Lannavegen - Sideversjonshistorikk

Rool på 22. jul. 2025 kl. 11:16

2025-07-22T11:16:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2025 kl. 11:16
Linje 124:		Linje 124:
	\|Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR>		\|Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR>
	Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)\|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.<BR>		Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)\|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.<BR>
	Huset ble totalskadet i brann 10. juni 2020.		Huset ble totalskadet i brann 10. juni 2020. Nytt hus ble satt opp året etter.
	\|-		\|-
	\|55		\|55

Rool på 17. apr. 2025 kl. 23:16

2025-04-17T23:16:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2025 kl. 23:16
Linje 331:		Linje 331:
	Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. Bygsla tomt u/ Eie vestre.		Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. Bygsla tomt u/ Eie vestre.
	\|}		\|}

			==Se også==
			*[[Veier i Nome kommune]]

	==Kilder==		==Kilder==

Rool: Teksterstatting – «Roy Olsen» til «Roy Olsen»

2025-03-04T23:46:05Z

Teksterstatting – «Roy Olsen» til «Roy Olsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 23:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nome, Lannavegen-03.jpg\|Lannavegen sett østover.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Nome, Lannavegen-03.jpg\|Lannavegen sett østover.\|Roy Olsen\|2018}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-04.jpg\|Lannavegen sett vestover ved nr. 27.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-04.jpg\|Lannavegen sett vestover ved nr. 27.\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-05.jpg\|Lannavegen sett vestover mot Heisholtkrysset.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-05.jpg\|Lannavegen sett vestover mot Heisholtkrysset.\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-06.jpg\|Lannavegen ved Åheim .\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-06.jpg\|Lannavegen ved Åheim .\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-09.jpg\|Lannavegen ved det gamle apoteket.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-09.jpg\|Lannavegen ved det gamle apoteket.\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-07.jpg\|Lannavegen sett nordvestover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-07.jpg\|Lannavegen sett nordvestover mot Odden.\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|Roy Olsen\|2018}}

	<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).		<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).

Rool på 7. okt. 2024 kl. 21:49

2024-10-07T21:49:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 21:49
Linje 15:		Linje 15:
	En del av husene ble flyttet til Lanna fra omkringliggende steder, men også mange nye bygninger ble satt opp. Næringslivet skjøt fart da [[Bandak-Norsjøkanalen\|Bandakkanalen]] var utbygget og rutebåttrafikken startet rundt 1890. Skysstasjonen ble ombygget og fikk navnet «[[Åheim Hotel\|Aaheim Hotel]]». Stedet markerte seg med et praktfullt parkanlegg og en ruvende hotellbygning i sveitserstil. Denne brant i 1920, og hotellet ble bygget opp igjen i en blanding av jugend og sen-empirestil.</onlyinclude>		En del av husene ble flyttet til Lanna fra omkringliggende steder, men også mange nye bygninger ble satt opp. Næringslivet skjøt fart da [[Bandak-Norsjøkanalen\|Bandakkanalen]] var utbygget og rutebåttrafikken startet rundt 1890. Skysstasjonen ble ombygget og fikk navnet «[[Åheim Hotel\|Aaheim Hotel]]». Stedet markerte seg med et praktfullt parkanlegg og en ruvende hotellbygning i sveitserstil. Denne brant i 1920, og hotellet ble bygget opp igjen i en blanding av jugend og sen-empirestil.</onlyinclude>

	Husene langs Lanna ble bygget i forskjellige stilarter. Her finner vi bygninger i [[Empirestil\|sen-empire]] med klassiske forbilder, [[jugendstil]], [[sveitserstil]] og [[funksjonalisme]]. Noen hus har lånt fra flere stilarter. Siden de fleste husene er fra rundt 1900, eller ble endret på den tiden, er sveitserstilen dominerende.		Husene langs Lanna ble bygget i forskjellige stilarter. Her finner vi bygninger i [[Empirestil\|sen-empire]] med klassiske forbilder, [[jugendstil]], [[sveitserstil]] og [[funksjonalisme\|funkisstil]]. Noen hus har lånt fra flere stilarter. Siden de fleste husene er fra rundt 1900, eller ble endret på den tiden, er sveitserstilen dominerende.

