Lars Olaf Olsen Ringdal (1859–1929) - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Ulykkesdagen */

2026-06-11T18:00:00Z

Ulykkesdagen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 18:00
Linje 31:		Linje 31:

	== Ulykkesdagen ==		== Ulykkesdagen ==
	Avisa ''[[Vestlandske Tidende]]'' skrev i sin utgave av 19. november 1929 at Ringdal om formiddagen dagen før hadde vært innom Brækkestø med sin motorsnekke, hvor han hadde byttet til seg mat og parafin for en gammel nordlandssjekte. Ringdal førte motorsnekka fra Brækkestø og dro østover gjennom Blindleden, hvor isen allerede lå nokså tykk. Motorsnekka var ingen solid farkost. Politimester Møinichen i [[Arendal]] uttalte til Vestlandske Tidende at "det var den skrøpeligste fantebaat jeg nogengang har set ... Den var paa størrelse som en almondelig fanteskøite, men var helt aapen, fortset fra en liten hytte forut"<ref name="vt" />		Avisa ''[[Vestlandske Tidende]]'' skrev i sin utgave av 19. november 1929 at Ringdal om formiddagen dagen før hadde vært innom Brækkestø med sin motorsnekke, hvor han hadde byttet til seg mat og parafin for en gammel nordlandssjekte. Ringdal førte motorsnekka fra Brækkestø og dro østover gjennom Blindleden, hvor isen allerede lå nokså tykk. Motorsnekka var ingen solid farkost. Politimester Møinichen i [[Arendal]] uttalte til Vestlandske Tidende at "det var den skrøpeligste fantebaat jeg nogengang har set ... Den var paa størrelse som en almondelig fanteskøite, men var helt aapen, fortset fra en liten hytte forut"<ref name="vt" /> Etter hva Ringdal selv hadde oppgitt, hadde han handlet den til seg i Kuholmen ved Kristiansand.

	Det var ingen øyevitner til selve ulykken. Motorsnekka støtte sammen med skarp is, fikk hull i baugen og sank. Sundet var bare en fem, seks meter bredt på ulykkesstedet, og vannet var dypt.<ref name="ti" /> Isen i Blindleden var en halv tomme tykk.<ref name="vt" /> Lensmannen i [[Vestre Moland]] meddelte at ulykken antagelig hadde funnet sted mellom klokka 10 og 12.<ref>''Aftenposten 1929.11.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19291119_70_583_1}}.</ref>		Det var ingen øyevitner til selve ulykken. Motorsnekka støtte sammen med skarp is, fikk hull i baugen og sank. Sundet var bare en fem, seks meter bredt på ulykkesstedet, og vannet var dypt.<ref name="ti" /> Isen i Blindleden var en halv tomme tykk.<ref name="vt" /> Lensmannen i [[Vestre Moland]] meddelte at ulykken antagelig hadde funnet sted mellom klokka 10 og 12.<ref>''Aftenposten 1929.11.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19291119_70_583_1}}.</ref>

Marthe Glad: /* Ettermæle */ skrev om litt så begrepet "fant" bare dukker opp i direkte sitater, da det er et nedsettende begrep idag

2026-06-11T12:03:07Z

Ettermæle: skrev om litt så begrepet "fant" bare dukker opp i direkte sitater, da det er et nedsettende begrep idag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 12:03
Linje 31:		Linje 31:

	== Ulykkesdagen ==		== Ulykkesdagen ==
	Avisa ''[[Vestlandske Tidende]]'' skrev i sin utgave av 19. november 1929 at Ringdal om formiddagen dagen før hadde vært innom Brækkestø med sin motorsnekke, hvor han hadde byttet til seg mat og parafin for en gammel nordlandssjekte. Ringdal førte motorsnekka fra Brækkestø og dro østover gjennom Blindleden, hvor isen allerede lå nokså tykk. Motorsnekka var ingen solid farkost. Politimester Møinichen i [[Arendal]] uttalte at det var den skrøpeligste ~~fantebåten han noensinne hadde sett~~. ~~Etter hva Ringdal selv hadde oppgitt, hadde han handlet den til seg i Kuholmen ved Kristiansand~~. Den var som en ~~alminnelig fanteskøyte~~, men var helt ~~åpen~~, ~~bortsett~~ fra en liten hytte forut.<ref name="vt" />		Avisa ''[[Vestlandske Tidende]]'' skrev i sin utgave av 19. november 1929 at Ringdal om formiddagen dagen før hadde vært innom Brækkestø med sin motorsnekke, hvor han hadde byttet til seg mat og parafin for en gammel nordlandssjekte. Ringdal førte motorsnekka fra Brækkestø og dro østover gjennom Blindleden, hvor isen allerede lå nokså tykk. Motorsnekka var ingen solid farkost. Politimester Møinichen i [[Arendal]] uttalte til Vestlandske Tidende at "det var den skrøpeligste fantebaat jeg nogengang har set ... Den var paa størrelse som en almondelig fanteskøite, men var helt aapen, fortset fra en liten hytte forut"<ref name="vt" />

