16
Linje 42:		Linje 42:
	Sønnen Karl kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole som i 1931 hadde giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919–1995) fra Punderud i Eidskog.		Sønnen Karl kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole som i 1931 hadde giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919–1995) fra Punderud i Eidskog.

	Karl var [[Grenselos\|flyktningelos]] langs den såkalte [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]] under krigen 1940–1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern og vestsida av [[Møkeren]] via [[Bendikstorpet]].		Karl var [[Grenselos\|flyktningelos]] langs den såkalte [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]] under krigen 1940–1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern og vestsida av [[Møkeren]] via [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]].

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:15

2025-04-28T12:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:15
Linje 32:		Linje 32:
	De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og hadde sådd 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og satt 3 tønner poteter.		De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og hadde sådd 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og satt 3 tønner poteter.

	Den eldste av barna, Arne Andersen, overtok før 1875 som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Langtjern etter faren. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra [[Brandval]] og deres to førstefødte, bor også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjern i 1875. De har også plass til en "Barnepige" – i alt er det tolv beboere her.		Den eldste av barna, Arne Andersen, overtok før 1875 som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Langtjern etter faren. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra [[Brandval]] og deres to førstefødte, bor også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjern i 1875. De har også plass til en "''Barnepige''" – i alt er det tolv beboere her.

	Dette året sådde familien ½ tønne bygg, 2 tønner [[blandkorn\|blandkorn]], ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og hadde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.		Dette året sådde familien ½ tønne bygg, 2 tønner [[blandkorn\|blandkorn]], ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og hadde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.
Linje 38:		Linje 38:
	Før 1890 flyttet Arne Andersen med familie fra Langtjern, mens moren Oliane ble boende igjen som føderådskone. Etter dem kom Arne Pedersen (1854–1917) og Hanna Torsdatter (1854–1931) hit som husfolk. Ved folketellingen 1891 har Arne og Hanna barna Thorvald født 1878, Inger i 1880, Anton i 1883, Hans i 1886 og Peter i 1888. Senere fikk de sønnene Karl i 1891 og Ole i 1894 samt datteren Gudrun (1897–1911).		Før 1890 flyttet Arne Andersen med familie fra Langtjern, mens moren Oliane ble boende igjen som føderådskone. Etter dem kom Arne Pedersen (1854–1917) og Hanna Torsdatter (1854–1931) hit som husfolk. Ved folketellingen 1891 har Arne og Hanna barna Thorvald født 1878, Inger i 1880, Anton i 1883, Hans i 1886 og Peter i 1888. Senere fikk de sønnene Karl i 1891 og Ole i 1894 samt datteren Gudrun (1897–1911).

	Ved tellingen i 1920 bor de tre ugifte brødrene Peter, Karl og Ole fortsatt på Langtjern. Alle tre er skogsarbeidere. Den eldste av dem, Peter har egen hest og er titulert husmann. Sammen med dem bor mora, Hanna som "Husmor for sine barn". På Langtjern bor også to skogarbeidere og to sagbruksarbeidere ved Ursbergsaga, alle fire fra Brandval.		Ved tellingen i 1920 bor de tre ugifte brødrene Peter, Karl og Ole fortsatt på Langtjern. Alle tre er skogsarbeidere. Den eldste av dem, Peter har egen hest og er titulert husmann. Sammen med dem bor mora, Hanna som "''Husmor for sine barn''". På Langtjern bor også to skogarbeidere og to sagbruksarbeidere ved Ursbergsaga, alle fire fra Brandval.

	Sønnen Karl kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole som i 1931 hadde giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919–1995) fra Punderud i Eidskog.		Sønnen Karl kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole som i 1931 hadde giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919–1995) fra Punderud i Eidskog.

	Karl var [[Grenselos\|flyktningelos]] langs den såkalte [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]] under krigen 1940–1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern og vestsida av [[Møkeren]] via [[~~Bendikstorpet under Skansgården\|~~Bendikstorpet]].		Karl var [[Grenselos\|flyktningelos]] langs den såkalte [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]] under krigen 1940–1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern og vestsida av [[Møkeren]] via [[Bendikstorpet]].

