Lars Eriksson (1863-1941) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-09-22T13:05:44Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 13:05
Linje 54:		Linje 54:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Västmanlands län]]		[[Kategori:Västmanlands län]]
			[[Kategori:Dalarnas län]]

Kallrustad: lenker

2025-09-22T13:05:07Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Eriksson, Lars - 1886.jpg\|miniatyr\|Lars Eriksson i 1886. Forbryterportrett tatt hos fotograf Jan Greve på vegne av Stavanger politikammer {{byline\|[https://sok.stadsarkivet.stockholm.se/Databas/stockholmspolisens-spaningsfotografier-1869-1920/Visa/lars-eriksson-eller-ersson/21507 Digitalt fargelagt (originalbilde)]}}]]		[[Fil:Eriksson, Lars - 1886.jpg\|miniatyr\|Lars Eriksson i 1886. Forbryterportrett tatt hos fotograf Jan Greve på vegne av Stavanger politikammer {{byline\|[https://sok.stadsarkivet.stockholm.se/Databas/stockholmspolisens-spaningsfotografier-1869-1920/Visa/lars-eriksson-eller-ersson/21507 Digitalt fargelagt (originalbilde)]}}]]
	'''[[Lars Eriksson (1863-1941)\|Lars Eriksson]]''' (født [[11. oktober]] [[1863]]<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-CSGC-J9YX-D?cc=2790465&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AQG5L-LXQJ Svensk folketelling ca 1881]</ref> i Västmanland i [[Sverige]], død [[30. juli]] [[1941]]<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0040942_00010#?c=&m=&s=&cv=9&xywh=29%2C375%2C3760%2C2930 Riksarkivet, Sverige. Død og Begravningsbok, Kung Karl församling, 1941]</ref> i Sala i Västmanland) var omstreifer, livstidsfange og innsatt ved [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] i [[Trondheim]].		'''[[Lars Eriksson (1863-1941)\|Lars Eriksson]]''' (født [[11. oktober]] [[1863]]<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-CSGC-J9YX-D?cc=2790465&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AQG5L-LXQJ Svensk folketelling ca 1881]</ref> i [[Västmanland]] i [[Sverige]], død [[30. juli]] [[1941]]<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0040942_00010#?c=&m=&s=&cv=9&xywh=29%2C375%2C3760%2C2930 Riksarkivet, Sverige. Død og Begravningsbok, Kung Karl församling, 1941]</ref> i Sala i Västmanland) var omstreifer, livstidsfange og innsatt ved [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] i [[Trondheim]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
Linje 20:		Linje 20:

	==Siste år i Sverige==		==Siste år i Sverige==
	Etter at unionen ble oppløst i [[1905]] ble det forhandlet om utsendelse<ref>''Morderen Lars Eriksson''. ''Aftenposten: Ukens nytt 1909.01.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19090107_20_2_1}}.</ref> av Eriksson, og [[4. januar]] [[1909]] ble han under streng bevoktning sendt til [[Marieberg mentalsjukus]] i Kristinehamn<ref>[https://sok.riksarkivet.se/?Sokord=%22lars+yngman%22&EndastDigitaliserat=true&AvanceradSok=False&page=3&postid=Folk_125195245&tab=post&FacettState=undefined%3Ac%7C#tab Svensk folketelling 1910, Kristinehamn hospital, som Lars Yngman]</ref> i Sverige. Da det store Säter mentalsjukus i Dalarna ble åpnet i [[1912]] ble Lars Eriksson samtidig overført dit, og var innlagt der til han videre ble overført til Salberga mentalsjukus da dette asylet åpnet i [[1930]]. [[30. juli]] [[1941]] døde Lars Eriksson på Salberga av blodforgiftning som følge av hans diabetes. Han ble nesten 78 år.		Etter at unionen ble oppløst i [[1905]] ble det forhandlet om utsendelse<ref>''Morderen Lars Eriksson''. ''Aftenposten: Ukens nytt 1909.01.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19090107_20_2_1}}.</ref> av Eriksson, og [[4. januar]] [[1909]] ble han under streng bevoktning sendt til [[Marieberg mentalsjukus]] i Kristinehamn<ref>[https://sok.riksarkivet.se/?Sokord=%22lars+yngman%22&EndastDigitaliserat=true&AvanceradSok=False&page=3&postid=Folk_125195245&tab=post&FacettState=undefined%3Ac%7C#tab Svensk folketelling 1910, Kristinehamn hospital, som Lars Yngman]</ref> i Sverige. Da det store Säter mentalsjukus i [[Dalarna]] ble åpnet i [[1912]], ble Lars Eriksson samtidig overført dit, og var innlagt der til han videre ble overført til Salberga mentalsjukus da dette asylet åpnet i [[1930]]. [[30. juli]] [[1941]] døde Lars Eriksson på Salberga av blodforgiftning som følge av hans diabetes. Han ble nesten 78 år.

	==Bilder==		==Bilder==

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2025-07-23T12:48:45Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 12:48
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1863]]		[[Kategori:Fødsler i 1863]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1941]]		[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Västmanlands län]]

PaulVIF: /* Siste år i Sverige */

2025-04-30T13:35:43Z

Siste år i Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 13:35
Linje 20:		Linje 20:

