Lars Lindqvist - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2025-07-28T11:26:50Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 11:26
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Anleggsarbeidere]]		[[Kategori:Anleggsarbeidere]]
	[[Kategori:Småbrukere]]		[[Kategori:Småbrukere]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1874]]		[[Kategori:Fødsler i 1874]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1956]]		[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Dalsland]]

Kallrustad: Fra Dalsland, opplysninger fra oppdatert HBR-lenke

2025-07-28T11:26:33Z

Fra Dalsland, opplysninger fra oppdatert HBR-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lars Lindqvist]]''' (født 20. mars 1874 i [[~~Sverige~~]], død 16. juli 1956) var småbruker, vegvokter ~~og anleggsarbeider.~~ Han og familien bodde fra 1908 på bruket [[Oppsal (Nordlia)\|Oppsal ~~(Opsahl)~~]] i [[Nordlia]]~~, [[~~Østre Toten ~~kommune]]~~.		'''[[Lars Lindqvist]]''' (født 20. mars 1874 i Frändafors i [[Dalsland]], død 16. juli 1956 i [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]) var først jernbanearbeider, seinere blant annet småbruker og vegvokter Han og familien bodde fra 1908 på bruket [[Oppsal (Nordlia)\|Oppsal]] i [[Nordlia]] i Østre Toten.

	Svenskfødte Lars Lindqvist var sønn av Johannes og Marie-Lise Lindqvist. Han kom til Norge seinest rundt 1895, da han gifta seg med Lisabet Mikkelsdatter fra [[Fåvang]] i [[Gudbrandsdalen]]. Paret fikk etter hvert seks sønner, som alle tok etternavnet Opsahl.		Svenskfødte Lars Lindqvist var sønn av Johannes og Marie-Lise Lindqvist. Han kom til Norge seinest rundt 1895, da han gifta seg med Lisabet Mikkelsdatter fra [[Fåvang]] i [[Gudbrandsdalen]]. Paret fikk etter hvert seks sønner, som alle tok etternavnet Opsahl.

	Lindqvist var en av de mange svenskene som jobba som anleggsarbeidere i Norge, spesielt på jernbaneanlegg. Da [[1900-folketellinga]] ble tatt opp, var familien bosatt ved [[Bilitt (Østre Toten)\|Bilitt]] i Østre Toten, og husfar Lars Lindqvist var da titulert som «jernbanearbeider». Han var ganske sikkert med på å bygge [[Skreiabanen]], som sto ferdig i 1902.		Lindqvist var en av de mange svenskene som jobba som anleggsarbeidere i Norge, spesielt på jernbaneanlegg. Lindqvist arbeidde først på [[Hamar-Selbanen]], og etter at den var ferdig, på [[Gjøvikbanen]] (blant annet strekningen gjennom [[Lunner]]). Da [[1900-folketellinga]] ble tatt opp, var familien bosatt ved [[Bilitt (Østre Toten)\|Bilitt]] i Østre Toten, og husfar Lars Lindqvist var da titulert som «jernbanearbeider». Han var ganske sikkert med på å bygge [[Skreiabanen]], en av Gjøvikbanens sidebaner. Denne som sto ferdig i 1902.

	I 1905, samme året som unionen med Sverige ble oppløst, fikk han norsk statsborgerskap. Tre år seinere fikk han delt fra eiendommen Oppsal fra [[Glemmastad]] (bnr. 1) i Nordlia, ca. 15 kilometer nord for Bilitt. Lindqvist bygde våningshus og uthus og dyrka opp om lag 12 mål jord, slik at familien kunne holde et par kuer, i tillegg til griser og høner. Da han bodde i Nordlia, var Lars Lindqvist blant annet vegvokter.		I 1905, samme året som unionen med Sverige ble oppløst, fikk han norsk statsborgerskap. Tre år seinere fikk han delt fra eiendommen Oppsal fra [[Glemmastad]] (bnr. 1) i Nordlia, ca. 15 kilometer nord for Bilitt. Lindqvist bygde våningshus og uthus og dyrka opp om lag 12 mål jord, slik at familien kunne holde et par kuer, i tillegg til griser og høner. Da han bodde i Nordlia, var Lars Lindqvist blant annet vegvokter.

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T12:33:19Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:33
Linje 19:		Linje 19:
	* {{hbr1-1\|pf01036441009959\|Lars Lindquist}}.		* {{hbr1-1\|pf01036441009959\|Lars Lindquist}}.