	Det var ingen øyevitner til selve ulykken. Motorsnekka støtte sammen med skarp is, fikk hull i baugen og sank. Sundet var bare en fem, seks meter bredt på ulykkesstedet, og vannet var dypt.<ref name="ti" /> Isen i Blindleden var en halv tomme tykk.<ref name="vt" /> Lensmannen i [[Vestre Moland]] meddelte at ulykken antagelig hadde funnet sted mellom klokka 10 og 12.<ref>''Aftenposten 1929.11.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19291119_70_583_1}}.</ref>		Det var ingen øyevitner til selve ulykken. Motorsnekka støtte sammen med skarp is, fikk hull i baugen og sank. Sundet var bare en fem, seks meter bredt på ulykkesstedet, og vannet var dypt.<ref name="ti" /> Isen i Blindleden var en halv tomme tykk.<ref name="vt" /> Lensmannen i [[Vestre Moland]] meddelte at ulykken antagelig hadde funnet sted mellom klokka 10 og 12.<ref>''Aftenposten 1929.11.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19291119_70_583_1}}.</ref>

	== Funnet ==		== Funnet ==
	Peder Ommundsen fortalte i et intervju i ''[[Christianssands Tidende]]s'' utgave av 20. november 1929 at han fra stranda hørte nødrop fra isen. Han ble da ~~oppmersom~~ på motorbåten og en kvinne og en mann som lå i råken og ropte om hjelp. Isen var så skral at det var umulig å komme utpå. Ommundsen fikk da tak i et tau og prøvde å kaste det ut til Ringdal og Knudsen, men de lå for langt ute, cirka 100 meter. Ommundsen hørte mannen si: ''«Nå er hun død, men kan ikke noen komme meg til hjelp. Jeg er ikke forberedt på å dø.»'' Ringdal klamret seg fast til en kasse han hadde med i båten. Om en stund sa han: ''«Nå kjenner jeg at jeg får krampe. Nå er det ute med meg også.»'' ''«Ser du noe til båten?»'' ropte han. Ommundsen svarte at han så «Alfen».<ref>''Christianssands Tidende 1929.11.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_19291120_47_270_1}}.</ref> Det var et dampskip.		Peder Ommundsen fortalte i et intervju i ''[[Christianssands Tidende]]s'' utgave av 20. november 1929 at han fra stranda hørte nødrop fra isen. Han ble da oppmerksom på motorbåten og en kvinne og en mann som lå i råken og ropte om hjelp. Isen var så skral at det var umulig å komme utpå. Ommundsen fikk da tak i et tau og prøvde å kaste det ut til Ringdal og Knudsen, men de lå for langt ute, cirka 100 meter. Ommundsen hørte mannen si: ''«Nå er hun død, men kan ikke noen komme meg til hjelp. Jeg er ikke forberedt på å dø.»'' Ringdal klamret seg fast til en kasse han hadde med i båten. Om en stund sa han: ''«Nå kjenner jeg at jeg får krampe. Nå er det ute med meg også.»'' ''«Ser du noe til båten?»'' ropte han. Ommundsen svarte at han så «Alfen».<ref>''Christianssands Tidende 1929.11.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_19291120_47_270_1}}.</ref> Det var et dampskip.

