Lars Eriksen Lunnøy - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kjelder og litteratur */

2025-12-15T10:04:36Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 10:04
Linje 45:		Linje 45:

	[[Kategori: Dødsfall i 1669]]		[[Kategori: Dødsfall i 1669]]

			[[Kategori: F-merkingsforslag]]

	{{nn}}		{{nn}}

	~~{{Artikkelkoord\|60.0236652\|N\|5.1377635\|Ø}}~~

Nils Steinar Våge: Korr

2025-11-03T06:27:26Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2025 kl. 06:27
Linje 32:		Linje 32:
	*Sjurseth, Karl: ''Fiskarsoga for Hordaland''. Bergen 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848174}}.		*Sjurseth, Karl: ''Fiskarsoga for Hordaland''. Bergen 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092848174}}.
	*Sulebust, Jarle: ''Fra vikingtid til 1650. Band 2 Strilesoga. Nord- og Midhordland gjennom tidene''. Bergen 1997.		*Sulebust, Jarle: ''Fra vikingtid til 1650. Band 2 Strilesoga. Nord- og Midhordland gjennom tidene''. Bergen 1997.
	*Tufteland, Johan (red.): ''~~Austevoll gard~~ og ætt I~~. Møkster sokn~~.'' ~~Utgjevar:~~ Austevoll ~~herad~~. ~~1978~~.		*[[Johan Tufteland\|Tufteland, Johan]] (red.): ''Møkster sokn. Gard og ætt I.'' Austevoll 1978. 722 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748061}}.
	*Våge, Nils Steinar (red.): ''Historier og minne frå Lunnøy''. Lunnøy 1997.		*Våge, Nils Steinar (red.): ''Historier og minne frå Lunnøy''. Lunnøy 1997.

Nils Steinar Våge på 24. mai 2025 kl. 09:35

2025-05-24T09:35:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 09:35
Linje 14:		Linje 14:

	Det var kvinnene som stod for det daglege gardsarbeidet saman med ungane og dei gamle når mennene var på sesongfiskeria.		Det var kvinnene som stod for det daglege gardsarbeidet saman med ungane og dei gamle når mennene var på sesongfiskeria.
			{{thumb\|Catharina - jakt oppmålt 1762 Fredriksværn (Stavern).jpg\|Teikning av ei jakt oppmålt i 1762 i Fredriksværn (Stavern). Nokolunde slik såg jakta til Lars Eriksen Lunnøy ut.}}
	==Sjøbruket==		==Sjøbruket==
	Lars Eriksen kjøpte seg ei [[jakt (fartøytype)\|jakt]] som særleg vart brukt til å frakta fisk til oppkjøparar, men og til frakt av ulike varer for andre. Sonen Nils dreiv jakta for faren frå midten av 1640-åra, men saman med dei andre mennene på øya dreiv dei begge brislingfiske om sommaren og andre sildefiskeri ulike tider på året. Til landnotfiske trongst det fleire båttypar. Nota vart kasta frå ein såkalla storbåt som hadde fire par årar, og i tillegg trongst to-tre mindre robåtar til slikt fiske. Til sildefisket vart det og nytta garn. Båtar og børnskap var store utgifter. Salta i tønner vart fangstane frakta med jakta til oppkjøparar i Bergen og Stavanger som tok seg av fiskeeksporten.		Lars Eriksen kjøpte seg ei [[jakt (fartøytype)\|jakt]] som særleg vart brukt til å frakta fisk til oppkjøparar, men og til frakt av ulike varer for andre. Sonen Nils dreiv jakta for faren frå midten av 1640-åra, men saman med dei andre mennene på øya dreiv dei begge brislingfiske om sommaren og andre sildefiskeri ulike tider på året. Til landnotfiske trongst det fleire båttypar. Nota vart kasta frå ein såkalla storbåt som hadde fire par årar, og i tillegg trongst to-tre mindre robåtar til slikt fiske. Til sildefisket vart det og nytta garn. Båtar og børnskap var store utgifter. Salta i tønner vart fangstane frakta med jakta til oppkjøparar i Bergen og Stavanger som tok seg av fiskeeksporten.