	Det ble drevet en svært mangfoldig næringsvirksomhet på Lanna tidligere. De fleste bolighusene ble oppført med butikklokaler eller verksteder i første etasje. Her var byggmestere, snekkerverksteder, skomakere, skreddere, malere, garveri, pølsemaker, bakere, vaskerier, leger, tannleger, salmaker, urmakere, apotek, fotografer, vognmakere, meieri, flere dagligvarebutikker og mye mer. Her var også skoler og Folkets Hus, «Arbeider'n», med kino og forsamlingslokale. Lannas storhetstid var årene mellom 1890 og 1920. Etter den tid gikk mye av transporten over på jernbanen og trafikken på kanalen avtok.<BR>		Det ble drevet en svært mangfoldig næringsvirksomhet på Lanna tidligere. De fleste bolighusene ble oppført med butikklokaler eller verksteder i første etasje. Her var byggmestere, snekkerverksteder, skomakere, skreddere, malere, garveri, pølsemaker, bakere, vaskerier, leger, tannleger, salmaker, urmakere, apotek, fotografer, vognmakere, meieri, flere dagligvarebutikker og mye mer. Her var også skoler og Folkets Hus, «Arbeider'n», med kino og forsamlingslokale. Lannas storhetstid var årene mellom 1890 og 1920. Etter den tid gikk mye av transporten over på jernbanen og trafikken på kanalen avtok.<BR>

Rool på 6. okt. 2023 kl. 11:54

2023-10-06T11:54:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2023 kl. 11:54
Linje 161:		Linje 161:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/59, «Strand».<BR>		\|Gnr. 8/59, «Strand».<BR>
	Jens Malmstrøm, g. m. Thea Larsen Kolle, kjøpte tomt av Rasmus Johnsen Hegna, bygde hus og dreiv skredderforretning der.<BR>Johan Edvart Jensen Galten, g. m. Hanna Marie Hvalen, kom fra Valebø i 1907 og starta skomakerforretning ved Ulefoss, kjøpte huset av Malmstrøm i 1911. I 1919 strøk huset med, da nabohuset, som hørte til baker Grothing brant ned. Det ble ført opp nytt hus, men dette brant også i 1928. Den nåværende gård med privatbolig i 2. etasje er adskillig større enn de to foregående.<BR>Sønnen, Erling Jensen, fortsatte farens forretning fra 1933.		Jens Malmstrøm, g. m. Thea Larsen Kolle, kjøpte tomt av Rasmus Johnsen Hegna, bygde hus og dreiv skredderforretning der.<BR>Johan Edvart Jensen Galten, g. m. Hanna Marie Hvalen, kom fra [[Valebø]] i 1907 og starta skomakerforretning ved Ulefoss, kjøpte huset av Malmstrøm i 1911. I 1919 strøk huset med, da nabohuset, som hørte til baker Grothing brant ned. Det ble ført opp nytt hus, men dette brant også i 1928. Den nåværende gård med privatbolig i 2. etasje er adskillig større enn de to foregående.<BR>Sønnen, Erling Jensen, fortsatte farens forretning fra 1933.
	\|-		\|-
	\|87		\|87

Rool på 8. mar. 2023 kl. 17:28

2023-03-08T17:28:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 17:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]].		<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).

	~~Veien er drøyt 4 km lang og er en del av [[fylkessvei 359 (Telemark)\|fylkesvei 359]] (tidligere riksvei 359).~~ Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].		Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].

	Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)\|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.		Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)\|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.