	==Siste år i Sverige==		==Siste år i Sverige==
	Etter at unionen ble oppløst i [[1905]] ble det forhandlet om utsendelse<ref>''Morderen Lars Eriksson''. ''Aftenposten: Ukens nytt 1909.01.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19090107_20_2_1}}.</ref> av Eriksson, og [[4. januar]] [[1909]] ble han under streng bevoktning sendt til [[Marieberg mentalsjukus]] i Kristinehamn<ref>[https://sok.riksarkivet.se/?Sokord=%22lars+yngman%22&EndastDigitaliserat=true&AvanceradSok=False&page=3&postid=Folk_125195245&tab=post&FacettState=undefined%3Ac%7C#tab Svensk folketelling 1910, Kristinehamn hospital, som Lars Yngman]</ref> i Sverige. Da det store Säter mentalsjukus i Dalarna ble åpnet i [[1912]] ble Lars Eriksson samtidig overført dit, og var innlagt der til han videre ble overført til Salberga mentalsjukus ~~når~~ dette asylet åpnet i [[1930]]. [[30. juli]] [[1941]] døde Lars Eriksson på Salberga av blodforgiftning som følge av hans diabetes. Han ble nesten 78 år.		Etter at unionen ble oppløst i [[1905]] ble det forhandlet om utsendelse<ref>''Morderen Lars Eriksson''. ''Aftenposten: Ukens nytt 1909.01.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19090107_20_2_1}}.</ref> av Eriksson, og [[4. januar]] [[1909]] ble han under streng bevoktning sendt til [[Marieberg mentalsjukus]] i Kristinehamn<ref>[https://sok.riksarkivet.se/?Sokord=%22lars+yngman%22&EndastDigitaliserat=true&AvanceradSok=False&page=3&postid=Folk_125195245&tab=post&FacettState=undefined%3Ac%7C#tab Svensk folketelling 1910, Kristinehamn hospital, som Lars Yngman]</ref> i Sverige. Da det store Säter mentalsjukus i Dalarna ble åpnet i [[1912]] ble Lars Eriksson samtidig overført dit, og var innlagt der til han videre ble overført til Salberga mentalsjukus da dette asylet åpnet i [[1930]]. [[30. juli]] [[1941]] døde Lars Eriksson på Salberga av blodforgiftning som følge av hans diabetes. Han ble nesten 78 år.


	==Bilder==		==Bilder==

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-30T09:30:59Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 09:30
Linje 6:		Linje 6:

	==Omstreifer==		==Omstreifer==
	Han blir tilslutt dømt til 6 måneders tvangsarbeid<ref>[https://tidningar.kb.se/2698422/1881-09-23/edition/169316/part/1/page/2/?q=%22lars%20eriksson%20yngman%22 Dømt for 'Försvarslöshet'. Arboga tidning, 23/9-1881]</ref> for løsgjengeri som 18-åring i september [[1881]]. Etter løslatelse, i begynnelsen av [[1882]], streifet han over til Norge. Han blir snart tatt for tyveri på en gård i [[Telemark]] hvor han har logi. Han stjeler «''2 Lommeuhr og en Lædervæske''» fra vertskapet<ref>~~[https://www.nb.no/items/be854be156d0691c766e751b145caacc?page=1&searchText=%22lars%20eriksson%22~~ 'Morderen Lars Eriksson'. ~~Avisartikkel i~~ Vestfold 16/8-~~1888]~~</ref>, og dømmes til 10 dager fengsel på vann og brød. Han begynner nå å vise spesiell oppførsel ved at han later som å være døvstum<ref>[https://tidningar.kb.se/4112716/1882-10-11/edition/153818/part/1/page/2/?q=%22lars%20eriksson%22%201863 ''Stum som en fisk''. Avisartikkel i Hallandsposten, 11/10-1882]</ref> for å motta almisser, og bruker ofte falskt navn i kontakt med politi<ref>~~[https://www.nb.no/items/4e6af2ec5fd86abe1ff0267c98bffaea?page=1&searchText=%22lars%20eriksson%22~~ ''Mordet i Stavanger''~~, Avisartikkel i~~ Akershus ~~4/8~~-~~1888]~~</ref>. I Sverige kaller han seg også Yngman, visstnok opprinnelig i et forsøk på å unngå militærtjeneste. Døvstum-skuespillet gjentar seg da han drar tilbake til Sverige senere samme år, hvor han igjen blir arrestert for løsgjengeri. Han fortsetter med å streife rundt i Norge på somrene, mens holder seg til hjemtraktene sine i Sverige i vintermånedene. Nye tvangsarbeidsdommer følger i Sverige i denne perioden<ref>[https://tidningar.kb.se/2830513/1888-08-21/edition/166369/part/1/page/2/?q=%22lars%20eriksson%20yngman%22 ''Westmanländing mördare''. Avisartikkel i Westmanlands Allehanda 17/8-1888]</ref>.		Han blir tilslutt dømt til 6 måneders tvangsarbeid<ref>[https://tidningar.kb.se/2698422/1881-09-23/edition/169316/part/1/page/2/?q=%22lars%20eriksson%20yngman%22 Dømt for 'Försvarslöshet'. Arboga tidning, 23/9-1881]</ref> for løsgjengeri som 18-åring i september [[1881]]. Etter løslatelse, i begynnelsen av [[1882]], streifet han over til Norge. Han blir snart tatt for tyveri på en gård i [[Telemark]] hvor han har logi. Han stjeler «''2 Lommeuhr og en Lædervæske''» fra vertskapet<ref>'Morderen Lars Eriksson'. ''Vestfold 1888.08.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18880816_8_95_1}}.</ref>, og dømmes til 10 dager fengsel på vann og brød. Han begynner nå å vise spesiell oppførsel ved at han later som å være døvstum<ref>[https://tidningar.kb.se/4112716/1882-10-11/edition/153818/part/1/page/2/?q=%22lars%20eriksson%22%201863 ''Stum som en fisk''. Avisartikkel i Hallandsposten, 11/10-1882]</ref> for å motta almisser, og bruker ofte falskt navn i kontakt med politi<ref>''Mordet i Stavanger.'' ''Akershus 1888.08.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershus_null_null_18880804_3_59_1}}.</ref>. I Sverige kaller han seg også Yngman, visstnok opprinnelig i et forsøk på å unngå militærtjeneste. Døvstum-skuespillet gjentar seg da han drar tilbake til Sverige senere samme år, hvor han igjen blir arrestert for løsgjengeri. Han fortsetter med å streife rundt i Norge på somrene, mens holder seg til hjemtraktene sine i Sverige i vintermånedene. Nye tvangsarbeidsdommer følger i Sverige i denne perioden<ref>[https://tidningar.kb.se/2830513/1888-08-21/edition/166369/part/1/page/2/?q=%22lars%20eriksson%20yngman%22 ''Westmanländing mördare''. Avisartikkel i Westmanlands Allehanda 17/8-1888]</ref>.