	Ringdal og Knudsen ble funnet av mannskapet fra «Alfen» i den indre dampskipsleien mellom Brekkestø og Lillesand. Det var fremdeles liv i Ringdal. Paret ble tatt ombord i skipet, hvor det ble foretatt gjenopplivingsforsøk. Da skipet ankom Lillesand, ble to leger tilkalt, og de holdt på med gjenopplivingsforsøk – men uten resultat. Noen aviser oppgir at de pågikk i halvannen time, andre at de pågikk i oppimot to timer. Ringdal og Knutsen ble erklært døde.<ref name="ti" /> Det har blitt hevdet at dersom man hadde kommet noen øyeblikk tidligere, så hadde Ringdal blitt reddet.<ref name="vt" />		Ringdal og Knudsen ble funnet av mannskapet fra «Alfen» i den indre dampskipsleien mellom Brekkestø og Lillesand. Det var fremdeles liv i Ringdal. Paret ble tatt ombord i skipet, hvor det ble foretatt gjenopplivingsforsøk. Da skipet ankom Lillesand, ble to leger tilkalt, og de holdt på med gjenopplivingsforsøk – men uten resultat. Noen aviser oppgir at de pågikk i halvannen time, andre at de pågikk i oppimot to timer. Ringdal og Knutsen ble erklært døde.<ref name="ti" /> Det har blitt hevdet at dersom man hadde kommet noen øyeblikk tidligere, så hadde Ringdal blitt reddet.<ref name="vt" />
Linje 50:		Linje 50:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I den ovenfornevnte artikkelen i ''Tiden'' ble Ringdal beskrevet som en meget kjent ~~«reisende»~~ på Sørlandskysten. Det var svært mange fordommer mot denne folkegruppen, men beskrivelsen av Ringdal viser en større forståelse enn det som var vanlig i norske aviser på den tiden. ''Tiden'' skrev at Ringdal var en myndig herremann ~~av båtfantenes rase~~, og at han egentlig var en godlidende og greiskåren kar. Avisa skrev videre at Ringdal sommeren 1929 var mistenkt for ett eller annet tyveri og måtte et par ganger på politikammeret:		I den ovenfornevnte artikkelen i ''Tiden'' ble Ringdal beskrevet som en meget kjent reisende på Sørlandskysten. Det var svært mange fordommer mot denne folkegruppen, men beskrivelsen av Ringdal viser en større forståelse enn det som var vanlig i norske aviser på den tiden. ''Tiden'' skrev at Ringdal var en myndig herremann, og at han egentlig var en godlidende og greiskåren kar. Avisa skrev videre at Ringdal sommeren 1929 var mistenkt for ett eller annet tyveri og måtte et par ganger på politikammeret:

	''«Han nektet imidlertid bestemt, og det er også meget trolig at var uskyldig — det er så lett å kaste skylden på en fant. Sikkert er det iallfall at hvis ingen var verre enn Sebaldus sjel alias Lars Olaf Olsen Ringdal så var det ikke så særlig farlig.»''<ref name="ti" />		''«Han nektet imidlertid bestemt, og det er også meget trolig at var uskyldig — det er så lett å kaste skylden på en fant. Sikkert er det iallfall at hvis ingen var verre enn Sebaldus sjel alias Lars Olaf Olsen Ringdal så var det ikke så særlig farlig.»''<ref name="ti" />

Marthe Glad: /* Familie og bosteder */ rettelse barna

2026-04-08T08:05:26Z

Familie og bosteder: rettelse barna

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 08:05
Linje 13:		Linje 13:
	Under et fengselsopphold i 1884 fortalte han at han hadde et barn med sin forlovede, Marthe Kristine Kristiansdatter. De giftet seg i [[Skien kirke]] 10. august 1884. Siden de levde på reise, er barna født i ulike kommuner. I 1887 fikk de sønnen Ludvig Martinius i Sønderled. Fem år senere fikk de nok en sønn, Lars Karenius i Kristiansand.		Under et fengselsopphold i 1884 fortalte han at han hadde et barn med sin forlovede, Marthe Kristine Kristiansdatter. De giftet seg i [[Skien kirke]] 10. august 1884. Siden de levde på reise, er barna født i ulike kommuner. I 1887 fikk de sønnen Ludvig Martinius i Sønderled. Fem år senere fikk de nok en sønn, Lars Karenius i Kristiansand.