Nils Steinar Våge på 23. mai 2025 kl. 09:59

2025-05-23T09:59:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lundoy.png\|Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lundoy.png\|Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll.}}
	'''[[Lars Eriksen Lunnøy (fødd 1584, død i 1669)~~]]'''~~ gjenrydda øya [[Lunnøy]] i [[Austevoll]], og busette seg der omkring 1630. I tillegg til jordbruket bygde han opp eit sjøbruk. Lars Eriksen var gift med Christi Gundersdotter, og dei hadde seks barn, tre søner og tre døtre. Sonen Niels (1629-1708) overtok garden og sjøbruket i 1669. </onlyinclude>		'''[[Lars Eriksen Lunnøy]]''' (fødd 1584, død i 1669) gjenrydda øya [[Lunnøy]] i [[Austevoll]], og busette seg der omkring 1630. I tillegg til jordbruket bygde han opp eit sjøbruk. Lars Eriksen var gift med Christi Gundersdotter, og dei hadde seks barn, tre søner og tre døtre. Sonen Niels (1629-1708) overtok garden og sjøbruket i 1669. </onlyinclude>

	Gardsbruket på øya låg øyde fordi menneska døydde ut under [[Svartedauden]] i 1349-1350 og i epidemiane som følgde i hundreåret etter. Difor er Lars Eriksen oppført i kjeldene som øydegardsmann som gjenrydda bruket på den 0,6 kvadratkilometer store øya.		Gardsbruket på øya låg øyde fordi menneska døydde ut under [[Svartedauden]] i 1349-1350 og i epidemiane som følgde i hundreåret etter. Difor er Lars Eriksen oppført i kjeldene som øydegardsmann som gjenrydda bruket på den 0,6 kvadratkilometer store øya.

Nils Steinar Våge: Ny side: {{thumb|Lundoy.png|Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll.}} '''Lars Eriksen Lunnøy (fødd 1584, død i 1669)''' gjenrydda øya Lunnøy i Austevoll, og busette seg der omkring 1630. I tillegg til jordbruket bygde han opp eit sjøbruk. Lars Eriksen var gift med Christi Gundersdotter, og dei hadde seks barn, tre søner og tre døtre. Sonen Niels (1629-1708) overtok garden og sjøbruket i 1669. Gardsbruket på øya låg øyde fordi menneska døydde…

2025-05-23T09:55:38Z

Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Lundoy.png|Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll.}} '''Lars Eriksen Lunnøy (fødd 1584, død i 1669)''' gjenrydda øya Lunnøy i Austevoll, og busette seg der omkring 1630. I tillegg til jordbruket bygde han opp eit sjøbruk. Lars Eriksen var gift med Christi Gundersdotter, og dei hadde seks barn, tre søner og tre døtre. Sonen Niels (1629-1708) overtok garden og sjøbruket i 1669. </onlyinclude> Gardsbruket på øya låg øyde fordi menneska døydde…

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|Lundoy.png|Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll.}}
'''[[Lars Eriksen Lunnøy (fødd 1584, død i 1669)]]''' gjenrydda øya [[Lunnøy]] i [[Austevoll]], og busette seg der omkring 1630. I tillegg til jordbruket bygde han opp eit sjøbruk. Lars Eriksen var gift med Christi Gundersdotter, og dei hadde seks barn, tre søner og tre døtre. Sonen Niels (1629-1708) overtok garden og sjøbruket i 1669. </onlyinclude>

Gardsbruket på øya låg øyde fordi menneska døydde ut under [[Svartedauden]] i 1349-1350 og i epidemiane som følgde i hundreåret etter. Difor er Lars Eriksen oppført i kjeldene som øydegardsmann som gjenrydda bruket på den 0,6 kvadratkilometer store øya.

Det nasjonale [[Titus Bülches manntall 1663-1666|manntalet 1663-1666]] viser at det budde fire vaksne menn på Lunnøy, og dei hadde til saman fem søner som var i 20-åra. Dette fortel at Lars skaffa seg arbeidskraft til jordryddinga og til oppbygginga og drifta av sjøbruket. Kvinnene vart ikkje talde her i landet før i folketeljinga i 1769, men dei hadde hovudansvaret for hus- og fjøsarbeidet, for mindre barn, sjuke i alle aldrar, dei tok del i utearbeidet i onnene, laga klede til familien m.m. Til saman budde det truleg omkring 20 menneske på øya på dette tidspunktet.