	==Mordet på Ole Omdahl==		==Mordet på Ole Omdahl==
	Tilbake i Norge, i september 1886, blir han så arrestert i [[Stavanger]] for «''Drukkenskab''» og tigging, og dømmes til 3 måneders tvangsarbeid. Lars fortsetter fremdeles med å spille døvstum, og pga alle problemer med identifisering av Lars Eriksson med bl.a. hans falske navn, sendes han til portrettfotograf [[Jan Greve (1840–1905)\|Jan Greve]] i byen for visuell registrering. På tvangsarbeidsanstalten (kalt «Stalten» på folkemunne) i Stavanger viste Lars seg som en ikke særlig ivrig arbeider, og blir bl.a. bestraffet med 10 slag «tamp» for arbeidsunnlatelse. Dette gir ham også en dobling av dommen sin, og må sitte på «Stalten» til mars 1887. Etter løslatelse går Lars kysten østover og besøker [[Kristiansand]], [[Lillesand]], [[Arendal]], [[Grimstad]] og [[Larvik]], før han høsten [[1887]] drar tilbake til Sverige. Den lange turen til tross, Lars har sverget hevn på behandlingen han fikk i Stavanger. Fattigkommisjonens formann [[Ole Omdahl]]<ref>~~[https://www.nb.no/items/5c07cd2b083bfa732cbbaecc7888cb90?page=0&searchText=%22Ole%20Omdahl%22~~ ''Fattigforstander O. Omdahl''. ~~Avisartikkel~~ Stavanger Amtstidende ~~6/9~~-~~1888]~~</ref> som hadde sendt ham til anstalten i Stavanger, vaktmester Ravn som gav ham tamp, og forstander Evensen ved anstalten var utsett. Hevntankene til Lars Eriksson var ikke bare tomme ord. Lars vandret tilbake til Norge i april [[1888]], og i juli [[1888]] møtte han opp hos fattigforstander Ole Omdahls kontor i Stavanger, og går rett inn. Lars overrakte Omdahl et papirark, og krevde å få «reisepenger». På arket stod det «Deus is invictus» (Gud er uovervinnelig), hvorpå Omdahl sier han må være gal og ber ham gå. Lars Eriksson stikker dermed Omdahl med en dolk i siden<ref>~~[https://www.nb.no/items/926617dcb94321023798e652ffe7ba43?page=0&searchText=%22Lars%20Eriksson%22%20stavanger~~ ''Sørgeligt dødsfald i Stavanger''. ~~Avisartikkel~~ Stavanger ~~Amtstidene~~ 30/7-~~1888]~~</ref>. Omdahl skriker til og når folk kommer løpende forsvinner Lars ut av bygningen. Omdahl dør snart på stedet, mens Lars Eriksson fortsetter over til tvangsarbeidsanstalten hvor han ber om å få snakke med Ravn og Evensen. Disse er ute på fisketur, så Lars forlater stedet uten å kunne fortsette sitt hevntokt. Han går tilbake til rommet han leide for perioden, og der kommer politiet, og arresterer ham. Han viser ingen anger i forhørene, og sier bl.a. at morens drøm hadde gått i oppfyllelse ved at «han skulle få rødt hår, og bli morder». Lars Eriksson dømmes til døden<ref>~~[https://www.nb.no/items/150147560ce68926a1fa057dd5dea734?page=1&searchText=%22lars%20eriksson%22~~ ''Underretsdommen mod Omdahls Morder''. ~~Avisartikkel~~ Haugesunderen 22/1-~~1889]~~</ref> i januar [[1889]]. Måneden etter blir dommen gjort om til livstids straffearbeid uten mulighet for benådning<ref>~~[https://www.nb.no/items/be9a720b69bcc738349df4363448ce9f?page=1&searchText=%22lars%20eriksson%22~~ ''Telegrammer''. ~~Avisartikkel i~~ Bergens Annonce Tidende 27/2-~~1889]~~</ref>. Media er ikke særlig imponert over Lars Eriksson, og er opprørt over hans respektløs oppførsel<ref>~~[https://www.nb.no/items/bed8e7c0f6ed04a024071db3ce7257a4?page=1&searchText=%22lars%20eriksson%22~~ ''Dødsdommen over Lars Eriksson''. ~~Avisartikkel i Bratsverg~~ Amtstidende 28/1-~~1889]~~</ref> ved opplesing av hans dødsdom, samt mener hans utseende <ref>~~[https://www.nb.no/items/85a8a47601f85502651409d9f7a11c30?page=3&searchText=%22lars%20eriksson%22~~ ''Om morderen Lars Eriksson''. ~~Avisartikkel i~~ Adressebladet 26/4-~~1889]~~</ref> bekrefter hans handlinger. Livstidsdommen bekreftes<ref>~~[https://www.nb.no/items/10733d0790561a30e71b51f4f3e37867?page=1&searchText=erickson~~ ''Telegrammer''. ~~Avisartikkel~~ Stavanger Avis 11/7-~~1889]~~</ref> av høyesterett<ref>~~[https://www.nb.no/items/b8cc8f5680fe23bc48f4bec59fb5d4d2?page=671&searchText=%22lars%20eriksson%22~~ 'Norsk retstidende no. 42 1889]</ref> i juli [[1889]], og Eriksson blir således noen dager senere overført <ref>~~[https://www.nb.no/items/5044722d10fd5a16bbec33de2d4d7015?page=1&searchText=erickson~~ ''Morderen Lars Eriksson''. ~~Avisnotis i~~ Stavanger Avis 20/7-~~1889]~~</ref> til [[Trondheim straffeanstalt]].		Tilbake i Norge, i september 1886, blir han så arrestert i [[Stavanger]] for «''Drukkenskab''» og tigging, og dømmes til 3 måneders tvangsarbeid. Lars fortsetter fremdeles med å spille døvstum, og pga alle problemer med identifisering av Lars Eriksson med bl.a. hans falske navn, sendes han til portrettfotograf [[Jan Greve (1840–1905)\|Jan Greve]] i byen for visuell registrering. På tvangsarbeidsanstalten (kalt «Stalten» på folkemunne) i Stavanger viste Lars seg som en ikke særlig ivrig arbeider, og blir bl.a. bestraffet med 10 slag «tamp» for arbeidsunnlatelse. Dette gir ham også en dobling av dommen sin, og må sitte på «Stalten» til mars 1887. Etter løslatelse går Lars kysten østover og besøker [[Kristiansand]], [[Lillesand]], [[Arendal]], [[Grimstad]] og [[Larvik]], før han høsten [[1887]] drar tilbake til Sverige. Den lange turen til tross, Lars har sverget hevn på behandlingen han fikk i Stavanger. Fattigkommisjonens formann [[Ole Omdahl]]<ref>''Fattigforstander O. Omdahl''. ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1888.09.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18880906_48_207_1}}.</ref> som hadde sendt ham til anstalten i Stavanger, vaktmester Ravn som gav ham tamp, og forstander Evensen ved anstalten var utsett. Hevntankene til Lars Eriksson var ikke bare tomme ord. Lars vandret tilbake til Norge i april [[1888]], og i juli [[1888]] møtte han opp hos fattigforstander Ole Omdahls kontor i Stavanger, og går rett inn. Lars overrakte Omdahl et papirark, og krevde å få «reisepenger». På arket stod det «Deus is invictus» (Gud er uovervinnelig), hvorpå Omdahl sier han må være gal og ber ham gå. Lars Eriksson stikker dermed Omdahl med en dolk i siden<ref>''Sørgeligt dødsfald i Stavanger''. ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1888.07.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18880730_48_174_1}}.</ref>. Omdahl skriker til og når folk kommer løpende forsvinner Lars ut av bygningen. Omdahl dør snart på stedet, mens Lars Eriksson fortsetter over til tvangsarbeidsanstalten hvor han ber om å få snakke med Ravn og Evensen. Disse er ute på fisketur, så Lars forlater stedet uten å kunne fortsette sitt hevntokt. Han går tilbake til rommet han leide for perioden, og der kommer politiet, og arresterer ham. Han viser ingen anger i forhørene, og sier bl.a. at morens drøm hadde gått i oppfyllelse ved at «han skulle få rødt hår, og bli morder». Lars Eriksson dømmes til døden<ref>''Underretsdommen mod Omdahls Morder''. ''Haugesunderen 1889.01.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_haugesunderen_null_null_18890122_10_7_1}}.</ref> i januar [[1889]]. Måneden etter blir dommen gjort om til livstids straffearbeid uten mulighet for benådning<ref>''Telegrammer''. ''Bergens Annonce Tidende 1889.02.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergensannoncetidende_null_null_18890227_6_49_1}}.</ref>. Media er ikke særlig imponert over Lars Eriksson, og er opprørt over hans respektløs oppførsel<ref>''Dødsdommen over Lars Eriksson''.''Bratsberg Amtstidende 1889.01.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bratsbergamtstidendeattenaattifire_null_null_18890128_6_8_1}}</ref> ved opplesing av hans dødsdom, samt mener hans utseende <ref>''Om morderen Lars Eriksson''. ''Adressebladet 1889.04.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adressebladet_null_null_18890426_35_17_1}}.</ref> bekrefter hans handlinger. Livstidsdommen bekreftes<ref>''Telegrammer''. ''Stavanger Avis 1889.07.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeravisattenaattini_null_null_18890711_3_157_1}}.</ref> av høyesterett<ref>'Norsk retstidende no. 42 1889. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481376_001\|side=673}}.</ref> i juli [[1889]], og Eriksson blir således noen dager senere overført <ref>''Morderen Lars Eriksson''. ''Stavanger Avis 1889.07.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeravisattenaattini_null_null_18890720_3_165_1}}.</ref> til [[Trondheim straffeanstalt]].