	I hans andre ekteskap, med Andrine Johansdatter, fikk han ~~tvillingene~~ Karl Johan og Gunhild Marie. Begge barna ble plassert på [[Eilert Sundts barnehjem]] på Eidsvoll.<ref name="el" />		I hans andre ekteskap, med Andrine Johansdatter, fikk han barna Karl Johan og Gunhild Marie, født i 1913 og 1916. Begge barna ble plassert på [[Eilert Sundts barnehjem]] på Eidsvoll.<ref name="el" />

	Da Lars Olaf Ringdal døde sto det i avisa at kona hans bodde i Holt ved [[Tvedestrand]].		Da Lars Olaf Ringdal døde sto det i avisa at kona hans bodde i Holt ved [[Tvedestrand]].

	== Saken mot Ringdal i 1901 ==		== Saken mot Ringdal i 1901 ==

Mbakkel2 på 7. apr. 2026 kl. 23:56

2026-04-07T23:56:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 23:56
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Lars Olaf Olsen Ringdal (1859–1929)\|Lars Olaf Olsen Ringdal]]''' (1859-1929) var båtreisende. Han kom opprinnelig fra Hedrum, men reiste mellom de ulike sørlandshavnene.		'''[[Lars Olaf Olsen Ringdal (1859–1929)\|Lars Olaf Olsen Ringdal]]''' (1859-1929) var båtreisende. Han kom opprinnelig fra Hedrum, men reiste mellom de ulike sørlandshavnene.

	Han er kjent under flere navn: Fornavnet er skrevet Lars Olav og Lars Oluf. I tillegg brukte han også andre navn, som Carl og Ole Kristian. Etternavna han brukte oftest var Olsen og Ringdal, men tidvis finner vi ham også under etternavn som Alting og Larsen. Han var dessuten kjent under tilnavnet ''Kaptein Ugreia,'' som ble brukt om ham allerede i 1901.		Han er kjent under flere navn: Fornavnet er skrevet Lars Olaf, Lars Olav og Lars Oluf. I tillegg brukte han også andre navn, som Carl og Ole Kristian. Etternavna han brukte oftest var Olsen og Ringdal, men tidvis finner vi ham også under etternavn som Alting og Larsen. Han var dessuten kjent under tilnavnet ''Kaptein Ugreia,'' som ble brukt om ham allerede i 1901.

	Gjennom livet arbeida Lars Olaf Ringdal med ulike ting. I 1884 var han tømmermann. I 1888 var han blikkenslager og ståltrådarbeider. I 1910 var han smed. Han hadde også hyre som sjømann. Ved sin død ble han omtalt som kramkar.		Gjennom livet arbeida Lars Olaf Ringdal med ulike ting. I 1884 var han tømmermann. I 1888 var han blikkenslager og ståltrådarbeider. I 1910 var han smed. Han hadde også hyre som sjømann. Ved sin død ble han omtalt som kramkar.

Marthe Glad: kilde

2026-04-07T21:31:11Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 21:31
Linje 9:		Linje 9:

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Lars Olaf Olsen ble født [[15. august]] [[1859]] i [[Hedrum]]. Da han ble født, bodde foreldrene på plassen [[Hesterønningen]] under gården [[Bårnes Søndre (Larvik gnr. 2120/1)\|Søndre Bårnes]].<ref name="el">Einar F. Løsnes</ref> Faren var [[Ole Larsen (1831–1897)]] fra bruksnummer 1 under Søndre Bårnes,<ref>''Hedrum bygdebok''. Utg. Hedrum kommune. Nanset. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082529003}}.</ref> og moren var [[Gunhild Marie Olsdatter (1831–1888)]] fra Hesterønningen.<ref>''Hedrum bygdebok''. Utg. Hedrum kommune. Nanset. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082529003}}.</ref> Foreldrene var nok ikke gift, og de gifta seg senere på hvert sitt hold. En gang i løpet av oppveksten ble han bosatt hos besteforeldrene sine.		Lars Olaf Olsen ble født [[15. august]] [[1859]] i [[Hedrum]]. Da han ble født, bodde foreldrene på plassen [[Hesterønningen]] under gården [[Bårnes Søndre (Larvik gnr. 2120/1)\|Søndre Bårnes]].<ref name="el">Opplysninger fra Einar F. Løsnes. Kilde til barna: [https://nye.digitalarkivet.no/source/58166/parish/ce4708b1-f547-4279-bcde-f76151748481 SAO-A-10888: Eidsvoll prestekontor Kirkebøker.]</ref> Faren var [[Ole Larsen (1831–1897)]] fra bruksnummer 1 under Søndre Bårnes,<ref>''Hedrum bygdebok''. Utg. Hedrum kommune. Nanset. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082529003}}.</ref> og moren var [[Gunhild Marie Olsdatter (1831–1888)]] fra Hesterønningen.<ref>''Hedrum bygdebok''. Utg. Hedrum kommune. Nanset. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082529003}}.</ref> Foreldrene var nok ikke gift, og de gifta seg senere på hvert sitt hold. En gang i løpet av oppveksten ble han bosatt hos besteforeldrene sine.