Rool på 20. aug. 2022 kl. 13:03

2022-08-20T13:03:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2022 kl. 13:03
Linje 198:		Linje 198:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/74, «Strand».<BR>		\|Gnr. 8/74, «Strand».<BR>
	Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921.<BR>Enken Guro Lindalen starta kafé i 1920. Denne ble drevet til ut i 1960-åra.		Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921.<BR>Enken Guro Lindalen starta Strand kafé og pensjonat i 1920. Denne ble drevet til ut i 1960-åra.
	\|-		\|-
	\|113		\|113

Rool på 24. jun. 2020 kl. 21:50

2020-06-24T21:50:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 21:50
Linje 123:		Linje 123:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR>		\|Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR>
	Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)\|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.		Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)\|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.<BR>
			Huset ble totalskadet i brann 10. juni 2020.
	\|-		\|-
	\|55		\|55

Rool på 26. jan. 2020 kl. 11:47

2020-01-26T11:47:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2020 kl. 11:47
Linje 53:		Linje 53:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 019.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 019.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 10/20 «Elvestad».<BR>Opprinnelig hus revet. Tidligere [[Holla Meieri\|Holla meieri]] (1896–1973). Holla sparebank hadde lokale her fra 1896 til 1911.<BR>		\|Gnr. 10/20 «Elvestad».<BR>Opprinnelig hus revet. Tidligere [[Holla Meieri\|Holla meieri]] (1896–1973). Holla sparebank hadde lokale her fra 1896 til 1911.<BR>
	Et aksjeselskap, som var ~~stifta~~ av bønder i Holla, fikk festebrev på tomta av Nils og Johan Johnssønner i 1895. Meieriet kom i gang året etter og tok ~~mot~~ melk fra leverandørene. I 1936 ble tomta innløst etter ekspropriasjon. I 1932 ble aksjeselskapet omdanna til andelslag og leverandørkretsen ble ~~utvida~~ med Romnes, Sannes, Stranda i Nesherad, Ulefoss og Holla hovedgårder og landbruksskolen på Søve, etter at det var foretatt en modernisering og utvidelse i 1937.<BR>		Et aksjeselskap, som var stiftet av bønder i Holla, fikk festebrev på tomta av Nils og Johan Johnssønner i 1895. Meieriet kom i gang året etter og tok imot melk fra leverandørene. I 1936 ble tomta innløst etter ekspropriasjon. I 1932 ble aksjeselskapet omdanna til andelslag og leverandørkretsen ble utvidet med Romnes, Sannes, Stranda i Nesherad, Ulefoss og Holla hovedgårder og landbruksskolen på Søve, etter at det var foretatt en modernisering og utvidelse i 1937.<BR>
	Holla meieri ble ~~flytta~~ til [[Ringsevja]] i 1953 og bygningene ble solgt til Georg Solvoll, g. m. Borghild Kåsa. Georg Solvoll drev rørleggerforretning og har var medlem av kommunestyret og formannskapet i flere perioder.		Holla meieri ble flyttet til [[Ringsevja]] i 1953 og bygningene ble solgt til Georg Solvoll, g. m. Borghild Kåsa. Georg Solvoll drev rørleggerforretning og har var medlem av kommunestyret og formannskapet i flere perioder.
	\|-		\|-
	\|23		\|23
Linje 60:		Linje 60:
	\|Gnr. 10/6, «Tvara» med sidebygning.<BR>		\|Gnr. 10/6, «Tvara» med sidebygning.<BR>
	Oppført i siste del av 1800. Poståpneriet holdt hus her i kjøpmann Johnsens bygg fram til 1906. Tvara Handelslag ble etablert i 1916.<BR>		Oppført i siste del av 1800. Poståpneriet holdt hus her i kjøpmann Johnsens bygg fram til 1906. Tvara Handelslag ble etablert i 1916.<BR>