	==Mordet på John Herstad==		==Mordet på John Herstad==
	I [[Trondheim]] kom han ofte i konflikt med fengselsledelse og betjening, og fikk interne straffer som isolasjon, knebling, mørkeceller. Hans oppfarende sinn, mentale ubalanse, og følelse av urettferdig behandling hjalp ikke i konfliktløsningen. Lars fikk tilgang til en kniv når han var i malingsverkstedet i fengslet, og gikk med denne i 5-6 måneder før han brukte denne fatalt [[16. november]] [[1894]]. Lars Eriksson hadde skrevet seg opp til møte med fengslets direktør på hans kontor, men da han i venteværelset ble fortalt av underinspektøren at han skulle visiteres før besøket, satte han seg til motverge. Det kom til et basketak og 2 betjenter ble knivstukket og skadet, mens portneren [[John Hestad]] fikk et knivstikk i pulsåren i låret, og blødde i hjel etter få minutter<ref>~~[https://www.nb.no/items/ea24f72adb8778550fd7374e033afc72?page=1&searchText=%22Lars%20Eriksson%22~~ ''Mordet i Trondhjems strafanstalt''. ~~Avisartikkel i~~ Stavanger Aftenblad 28~~/12~~-~~1894]~~</ref><ref>~~[https://www.nb.no/items/85cbeaa806d0a5fdc698b9f8d846ea35?page=3&searchText=%22Kriminalasylet%20i%20Trondhjem%22%20%22lars%20eriksson%22~~ ''Hvor Norges farligste forbrydere holder til''. ~~Avisartikkel i~~ Hedemarkens Amtstidende ~~6/8~~-~~1925]~~</ref>		I [[Trondheim]] kom han ofte i konflikt med fengselsledelse og betjening, og fikk interne straffer som isolasjon, knebling, mørkeceller<ref>''Stavanger Avis 1889.07.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeravisattenaattini_null_null_18890720_3_165_1}}.</ref>. Hans oppfarende sinn, mentale ubalanse, og følelse av urettferdig behandling hjalp ikke i konfliktløsningen. Lars fikk tilgang til en kniv når han var i malingsverkstedet i fengslet, og gikk med denne i 5-6 måneder før han brukte denne fatalt [[16. november]] [[1894]]. Lars Eriksson hadde skrevet seg opp til møte med fengslets direktør på hans kontor, men da han i venteværelset ble fortalt av underinspektøren at han skulle visiteres før besøket, satte han seg til motverge. Det kom til et basketak og 2 betjenter ble knivstukket og skadet, mens portneren [[John Hestad]] fikk et knivstikk i pulsåren i låret, og blødde i hjel etter få minutter<ref>''Mordet i Trondhjems strafanstalt''. ''Stavanger Aftenblad 1894.12.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_18941228_2_300_1}}.</ref><ref>''Hvor Norges farligste forbrydere holder til''. Hedemarkens Amtstidende 1925.08.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkensamtstidende_null_null_19250806_79_181_1}}.''</ref>