	Under et fengselsopphold i 1884 fortalte han at han hadde et barn med sin forlovede, Marthe Kristine Kristiansdatter. De giftet seg i [[Skien kirke]] 10. august 1884. Siden de levde på reise, er barna født i ulike kommuner. I 1887 fikk de sønnen Ludvig Martinius i Sønderled. Fem år senere fikk de nok en sønn, Lars Karenius i Kristiansand.		Under et fengselsopphold i 1884 fortalte han at han hadde et barn med sin forlovede, Marthe Kristine Kristiansdatter. De giftet seg i [[Skien kirke]] 10. august 1884. Siden de levde på reise, er barna født i ulike kommuner. I 1887 fikk de sønnen Ludvig Martinius i Sønderled. Fem år senere fikk de nok en sønn, Lars Karenius i Kristiansand.

Marthe Glad: /* Familie og bosteder */ mer om familie

2026-04-07T21:29:21Z

Familie og bosteder: mer om familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 21:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lars Olaf Olsen Ringdal.jpg\|Lars Olaf Olsen Ringdal\|Justismuseet}}		{{thumb\|Lars Olaf Olsen Ringdal.jpg\|Lars Olaf Olsen Ringdal\|Justismuseet}}
	'''[[Lars Olaf Olsen Ringdal (1859–1929)\|Lars Olaf Olsen Ringdal]]''' (1859-1929) ~~også kjent under tilnavnene ''Alting'' og ''Kaptein Ugreia''~~ var båtreisende. Han kom opprinnelig fra Hedrum, men reiste mellom de ulike sørlandshavnene.		'''[[Lars Olaf Olsen Ringdal (1859–1929)\|Lars Olaf Olsen Ringdal]]''' (1859-1929) var båtreisende. Han kom opprinnelig fra Hedrum, men reiste mellom de ulike sørlandshavnene.

	Han ~~arbeida med ulike ting gjennom livet~~. I ~~1884 var~~ han ~~tømmermann~~. ~~I 1910~~ var ~~han smed~~. Han ~~hadde også hyre~~ som ~~sjømann. Ved sin død~~ ble ~~han omtalt som kramkar~~.		Han er kjent under flere navn: Fornavnet er skrevet Lars Olav og Lars Oluf. I tillegg brukte han også andre navn, som Carl og Ole Kristian. Etternavna han brukte oftest var Olsen og Ringdal, men tidvis finner vi ham også under etternavn som Alting og Larsen. Han var dessuten kjent under tilnavnet ''Kaptein Ugreia,'' som ble brukt om ham allerede i 1901.

	~~Sammen~~ med sin ~~daværende ledsagerske, Karen Knudsen,~~ mistet ~~han~~ livet i en båtulykke ved [[Lillesand]], bare to dager etter at han hadde redda andre fra samme skjebne.		Gjennom livet arbeida Lars Olaf Ringdal med ulike ting. I 1884 var han tømmermann. I 1888 var han blikkenslager og ståltrådarbeider. I 1910 var han smed. Han hadde også hyre som sjømann. Ved sin død ble han omtalt som kramkar.

			Ringdal mistet livet i en båtulykke ved [[Lillesand]], bare to dager etter at han hadde redda andre fra samme skjebne.