	Laget kjøpte forretningsgården i 1915 av fru Gunhild Johnsen for kr 29.000~~. Der ble drevet~~ ass. landhandleri. Halvor Nedrebø fra [[Fyresdal]] var bestyrer fra starten og til 1950. ~~Seinere~~ bestyrere har vært Jacob Kåsa fra [[Nesherad]] og Nils Lundevald fra [[Kviteseid]].		Laget kjøpte forretningsgården i 1915 av fru Gunhild Johnsen for kr 29 000 og drev ass. landhandleri. Halvor Nedrebø fra [[Fyresdal]] var bestyrer fra starten og til 1950. Senere bestyrere har vært Jacob Kåsa fra [[Nesherad]] og Nils Lundevald fra [[Kviteseid]].
	\|-		\|-
	\|27		\|27
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 027.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 027.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 10/12, «Bakkely».<BR>		\|Gnr. 10/12, «Bakkely».<BR>
	Mathilde Andersen, som var poståpner ved Ulefoss og datter av formermester John Andersen, kjøpte tomta av Karl A. Johnsen og Jørgen Skårdal i 1918 og bygde ~~heimen sin~~ der, etter at hun hadde slutta i stillinga.<BR>		Mathilde Andersen, som var poståpner ved Ulefoss og datter av formermester John Andersen, kjøpte tomta av Karl A. Johnsen og Jørgen Skårdal i 1918 og bygde hus der etter at hun hadde slutta i stillinga.<BR>
	Nils Trondsen, g. m. Anette Therese Andreasdatter Ringsevja ble ~~seinere~~ eiere og bosatte seg der.		Nils Trondsen, g. m. Anette Therese Andreasdatter Ringsevja ble senere eiere og bosatte seg der.
	\|-		\|-
	\|29		\|29
Linje 83:		Linje 83:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 033.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 033.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 10/11, «Lundegaard».<BR>		\|Gnr. 10/11, «Lundegaard».<BR>
	Skomaker Andersen kjøpte tomt og bygde hus i 1917. Boligen brant for ham og han reiste den på ny. ~~Seinere~~ eiere var skredder Ole Strigen, som moderniserte huset, Aall-Ulefos Brug og Einar Hansen, som var formann hos Aall.		Skomaker Andersen kjøpte tomt og bygde hus i 1917. Boligen brant for ham og han reiste den på ny.<BR>Senere eiere var skredder Ole Strigen, som moderniserte huset, Aall-Ulefos Brug og Einar Hansen, som var formann hos Aall.
	\|-		\|-
	\|35		\|35
Linje 93:		Linje 93:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 039.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 039.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 10/13, «Myrene».<BR>		\|Gnr. 10/13, «Myrene».<BR>
	Salmaker Gunnulf Myhrene fra Lunde reiste denne gården i 1920. Han dreiv med alt i seletøy, stopping og linoleumspålegg.<BR>Sønnen Ingvar Myhrene overtok i 1944. Han solgte til hvalfanger Trygve Olafsen fra Sandefjord 3 år seinere og flytta til Lunde, der han fortsatte forretningen.		Salmaker Gunnulf Myhrene fra Lunde reiste denne gården i 1920. Han dreiv med alt i seletøy, stopping og linoleumspålegg.<BR>Sønnen Ingvar Myhrene overtok i 1944. Han solgte til hvalfanger Trygve Olafsen fra Sandefjord 3 år seinere og flytta til Lunde, der han fortsatte forretningen.<BR>Olaf Wines drev herre- og damekonfeksjonsforretning i 1. etasje i noen år. Seinere fortsatte Hagbart Bærland, g. m. Karine Skårdal med maleri- og rammeforretning i lokalene fra 1959 til 1965 da han døde 63 år gammel.<BR>Rolf Løite ble neste eier. G. m. Signe Lindgren.

	Olaf Wines ~~dreiv~~ herre- og damekonfeksjonsforretning i 1. etasje ~~der~~ i noen år. Seinere fortsatte Hagbart Bærland, g. m. Karine Skårdal med maleri- og rammeforretning i lokalene fra 1959 til 1965 da han døde 63 år gl.