	==Kriminalasylet i Trondheim==		==Kriminalasylet i Trondheim==
	Lars Eriksson ble nå sendt til [[Rotvold sinnssykeasyl]] for observasjon. Legene vurderte at Eriksson var utilregnelig<ref>~~[https://www.nb.no/items/8dfb38185be8297d216a1cb4db1c3f92?page=1&searchText=%22Lars%20Eriksson%22~~ ''Forbrydelse og Utilregnelighed''. ~~Avisartikkel i~~ Christiansunds Dagblad 11/1-~~1895]~~</ref>, begrunnet «''dels i medfødt Disposition og dels i Udskeielser af forskjellige Slags''», og han blir overført som første og, til da, eneste pasient til det nyåpnete [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], februar [[1895]].		Lars Eriksson ble nå sendt til [[Rotvold sinnssykeasyl]] for observasjon. Legene vurderte at Eriksson var utilregnelig<ref>''Forbrydelse og Utilregnelighed''. ''Christiansunds Dagblad (Kristiansund: 1894-1896) 1895.01.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christiansundsdagblad_null_null_18950111_2_9_1}}.</ref>, begrunnet «''dels i medfødt Disposition og dels i Udskeielser af forskjellige Slags''», og han blir overført som første og, til da, eneste pasient til det nyåpnete [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], februar [[1895]].

	Ved Kriminalasylet viste Lars Eriksson seg å være verdig sitt opphold, og var i hele sin tid der en farlig og uberegnelig fange, som hans medfanger, betjening og funksjonærer fikk føle fra første tid. Det ble rapportert fra asylet at alle de straffemidler de hadde til rådighet hadde blitt brukt på Eriksson, uten at det hjalp<ref>~~[https://www.nb.no/items/de9f2f5116fe3c89a8213bcf4c4bbea4?page=3&searchText=%22Lars%20Eriksson%22~~ ''Lidt fra Stavangermorderens fængselstid''. ~~Avisartikkel i~~ Stavanger Aftenblad 11/1-~~1909]~~</ref>. Han satt således lenge i fotjern lenket til veggen i cellen sin, og ble flere ganger satt i tvangstrøye. I [[1908]] ble situasjonen fra [[1894]] nesten gjentatt, da Lars Eriksson ble tatt med kniv i forkant av et personlig møte med direktøren, og flere mann måtte til for å stoppe ham<ref>~~[https://www.nb.no/items/89e2b6f416f2d05711c0cb500c468ef6?page=1&searchText=%22Kriminalasylet%20i%20Trondhjem%22%20%22lars%20eriksson%22~~ ''Stavangermorderen - Fundet besiddelse af en kniv''. ~~Avisartikkel i~~ Stavanger Aftenblad 24/8-~~1908]~~</ref>. Eriksson var på dette tidspunkt ansett som voldsom og farlig, og satt som eneste fange ved Kriminalasylet innesperret i et «jernbur».		Ved Kriminalasylet viste Lars Eriksson seg å være verdig sitt opphold, og var i hele sin tid der en farlig og uberegnelig fange, som hans medfanger, betjening og funksjonærer fikk føle fra første tid. Det ble rapportert fra asylet at alle de straffemidler de hadde til rådighet hadde blitt brukt på Eriksson, uten at det hjalp<ref>''Lidt fra Stavangermorderens fængselstid''. ''Stavanger Aftenblad 1909.01.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19090111_17_8_1}}.</ref>. Han satt således lenge i fotjern lenket til veggen i cellen sin, og ble flere ganger satt i tvangstrøye. I [[1908]] ble situasjonen fra [[1894]] nesten gjentatt, da Lars Eriksson ble tatt med kniv i forkant av et personlig møte med direktøren, og flere mann måtte til for å stoppe ham<ref>''Stavangermorderen - Fundet besiddelse af en kniv''. ''Stavanger Aftenblad 1908.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19080824_16_206_1}}.</ref>. Eriksson var på dette tidspunkt ansett som voldsom og farlig, og satt som eneste fange ved Kriminalasylet innesperret i et «jernbur».

	==Siste år i Sverige==		==Siste år i Sverige==
	Etter at unionen ble oppløst i [[1905]] ble det forhandlet om utsendelse<ref>~~[https://www.nb.no/items/0d5c7e4338223feaf2c1dab1acd37f70?page=5&searchText=%22lars%20eriksson%22~~ ''Morderen Lars Eriksson''. ~~Avisnotis i~~ Aftenposten: Ukens nytt ~~7/1~~-~~1909]~~</ref> av Eriksson, og [[4. januar]] [[1909]] ble han under streng bevoktning sendt til [[Marieberg mentalsjukus]] i Kristinehamn<ref>[https://sok.riksarkivet.se/?Sokord=%22lars+yngman%22&EndastDigitaliserat=true&AvanceradSok=False&page=3&postid=Folk_125195245&tab=post&FacettState=undefined%3Ac%7C#tab Svensk folketelling 1910, Kristinehamn hospital, som Lars Yngman]</ref> i Sverige. Da det store Säter mentalsjukus i Dalarna ble åpnet i [[1912]] ble Lars Eriksson samtidig overført dit, og var innlagt der til han videre ble overført til Salberga mentalsjukus når dette asylet åpnet i [[1930]]. [[30. juli]] [[1941]] døde Lars Eriksson på Salberga av blodforgiftning som følge av hans diabetes. Han ble nesten 78 år.		Etter at unionen ble oppløst i [[1905]] ble det forhandlet om utsendelse<ref>''Morderen Lars Eriksson''. ''Aftenposten: Ukens nytt 1909.01.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19090107_20_2_1}}.</ref> av Eriksson, og [[4. januar]] [[1909]] ble han under streng bevoktning sendt til [[Marieberg mentalsjukus]] i Kristinehamn<ref>[https://sok.riksarkivet.se/?Sokord=%22lars+yngman%22&EndastDigitaliserat=true&AvanceradSok=False&page=3&postid=Folk_125195245&tab=post&FacettState=undefined%3Ac%7C#tab Svensk folketelling 1910, Kristinehamn hospital, som Lars Yngman]</ref> i Sverige. Da det store Säter mentalsjukus i Dalarna ble åpnet i [[1912]] ble Lars Eriksson samtidig overført dit, og var innlagt der til han videre ble overført til Salberga mentalsjukus når dette asylet åpnet i [[1930]]. [[30. juli]] [[1941]] døde Lars Eriksson på Salberga av blodforgiftning som følge av hans diabetes. Han ble nesten 78 år.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:11:48Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:11
Linje 47:		Linje 47:
	{{DEFAULTSORT:Eriksson, Lars}}		{{DEFAULTSORT:Eriksson, Lars}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Fanger]]		[[Kategori:Fanger]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]