	{{DEFAULTSORT:~~LINDQVIST; LARS~~}}		{{DEFAULTSORT:Lindqvist, Lars}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland 1 1997

2024-10-18T08:03:11Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland 1 1997

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:03
Linje 12:		Linje 12:
	*{{Digitalarkivet\|pc00000000010075\|Lars Johan Johansen Lindqvist\|Statsborgerskapsbevilgninger 1888-1921}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000000010075\|Lars Johan Johansen Lindqvist\|Statsborgerskapsbevilgninger 1888-1921}}
	*{{folketelling\|pf01036441009959\|Lars Lindquist\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01036441009959\|Lars Lindquist\|1910\|Østre Toten herred}}
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 376 og 519.		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}, s. 376 og 519.
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&uid=ny&idx_side=-492 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&uid=ny&idx_side=-492 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]

Kallrustad: presisering, {{bm}}

2020-04-22T07:33:10Z

presisering, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 07:33
Linje 5:		Linje 5:
	Lindqvist var en av de mange svenskene som jobba som anleggsarbeidere i Norge, spesielt på jernbaneanlegg. Da [[1900-folketellinga]] ble tatt opp, var familien bosatt ved [[Bilitt (Østre Toten)\|Bilitt]] i Østre Toten, og husfar Lars Lindqvist var da titulert som «jernbanearbeider». Han var ganske sikkert med på å bygge [[Skreiabanen]], som sto ferdig i 1902.		Lindqvist var en av de mange svenskene som jobba som anleggsarbeidere i Norge, spesielt på jernbaneanlegg. Da [[1900-folketellinga]] ble tatt opp, var familien bosatt ved [[Bilitt (Østre Toten)\|Bilitt]] i Østre Toten, og husfar Lars Lindqvist var da titulert som «jernbanearbeider». Han var ganske sikkert med på å bygge [[Skreiabanen]], som sto ferdig i 1902.

	I 1905, samme året som unionen med Sverige ble oppløst, fikk han norsk statsborgerskap. Tre år seinere fikk han delt fra eiendommen Oppsal fra [[Glemmastad]] i Nordlia, ca. 15 kilometer nord for Bilitt. Lindqvist bygde våningshus og uthus og dyrka opp om lag 12 mål jord, slik at familien kunne holde et par kuer, i tillegg til griser og høner. Da han bodde i Nordlia, var Lars Lindqvist blant annet vegvokter.		I 1905, samme året som unionen med Sverige ble oppløst, fikk han norsk statsborgerskap. Tre år seinere fikk han delt fra eiendommen Oppsal fra [[Glemmastad]] (bnr. 1) i Nordlia, ca. 15 kilometer nord for Bilitt. Lindqvist bygde våningshus og uthus og dyrka opp om lag 12 mål jord, slik at familien kunne holde et par kuer, i tillegg til griser og høner. Da han bodde i Nordlia, var Lars Lindqvist blant annet vegvokter.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Fødsler i 1874]]		[[Kategori:Fødsler i 1874]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1956]]		[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-02-09T12:17:04Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 12:17
Linje 14:		Linje 14:
	*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 376 og 519.		*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 376 og 519.
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&uid=ny&idx_side=-492 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&uid=ny&idx_side=-492 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036441009959\|Lars Lindquist}}.

	{{DEFAULTSORT:LINDQVIST; LARS}}		{{DEFAULTSORT:LINDQVIST; LARS}}

Kallrustad: Svenske som fløtte åt Nordli'n

2016-01-15T10:27:22Z

Svenske som fløtte åt Nordli'n

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Lars Lindqvist]]''' (født 20. mars 1874 i [[Sverige]], død 16. juli 1956) var småbruker, vegvokter og anleggsarbeider. Han og familien bodde fra 1908 på bruket [[Oppsal (Nordlia)\|Oppsal (Opsahl)]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]].		'''[[Lars Lindqvist]]''' (født 20. mars 1874 i [[Sverige]], død 16. juli 1956) var småbruker, vegvokter og anleggsarbeider. Han og familien bodde fra 1908 på bruket [[Oppsal (Nordlia)\|Oppsal (Opsahl)]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]].

	Svenskfødte Lars Lindqvist var sønn av Johannes og Marie-Lise Lindqvist. Han kom til Norge seinest rundt 1895, da han gifta seg med Lisabet Mikkelsdatter fra [[Fåvang]] i [[Gudbrandsdalen]]. Paret fikk etter hvert seks sønner, som alle tok etternavnet Opsahl.		Svenskfødte Lars Lindqvist var sønn av Johannes og Marie-Lise Lindqvist. Han kom til Norge seinest rundt 1895, da han gifta seg med Lisabet Mikkelsdatter fra [[Fåvang]] i [[Gudbrandsdalen]]. Paret fikk etter hvert seks sønner, som alle tok etternavnet Opsahl.

	Lindqvist var en av de mange svenskene som jobba som anleggsarbeidere i Norge, spesielt på jernbaneanlegg. Da [[1900-folketellinga]] ble tatt opp, var familien bosatt ved [[Bilitt (Østre Toten)\|Bilitt]] i [[Østre Toten]], og husfar Lars Lindqvist var da titulert som «jernbanearbeider». Han var ganske sikkert med på å bygge [[Skreiabanen]], som sto ferdig i 1902.		Lindqvist var en av de mange svenskene som jobba som anleggsarbeidere i Norge, spesielt på jernbaneanlegg. Da [[1900-folketellinga]] ble tatt opp, var familien bosatt ved [[Bilitt (Østre Toten)\|Bilitt]] i Østre Toten, og husfar Lars Lindqvist var da titulert som «jernbanearbeider». Han var ganske sikkert med på å bygge [[Skreiabanen]], som sto ferdig i 1902.