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Lars Olaf Olsen ble født [[15. august]] [[1859]] i [[Hedrum]]. Da han ble født, bodde foreldrene på plassen [[Hesterønningen]] under gården [[Bårnes Søndre (Larvik gnr. 2120/1)\|Søndre Bårnes]].<ref name="el">Einar F. Løsnes</ref> Faren var [[Ole Larsen (1831–1897)]] fra bruksnummer 1 under Søndre Bårnes,<ref>''Hedrum bygdebok''. Utg. Hedrum kommune. Nanset. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082529003}}.</ref> og moren var [[Gunhild Marie Olsdatter (1831–1888)]] fra Hesterønningen.<ref>''Hedrum bygdebok''. Utg. Hedrum kommune. Nanset. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082529003}}.</ref>		Lars Olaf Olsen ble født [[15. august]] [[1859]] i [[Hedrum]]. Da han ble født, bodde foreldrene på plassen [[Hesterønningen]] under gården [[Bårnes Søndre (Larvik gnr. 2120/1)\|Søndre Bårnes]].<ref name="el">Einar F. Løsnes</ref> Faren var [[Ole Larsen (1831–1897)]] fra bruksnummer 1 under Søndre Bårnes,<ref>''Hedrum bygdebok''. Utg. Hedrum kommune. Nanset. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082529003}}.</ref> og moren var [[Gunhild Marie Olsdatter (1831–1888)]] fra Hesterønningen.<ref>''Hedrum bygdebok''. Utg. Hedrum kommune. Nanset. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082529003}}.</ref> Foreldrene var nok ikke gift, og de gifta seg senere på hvert sitt hold. En gang i løpet av oppveksten ble han bosatt hos besteforeldrene sine.

			Under et fengselsopphold i 1884 fortalte han at han hadde et barn med sin forlovede, Marthe Kristine Kristiansdatter. De giftet seg i [[Skien kirke]] 10. august 1884. Siden de levde på reise, er barna født i ulike kommuner. I 1887 fikk de sønnen Ludvig Martinius i Sønderled. Fem år senere fikk de nok en sønn, Lars Karenius i Kristiansand.

	~~Ringdal var gift to ganger~~.		I hans andre ekteskap, med Andrine Johansdatter, fikk han tvillingene Karl Johan og Gunhild Marie. Begge barna ble plassert på [[Eilert Sundts barnehjem]] på Eidsvoll.<ref name="el" />

	Han giftet seg første gang med Marthe Kristine Kristiansdatter i [[Skien kirke]] 10. august 1884. De fikk ei datter og to sønner sammen. I hans andre ekteskap, med Andrine Johansdatter, fikk han ei datter.<ref name="el" /> Da Lars Olaf Ringdal døde, bodde ~~Andrine~~ i Holt ved [[Tvedestrand]].		Da Lars Olaf Ringdal døde sto det i avisa at kona hans bodde i Holt ved [[Tvedestrand]].

	== Saken mot Ringdal i 1901 ==		== Saken mot Ringdal i 1901 ==

Marthe Glad: /* Familie og bosteder */ Fjerner noe jeg skrev i sta, som jeg ser ikke kan stemme selv om det var kildebelagt

2026-04-07T19:47:23Z

Familie og bosteder: Fjerner noe jeg skrev i sta, som jeg ser ikke kan stemme selv om det var kildebelagt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 19:47
Linje 12:		Linje 12:

	Han giftet seg første gang med Marthe Kristine Kristiansdatter i [[Skien kirke]] 10. august 1884. De fikk ei datter og to sønner sammen. I hans andre ekteskap, med Andrine Johansdatter, fikk han ei datter.<ref name="el" /> Da Lars Olaf Ringdal døde, bodde Andrine i Holt ved [[Tvedestrand]].		Han giftet seg første gang med Marthe Kristine Kristiansdatter i [[Skien kirke]] 10. august 1884. De fikk ei datter og to sønner sammen. I hans andre ekteskap, med Andrine Johansdatter, fikk han ei datter.<ref name="el" /> Da Lars Olaf Ringdal døde, bodde Andrine i Holt ved [[Tvedestrand]].

	Under første verdenskrig holdt han til i Mandal. Det var der han fikk tilnavnet ''Kaptein Ugreia''.<ref>Haugland, Arne. ''Våre femti år''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090948152}}.</ref>

	== Saken mot Ringdal i 1901 ==		== Saken mot Ringdal i 1901 ==

Mbakkel2: /* Inspirasjon */

2026-04-07T15:07:10Z

Inspirasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 15:07
Linje 45:		Linje 45:
	Lars Olaf Ringdal skal ha vært inspirasjon for figuren ''Sebaldus Sjæl'' i [[Gabriel Scott]]s roman ''[[Fant (Roman)\|Fant]]''. I [[Tancred Ibsen]]s filmversjon ble Sebaldus Sjæl spilt av [[Lars Tvinde (1886–1973)\|Lars Tvinde]].		Lars Olaf Ringdal skal ha vært inspirasjon for figuren ''Sebaldus Sjæl'' i [[Gabriel Scott]]s roman ''[[Fant (Roman)\|Fant]]''. I [[Tancred Ibsen]]s filmversjon ble Sebaldus Sjæl spilt av [[Lars Tvinde (1886–1973)\|Lars Tvinde]].