PaulVIF på 25. jul. 2023 kl. 18:44

2023-07-25T18:44:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 18:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Eriksson, Lars - 1886.jpg\|miniatyr\|Lars Eriksson i 1886. Forbryterportrett tatt hos fotograf Jan Greve på vegne av Stavanger politikammer {{byline\|[https://sok.stadsarkivet.stockholm.se/Databas/stockholmspolisens-spaningsfotografier-1869-1920/Visa/lars-eriksson-eller-ersson/21507 Digitalt fargelagt (originalbilde)]}}]]		[[Fil:Eriksson, Lars - 1886.jpg\|miniatyr\|Lars Eriksson i 1886. Forbryterportrett tatt hos fotograf Jan Greve på vegne av Stavanger politikammer {{byline\|[https://sok.stadsarkivet.stockholm.se/Databas/stockholmspolisens-spaningsfotografier-1869-1920/Visa/lars-eriksson-eller-ersson/21507 Digitalt fargelagt (originalbilde)]}}]]
	'''[[Lars Eriksson]]''' (født [[11. oktober]] [[1863]]<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-CSGC-J9YX-D?cc=2790465&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AQG5L-LXQJ Svensk folketelling ca 1881]</ref> i Västmanland i [[Sverige]], død [[30. juli]] [[1941]]<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0040942_00010#?c=&m=&s=&cv=9&xywh=29%2C375%2C3760%2C2930 Riksarkivet, Sverige. Død og Begravningsbok, Kung Karl församling, 1941]</ref> i Sala i Västmanland) var omstreifer, livstidsfange og innsatt ved [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] i [[Trondheim]].		'''[[Lars Eriksson (1863-1941)\|Lars Eriksson]]''' (født [[11. oktober]] [[1863]]<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-CSGC-J9YX-D?cc=2790465&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AQG5L-LXQJ Svensk folketelling ca 1881]</ref> i Västmanland i [[Sverige]], død [[30. juli]] [[1941]]<ref>[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0040942_00010#?c=&m=&s=&cv=9&xywh=29%2C375%2C3760%2C2930 Riksarkivet, Sverige. Død og Begravningsbok, Kung Karl församling, 1941]</ref> i Sala i Västmanland) var omstreifer, livstidsfange og innsatt ved [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] i [[Trondheim]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
Linje 36:		Linje 36:
	Fil:Eriksson, Lars - 1909 - Utsendelse.jpg\|Fra Polititidende 1909{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1909 - Utsendelse.jpg\|Fra Polititidende 1909{{byline\|Pål Winther (collage)}}
	</gallery>		</gallery>

			== Referanser ==
			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 45:		Linje 48:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Kriminalhistorie]]		[[kategori:Kriminalhistorie]]
			[[Kategori:Fanger]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
Linje 50:		Linje 54:
	[[Kategori:Fødsler i 1863]]		[[Kategori:Fødsler i 1863]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1941]]		[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
	~~[[Kategori:Fanger]]~~

	~~==Referanser==~~
	~~<references/>~~
	{{bm}}		{{bm}}

Pwinther: Pwinther flyttet siden Lars Eriksson til Lars Eriksson (1863-1941): Leveår i tittel

2023-07-25T14:57:02Z

Pwinther flyttet siden Lars Eriksson til Lars Eriksson (1863-1941): Leveår i tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 14:57
(Ingen forskjell)

PaulVIF: /* Bilder */

2023-01-14T15:54:35Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:54
Linje 31:		Linje 31:
	Fil:Eriksson, Lars - 1888 - Forklaring fra 1882.jpg\|Fra Vestlandsposten 1888{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1888 - Forklaring fra 1882.jpg\|Fra Vestlandsposten 1888{{byline\|Pål Winther (collage)}}
	Fil:1890 Trondheim straffeanstalt ansatte - raw.jpg\|Ansatte ved Trondheim straffeanstalt. Fengselsdirektør Daae, som Lars Erikssons skulle besøke i 1894, er sittende foran. Betjent John Herstad, som blødde ihjel få minutter etter Erikssons knivstikk i 1894, sitter helt til høyre i nederste rad av menn med uniformslue. Helt til venstre i samme rekke sitter, betjent Wøien, og nr. 3 fra venstre i bakerste rekke er betjent Husby, som begge ble knivstukket av Lars Eriksson, men overlevde. Underinspektør Eriksen, som beordret visitasjon av Lars Eriksson, sitter som nr 4 fra venstre i samme rekke som Herstad.{{byline\|[[Justismuseet]]}}		Fil:1890 Trondheim straffeanstalt ansatte - raw.jpg\|Ansatte ved Trondheim straffeanstalt. Fengselsdirektør Daae, som Lars Erikssons skulle besøke i 1894, er sittende foran. Betjent John Herstad, som blødde ihjel få minutter etter Erikssons knivstikk i 1894, sitter helt til høyre i nederste rad av menn med uniformslue. Helt til venstre i samme rekke sitter, betjent Wøien, og nr. 3 fra venstre i bakerste rekke er betjent Husby, som begge ble knivstukket av Lars Eriksson, men overlevde. Underinspektør Eriksen, som beordret visitasjon av Lars Eriksson, sitter som nr 4 fra venstre i samme rekke som Herstad.{{byline\|[[Justismuseet]]}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1890 - Knebel.jpg\|Knebel brukt på Lars Eriksson ved Trondheim straffeanstalt ca 1890. Eid av justismuseet. Tekst ifm orginalbildet: “I flg. fengselsdirektør Daaes skrivelse av 13. mars 1902 fremgår det at knebelet stammer fra Trondheim landsfengsel, hvor Daae tok den med seg ved avreise derfra. Knebelet ble brukt på fange Lars Eriksson, trolig omkring 1890. ~~"Han~~ hadde dag og natt holdt et svare leven, etter en natt med knebelen på ble han from som et lam, og det var ikke mere bråk med ham."{{byline\|Justismuseet}}		Fil:Eriksson, Lars - 1890 - Knebel.jpg\|Knebel brukt på Lars Eriksson ved Trondheim straffeanstalt ca 1890. Eid av justismuseet. Tekst ifm orginalbildet: “I flg. fengselsdirektør Daaes skrivelse av 13. mars 1902 fremgår det at knebelet stammer fra Trondheim landsfengsel, hvor Daae tok den med seg ved avreise derfra. Knebelet ble brukt på fange Lars Eriksson, trolig omkring 1890. «Han hadde dag og natt holdt et svare leven, etter en natt med knebelen på ble han from som et lam, og det var ikke mere bråk med ham.»{{byline\|[[Justismuseet]]}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1889 - Avisartikkel Ta Huen af.jpg\|Fra Telemarksposten 1889{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1889 - Avisartikkel Ta Huen af.jpg\|Fra Telemarksposten 1889{{byline\|Pål Winther (collage)}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1888-1894 Dodsannonser.jpg\|Dødsannonser til Ole Omdahl (1888) og John Herstad (1894){{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1888-1894 Dodsannonser.jpg\|Dødsannonser til Ole Omdahl (1888) og John Herstad (1894){{byline\|Pål Winther (collage)}}

