Lars Gunnæs - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T12:30:48Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:30
Linje 27:		Linje 27:
	* {{hbr1-1\|pf01036515006249\|Lars Gunnæs}}.		* {{hbr1-1\|pf01036515006249\|Lars Gunnæs}}.

	{{DEFAULTSORT:Gunnæs; Lars}}		{{DEFAULTSORT:Gunnæs, Lars}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

PaulVIF på 2. feb. 2025 kl. 14:16

2025-02-02T14:16:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 14:16
Linje 5:		Linje 5:
	Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>Ustvedt 1975: 136.</ref>		Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>Ustvedt 1975: 136.</ref>

	Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''[[Ragnarok]]'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:		Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser i den spanske fremmedlegionen, kalt [[Den spanske legion]] og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''[[Ragnarok]]'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:

	{{sitat\|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}}		{{sitat\|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}}

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-02-02T14:13:57Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 14:13
Linje 21:		Linje 21:
	*«Lars Gunnæs er falt» av [[Hans S. Jacobsen\|H. S. J.]], Ragnarok 8/1937 s. 221-222.		*«Lars Gunnæs er falt» av [[Hans S. Jacobsen\|H. S. J.]], Ragnarok 8/1937 s. 221-222.
	* Ustvedt, Yngvar: ''Arbeidere under våpen: norske frivillige i den spanske borgerkrig''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013103005086}}.		* Ustvedt, Yngvar: ''Arbeidere under våpen: norske frivillige i den spanske borgerkrig''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013103005086}}.
			* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}, s. 286

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Ustvedt 1975

2024-10-18T09:09:46Z

Robot: Erstatter mal: Ustvedt 1975

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:09
Linje 20:		Linje 20:
	*«Nordmann falt i Spania», ''Nordlands Avis'' 30. november 1937 s. 2		*«Nordmann falt i Spania», ''Nordlands Avis'' 30. november 1937 s. 2
	*«Lars Gunnæs er falt» av [[Hans S. Jacobsen\|H. S. J.]], Ragnarok 8/1937 s. 221-222.		*«Lars Gunnæs er falt» av [[Hans S. Jacobsen\|H. S. J.]], Ragnarok 8/1937 s. 221-222.
	* {{~~Ustvedt 1975~~}}.		* Ustvedt, Yngvar: ''Arbeidere under våpen: norske frivillige i den spanske borgerkrig''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013103005086}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-05T13:30:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 13:30
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Grosserere]]		[[Kategori:Grosserere]]
	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF på 19. aug. 2016 kl. 18:49

2016-08-19T18:49:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2016 kl. 18:49
Linje 5:		Linje 5:
	Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>Ustvedt 1975: 136.</ref>		Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>Ustvedt 1975: 136.</ref>

	Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''Ragnarok'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:		Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''[[Ragnarok]]'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:

	{{sitat\|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}}		{{sitat\|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}}

Cnyborg: korr

2016-05-20T06:33:25Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2016 kl. 06:33
Linje 3:		Linje 3:
	Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.		Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.

	Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>~~Utsvedt~~ 1975: 136.</ref>		Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>Ustvedt 1975: 136.</ref>

	Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''Ragnarok'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:		Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''Ragnarok'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:

Cnyborg på 20. mai 2016 kl. 06:33

2016-05-20T06:33:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2016 kl. 06:33
Linje 8:		Linje 8:

	{{sitat\|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}}		{{sitat\|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}}

			==Referanser==

			<references/>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg på 20. mai 2016 kl. 06:32

2016-05-20T06:32:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2016 kl. 06:32
Linje 3:		Linje 3:
	Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.		Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.

	Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn.		Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>Utsvedt 1975: 136.</ref>

	Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''Ragnarok'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:		Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''Ragnarok'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:
Linje 15:		Linje 15:
	*[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf «Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933»], Statistisk Sentralbyrå.		*[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf «Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933»], Statistisk Sentralbyrå.
	*«Nordmann falt i Spania», ''Nordlands Avis'' 30. november 1937 s. 2		*«Nordmann falt i Spania», ''Nordlands Avis'' 30. november 1937 s. 2
	*«Lars Gunnæs er falt» av [[Hans S. Jacobsen\|H. S. J.]], Ragnarok 8/1937 s. 221-222		*«Lars Gunnæs er falt» av [[Hans S. Jacobsen\|H. S. J.]], Ragnarok 8/1937 s. 221-222.
			* {{Ustvedt 1975}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg på 20. mai 2016 kl. 06:30

2016-05-20T06:30:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2016 kl. 06:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lars Gunnæs]]''' (født 11. november 1887 i [[Skien]], død 1937) var grosserer, politiker for [[Høyre]] og [[Nasjonal Samling]] og falt i [[den spanske borgerkrigen]].		'''[[Lars Gunnæs]]''' (født [[11. november]] [[1887]] i [[Skien]], død [[1937]] i [[Spania]]) var grosserer, politiker for [[Høyre]] og [[Nasjonal Samling]] og falt i [[den spanske borgerkrigen]].

	Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.		Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.