	I 1905, samme året som unionen med Sverige ble oppløst, fikk han norsk statsborgerskap. Tre år seinere fikk han delt fra eiendommen Oppsal fra [[Glemmastad]] i Nordlia, ca. 15 kilometer nord for Bilitt. Lindqvist bygde våningshus og uthus og dyrka opp om lag 12 mål jord, slik at familien kunne holde et par kuer, i tillegg til griser og høner. Da han bodde i Nordlia, var Lars Lindqvist blant annet vegvokter.		I 1905, samme året som unionen med Sverige ble oppløst, fikk han norsk statsborgerskap. Tre år seinere fikk han delt fra eiendommen Oppsal fra [[Glemmastad]] i Nordlia, ca. 15 kilometer nord for Bilitt. Lindqvist bygde våningshus og uthus og dyrka opp om lag 12 mål jord, slik at familien kunne holde et par kuer, i tillegg til griser og høner. Da han bodde i Nordlia, var Lars Lindqvist blant annet vegvokter.
Linje 10:		Linje 9:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{folketelling~~\|pfXXX~~\|pf01037091005293\|Lars J. Lindkvist\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01037091005293\|Lars J. Lindkvist\|1900\|Østre Toten herred}}
	*{{Digitalarkivet\|pc00000000010075\|Lars Johan Johansen Lindqvist\|Statsborgerskapsbevilgninger 1888-1921}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000000010075\|Lars Johan Johansen Lindqvist\|Statsborgerskapsbevilgninger 1888-1921}}
	*{{folketelling\|pf01036441009959\|Lars Lindquist\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01036441009959\|Lars Lindquist\|1910\|Østre Toten herred}}
			*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 376 og 519.
			*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&uid=ny&idx_side=-492 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]

	{{DEFAULTSORT:LINDQVIST; LARS}}		{{DEFAULTSORT:LINDQVIST; LARS}}

Kallrustad: Ny side: {{under arbeid}} '''Lars Lindqvist''' (født 20. mars 1874 i Sverige, død 16. juli 1956) var småbruker, vegvokter og anleggsarbeider. Han og familien bodde fra 1908 på bruket...

2016-01-15T10:21:47Z

Ny side: {{under arbeid}} '''Lars Lindqvist''' (født 20. mars 1874 i Sverige, død 16. juli 1956) var småbruker, vegvokter og anleggsarbeider. Han og familien bodde fra 1908 på bruket...

Ny side

{{under arbeid}}
'''[[Lars Lindqvist]]''' (født 20. mars 1874 i [[Sverige]], død 16. juli 1956) var småbruker, vegvokter og anleggsarbeider. Han og familien bodde fra 1908 på bruket [[Oppsal (Nordlia)|Oppsal (Opsahl)]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]].

Svenskfødte Lars Lindqvist var sønn av Johannes og Marie-Lise Lindqvist. Han kom til Norge seinest rundt 1895, da han gifta seg med Lisabet Mikkelsdatter fra [[Fåvang]] i [[Gudbrandsdalen]]. Paret fikk etter hvert seks sønner, som alle tok etternavnet Opsahl.

Lindqvist var en av de mange svenskene som jobba som anleggsarbeidere i Norge, spesielt på jernbaneanlegg. Da [[1900-folketellinga]] ble tatt opp, var familien bosatt ved [[Bilitt (Østre Toten)|Bilitt]] i [[Østre Toten]], og husfar Lars Lindqvist var da titulert som «jernbanearbeider». Han var ganske sikkert med på å bygge [[Skreiabanen]], som sto ferdig i 1902.

I 1905, samme året som unionen med Sverige ble oppløst, fikk han norsk statsborgerskap. Tre år seinere fikk han delt fra eiendommen Oppsal fra [[Glemmastad]] i Nordlia, ca. 15 kilometer nord for Bilitt. Lindqvist bygde våningshus og uthus og dyrka opp om lag 12 mål jord, slik at familien kunne holde et par kuer, i tillegg til griser og høner. Da han bodde i Nordlia, var Lars Lindqvist blant annet vegvokter.

== Kilder og litteratur ==

*{{folketelling|pfXXX|pf01037091005293|Lars J. Lindkvist|1900|Østre Toten herred}}
*{{Digitalarkivet|pc00000000010075|Lars Johan Johansen Lindqvist|Statsborgerskapsbevilgninger 1888-1921}}
*{{folketelling|pf01036441009959|Lars Lindquist|1910|Østre Toten herred}}

{{DEFAULTSORT:LINDQVIST; LARS}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Anleggsarbeidere]]
[[Kategori:Småbrukere]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1874]]
[[Kategori:Dødsfall i 1956]]