PaulVIF: /* Bilder */

2023-01-14T15:47:20Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:47
Linje 30:		Linje 30:
	Fil:Eriksson, Lars - 1882 - Artikkel om Stum.jpg\|Fra Hallandsposten i Sverige i 1882{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1882 - Artikkel om Stum.jpg\|Fra Hallandsposten i Sverige i 1882{{byline\|Pål Winther (collage)}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1888 - Forklaring fra 1882.jpg\|Fra Vestlandsposten 1888{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1888 - Forklaring fra 1882.jpg\|Fra Vestlandsposten 1888{{byline\|Pål Winther (collage)}}
	Fil:1890 Trondheim straffeanstalt ansatte - raw.jpg\|Ansatte ved Trondheim straffeanstalt. Fengselsdirektør Daae, som Lars Erikssons skulle besøke i 1894, er sittende foran. Betjent John Herstad, som blødde ihjel få minutter etter Erikssons knivstikk i 1894, sitter helt til høyre i nederste rad av menn med uniformslue. Helt til venstre i samme rekke sitter, betjent Wøien, og nr. 3 fra venstre i bakerste rekke er betjent Husby, som begge ble knivstukket av Lars Eriksson, men overlevde. Underinspektør Eriksen, som beordret visitasjon av Lars Eriksson, sitter som nr 4 fra venstre i samme rekke som Herstad.{{byline\|Justismuseet}}		Fil:1890 Trondheim straffeanstalt ansatte - raw.jpg\|Ansatte ved Trondheim straffeanstalt. Fengselsdirektør Daae, som Lars Erikssons skulle besøke i 1894, er sittende foran. Betjent John Herstad, som blødde ihjel få minutter etter Erikssons knivstikk i 1894, sitter helt til høyre i nederste rad av menn med uniformslue. Helt til venstre i samme rekke sitter, betjent Wøien, og nr. 3 fra venstre i bakerste rekke er betjent Husby, som begge ble knivstukket av Lars Eriksson, men overlevde. Underinspektør Eriksen, som beordret visitasjon av Lars Eriksson, sitter som nr 4 fra venstre i samme rekke som Herstad.{{byline\|[[Justismuseet]]}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1890 - Knebel.jpg\|Knebel brukt på Lars Eriksson ved Trondheim straffeanstalt ca 1890. Eid av justismuseet. Tekst ifm orginalbildet: “I flg. fengselsdirektør Daaes skrivelse av 13. mars 1902 fremgår det at knebelet stammer fra Trondheim landsfengsel, hvor Daae tok den med seg ved avreise derfra. Knebelet ble brukt på fange Lars Eriksson, trolig omkring 1890. "Han hadde dag og natt holdt et svare leven, etter en natt med knebelen på ble han from som et lam, og det var ikke mere bråk med ham."{{byline\|Justismuseet}}		Fil:Eriksson, Lars - 1890 - Knebel.jpg\|Knebel brukt på Lars Eriksson ved Trondheim straffeanstalt ca 1890. Eid av justismuseet. Tekst ifm orginalbildet: “I flg. fengselsdirektør Daaes skrivelse av 13. mars 1902 fremgår det at knebelet stammer fra Trondheim landsfengsel, hvor Daae tok den med seg ved avreise derfra. Knebelet ble brukt på fange Lars Eriksson, trolig omkring 1890. "Han hadde dag og natt holdt et svare leven, etter en natt med knebelen på ble han from som et lam, og det var ikke mere bråk med ham."{{byline\|Justismuseet}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1889 - Avisartikkel Ta Huen af.jpg\|Fra Telemarksposten 1889{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1889 - Avisartikkel Ta Huen af.jpg\|Fra Telemarksposten 1889{{byline\|Pål Winther (collage)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:54
Linje 31:		Linje 31:
	Fil:Eriksson, Lars - 1888 - Forklaring fra 1882.jpg\|Fra Vestlandsposten 1888{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1888 - Forklaring fra 1882.jpg\|Fra Vestlandsposten 1888{{byline\|Pål Winther (collage)}}
	Fil:1890 Trondheim straffeanstalt ansatte - raw.jpg\|Ansatte ved Trondheim straffeanstalt. Fengselsdirektør Daae, som Lars Erikssons skulle besøke i 1894, er sittende foran. Betjent John Herstad, som blødde ihjel få minutter etter Erikssons knivstikk i 1894, sitter helt til høyre i nederste rad av menn med uniformslue. Helt til venstre i samme rekke sitter, betjent Wøien, og nr. 3 fra venstre i bakerste rekke er betjent Husby, som begge ble knivstukket av Lars Eriksson, men overlevde. Underinspektør Eriksen, som beordret visitasjon av Lars Eriksson, sitter som nr 4 fra venstre i samme rekke som Herstad.{{byline\|[[Justismuseet]]}}		Fil:1890 Trondheim straffeanstalt ansatte - raw.jpg\|Ansatte ved Trondheim straffeanstalt. Fengselsdirektør Daae, som Lars Erikssons skulle besøke i 1894, er sittende foran. Betjent John Herstad, som blødde ihjel få minutter etter Erikssons knivstikk i 1894, sitter helt til høyre i nederste rad av menn med uniformslue. Helt til venstre i samme rekke sitter, betjent Wøien, og nr. 3 fra venstre i bakerste rekke er betjent Husby, som begge ble knivstukket av Lars Eriksson, men overlevde. Underinspektør Eriksen, som beordret visitasjon av Lars Eriksson, sitter som nr 4 fra venstre i samme rekke som Herstad.