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:

Per tore på 6. jan. 2025 kl. 16:10

2025-01-06T16:10:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 16:10
Linje 28:		Linje 28:
	Den eldste gutten, Anders Johansen, tok over på Langtjern etter faren. Anders giftet seg 1819 med Inger Eriksdatter (1798–1883) fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget]] på [[Brandval Finnskog]]. Ekteparet fikk barna Erik i 1821 d .s .år, Anders i 1822. Mari i 1825, Eli i 1830, Inger i 1832, Johannes i 1834, Erik (1837–1839) og Andrine i 1844.		Den eldste gutten, Anders Johansen, tok over på Langtjern etter faren. Anders giftet seg 1819 med Inger Eriksdatter (1798–1883) fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Lystadberget]] på [[Brandval Finnskog]]. Ekteparet fikk barna Erik i 1821 d .s .år, Anders i 1822. Mari i 1825, Eli i 1830, Inger i 1832, Johannes i 1834, Erik (1837–1839) og Andrine i 1844.

	Ved folketellingen 1865 er sønnen Anders Andersen (1822–1885) ny bruker etter faren som døde 1863. Moren Inger er nå føderådskone på Langtjern. Anders giftet seg med Oliane Eriksdatter født 1825 fra Bjerke i [[Hof i Solør\|Hof]] og fikk tre gutter og tre jenter: Arne i 1850, Olea i 1852, Inger i 1854, Edvard i 1856, Karen Eline (~~1859 – 1864~~), Jørgen i 1861, Karen Eline i 1864 og Sigvart i 1867.		Ved folketellingen 1865 er sønnen Anders Andersen (1822–1885) ny bruker etter faren som døde 1863. Moren Inger er nå føderådskone på Langtjern. Anders giftet seg med Oliane Eriksdatter født 1825 fra Bjerke i [[Hof i Solør\|Hof]] og fikk tre gutter og tre jenter: Arne i 1850, Olea i 1852, Inger i 1854, Edvard i 1856, Karen Eline (1859–1864), Jørgen i 1861, Karen Eline i 1864 og Sigvart i 1867.

	De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og hadde sådd 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og satt 3 tønner poteter.		De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og hadde sådd 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] korn og satt 3 tønner poteter.
Linje 40:		Linje 40:
	Ved tellingen i 1920 bor de tre ugifte brødrene Peter, Karl og Ole fortsatt på Langtjern. Alle tre er skogsarbeidere. Den eldste av dem, Peter har egen hest og er titulert husmann. Sammen med dem bor mora, Hanna som "Husmor for sine barn". På Langtjern bor også to skogarbeidere og to sagbruksarbeidere ved Ursbergsaga, alle fire fra Brandval.		Ved tellingen i 1920 bor de tre ugifte brødrene Peter, Karl og Ole fortsatt på Langtjern. Alle tre er skogsarbeidere. Den eldste av dem, Peter har egen hest og er titulert husmann. Sammen med dem bor mora, Hanna som "Husmor for sine barn". På Langtjern bor også to skogarbeidere og to sagbruksarbeidere ved Ursbergsaga, alle fire fra Brandval.

	Sønnen Karl kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole som i 1931 hadde giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (~~1919 – 1995~~) fra Punderud i Eidskog.		Sønnen Karl kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole som i 1931 hadde giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919–1995) fra Punderud i Eidskog.

	Karl var [[Grenselos\|flyktningelos]] langs den såkalte [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]] under krigen 1940–1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern og vestsida av [[Møkeren]] via [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]].		Karl var [[Grenselos\|flyktningelos]] langs den såkalte [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta\|Vingersruta]] under krigen 1940–1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern og vestsida av [[Møkeren]] via [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]].

Per tore på 6. jan. 2025 kl. 16:10

2025-01-06T16:10:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 13:06
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad ~~nordre~~]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.		[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Rustad (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.

	Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.		Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 14:00
Linje 18:		Linje 18:
	[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.		[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.

	Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.		Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.

	Anders Eriksen er også nevnt i forbindelse med [[Ekstraskatten 1762\|ekstraskatten]] i 1762 der han er oppført som Anders Borck, en omskrivelse av Porkka. Som enkemann giftet han seg med Annika Jakobsdatter Hotakka (1735 – 1809). Hun var født på Øyeren i [[Brandval Finnskog]] og døde på [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]].		Anders Eriksen er også nevnt i forbindelse med [[Ekstraskatten 1762\|ekstraskatten]] i 1762 der han er oppført som Anders Borck, en omskrivelse av Porkka. Som enkemann giftet han seg med Annika Jakobsdatter Hotakka (1735 – 1809). Hun var født på Øyeren i [[Brandval Finnskog]] og døde på [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 15:15
Linje 16:		Linje 16:
	{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)\|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)\|Lysen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|~~'''~~Langtjern~~'''~~]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.		[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjern]] er et nedlagt småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig ei [[Seter\|sæter]] og senere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.

	Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.		Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713–1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725–1779) hadde sønnen Anders til dåpen i [[Vinger kirke]]. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.