	Rolf Løite ble neste eier. G. m. Signe Lindgren~~. Barn: 1. Karin, g. m. Kjell Olsen, Stavern og 2, Else, g. m. Kåre Teigen, Lunde. Rolf Løite var politikonstabel i Ulefoss fra 1937 til han døde i 1963, 52 år gl~~.
	\|-		\|-
	\|41		\|41
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 041.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 041.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/56, «Ytterbø».<BR>		\|Gnr. 8/56, «Ytterbø».<BR>
	Hilda Halvorsen og mannen Jens N. Ytterbø bygde huset på tomt som gikk ut fra garver Ole Halvorsens eiendom av Heisholt østre. Jens var dampskipsekspeditør og gården var en kombinert privatbolig og forretningsgård. Sønnen Nils Ytterbø overtok eiendommen etter faren døde i 1931.<BR>Søstrene Susanne og Anne Ytterbø ~~dreiv~~ forretning i 1. etasje ~~i gården~~ i mange år.		Hilda Halvorsen og mannen Jens N. Ytterbø bygde huset på tomt som gikk ut fra garver Ole Halvorsens eiendom av Heisholt østre. Jens var dampskipsekspeditør og gården var en kombinert privatbolig og forretningsgård. Sønnen Nils Ytterbø overtok eiendommen etter at faren døde i 1931.<BR>Søstrene Susanne og Anne Ytterbø drev forretning i 1. etasje i mange år.
	\|-		\|-
	\|43		\|43

Rool på 26. jan. 2020 kl. 01:55

2020-01-26T01:55:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2020 kl. 01:55
Linje 270:		Linje 270:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 132.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 132.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/12, «Kringlefet».<BR>		\|Gnr. 8/12, «Kringlefet».<BR>
	O. Thronsen kjøpte denne tomta av O. P. Marum i 1871. Han bygde hus og starta en landhandel, som gikk godt i «kanaltida». Thronsen døde i 1892, 53 år gl. og familien flytta til [[Oslo]].<BR>Martin Pedersen fikk skjøte i 1892. Han var født i Fosnæs, Nord-Trøndelag og flytta til Holla som gårdskar hos presten Ellefsen.		O. Thronsen kjøpte denne tomta av O. P. Marum i 1871. Han bygde hus og starta en landhandel, som gikk godt i «kanaltida». Thronsen døde i 1892, 53 år gl. og familien flytta til [[Oslo]].<BR>Martin Pedersen fikk skjøte i 1892. Han var født i Fosnæs, Nord-Trøndelag og flytta til Holla som gårdskar hos presten Ellefsen.<BR>Gammelt hus revet og nytt oppført.
	\|-		\|-
	\|134		\|134

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 23:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nome, Lannavegen-03.jpg\|Lannavegen sett østover.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Nome, Lannavegen-03.jpg\|Lannavegen sett østover.\|Roy Olsen\|2018}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-04.jpg\|Lannavegen sett vestover ved nr. 27.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-04.jpg\|Lannavegen sett vestover ved nr. 27.\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-05.jpg\|Lannavegen sett vestover mot Heisholtkrysset.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-05.jpg\|Lannavegen sett vestover mot Heisholtkrysset.\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-06.jpg\|Lannavegen ved Åheim .\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-06.jpg\|Lannavegen ved Åheim .\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-09.jpg\|Lannavegen ved det gamle apoteket.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-09.jpg\|Lannavegen ved det gamle apoteket.\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-07.jpg\|Lannavegen sett nordvestover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-07.jpg\|Lannavegen sett nordvestover mot Odden.\|Roy Olsen\|2018}}
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|Roy Olsen\|2018}}

	<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).		<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 17:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]].		<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).

	~~Veien er drøyt 4 km lang og er en del av [[fylkessvei 359 (Telemark)\|fylkesvei 359]] (tidligere riksvei 359).~~ Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].		Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].

	Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)\|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.		Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)\|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.