==Gardsbruket==
Fram til 1667 var øya krongods, dvs. at det var kongen som eigde jorda og fekk bygsel- og skatteinntektene. Frå 1667 eigde matros Peder Andersen frå Bergen bruket til omkring 1680 då [[Enkefattighuset i Bergen]] overtok eigarskapen og fekk bygselavgifter frå brukaren og seinare brukarar fram til 1834. Sonen Niels (1629-1708) overtok gards- og sjøbruket i 1669. Husmannen Størch Lundøen vart knytta til bruket i 1673. I [[Matrikkelforarbeidet 1723|førearbeidet til matrikkelen i 1723]] er det oppført to bruk på øya.

Jorda på Lunnøy var god, og det viser storleiken på buskapen og kornmengda. I 1657 er det oppgitt at Lars hadde ein hest, fem kyr, to ungdyr (stutar og/eller kviger), seks geiter, fem sauer og ein gris. Såpass stor buskap og kornmengde måtte han ha til denne store huslyden. I 1668 var talet på kyr auka til 10, og det er oppgitt at han avla 15 åttingar korn. (Ein åtting er eit kornmål, og blei brukt om ei åttendels korntønne som var på 162 liter.) I 1723 vart det avla sju tønner havre på dei to bruka.

Det kunne vera vanskeleg å skaffa nok vinterfor til buskapen. Tilleggsfor som lyng henta dei på dei holmane som låg ved øya, og tang og tare som vart blanda i anna for, skar dei med sigd eller annan kvass reiskap i strandkanten langs øya. Både utmarka og holmane var beitestader for husdyra i sommarhalvåret.

Det var kvinnene som stod for det daglege gardsarbeidet saman med ungane og dei gamle når mennene var på sesongfiskeria.

==Sjøbruket==
Lars Eriksen kjøpte seg ei [[jakt (fartøytype)|jakt]] som særleg vart brukt til å frakta fisk til oppkjøparar, men og til frakt av ulike varer for andre. Sonen Nils dreiv jakta for faren frå midten av 1640-åra, men saman med dei andre mennene på øya dreiv dei begge brislingfiske om sommaren og andre sildefiskeri ulike tider på året. Til landnotfiske trongst det fleire båttypar. Nota vart kasta frå ein såkalla storbåt som hadde fire par årar, og i tillegg trongst to-tre mindre robåtar til slikt fiske. Til sildefisket vart det og nytta garn. Båtar og børnskap var store utgifter. Salta i tønner vart fangstane frakta med jakta til oppkjøparar i Bergen og Stavanger som tok seg av fiskeeksporten.

I tillegg brukte lunnøymennene mange ulike slag fiskereiskapar til heimefisket og til havfisket på fiskeplassane, dei såkalla [[Leksikon: méd|méda]], vest for dei ytste øyane i Austevoll. Både desse og andre fiskereiskapar laga mennene sjølv. På havet vart det særleg fiska med havsnøre og liner. Eitt av fiskeméda fekk namnet ''Lunnøymannen'', og det var oppkalla etter mennene frå Lunnøy som dreiv godt fiske der.

Sidan Lars og sonen Niels dreiv fraktfart, hadde dei høve til å få tak i varer av ulike slag som kunne vera til hjelp og nytte for hushaldet og elles. Sjølv om det var ulovleg for andre enn handelsmennene i byane til å driva handel, var det likevel mange som greidde å skaffa seg varer ved å gå utanom dei.

==Sjå elles==

[[Lunnøy]]

==Kjelder og litteratur==
*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]]
*[[Manntallet 1701]]
*[[Matrikkelforarbeidet 1723]]
*Sjurseth, Karl: ''Fiskarsoga for Hordaland''. Bergen 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016092848174}}.
*Sulebust, Jarle: ''Fra vikingtid til 1650. Band 2 Strilesoga. Nord- og Midhordland gjennom tidene''. Bergen 1997.
*Tufteland, Johan (red.): ''Austevoll gard og ætt I. Møkster sokn.'' Utgjevar: Austevoll herad. 1978.
*Våge, Nils Steinar (red.): ''Historier og minne frå Lunnøy''. Lunnøy 1997.

{{DEFAULTSORT: Lars Eriksen (1584-1669}}

[[Kategori:Austevoll kommune]]

[[Kategori: Personer]]

[[Kategori: Fødsler i 1584]]

[[Kategori: Dødsfall i 1669]]

{{nn}}

{{Artikkelkoord|60.0236652|N|5.1377635|Ø}}