{{byline\|[[Justismuseet]]}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1890 - Knebel.jpg\|Knebel brukt på Lars Eriksson ved Trondheim straffeanstalt ca 1890. Eid av justismuseet. Tekst ifm orginalbildet: “I flg. fengselsdirektør Daaes skrivelse av 13. mars 1902 fremgår det at knebelet stammer fra Trondheim landsfengsel, hvor Daae tok den med seg ved avreise derfra. Knebelet ble brukt på fange Lars Eriksson, trolig omkring 1890. ~~"Han~~ hadde dag og natt holdt et svare leven, etter en natt med knebelen på ble han from som et lam, og det var ikke mere bråk med ham."{{byline\|Justismuseet}}		Fil:Eriksson, Lars - 1890 - Knebel.jpg\|Knebel brukt på Lars Eriksson ved Trondheim straffeanstalt ca 1890. Eid av justismuseet. Tekst ifm orginalbildet: “I flg. fengselsdirektør Daaes skrivelse av 13. mars 1902 fremgår det at knebelet stammer fra Trondheim landsfengsel, hvor Daae tok den med seg ved avreise derfra. Knebelet ble brukt på fange Lars Eriksson, trolig omkring 1890. «Han hadde dag og natt holdt et svare leven, etter en natt med knebelen på ble han from som et lam, og det var ikke mere bråk med ham.»{{byline\|[[Justismuseet]]}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1889 - Avisartikkel Ta Huen af.jpg\|Fra Telemarksposten 1889{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1889 - Avisartikkel Ta Huen af.jpg\|Fra Telemarksposten 1889{{byline\|Pål Winther (collage)}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1888-1894 Dodsannonser.jpg\|Dødsannonser til Ole Omdahl (1888) og John Herstad (1894){{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1888-1894 Dodsannonser.jpg\|Dødsannonser til Ole Omdahl (1888) og John Herstad (1894){{byline\|Pål Winther (collage)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:47
Linje 30:		Linje 30:
	Fil:Eriksson, Lars - 1882 - Artikkel om Stum.jpg\|Fra Hallandsposten i Sverige i 1882{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1882 - Artikkel om Stum.jpg\|Fra Hallandsposten i Sverige i 1882{{byline\|Pål Winther (collage)}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1888 - Forklaring fra 1882.jpg\|Fra Vestlandsposten 1888{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1888 - Forklaring fra 1882.jpg\|Fra Vestlandsposten 1888{{byline\|Pål Winther (collage)}}
	Fil:1890 Trondheim straffeanstalt ansatte - raw.jpg\|Ansatte ved Trondheim straffeanstalt. Fengselsdirektør Daae, som Lars Erikssons skulle besøke i 1894, er sittende foran. Betjent John Herstad, som blødde ihjel få minutter etter Erikssons knivstikk i 1894, sitter helt til høyre i nederste rad av menn med uniformslue. Helt til venstre i samme rekke sitter, betjent Wøien, og nr. 3 fra venstre i bakerste rekke er betjent Husby, som begge ble knivstukket av Lars Eriksson, men overlevde. Underinspektør Eriksen, som beordret visitasjon av Lars Eriksson, sitter som nr 4 fra venstre i samme rekke som Herstad.{{byline\|Justismuseet}}		Fil:1890 Trondheim straffeanstalt ansatte - raw.jpg\|Ansatte ved Trondheim straffeanstalt. Fengselsdirektør Daae, som Lars Erikssons skulle besøke i 1894, er sittende foran. Betjent John Herstad, som blødde ihjel få minutter etter Erikssons knivstikk i 1894, sitter helt til høyre i nederste rad av menn med uniformslue. Helt til venstre i samme rekke sitter, betjent Wøien, og nr. 3 fra venstre i bakerste rekke er betjent Husby, som begge ble knivstukket av Lars Eriksson, men overlevde. Underinspektør Eriksen, som beordret visitasjon av Lars Eriksson, sitter som nr 4 fra venstre i samme rekke som Herstad.{{byline\|[[Justismuseet]]}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1890 - Knebel.jpg\|Knebel brukt på Lars Eriksson ved Trondheim straffeanstalt ca 1890. Eid av justismuseet. Tekst ifm orginalbildet: “I flg. fengselsdirektør Daaes skrivelse av 13. mars 1902 fremgår det at knebelet stammer fra Trondheim landsfengsel, hvor Daae tok den med seg ved avreise derfra. Knebelet ble brukt på fange Lars Eriksson, trolig omkring 1890. "Han hadde dag og natt holdt et svare leven, etter en natt med knebelen på ble han from som et lam, og det var ikke mere bråk med ham."{{byline\|Justismuseet}}		Fil:Eriksson, Lars - 1890 - Knebel.jpg\|Knebel brukt på Lars Eriksson ved Trondheim straffeanstalt ca 1890. Eid av justismuseet. Tekst ifm orginalbildet: “I flg. fengselsdirektør Daaes skrivelse av 13. mars 1902 fremgår det at knebelet stammer fra Trondheim landsfengsel, hvor Daae tok den med seg ved avreise derfra. Knebelet ble brukt på fange Lars Eriksson, trolig omkring 1890. "Han hadde dag og natt holdt et svare leven, etter en natt med knebelen på ble han from som et lam, og det var ikke mere bråk med ham."{{byline\|Justismuseet}}
	Fil:Eriksson, Lars - 1889 - Avisartikkel Ta Huen af.jpg\|Fra Telemarksposten 1889{{byline\|Pål Winther (collage)}}		Fil:Eriksson, Lars - 1889 - Avisartikkel Ta Huen af.jpg\|Fra Telemarksposten 1889{{byline\|Pål Winther (collage)}}