	Også i romanen ''Josefa'' brukte Scott Lars Olav ~~RIngdal~~ som inspirasjon - men ~~dennes~~ gangen med navnet ''Kaptein Ugreia'', altså samme navn som Lars Olav Ringdal selv gikk under i lokalmiljøet.<ref>Haugland, Arne. ''Våre femti år''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090948152}}.</ref> Avslutningsscena i ''Josefa'' var nettopp båtulykka der Lars Olaf Ringdal mista livet. I [[Leif Sinding]]s filmatisering ble Kaptein Ugreia spilt av [[Martin Gisti]].<ref>Bent Bang-Hansen</ref>		Også i romanen ''Josefa'' brukte Scott Lars Olav Ringdal som inspirasjon - men denne gangen med navnet ''Kaptein Ugreia'', altså samme navn som Lars Olav Ringdal selv gikk under i lokalmiljøet.<ref>Haugland, Arne. ''Våre femti år''. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090948152}}.</ref> Avslutningsscena i ''Josefa'' var nettopp båtulykka der Lars Olaf Ringdal mista livet. I [[Leif Sinding]]s filmatisering ble Kaptein Ugreia spilt av [[Martin Gisti]].<ref>Bent Bang-Hansen</ref>

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Mbakkel2: /* Saken mot Ringdal i 1901 */

2026-04-07T15:05:24Z

Saken mot Ringdal i 1901

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 15:05
Linje 16:		Linje 16:

	== Saken mot Ringdal i 1901 ==		== Saken mot Ringdal i 1901 ==
	Lars Olav Ringdal var en kjenning av politiet, men ofte for mindre forseelser. Som omreisende var han ofte arrestert for løsgjengeri, altså at han ikke hadde fast arbeid eller bopæl. Han ~~sonte~~ flere ~~fengselsfommer~~. Noen av disse var også for mer alvorlige saker. En slik fortelles om her:		Lars Olav Ringdal var en kjenning av politiet, men ofte for mindre forseelser. Som omreisende var han ofte arrestert for løsgjengeri, altså at han ikke hadde fast arbeid eller bopæl. Han sonet flere fengselsdommer. Noen av disse var også for mer alvorlige saker. En slik fortelles om her:

	I lagretten ble det foretatt en sak mot Ringdal 30. mai 1901. Han var tiltalt for falskneri og bedrageri. I oktober 1898 hadde Ringdal kommet til Pedersen i [[Grimstad]], utgitt seg for å være Knud Olsen Vestøl og kjøpt en hest av vognmannen. Ringdal fikk Prebensen i [[Risør]] til å garantere 100 kroner for seg og fikk så hesten, da han utstedte et gjeldsbevis i sitt fingerte navn. Ringdal solgte hesten til Søren Svalland og kalte seg da Ole eller Olof. Så forsvant han.<ref name="la">''Nedenæs Amtstidende 1901.06.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nedenaesamtstidende_null_null_19010601_35_43_1}}.</ref>		I lagretten ble det foretatt en sak mot Ringdal 30. mai 1901. Han var tiltalt for falskneri og bedrageri. I oktober 1898 hadde Ringdal kommet til Pedersen i [[Grimstad]], utgitt seg for å være Knud Olsen Vestøl og kjøpt en hest av vognmannen. Ringdal fikk Prebensen i [[Risør]] til å garantere 100 kroner for seg og fikk så hesten, da han utstedte et gjeldsbevis i sitt fingerte navn. Ringdal solgte hesten til Søren Svalland og kalte seg da Ole eller Olof. Så forsvant han.<ref name="la">''Nedenæs Amtstidende 1901.06.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nedenaesamtstidende_null_null_19010601_35_43_1}}.</ref>

Marthe Glad: litt - kommer en endring til senere

2026-04-07T12:45:01Z

litt - kommer en endring til senere

Vis endringer